bilindustrien

Politiet i Palm Beach Gardens etterforsker hendelsen og har foreløpig ikke siktet tennisstjernen.

Ifølge en politirapport torsdag kjørte hun på rødt lys gjennom et kryss og holdt rundt 8 kilometer i timen da bilen med ekteparet Linda og Jerome Barson kjørte inn i henne i mye høyere fart.

Linda Barson, som førte bilen, opplyser at hun kjørte på grønt og ikke klarte å stoppe.

Mannen hennes, 78 år gamle Jerome, døde to uker senere som følge av ulykken, sier politiet. Fru Barson fikk mindre skader, mens Williams kom uskadd fra kollisjonen.

Ifølge Williams kjørte hun inn i krysset på grønt, men måtte bremse ned på grunn av trafikken på den seks felt brede veien. Hun kjørte ikke i beruset eller påvirket tilstand.

Advokaten hennes Malcolm Cunningham sier at det var en uheldig ulykke og at Williams kondolerer til familien som har mistet en av sine kjære.

(NTB)

(Dagbladet): Tidligere denne uka ble det kjent at USAs høyesterett opphevet kjennelsene i lavere rettsinstanser som hindret Donald Trumps innreiseforbud fra å tre i kraft.

Og i natt norsk tid trådte innreiseforbudet i kraft.

Unntak fra innreiseforbud

Konsekvensen av forbudet er at personer fra Syria, Sudan, Somalia, Jemen, Iran og Libya ikke kan få visa til USA, med mindre de har en nær reell tilknytning med en slektning, skole eller et selskap i USA.

Det var Høyesterett som slo fast at personer «som har en troverdig ‘bona fide-relasjon’ til en person eller enhet i USA» skal unntas fra forbudet.

Det er på akkurat dette punktet det hersker litt forvirring. Justisdepartementets opprinnelige definisjon av nær familie, som kvalifiserer til innreise, var forelder, ektefeller, barn, voksen sønn eller datter, svigersønn eller -datter eller søsken.

Å ha besteforeldre, barnebarn, tante, onkel, niese, nevø, forlovede, søskenbarn, svigerinne, svoger eller annen familie med innvilget opphold i USA vil ikke gi folk mulighet til å komme inn i USA.

Men like før innreiseforbudet trådte i kraft skrev utenriksdepartementet på sine nettsider at også forlovede kvalifiserer som nær familie i henhold til Høyesteretts avgjørelse.

Hawaii vil stanse håndhevelse

Nå har delstaten Hawaii sendt inn en hastebegjæring og bedt om at forbudet ikke håndheves overfor personer som ikke er omfattet av justisdepartementets definisjon av nær familie.

Delstaten ber en føderal dommer fastslå at administrasjonen ikke kan begrense begrepet familierelasjoner på denne måten. Hawaii var for øvrig en av delstatene som fikk stanset innreiseforbudet i utgangspunktet.

Under Høyesteretts behandling av Trumps innreiseforbud tok dommer Clarence Thomas delvis dissens på avgjørelsen, og kalte den såkalte «bona fide-relasjon»-standarden «ubrukelig», ifølge The Guardian.

- Kompromisset vil invitere til en flom av rettssaker til denne saken er løst, ettersom partene og domstolene vil slite med å fastslå akkurat hva som kvalifiserer til en «bona fide-relasjon», skrev Thomas.

Forvirringen som har oppstått bekymrer også flere. David Miliband, president i International Rescue Comittee, kaller situasjonen «alarmerende» og «inhuman».

- Å nekte bestemødre, til enslige barn, adgang til USAs kyst er en skam. Spesielt når Amerika bryter løftet vi har gitt om å beskytte dem, sier Miliband.

Skal utvise skjønn

Departementsansatte som skal vurdere hvorvidt familierelasjonene som blir beskrevet av visumsøkerne kvalifiserer til innreise, har blitt bedt om å utvise skjønn.

«En stor dag for Amerikas framtidige sikkerhet og trygghet, takket være Høyesterett. Jeg vil fortsette å kjempe for det amerikanske folket og VINNE», tvitret Trump etter at Høyesterett, med det lille forbeholdet om familierelasjoner, ga grønt lys til innreiseforbudet.

Men på tross av at innreiseforbudet har trådt i kraft, har ikke saken nådd sin endelige konklusjon. Høyesterett skal ta endelig stilling til Trumps anke når de kommer sammen igjen i høst.

Versjon to

Det var i mars at Trump, gjennom en såkalt presidentordre, innførte et innreiseforbud for personer fra Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.

Forbudet høyesterett har foran seg, er den andre versjonen av innreiseforbudet.

Trumps førsteutkast ble også slått ned på i retten kort tid etter at det ble lansert i slutten av januar – sju dager etter at han ble president.

Den første versjonen av innreiseforbudet inkluderte også Irak, en av USAs viktigste allierte i Midtøsten.

Satt til side

Den andre versjonen av innreiseforbudet, som nå har fått delvis medhold, ble slått ned på i en føderal domstol tidligere i vår. En ankedomstol opprettholdt den såkalte midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet 25. mai.

Trump-administrasjonen anket så avgjørelsen inn for høyesterett, og de besluttet da å ta stilling til forbudet.

(Dagbladet): I 1984 ble Genene Jones (66) dømt til henholdsvis 99 år og 60 år i fengsel for drapet på et spedbarn og for å ha gjort en fire uker gammel gutt syk.

I mars neste år skulle hun blitt løslatt, som følge av løslatelseslovene som fantes da hun ble dømt, men statsadvokat Nico LaHood har sagt at han ønsker å forsikre seg om at hun aldri får forlate fengselet.

– Jeg mener at hun bør trekke sine siste åndedrag bak murene. Og det er vårt mål, sier LaHood, ifølge nyhetsbyrået AP.

Opp mot 60 dødsfall

Årsaken til dette er ikke de to sakene hun er dømt for i seg selv. Jones knyttes til dødsfallene til en lang rekke barn som døde tidlig på 80-tallet, enten under eller etter skiftene til Jones, som jobbet som sykepleier.

I årene Jones jobbet på San Antonio sykehus og en klinikk i Kerrville, nordvest for San Antonio, døde barn av uforklarlige anfall og andre komplikasjoner.

Påtalemyndigheten mener Jones kan være ansvarlig for så mange som 60 dødsfall, og under rettssaken i 1984 sa aktoratet at Jones injiserte barna for å bevise nødvendigheten av en pediatrisk intensivavdeling på et nærliggende sykehus.

Andre foreslo at Jones’ taktikk var å redde noen av sine antatte ofre, for å få seg selv til å framstå som en «mirakelarbeider».

Fire nye drapstiltaler

I løpet av den siste måneden har fire nye drapstiltaler blitt reist mot den tidligere sykepleieren. De to siste, som ble kjent torsdag, dreier seg om dødsfallet til 8 måneder gamle Ricky Nelson i 1981 og fire måneder gamle Patrick Zavale ett år seinere.

Hun er også tiltalt for å ha drept to år gamle Rosemary Vega og 11 måneder gamle Joshua Sawyer. Begge døde i 1981.

Ifølge statsadvokat LaHood kommer de fire nye tiltalene som en konsekvens av at bevisene er gjennomgått på nytt.

– Rettferdigheten krever at dødsfallene til alle disse barna blir etterforsket. Vi vil fortsette å følge bevisene uansett hvor de leder oss, og arbeide flittig for å gjøre opp regnskap for hvert eneste barn hvis liv ble stjålet av Jones. Dette er fortsatt en åpen og pågående etterforskning, sier LaHood.

Etterforskningen tar sikte på å bygge saker som kan gi tiltaler «for så mange dødsfall som bevisene kan bevise».

Det skal også ha kommet nytt bevismateriale på bordet, deriblant et brev Jones skrev til Texas Board of Nursing, det statlige sykepleierstyret, i 2011, der hun beklager «skaden jeg påførte alle på grunn av mine lovbrudd», ifølge ProPublica.

– Jeg ser tilbake på det nå og jeg er enig i at det jeg gjorde var avskyelig. Jeg var avskyelig, skrev Jones, som fikk tilnavnet «Dødsengelen med en nål».

– Mitt eneste forsvar er at jeg ikke var tilregnelig da eller før 1994. Det er ikke en unnskyldning, bare et faktum.

– Dette er en tilståelse

Jones har tidligere hevdet sin uskyld og i etterkant av rettssaken i 1984 sa hun at «om jeg må sone 99 år i isolasjon så kan jeg leve med meg selv, for jeg gjorde ikke noe».

Men nå ser det altså ut til at Jones erkjenner dødsfallene påtalemyndigheten mener hun er ansvarlig for.

– Dette er en tilståelse. Det er en stor greie. Det er et utrolig viktig bevis for oss. Vi visste allerede at hun var skyldig. At hun nå sier dette til sykepleierstyret styrker bare vår tro. Bare det faktum at hun nå anerkjenner det betyr at hun ikke er en uskyldig person i egne øyne, sier assisterende statsadvokat Jason Goss.

Det er skrevet én bok og laget to filmer og en rekke dokumentarer om Jones.