FORNEBU (Dagbladet): Landslagssjef Martin Sjögren presenterer i dag klokka 12 EM-troppen som reiser til Nederland i juli.
23 navn skal tas ut og får med seg en kort oppkjøringsperiode i Norge, før laget reiser videre til Frankrike for ytterligere forberedelser.
- Det har tatt litt tid, og vi har fulgt spillerne våre et halvt års tid. Vi hadde litt hodebry når det gjelder de siste plassene, som ble avgjort i går da jeg så Stabæk-Lillestrøm. Nå er vi på plass med de 23, sier Sjögren.
Sjögren har ledet Norge i åtte kamper. Statistikken viser fire seire, én uavgjort og tre tap.
EM-sluttspillet spilles i Nederland i sommer og Norge er i gruppe med Danmark, Belgia og Nederland. Første kamp er mot Nederland 16. juli.
Norges spiller generalprøven mot Frankrike 11. juli før EM-starten mot Nederland fem dager seinere.
Med i troppen er tre debutanter: Oda Marie Bogstad, Kristine Bjørdal Leine og 17-årige Frida Maanum.
- Det blir en heftig måned. Jeg forventer at vi skal være så godt forberedt som mulig, slik at vi kan gjøre gode prestasjoner og få bra resultater. Jeg føler vi er godt i rute, sier landslagssjefen.
Han kaller Maanum en av de mest lovende spillerne i Norge:
- Hun er bare 17 år, men holder et veldig, veldig høyt nivå, sier Sjögren.
Norges U21-landslag mister etter alle solemerker tre poeng i EM-kvalifiseringen fordi Ajer spilte i 5-0-seieren over Kosovo tidligere i måneden. Skottland-proffen var ikke spilleberettiget.
Til toss for en solid bemannet organisasjon, klarte ikke NFF å fange opp at Ajer skulle stå over U21-kampen. I mars pådro han seg to gule kort og ble utvist i en EM-kvalifiseringskamp for U19-landslaget.
Reglene er slik at du må sone første kamp på samme nivå, eller på nivået over.
– Dette er ikke bra. Du kan nesten si det sånn at det kanskje er litt flaks at det ikke har skjedd før. Vi ser i etterkant at beredskapen og sikkerheten rundt rutinene ikke har vært god nok, sa Bjerketvedt til NTB under et fellesmøte med pressen på Ullevaal stadion onsdag.
Ajer spurte støtteapparatet i etterkant av U19-kampen om utvisningen ville ha konsekvenser for den kommende U21-kvalifiseringen. Svaret han fikk, var «nei».
(Dagbladet): Delstaten California i USA var nylig rammet av en brannen «Hill Fire» som ødela nærmere 650 hektar av skog og boliger, ifølge nettavisa The Tribune.
Blant dem som var rammet var «The Big Bang Theory»-skuespilleren Johnny Galecki (42).
Boligen er ifølge CNN ikke skuespillerens primære hjem, så han var derfor ikke hjemme da huset ble påtent. Omfanget av skadene er ennå ikke kjent.
«HILL FIRE»: Brannvesenet jobber enda for å slukke brannen i California. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Brannen startet mandag formiddag amerikansk tid i området kalt Santa Margarita, rundt 35 mil fra storbyen Los Angeles.
Vil dra til eiendommen igjen
- Hjertet mitt går ut til alle i området som også er preget av denne forferdelige brannen. Trusselen vi konstant lever under virker uforståelig for noen, men å bo i disse vakre, landlige omgivelsene gjør det hele verdt det, sier Galecki i en uttalelse til CNN, og legger til:
- Det er aldri strukturen som former et samfunn – det er folkene. Og hvis folket fra Santa Margarita har lært meg noe, er det at når røyken har lettet, bokstavelig talt, er det på tide å gjenoppbygge. Vi har gjort det før og vi må gjøre det igjen. Og det kommer til å gjøre samfunnet vårt sterkere.
Representater for Galecki sier at han ennå ikke har sett eiendommen, men at han planlegger å reise dit så fort brannen er under kontroll.
For øyeblikket er 60 prosent av brannen slukket, sier brannvesenet i California til CNN.
- Uendelig takk til CalFire (California Department of Fire Protection, jour. anm.) og sheriff-kontoret. Jeg vet at dere kjemper en kamp for å holde oss trygge. Så lettet over at ingen er skadet, avslutter «Big Bang»-stjerna i uttalelsen.
TV-STJERNER: F.v. Jim Parsons, Kaley Cuoco og Johnny Galecki. Foto: NTB Scanpix Vis mer
En av de best betalte på TV
Johnny Galecki er mest kjent som den nerdete karakteren Dr. Leonard Hofstadter i den populære serien «The Big Bang Theory.»
Programmet signerte nylig kontrakt på to sesonger til, noe som dermed vil si at serien har til sammen 12 sesonger, ifølge Variety.
Galecki er en av de best betalte skuespillerne på TV, sammen med Kaley Cuoco (31) og Jim Parsons (44) som spiller Penny og Sheldon i serien.
I tillegg til «Big Bang-»serien, er Galecki også kjent fra tenåringsgrøsseren «I Know What you Did Last Summer» fra 1997, TV-serien «Roseanne» fra 1997 og «Hancock» fra 2008.
(Dagbladet): Frp-leder Siv Jensen tok mandag imot jødiske ledere i Europa på sitt kontor i Finansdepartementet. Møtet kom i stand etter initiativ fra de jødiske lederne, som har reagert sterkt på Frps landsmøtevedtak om å forby omskjæring av guttebarn. På møtet skal Siv Jensen ifølge Jerusalem Post ha markert avstand til landsmøtevedtaket.
- Det vil ikke skje på min vakt, skal Jensen ha sagt, ifølge avisa, som videre siterer partilederen slik:
- Selvsagt, jeg forstår hvorfor jøder i Europa ble bekymret, men jeg vil forsikre om at dette ikke er på regjeringens agenda, ikke på mitt partis agenda og ikke på min personlige agenda. Jeg vil gjøre det klart. På mitt skift vil ikke dette bli fulgt opp. Her i Norge respekterer vi religionsfrihet. Vi er imot antisemittisme, vi tolererer det ikke og vi vil bekjempe det.
- Stoler på henne
På møtet deltok lederen for European Jewish Assosciation, Menachem Margolin og den nederlandske sjefsrabbineren Binyomen Jacobs. Jacobs sier til avisa at han er glad for utfallet av møtet.
- Statsråden var tydelig og for min del så stoler jeg henne og hennes forpliktelse. Det virker som om saken har vært en storm i et vannglass, blåst opp av media. Fra samtalen med Jensen er det åpenbart at hun forstår oss og behovet for at jøder i Europa har et utmerket forhold til lokalsamfunnene, sier han.
Margolin sier til avisa at det var avgjørende å sikre en slik forpliktelse, slik at ikke andre partier i Europa som ikke har et like positivt forhold til jødedommen blir oppmuntret til å gå imot omskjæring. Han kaller Norge for en trygg havn for jøder, og sier at de jødiske lederne ga klar beskjed til ministeren om at det er viktig at det forblir slik.
- Ikke prioritert
Siv Jensen bekrefter overfor Dagbladet at verken hun eller Frp i regjering kommer til å kjempe for å innføre omskjæringsforbudet, men ordlegger seg mer forsiktig.
- Jeg møtte European Jewish Assosciation mandag, uten journalister til stede. I møtet bekreftet jeg at Frp har tatt et standpunkt mot rituell omskjæring. Det handler om å beskytte barn. Jeg gjorde det samtidig klart at Frp er en sterk forsvarer av Israel og blant Frps mange kampsaker er forbud mot rituell omskjæring av gutter ikke blant mine eller partiets prioriterte saker. På min vakt vil jeg kjempe for partiets prioriterte saker slik som bedre eldreomsorg og økte investeringer i samferdsel, skriver Siv Jensen i en sms til Dagbladet, via sin statssekretær Petter Kvinge Tvedt.
- Beklagelig
Omskjæringsforbudet var blant de mest omstridte sakene på Frps landsmøte i mai. Siv Jensen er personlig imot forbudet. Da landsmøtet gikk inn for forbudet, var det imot hele partiledelsens vilje. Advarselene var tydelige både fra Israels ambassade og Det mosaiske trossamfunn. Siv Jensen har fortalt at hun stemte for forbudet ved en feil, uten at det påvirket utfallet av saken.
Blant de som stemte for forbudet mot rituell omskjæring, er Tormod Overland i Sør-Trøndelag Frp.
- Jeg har fått beskjed internt om at hun er feilsitert av Jerusalem Post. Uansett synes jeg det er beklagelig at et så tydelig landsmøtevedtak ikke blir fulgt opp. Jeg synes det er en viktig sak for Frp, vi har markert oss tungt i saken. Selvfølgelig blir det kritikk og det er klart at for en del så krasjer dette med omskjæring med vår sympati for Israels sak. Men det er forskjell på å støtte en sånn sak og å støtte det jeg mener er barnemishandling, sier Overland til Dagbladet.
Dagbladet har spurt om Siv Jensen er korrekt sitert av Jerusalem Post. Det blir ikke direkte besvart, men det blir understreket at det ikke var journalister til stede på møtet.
(Dagbladet): Verken i går eller i dag har Bjørn Kjos hatt anledning til å svare på Dagbladets spørsmål vedrørende de mange kansellerte flyavgangene de siste dagene – og kritikken knyttet til disse.
- Kjos er på reise, men jeg kan be pressevakt ta kontakt, skriver kommunikasjonsdirektør i Norwegian, Anne Sissel Skånvik i en sms til Dagbladet.
- Han er på reise og har dessverre ikke mulighet, skriver flyselskapets presseansvarlig Charlotte Holmbergh Jacobsson i en epost.
-Er det mulig å nå ham på telefon eller epost? Hvor er han? Når er han tilgjengelig?
- Bjørn Kjos er på reise denne uka og opptatt utenlands, svarer pressekontakt Astrid Mannion-Gibson.
- Burde møtt påassasjerene
PR-strateg Bjørn B. Jacobsen, som jobber med reiselivindustri som spesialområde, mener Kjos prioriterer feil.
- Norwegian er i ferd med bli et globalt selskap, og Bjørn Kjos er mye på farta rundt om i verden. Men, Norwegian er Bjørn Kjos for nordmenn, og jeg håper det er for han som for de fleste norske lederene som driver business ute og hjemme, at de er opptatt av gode skussmål på hjemmebane, sier han.
- Mitt soleklare råd til Kjos nå er å kaste om på sine planer og fronte selskapet han ellers fronter med glans. En konsernsjef må kunne takle både sol og regn. Han burde reist til Gardermoen, møtt skolekorpset og håndballjentene som ikke kom seg på tur, forklart dem hva som har skjedd, gitt dem en påskjønnelse og på denne måten vist at dette er noe han tar på alvor, sier Jacobsen.
PR-STRATEG: Bjørn B Jacobsen. Foto: Privat Vis mer
- At en rekke forskjellige kommunikasjonsfolk hos Norwegian sier «beklager» og «vi gjør alt vi kan», blir ikke troverdig når dette ender opp som en telefonsvarer dag etter dag, fortsetter han.
- Når det gjelder å hjelpe passasjerer, så har kundesenteret vårt folk som jobber natt og dag for å bistå. De har opprettet en hotline for berørte passasjerer, hjelper med ombooking og ser på muligheten til å booke billetter med andre flyselskap, skriver pressekontakt Mannion-Gibson når Dagbladet spør om selskapet vil kommentere Jacobsens oppfordring til Kjos om å selv møte berørte passasjerer på Gardermoen.
- Har gjemt seg
Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania mener det er helt bevisst at Kjos verken svarer passasjerene eller mediene akkurat nå.
- Han har gjemt seg. Kjos vil bare vise seg fram når det er gode nyheter, hevder Blindheim og fortsetter:
- Personlig synes jeg det er dumt av ham. I kriser som dette er det toppledelsen som skal ta ansvar, stille opp for publikum, se dem i øynene. Det hjelper ikke at en rekke informasjonsarbeidere svarer. Det er toppledelsen som må fram, sier han.
- Det hadde framstått mye mer troverdig om Kjos viste seg fram nå, og aller helst kunne garantere at ting vil være i orden utover sommeren. Det ville det stått respekt av og dette er et helt åpenbart konsernsjef-ansvar, sier PR-strategen.
- Når selskapet han leder får så mye juling av passasjerne de tross alt lever av, og dermed også bankes av mediene, kan ikke han som til de grader er Norwegian, være usynlig, mener han.
- Det blir en loop av tom retorikk når de hele tiden sier at de beklager, samtidig som problemene fortsetter.
- Bekymret
- Bedriften er i krise, korpsungdom, deres foreldre og mange andre reisende står frem, nærmest gråtende på Dagsrevyen. Det opprører folk. Når selskapets øverste leder ikke er villig til å møte disse problemene med troverdighet, så blir dette oppfattet som at dette ikke er så viktig for ham og Norwegian, sier Jacobsen og tilføyer:
- Det blir en form for arroganse som ikke er bra. Kjos leder tross alt et flyselskap, og han hadde selvsagt klart å komme seg kjapt fra utlandet til Norge i denne situasjonen, om han ønsket det.
Blindheim tror mange nordmenn som har bestilt ferie via Norwegian, etter de siste dagenes kanselleringer, er bekymret for at reisen ikke vil gå som planlagt.
- For mange er det mye logistikk som må klaffe: man har kanskje bestilt en leiebil, en båttur eller skal reise med små barn. Da blir det å stå fast på en flyplass fort litt krise, sier han.
- Ødeleggende
- Norwegian er et selskap som har vokst formidabelt, de har vunnet mange priser og gjort veldig mye rett – og stort sett kommer flyene deres fram i tide. Men når sommeren kommer og ferieavviklingen starter, får Norwegian problemer og det er ødeleggende for de reisende.
- Det kan ikke komme en slik sommer til, sier Blindheim.
Dagbladet har tirsdag forsøkt å ringe et nummer som Bjørn Kjos har disponert tidligere, men telefonen var skrudd av.
Når regjeringen i statsråd fredag 16. juni foreslo nye regler om utilregnelighet og samfunnsvern, er en viktig milepæl nådd. 22. juli avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes innflytelse ved avgjørelsen av om tiltalte er utilregnelig. Lovendringene som nå foreslås skal gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som ikke bør straffes – de utilregnelige som ikke kan klandres for sine handlinger. Det grunnleggende spørsmålet er: «Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe?».
Regjeringen ønsker å forlate straffelovens begrep «psykotisk» og dagens medisinske prinsipp. Begrepet er problematisk på flere måter. Psykosebegrepet omfatter både for mange og for få personer; for mange fordi en psykosediagnose lett medfører straffrihet og henleggelse, selv om personen er frisk på handlingstidspunktet; for få fordi personer som er like dårlige som de psykotiske i dag kan straffes. Et eksempel er personer med alvorlig demens og autisme.
Regjeringen ønsker at det avgjørende skal være om lovbryteren har en «alvorlig sinnslidelse», med et tilleggsvilkår om at han er «utilregnelig» på grunn av lidelsen. Symptomtyngden på handlingstidspunktet er avgjørende, ikke en diagnose, og det er retten, ikke rettspsykiaterne, som skal avgjøre skyldspørsmålet. Her skal domstolen legge vekt på både personens virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Det er ikke nok med en vrangforestilling dersom lovbryteren er i stand til å planlegge og gjennomføre kompliserte lovbrudd.
Videre foreslår regjeringen at også psykisk utviklingshemmede med en IQ over dagens «grense» på 55 skal kunne anses utilregnelige, samt at funksjonsevnen er avgjørende. Det er ikke riktig at personer med en aldersmessig modenhet på 9–10 år skal havne i fengsel, hvor de er sårbare for utnyttelse. Disse bør over i helsevesenet, der også tilbakefallsprosenten er langt lavere. Forslagene vil øke tilliten til feltet, være disiplinerende for aktørene og samlet sett føre til økt kvalitet i sakkyndigarbeidet.
Kunsten skal provosere. Dette holder jeg opp som en ledesnor i alt jeg gjør, et prinsipp sanksjonert av sentralstyrevedtak i Arbeiderpartiet – kunsten SKAL provosere! Det kan det se ut som jeg har klart og Olav R. Thelles som er virksomhetsleder i Aktivitetshuset Prindsen er en av dem som har latt seg provosere, et innlegg i Vårt Oslo har dratt med seg andre misfornøyde stemmer i blogger og sosiale medier. Så langt må jeg si meg fornøyd med det. Men når det rasles med sablene og oppfordres til reversering av skjenkebevillingen til Misfornøyelsesbar, da skjelver det i buksene på en nybakt (kunst)bareier.
At Olav Thelles ikke har satt seg så veldig godt inn i hva Misfornøyelsesbar er for noe, viser et par feil han bringer til torgs. Vi har ikke etablert uteservering rett ved siden av omsorgsboligenes hovedinnganger, vår uteservering eneste nabo er uteserveringen til Gaasa. Ingen vil oppleve våre gjesters ølkos i hagen sin. Det er heller ikke mulig å høre lydinstallasjonen eller se noe av kunsten på veggene uten å gå inn i selve Misfornøyelsesbaren. Den ligger som kjent i forgården på Mangelsgården, med eneste inngang for publikum inn fra Storgata. Jeg må nesten peke på at det området Prindsen befinner seg i, er et strøk med et av Oslos tetteste frekvens av skjenkesteder.
Den nye Plata har etablert seg ved Gunerius, Brugata & Storgata med sprøyterommet et steinkast unna. Så man kan jo lure litt på om dette er et egnet sted for omsorgsboliger og aktivitetshus for rusmisbrukere med sinnslidelser, hvis de har store behov for et skjermet tilbud? Hvis en av beboerne på Prindsen våger seg ut av porten og ikke går rett inn på noen av de andre stedene i gata (som holder et langt lavere prisnivå enn Misfornøyelsesbar), ikke møter noen i Storgata som drar dem med på sprøyterommet men går inn på – Misfornøyelsesbar – kanskje vår uærbødige og uortodokse behandling av deres lidelse kan oppleves som befriende?
For når det gjelder Misfornøyelsesbars angivelige harselas med sinnslidelser – en intensjon jeg nødvendigvis ikke har, men tas til inntekt for – så påstår jeg fortsatt at Thelles ikke har satt seg så veldig godt inn i det han kritiserer. Lest Katalogen for eksempel, fås kjøpt i baren, der står det mye om mine tanker bak, der går jeg i dybden på tematikken. Mitt modus operandi har i alle år vært å ta for meg de marginale eksistensers liv, gjøren og laden, så også i dette tilfellet. Jeg har fått kritikk for det før, at jeg harselerer med narkomane. Noen oppfatter det sånn for jeg har en uærbødig stil og publikum ler. Jeg foretrekker det framfor den gjengse måte å forholde seg til ovennevnte gruppe, med en alvorlig mine klappe dem på hodet og si “stakkars deg da”. Jeg skildrer disse miljøene og tar disse karakterene for det de er, både på godt og på vondt.
Uansett oppleves kritikken å falle på sin egen urimelighet, all den tid undertegnede kan skryte på seg å ha vært ute en vinternatt eller to og opplevd rus og psykeatri på nært hold selv. Og hvis det er noe den erfaringen har lært meg, så er det at sinnslidelser, det er ikke noe vi snakker om! Det er tabubelagt, for dem det gjelder en skam og et sosialt ikke-tema. En av Misfornøyelsesbars erfaringer etter få ukers drift er at det prates om sinnslidelser hos oss. Og da vil jeg gjerne hive inn et retorisk spørsmål: Er det ikke bra at temaet sinnslidelse snakkes om der folk møtes? Og en bar er jo åpenbart et sted der folk møtes? Og jeg kan til og med banne i moralismens kjerke og hevde at alkohol hjelper til å løsne på stemmebånda!
En god venninneav meg, som mer enn de fleste har opplevd psykeatrien på kroppen, har vært gjest på Misfornøyelsesbar to ganger. Begge gangene, kunne hun fortelle meg, gled samtalen over i dette vanskelige og tabubelagte – mentale problemer.
Hun kunne også overhøre gjester ved nabobordene snakke om temaet. Dette opplevde hun som “frigjørende” nettopp av de grunner jeg nevner over. Men jeg har inntrykk av at mange er av den skolen som mener at det er “upassende” å snakke om sinnslidelser utover i terapien og institusjonenes lukkede rom.
Når det gjelder min kunstneriske behandling av temaet, vil jeg påstå at den er gjort med både kjærlighet og respekt. At det er en uærbødig tone betyr ikke at jeg harselerer med de gale, slik det påstås. Min intensjon er å gi den jevne bargjest en baropplevelse utenom det vanlige, en simulert opplevelse av hvordan det kanskje er å være gal. Og å vise til den ublide behandlingen de har blitt møtt med i tidligere tider, som for eksempel et motiv som tar for seg den nesten ukjente historien om de sinnslidende og deres skjebne i Hitler-Tyskland (som med stempelet ballasteksistenzen systematisk ble gassa ihjel).
En bar må ha musikk, og ja, musikk fra sinnets utkanter, komponert og fremført av musikere med mentale utfordringer. Her finner man flere av mine favorittartister, de blir gjerne gruppert i sin helt egne sjanger – outsider music. Hvorfor det? Nei, fordi de har noe helt spesielt å by på. Jeg løfter også fram den anerkjente kunstneren Mary Barnes som både malte og slet med psyken.
I katalogen gjør jeg et forsøk på å utviske grenser som ofte settes, nemlig mellom oss og dem, et essay i tilknytning paranoiarommet ser på muligheten av at du kanskje ikke er gal selv om du er paranoid. I vårt overvåkningssamfunn har du all mulig grunn til å være paranoid!
Min intensjon har hele tiden vært å la tanker og ideer rundt galskap få utfolde seg fritt, nettopp som en hyllest til outsider kultur og det et vanskelig sinn faktisk har å bidra med, istedenfor den gjengse holdning at de skal skjermes fra omverdenen og gjemmes bort på institusjoner. Det tror jeg både Olav R. Thelles og andre kritikere hadde skjønt hvis de hadde tatt seg bryet med å sette seg inn i verket og den ledsagende kunstpublikasjonen.
Fra 1. juli kan politiet tvinge deg til å åpne mobiltelefonen med fingeravtrykket ditt. Et stortingsvedtak åpner for at politiet ved ransakinger kan forlange at du medvirker til å åpne alle typer datasystemer som er sikret med biometri, dvs. fingeravtrykk, iris- eller stemmegjenkjenning. Hvis du nekter kan politiet anvende tvang for å få deg til å åpne mobiltelefonen eller andre lagringsmedia. Avgjørelsen om bruk av tvang skal normalt tas av en politijurist, men i hastesaker kan politiet ta avgjørelsen på stedet. Bakgrunnen for den nye loven er at høyesterett i en kjennelse i august 2016 fastslo at det ikke var hjemmel til å bruke tvang for å få tilgang på innholdet i mistenktes mobiltelefon ved bruk av fingeravtrykk.
Den nye loven åpner for at politiet får en slik adgang. Det er knapt satt noen begrensninger på hvem som kan tvinges på denne måten. Ved ransaking av et datasystem «kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger for å få adgang til datasystemet …» Dersom noen nekter å etterkomme pålegget, kan politiet gjennomføre den biometriske autentiseringen med tvang. «Enhver» kan altså tvinges til å åpne en mobiltelefon som kan inneholde svært privat eller taushetsbelagt informasjon.
Loven er et hastverksarbeid og har passert høringsinstansene og Stortinget uten særlig oppmerksomhet. Fra juristhold er det likevel framkommet flere kritiske bemerkninger. De viktigste gjelder to forhold. Det ene er at politiet selv skal avgjøre om tvangsbruk er nødvendig. Alternativet ville være at en domstol tok en slik avgjørelse. Det ville medføre en langt grundigere vurdering av bruken av tvang. Domstolsbehandling ville også gi en bedre beskyttelse mot misbruk av innsyn i informasjon som er privat.
Den andre innvendingen handler om prinsippet om at ingen skal måtte inkriminere seg selv, altså at man kan la være å avgi forklaring eller gi opplysninger som kan skade en selv. Ellers blir det pekt på at loven neppe vil ha noen betydning for lovbrytere som tenker seg om. Den som dropper fingeravtrykk på telefonen og bare bruker pinkode, vil ikke rammes av loven.
Den nye loven kan virke moderne i en tid der lovbryterne blir stadig mer teknologisk bevisste og kyndige. Likevel inngår den i en politisk prosess der det hele tida skjæres store eller små biter av rettsstatens grunnlag. Politiet eller andre myndigheter får stadig flere fullmakter som kan brukes til å kontrollere alle menneskers liv. Det leder mot en ubalanse der de demokratiske frihetene er varig svekket.
I norsk politikk har vi for det meste blitt spart for politikere av den laveste sort, de som tegner opp et fiendebilde for å skremme oss. En slik retorikk er begynnelsen på et samfunn i forfall, og politikeren som viser oss fienden, har ikke til hensikt å redde oss. Han vil kun ha makt for maktens skyld. Han er den egentlige fienden som avleder oss fra de viktige spørsmålene. En falsk fiende tegnes som en trussel mot alt det vi står for. Han kommer for å ta fra oss det vi har kjempet så hardt for. Han ligner ikke på den «vanlige» velger. Han er ikke en gang personifisert, men et skyggebilde. Alle kan hate denne fienden, for han har ikke et ansikt.
I flere land har den falske fienden vært flyktninger. Det blir sagt at de kommer for ta jobbene, at de truer sikkerheten, velferdsstaten og demokratiet. Politikeren vil gjøre deg redd, og vår frykt skal sikre ham stemmer og den absolutte makt.Men den falske fienden er ikke noe annet enn en syndebukk. Han har verken makt eller mulighet til å rokke ved vårt samfunn. Men når han først er tegnet, er løsningen på alle våre problemer svært enkel. Han må fjernes, og da må du stemme på mannen som så ham først. Vår frelser.
Flyktningen som falsk fiende brukes også denne høsten. Men samtidig har det dukket opp en ny fiende, «De rikeste». Det er på et vis prisverdig, for det har som oftest vært de svakeste som har fått denne funksjonen. «De rikeste» er fienden som truer velferdsstaten. Han er skyld i de økte forskjellene og arbeidsledigheten. Han har tatt våre penger som kunne vært anvendt så meget bedre. Han har fått alle skattekuttene. For pengene til «De rikeste» kunne vi bygget barnehager, skoler og sykehus.
I dette bildet er kampen for en velferdsstat, det samme som kampen mot «De rikeste». Hans penger kunne vært dine. Ja, var de ikke det i utgangspunktet? Det kan virke som at vi skal leve av å skattlegge «De rikeste» når oljen tar slutt.Vi må vokte oss for alle politikere som forsøker å vise oss slike fiender denne høsten, om det så er «Flyktningen» eller «De rikeste». For fienden finnes ikke. Det er meningen at de skal være syndebukker. De skal skremme deg til å stemme uten å tenke selv. En politiker som peker på en falsk fiende, trenger heller ikke å tenke selv.
