bilindustrien

(Dagbladet): Kjetil Boldt så på at båten han egentlig skulle ha vært om bord sank minutter etter avgang. Fem minutter reddet mest sannsynlig livet hans og resten av bussens passasjerer.

- Vi ble vitne til fortvilte politimenn som skrek på spansk og prøvde å redde menneskene som lå livløse, forteller Boldt.

31 personer savnet
Seks personer er funnet omkommet etter at en båt med over 170 turister, mange av dem barn, forliste om lag 70 kilometer unna Medellín i Colombia. 31 personer er savnet.

Almirante gikk ned søndag ettermiddag i en kunstig innsjø som er en av Antioquia-provinsens største turistattraksjoner, ved byen Guatapé. Båten gikk ned i løpet av minutter.

Boldt er på ferie, opprinnelig i Karibien, men reisefølget valgte noen dager i Colombia også.

På en guidet tur var det fire turistbusser som skulle om bord på båten, men to busser ble forsinket med fem minutter.

- Det var ren flaks for vår del, hadde vi vært fem minutter tidligere ute hadde vi stått på det nederste dekket og vært de første som forsvant ned i vannet, sier Boldt til Dagbladet.

Total panikk
Boldt forteller om kaoset og panikken som utviklet seg raskt.

- Vi var litt skuffa for at vi ikke rakk båten. Tre-fire minutter etter båtens avgang begynte båten å gynge att og fram. Vi hørte hyl og skrik – total panikk. Så tok det ikke lange tiden før båten forsvant ned.

Rundt 40 mennesker svømte til land, og resten stod igjen i panikk. Det var 170 mennesker om bord. Båten har kapasitet til 200, og Boldt var blant de siste 30 passasjerene som egentlig skulle vært om bord.

- Det ble fullstendig kaos og folk kastet seg i båter, dro folk i land og begynte med livredning og førstehjelp. Det virket ikke som så mange kunne svømme, forteller Boldt.

Byen ligger avsides i fjellene. Ifølge Boldt tok det 10-15 minutter før to ambulanser og fire politibiler møtte opp. Det var ikke nok, 170 mennesker trengte hjelp. Det tok nærmere to timer før dykkere, brannvesen og flere ambulanser kom fra nærmeste by.

- Folk løp rundt og skrek etter leger eller andre som kunne hjelpe. Folk stod i fullstendig panikk. En politimann ble kjørt vekk, gråtende. En annen politimann la bevisstløse personer på et lasteplan og forsøkte å gjenopplive dem. De prøvde å få kjørt dem vekk, men de klarte nesten ikke å snu og komme seg vekk.

- Det var ikke vår tur i dag
- Det var ingen som dukka opp fra vannet igjen da båten forsvant, såvidt vi så. Det tok for lang tid med personell og dykkere … Jeg tror ikke det er sannsynlig at de savnede har overlevd, sier Boldt, og legger til:

- Det var ganske fortvilende å stå der og ikke kunne gjøre noe. Å se fortvilte politimenn i en situasjon som de kanskje har trent på, men ikke var forberedt på.

Det var en gjeng med sjokkerte turister som etter hvert ble kjørt tilbake i turistbussen. Det var mange eldre og barn i bussen deres. Guidene var rimelig oppskaket, kollegene deres hadde dratt med båten.

På vei nedover de smale fjellveiene kjørte de forbi ambulanser som fortsatt ikke hadde kommet fram på grunn av trafikken.

- Da vi satt på bussen tilbake og pratet om hva som hadde skjedd, sa en tysker «det var ikke vår tur i dag». Vi rakk ikke den båten, vi var heldige. Panikken, kaoset og alt vi ble vitne til var forferdelig, sier Boldt.

Årsak
Det er uklart hva som forårsaket ulykken, og myndighetene innrømmer at de ikke har helt oversikt over hvor mange som var om bord. Ifølge vitner så båten overfylt ut, og ingen av passasjerene hadde på seg redningsvester, skriver NTB.

• Du kan se video av ferja som synker lengre oppe i saken.

Brannkaptein Luis Bernardo Morales sier båten var nær havna da den sank.

- Vi vet ikke om det var en teknisk feil, at båten var overfylt eller om det var strømmene i vannet som førte til at den sank, sier Morales.

President Santos sier imidlertid at han er blitt informert om at båten ikke hadde for mange om bord.

- Måten båten sank på, raskt og plutselig, vekker spørsmål, sier han og opplyser at eksperter er ankommet for å granske ulykken og omstendighetene rundt.

Tegnene blir stadig tydeligere: Donald Trump forbereder seg på at Iran vil være den neste fienden å beseire når den såkalte islamske staten, IS, er nedkjempet. Sammen med seg på laget har USAs uberegnelige president Saudi-Arabia og Israel. Trump, saudierne og israelerne er sterke motstandere av atomavtalen mellom Iran og FNs vetomakter og Tyskland, en avtale Barack Obama kjempet hardt for.

Ifølge flere medier pågår det en interessekonflikt mellom Trump og hans folk på den ene siden og forsvarsminister James Mattis og flere amerikanske generaler på den andre. Mange ledende militære frykter at USA kan bli dratt inn i ei ny og langvarig krigsgjørme.

Utviklingen den siste tida har også vist at Iran ikke lar seg pelle på nesa og heller ikke vil gi opp sine interesser verken i Syria eller Irak. Som Dagbladet tidligere har skrevet, ønsker iranerne å åpne en korridor mellom Iran og Middelhavet, gjennom det sjiastyrte Irak, det Bashar Assad-styrte Syria og det Hizbollah-dominerte Libanon.

Her er ti grunner til at situasjonen nå er faretruende nær en konfrontasjon som lett kan komme ut av kontroll:

1. USA har okkupert et område i al-Tanf-regionen i Syria, rett ved grenseovergangen al-Walid mot Irak og like ved grensa mot Jordan lenger sør. Det er ikke IS, men syriske regjeringssoldater og sjiamuslimske allierte, inkludert den iranske Revolusjonsgarden, som står like i nærheten av al-Tanf. Dermed ser iranske myndigheter det amerikanske nærværet som en sikkerhetstrussel. Det hører til historien at norske soldater befinner seg i denne amerikanske basen.

2. Under Donald Trumps besøk i Saudi-Arabia for en drøy måned siden gjorde han det klart at Iran sammen med IS var USAs hovedfiende i regionen. Dette var søt musikk i ørene på saudierne som kniver med Iran om hegemoniet i Midtøsten.

3. Terroraksjonen i Teheran og mot Khomeini-mausoleet sør for byen 7. juni rystet Iran. Sjøl om IS tok på seg skylda, rettet de iranske myndighetene sin pekefinger mot Saudi-Arabia og USA. Det hjalp ikke på situasjonen at Donald Trump sa at iranerne hadde seg sjøl å takke for terrorangrepet, siden de støttet terroristgrupper.

4. Den amerikanske nedskytingen av et syrisk jagerfly forrige søndag gjorde ikke bare Syria og Russland forbannet. Også Iran reagerte sterkt.

5. I løpet av de siste dagene har amerikanske styrker skutt ned to iranskbygde droner over syrisk territorium.

6. 19. juni skjøt Revolusjonsgarden bakke til bakke-raketter fra iransk territorium mot IS-kontrollerte områder i det østlige Syria. Dette var første gang iranerne offensivt har tatt i bruk slike raketter siden Irak-Iran-krigen på 1980-tallet. Det iranske angrepet ble sett på som en advarsel til Saudi-Arabia og USA om å dempe krigslysten. Fortsetter slike angrep, kan amerikanske soldater bli truffet.

7. Blokaden av Qatar, som er satt i gang av Saudi-Arabia, Bahrain, De forente arabiske emirater og Egypt, er også rettet mot Iran, som er en av Qatars samarbeidspartnere. Denne blokaden har full støtte fra Israel, som nå ønsker et nærmere samarbeid med det totalitære regimet i Riyadh.

8. Israel ser Iran som sin hovedfiende, ikke minst fordi landets regjering mener at iranerne, tross atomavtalen, utvikler atomvåpen som skal brukes mot den jødiske staten. I forrige uke avslørte israelske medier at Israel støtter syriske motstandsgrupper, blant annet ved å finansiere våpenkjøp. Israelernes mål er å svekke både Hizbollah og Iran.

9. Allerede i 2012 avslørte den amerikanske journalisten Seymour Hersh at USA trente soldater fra den iranske opposisjonsmilitsen Folkets Mujahedin, som i mange år sto på amerikanernes liste over terrororganisasjoner. Nå har det kommet meldinger om at denne treningen er intensivert. Folkets Mujahedin står på toppen av det iranske presteskapets hatliste.

10. Forrige mandag meldte saudiarabiske myndigheter at de hadde arrestert tre iranere i en båt utenfor landets kyst. De tre var ifølge saudierne revolusjonsgardister på vei til oljefeltet Marjan for å gjennomføre en terroraksjon. De skal ha hatt eksplosiver og våpen om bord, men det er ikke lagt fram noen beviser for at dette er tilfelle. Iranske myndigheter sier at de tre er fiskere.

Det er et farlig spill som pågår. Bare den minste feilkalkulering fra en av partene kan føre til en eksplosjon. Det hjelper ikke på situasjonen at CIA har utpekt superhauken Michael D’Andrea til å lede etterretningsorganisasjonens Iran-program. Andrea som går under navnene «Ayatolla Mike» og «den mørke prinsen», konverterte til islam for å gifte seg med en muslimsk kvinne. Han har ledet hemmelige operasjoner flere steder i verden, blant annet i Afghanistan og i Midtøsten.

Det finnes trolig ingen reelle kommunikasjonslinjer mellom Iran og USA for tida. Det gjør situasjonen ekstra farlig.

(Finansavisen): Over 45.000 selskaper er notert på verdens største børser. Bare på Oslo Børs finner du 225.

Hvordan siler du ut fra en slik mengde, og kommer frem til de beste aksjekjøpene?

Finansavisen har stilt spørsmålet til flere eksperter.

Hva skal du lese?

- Jeg bruker Hegnar.no, Shareville og ulike forumgrupper, som XI-forum, sier investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet.

Han anbefaler også ose.no (hjemmesiden for Oslo Børs) og TDN Finans som verktøy i det daglige.

For nyheter om amerikanske selskaper foretrekker Hauglund Marketwatch, CNBC og Bloomberg.

- Dessuten er Seeking Alpha en svært nyttig nettside, ettersom du der finner mange bloggere med høy ekspertise, både på det tekniske og fundamentale området, sier han til avisen.

Daglig leder Svein Alexander Gogstad i Norse Forvaltning viser overfor Finansavisen til nettsteder med verktøy som lar deg sile ut aksjer basert på indikatorer som P/E, pris/bok og inntjeningsvekst.

Hans favoritter er 4-traders.com og investing.com.

Kjøpe eller selge?

P/E (price/earnings = pris/inntjening) uttrykker forholdet mellom aksjekursen og resultatet per aksje. Enkelt sagt forteller P/E hvor mange år det tar – uten inflasjon – å «tjene inn» dagens aksjekurs med dagens inntjening.

Pris/bok uttrykker forholdet mellom aksjekursen og den bokførte verdien (av egenkapitalen) per aksje. Egenkapitalen i et selskap finner du enkelt i regnskapet. Antallet aksjer i et selskap finner du på børssidene i Finansavisen og DN.

Er egenkapitalen per aksje mye høyere enn aksjekursen, er det nærliggende å tro at aksjen er billig.

Pris/bok er en viktig indikator for flere kjente investorer og analytikere, deriblant Arne Fredly og Peter Hermanrud.

- Jeg bruker å si at pris/bok under 1,5 er kjøp, og over 2,1 er salg, sa Fredly nylig på Investordagen i regi av Hegnar.no.

- Ingenting fungerer alltid

Nordnets Hauglund anbefaler ifølge Finansavisen uansett å gå inn på selskapenes hjemmesider og lese regnskaper. Inntjeningsveksten kan for eksempel påvirkes av oppkjøp og ekstraordinære poster (som gevinst på salg av eiendeler).

Og dette bør man ta høyde for i analysen.

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets minner om at ingen enkeltfaktor fungerer alltid.

- Men over lengre tidsperioder har ulike indikatorer kunnet gi meravkastning, sier han til avisen.

Harper har en tommelfingelregel som sier at vekstselskaper gjør det særlig bra når rentene faller, mens verdiselskaper gir bedre avkastning når rentene stiger.

Et verdiselskap er et selskap karakterisert av et lavt forhold mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E), eller høy direkteavkastning (utbytte).

Et vekstselskap er et selskap der forholdet mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E) er høyt, fordi man venter en positiv utvikling – vekst – for disse selskapene fremover.

Andre økonominyheter:
Arne Fredly: Slik blir du en god investor
Sissener advarer mot fem aksjer

Det har alltid gått rykter om Kulturrådet. I større grad enn hos andre statlige organer som forvalter 1.4 milliarder i året. Rykter om at vennskap og nettverk av og til har mer å si enn kunstnerisk kvalitet når pengepotten skal fordeles. Mistanken står klart formulert på side 256 i Alfred Fidjestøls bok om Kulturrådet: «Mange mistenkte at Kulturrådet prioriterte oslobaserte kunstnarar på grunn av venskap og formelle og uformelle nettverk i hovudstaden». Og det er ikke så rart at ryktene går. Kulturrådet gir ikke støtte ut fra behov, men fra et formål om å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig». Kunstnerisk kvalitet, kunstens verdi i samfunnet, er ikke målbar. Og når var folk sist enige om hva som var kvalitet, egentlig?

Det diffuse ved slike tildelingsprosesser gjør det enkelt å hevde seg forskjellsbehandlet.

Derfor er det spesielt viktig med åpenhet. For er det noe i disse ryktene? Er det egentlig de riktige folka som mottar kulturpengene? Får Norge den kulturen vi burde ha?

Eller er det bare sutring?

I Magasinet lørdag har Dagbladet fått innsyn i 18 564 søknader som kom inn til Kulturrådet i 2016.

Gjennom en ny digital metode har vi sett på Facebook-båndene mellom dem som tildeler støtte, og dem som søker. Metoden er ikke perfekt, men resultatet er tydelig: Utvalgsmedlemmene tildeler nesten dobbelt så ofte til Facebook-venner som til ikke-venner.

Selvfølgelig, Norge er et lite land. Og et Facebook-vennskap er ikke nødvendigvis et vennskap – selv om det kan være det også. Men det er nettverk. Et nettverk som sier mye om hvem du omgås, hvem du vil omgås, hvem du sammenlikner deg med.

Det er ikke rart at Transparency International reagerer.

«Dette viser en favorisering som er et demokratisk problem for Norge», sier Christoph Ellersgaard, assisterende professor ved Copenhagen Business School.

Og seinere i artikkelen:

«Dagbladets undersøkelse viser at norsk kulturliv har for vane å gi penger til sine Facebook-venner».

Hva gjør det med norsk kultur?

Kulturrådet er en av de aller viktigste enkeltinstitusjonene i norsk kulturliv. Pengene som deles ut av kulturrådet går til alle kunstarter, til alle deler av landet. Når Kulturrådet bestemmer hvilke kunstnere som får støtte, bestemmer de også hva slags kunst vi skal ha i Norge.

Nettopp derfor er det viktig med åpenhet rundt hvordan pengene fordeles. At vi er hundre prosent sikre på at det ikke er andre kriterier enn kvalitet og mangfold som ligger til grunn for utdelingene.

Men Kulturrådet er ikke åpent. Møtereferatene er sparsommelige, avslagene er standardsvar framfor begrunnelser. Det er ikke enkelt for offentligheten å ettergå tildelingene på en konstruktiv måte.

Og da vet vi heller ikke om det skjer fordi noen tilfeldigvis er venner på Facebook.

Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges.

Politibetjentene så seg nødt til å skyte mannen som truet dem med våpen ved Gartnerløkka i Kristiansand natt til 27. november 2016. Politiet jaktet på mannen som følge av at han hadde truet en veiarbeider og skutt mot politiet ved en bensinstasjon.

- Spesialenheten har vurdert politibetjentenes handlinger og har kommet til at det ikke er grunnlag for å reagere med straff mot noen av dem, heter det på Spesialenhetens nettsider.

Betjentene avfyrte til sammen 17 skudd mot bilføreren. Mannen døde kort tid etter at han ankom sykehus.

(NTB)

Norsk kvit sau er den vanligste sauerasen i Norge. Den er avlet fram for å gi mye kjøtt, og den er stor og tung.

- En av grunnene til at ulv kan ta så mye sau som den gjør nord i Akershus om dagen, er at sauene av denne rasen ikke har så lett for å løpe vekk eller beskytte seg, sier Øyvind Solum, leder for Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold, til NRK. Han er fylkesleder for Miljøpartiet De Grønne i Akershus.

- Med andre raser vil man få noe mindre tap. Så lenge bøndene ikke prøver andre raser, har de ikke prøvd ut alt som er mulig for å få ulv og sau til å sameksistere, i hvert fall på en bedre måte, sier han.

Ulv har tatt store mengder sau i Hurdal i sommer. Lederen av Hurdal Sau og Geit, Ketil Melvold, tror ikke det er sauerasen som er problemet.

- Om sauen løper 35 kilometer i timen eller 40 kilometer i timen spiller ingen rolle. Ulven tar kål på sauen likevel, sier han.

Rovviltnemndene i Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark møtes mandag for å fastsette kvotene for lisensjakta på ulv kommende vinter.

(NTB)

–Jeg tror fortsatt det å være i OL og være der OL skjer, er den sikreste plassen i verden. Det blir brukt utrolig mange ressurser for å sørge for at Pyeongchang er et sikkert sted. Det er et stort internasjonalt fokus rettet mot OL og faren for terror og ikke minst det som skjer i nabolandet, sier hoppernes landslagssjef Alexander Stöckl.

Han er bekymret over det som skjer i verden.

– Jeg kan ikke så veldig mye om det, men man hører jo at Nord-Korea driver med sitt på en veldig spesiell måte. Jeg vil egentlig ikke bruke for mye tid og energi på det, for jeg tror Sør-Korea vil være den sikreste plassen i verden under OL, fortsetter Stöckl.

– Vil det legge en demper på det som skal være en OL-fest?

– Det er alltid en fare for det, om det er OL eller andre store mesterskap. Tanken slår en når en ser terrorangrep som det i Manchester, hvor en positiv opplevelse og konsert blir omgjort til noe forferdelig, sier hopptreneren alvorlig.

– Hva gjør du dersom en utøver ikke vil til OL på grunn av terror- og Nord-Korea-frykt?

– Da må jeg finne ut hvorfor og jobbe med saken. Enten må jeg gjøre hopperen trygg eller avbestille en flybillett. Jeg vil ikke tvinge noen. Du kan ikke tvinge noen til å reise dit han ikke vil, men jeg tror ikke den situasjonen oppstår, sier Stöckl.

VM-nedtur

Temaet skifter over til det sportslige under OL.

– Vi vet ikke hvor mange medaljer vi skal ta, men hvor mange vi ønsker. Vi har satt ett stort mål, og det er at vi skal ta gull i lagkonkurransen. Da må du ha flere utøvere på et høyt nivå, og da øker også sjansen for å kjempe om medalje individuelt, sier Stöckl.

– Jeg blir skuffet om vi ikke tar medalje individuelt, innrømmer landslagssjefen.

– Men dere blir bedre enn i VM i Lahti hvor dere reddet litt av inntrykket med en sen sølvmedalje i lag?

– Det er umulig å si. Men jeg tror vi lærte mye av årets vinter, sier Stöckl.

Tar grep

Han har tatt noen grep, som blir særlig synlig i sommersesongen, og reduserte reisebelastningen.

– Vi prøver å få ned antall reisedøgn ved å kjøre samlinger samtidig som det er renn i Sommer Grand Prix. Vi har omtrent samme antall døgn på treningsleir, men blir heller igjen to-tre dager etter renn eller reiser ned tidligere. Da oppholder vi oss på et og samme sted, får mindre reisebelastning og høyere daglig treningskvalitet, sier Stöckl.

Norge slet på utstyrssiden sist vinter. Utlendingenes forsprang skal hentes inn igjen.

– Vi skal bruke mer tid på å teste og tilpasse utstyr. Det blir testsamlinger én gang i måneden.

(NTB)

(Dagbladet): Med hjelp fra nettjenesten Sagt i salen har Dagbladet kartlagt hvor ofte stortingsrepresentantene entret stortingets talerstol i stortingsperioden 2013-17. Opptellingen er ajourført torsdag 15. juni og omfatter dermed ikke de fire siste stortingsmøtene.

SV-nestor Karin Andersen topper lista med klar margin: 1072 opptredener. Deretter følger senterpartistene Per Olaf Lundteigen med 857 og Kjersti Toppe med 821.

- Jeg er ikke valgt på Stortinget for å holde kjeft, så lenge jeg er der så slipper de ikke unna med det. Jeg vet godt hvorfor jeg er på Stortinget, jeg skal være en stemme til dem som verken har makt eller penger, som ellers ikke blir hørt, sier Karin Andersen.

Flest fra SV og Sp

Ingen fra Arbeiderpartiet er inne blant topp 10.

Først på 24. plass blant stortingsrepresentantene finner vi Helga Pedersen med 320. Jonas Gahr Støre er nummer 46 med 252.

Heller ikke regjeringspartienes representanter er blant de mest aktive. Det er imidlertid Rasmus Hansson fra Stortingets ferskeste parti MDG med 766. Både SV og Senterpartiet har fire inne blant topp 10.

De tauseste

Oversikten over de minst taletrengte er uten opposisjonspolitikere. Den består av åtte Høyre-representanter og to fra Frp.

Representanter med langvarige sykepermisjoner er ikke med i oversikten.

Når en ser bort fra vararepresentanter som møter sporadisk, har Solveig Sundbø Abrahamsen (H) færrest med 33 opptredener, tett fulgt av Jørund Rytman (Frp) med 35, Odd Henriksen (H) med 41 og den nylig utmeldte Frp-eren Ingebjørg Godskesen med 42.

- Jeg var nok litt hyppigere på talerstolen da vi var i opposisjon, sier Jørund Rytman.

Frp-representanten fra Buskerud har også vært ute i pappapermisjon og på Forsvarets Høgskole.

- Jeg har også deltatt i internasjonale delegasjoner denne perioden. Alle politikere har sin arbeidsform. Personlig har jeg vel funnet ut at jeg kan oppnå bedre gjennomslag med korridorpolitikk og komitearbeid enn ved å forsøke å overbevise politiske motstandere i stortingssalen, sier Jørund Rytman, som nå forlater Stortinget etter 12 år.

Høie på topp

Blant statsrådene er helse- og omsorgsminister Bent Høie den som har besøkt Stortinget oftest. Høyre-statsråden har entret talerstolen 1485 ganger.

- Helsepolitikk er viktig og jeg liker å diskutere i Stortinget. Dessuten har vi hatt en aktiv helse- og omsorgskomité med engasjerte medlemmer fra alle partier. Vi har fremmet åtte stortingsmeldinger som dekker hele helsetjenesten, fra forebygging til avansert behandling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Erna nummer to

Statsminister Erna Solberg (H) følger på andreplass med 1105, foran kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med 1097 og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) med 1021.

De øvrige regjeringsmedlemmene på topp 10 er tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) 828, finansminister Siv Jensen 668, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) 634, klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) 570, barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) 534 og næringsminister Monica Mæland (H) 511 ganger.

(Dagbladet): 27 år gamle Ola Kamara har rukket å dra på seg flere drakter i løpet av fotballkarrieren sin, både i Norge og utlandet.

Kamara ble hentet fra Frigg til Stabæk i 2006, og har seinere spilt for blant annet Strømsgodset, Austria Wien og Molde. Men i februar 2016 forlot han Norge nok en gang, da han tok med seg samboeren og sønnen og flyttet til USA etter å ha signert for Columbus Crew.

Men det å flytte til USA og satse på fotball er ikke alltid positivt. For selv om Kamara har «bøtta inn» mål i Major League Soccer (MLS) og vært viktig for Columbus Crew, har han ikke fått dra på seg landslagsdrakta siden september 2014.

- Jeg regnet på en måte med at jeg ikke ville være så heit i diskusjonen da jeg flytta til USA, sier Ola Kamara til Dagbladet.

27-åringen ser hvert eneste år at spillere fra andre nasjoner blir tatt ut på sine respektive landslag, selv om de spiller i MLS.

- Rart

At han selv ikke har blitt tatt ut på tre år, er åpenbart kjipt. At verken Per-Mathias Høgmo eller Norges nye landslagssjef, Lars Lagerbäck, har vært i USA for å se på ham spille, er ikke noe bedre.

- Per Mathias sa han hadde sett video herfra i hvert fall. Men jeg synes det er rart man ikke kommer og ser oss spille live her borte, sier en skuffet Kamara.

Han har samtidig litt forståelse for at Lagerbäck ikke tok ham ut denne gangen, fordi svensken har hatt relativt kort tid på seg med å ta ut et lag.

- Det er kanskje mer naturlig på den måten det har blitt gjort der nå. Men jeg er sikkert ikke stor nok uansett, eller kanskje jeg rett og slett ikke er typen de leter etter.

- Men Norge har ikke kvalifisert seg til et mesterskap på nesten 18 år. Burde man ikke teste ut litt andre spillere da?

- Jo. Jeg synes jo man skal velge de spillerne som er best, det er det landslag handler om, sier Oslo-gutten.

- Du så vel den lista?

Hvilken av spillerne i den siste norske landslagstroppen som er absolutt best, er nok altfor vanskelig å si. I troppen med 24 spillere som ble tatt ut for en drøy måned siden var det flere velkjente spillernavn, som for eksempel Rune Almenning Jarstein, Jo Inge Berget, Ole Selnæs og Tarik Elyounoussi.

I tillegg hadde Lagerbäck tatt ut fire debutanter med Bjørn Maars Johnsen, Mathias Dyngeland, Birger Meling og Ohi Omoijuanfo i troppen. Men altså ingen Ola Kamara.

- Du så vel den lista på Twitter, spurte Kamara underveis i telefonsamtalen med Dagbladet om landslaget.

Flere mål enn de fire uttatte

For på mikrobloggnettstedet Twitter begynte et bilde å gå sin seiersgang etter uttaket. Det viste Lagerbäcks fire uttatte spisser: Ohi, Elyounoussi, Alexander Søderlund og Maars Johnsen, og antall mål de hadde scoret fra 28. mai 2016 til 30. mai 2017.

Totalt hadde de fire spillerne scora 23 mål. Ohi sto da med tolv av disse, mens Maars Johnsen sto med seks mål. Elyounoussi hadde fire, mens Søderlund hadde ett mål i det samme tidsrommet.

Og så, under de fire uttatte spillerne:

Positivt overraska

Seinere i år fyller Kamara 28. Det betyr at han fortsatt har en god del år med toppfotball igjen, selv om han ikke lenger er en unggutt. Han håper Norge satser på unge spillere i framtida, men synes man i mellomtida også må jobbe med optimismen.

For det er ingen tvil om at det norske folket savner et mesterskap og et landslag som vinner kamper. Men det hjelper også med gode kamper, som for eksempel mot Tsjekkia.

Kamara følger landslaget tett, men denne kampen fikk han ikke sett. Han fulgte likevel med på liveoppdateringene fra kampen, og ble positivt overraska.

- Det er den første landskampen jeg ikke har fått sett herfra, så det var litt skuffende. Men det virka som om Norge var kvikkere i andreomgangen, og jeg så på høydepunktene at Norge hadde skapt flere sjanser og hadde gode muligheter til å vinne, sier Columbus Crew-proffen.

- Tøft

Oslo-gutten fortsetter å følge landslaget fra USA, og håper en dag på å bli tatt ut og få spille med den røde, hvite og blå drakta. Men han tror ikke det skjer igjen.

- Jeg tror det blir tøft å få en plass på laget når jeg ikke var der nå. Jeg tror ikke sjansene mine er der lenger, sier han en smule oppgitt.

Uansett vil han fortsette å gjøre jobben sin i USA, og dersom han en dag blir belønnet med landslagsuttak igjen, vil det hele være en stor bonus.

- Jobben min er jo uansett her. Man har alltid lyst til å spille på landslaget, så det er jo litt kjipt sånn sett. Men fotballivet mitt er bra, og jeg lever livet her, avslutter Kamara.

(Dagbladet): Island opplever en voldsom turistboom, og hotellkapasiteten på sagaøya er sprengt.

Forrige uke gikk to husløse og fortvilte franske turister fra dør til dør og ba pent om å få en plass å overnatte i byen Bogarnes, skriver The Independent.

Guðrún Helga Árnadóttir forteller avisa at hun ble forstyrret av de franske turistene som banket på alle dørene i boligkomplekset der hun bor.

- Jeg fortalte dem at slik gjør man ikke, og at dette var inntrenging på privat eiendom, sier hun til Iceland Monitor.

Árnadóttir forteller at det slett ikke er første gang hun opplever at turister kommer til Bogarnes uten å ha sikret overnatting på forhånd.

Denne byen opplever at svært mange kommer for å se Hafnarfjall og Einkunnir-parken.

Går på do i hager

Bussjåføren Freyja Thoroddsen kjører mange av turistene til byen, og forteller om problemer.

- Et av de største problemene nå er at turister bruker hagene våre til toaletter, sier hun til The Independent.

- Vi har strenge regler for camping, men de brytes hele tiden. Det virker som mange turister oppfatter Island som et stort lekeland hvor de kan gjøre akkurat som de vil, legger hun til.

- For noen få år siden var det ikke noe problem å besøke Island uten å ha bestilt overnatting. Det var alltid noe ledig. Slik er det ikke lenger. Med den kraftige økningen i besøkende, har endret alt. Overnattingsindustrien har ikke hengt med i utviklingen, og bestiller du ikke rom mange uker før du kommer, får du fort problemer, sier turistguiden Gunnar Birgisson.

Innfører restriksjoner

Turiststrømmen til Island steg med 76 prosent fra 2014 til 2015, og siden har det bare fortsatt. Nå vurderer myndighetene hvordan de skal kunne regulere tilstrømmingen. Blant annet snakkes det om å innføre strenge reguleringen på Airbnb-boliger.

Men Island er på ingen må alene om å få problemer på grunn av populariteten som turistmål. Flere andre steder rundt om i verden har allerede innført restriksjoner, og atter andre vurderer å gjøre det.

Både Venezia og Barcelona har innført restriksjoner i form av lover eller turistskatter. Også gamlebyen i Dubrovnik stenger når et visst antall besøkende er nådd, og øya Santorini i Hellas har begrenset antall skipsanløp da øya bokstavelig talt flommet over av besøkende.

Også i populære Cinque Terre i Italia leter etter mekanismer som kan begrense turismen og minske slitasjen på naturen.

Stengte hele øya

Enda lenger har myndighetene på øya Koh Tachai utenfor Phuket i Thailand gått. Øya ble så populær å besøke at den ble stengt på ubestemt tid i oktober i fjor, skriver The Guardian. Blant annet for å beskytte korallene utenfor øya.

Seinere har øyene Koh Khai Nok, Koh Khai Nui, and Koh Khai Nai, fulgt etter med sterke begrensninger i antall besøkende.

Også på Galapagos, på Sørpolen, ja selv på Mount Everest, jobbes det med å finne måter å redusere tilstrømmingen av turister på.