(Dagbladet): Nordmenn ble for alvor kjent med den tidligere radioprofilen Line Elvsåshagen (26), da hun jaktet på en kjæreste i beste sendetid i serien «Line dater Norge».
Her reiste hun land og strand rundt og møtte forskjellige gutter, i håp om å finne en å være glad i. Noen av stevnemøtene bød på nærkontakt, og akkurat de øyeblikkene orket hun ikke selv å se i ettertid.
- Det var flaut å se meg selv kline på TV – det spolte jeg glatt over. Grensen går ved å se de intime tingene, det orker jeg ikke, sier Elvsåshagen til Seoghør.no.
KLINTE TIL: I serien «Line dater Norge» ble det flere hete øyeblikk på skjermen. FOTO: NRK Vis mer
Ønsker seg et «ekte mannfolk»
Under guttejakten ble det klart at TV-profilen virkelig ønsket seg en kjæreste, og på premierefesten dukket hun opp med John Gunnar, som hun ble kjent med i serien.
- Jeg håper jo at han vil henge med meg framover også, sa 26-åringen til P3 den gangen.
Til Seoghør.no avslører Elvsåshagen derimot at hun nå er singel igjen og fortsatt leter etter en å dele livet med.
- Akkurat nå er jeg fortsatt singel. Det var veldig gøy å date, men jeg møtte mange gutter på veldig kort tid, så jeg føler jeg har fylt opp kvota for en stund.
FLOTT MED KROPP: Line Elvsåshagen promoterer et sunnere kroppsideal i sin ferske NRK-serie. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Drømmemannen beskriver hun som et «ekte mannfolk».
- En fyr med bein i nesa, det setter jeg pris på, også er jeg svak for skjeggete menn.
Botox er den nye sminken
Til høsten skal Elvsåshagen igjen i gang med et utleverende prosjekt. I NRK-serien «Line fikser kroppen» tar hun nemlig et oppgjør med kroppshysteriet og utleverer sin egen usikkerhet i et forsøk på å normalisere alle kroppstyper.
- Noe må gjøres i et 2017 der hår på leggene er ekkelt, og Botox er den nye sminken, står det i NRKs programomtale.
At Elvsåshagen har et kroppsprosjekt på gang kommer nok ikke som en overraskelse for fansen, som har sett at hun har delt en rekke utleverende bilder på sosiale medier.
- Heia alle ulike kvinnekropper og smarte kvinnehjerner – husk at vi alle er stjerner, skriver hun på Instagram under et bilde der hun viser frem magen.
Nekter å barbere seg
I et promoklipp forteller den tidligere P3Morgen-profilen at hun blant annet nekter å barbere kroppshåret for å tilpasse seg samfunnets skjønnhetskrav.
- Jeg håper at jeg sender signaler om at «du er alright som du er». Har man litt ekstra eller for lite, så går det greit, forteller hun.
Elvsåshagen ønsker å være et forbilde som viser at ikke alt er så alvorlig som det kan virke.
- Det hender jeg blir litt flau, men jeg begynner å bli vant til det. Det er viktig å vise at ting ikke er så farlig.
(Dagbladet): Ett år før fotball-VM i Russland, og samtidig som nasjonen arrangerer prøve-VM, slo det i dag ned en ny russisk dopingbombe.
Daily Mail skriver at FIFA nå etterforsker om det russiske fotballandslaget var en del av det organiserte dopingprogrammet i Russland, som ble avslørt i McLaren-rapporten.
Det er troppen fra VM i Brasil i 2014 som nå etterforskes, skriver avisa. Fire av spillerne skal være en del av Russlands tropp i prøve-VM, som nylig ble slått ut i gruppespillet.
Avisa skriver at det er urinprøver som har vekket interesse hos dopingjegerne.
23 spillere fra det russiske VM-laget og elleve andre skal være på listen med 1000 «interessante navn». Daily Mail skriver at FIFA har bekreftet at de etterforsker saken, men hverken FIFA eller russiske myndigheter har kommentert saken ytterligere.
- Fantastiverden
Saken vekker reaksjoner i fotballverden. Fotball har vært skånet for dopingskandaler som for eksempel har preget sykkelmiljøet, men det har vært flere saker opp gjennom historien.
Zinedine Zidane, Didier Deschamps, Gianluca Vialli og Alessandro Del Piero var alle i klubben på den tida, men ingen ble dømt i saken. Agricola ble også frikjent i en ankesak i 2005.
Blant store navn som er blitt utestengt i fotballen vinner vi blant Diego Maradona (efedrin under under fotball-VM i 1994), Frank de Boer (utestengt i 12 måneder, redusert til 2, for bruk av nandrolon) og Edgar Davids (fem måneder for nandrolon)
Antidoping Norges liste overdopingdommer i Norge mellom 2000-2014 viser at det har vært ni norske dommer i fotballen. De ni ble dømt etter bruk av anabole sterioder, cannabis og kokain.
Men nå kan det altså være en sak som beviser systematisk juks i fotball. Det får tidligere leder i WADA, Dick Pound, til å reagere.
- Det har vært en institusjonell fornektelse av doping i fotball i årevis. Jeg har sett mange presentasjoner hvor FIFA sier de ikke har et dopingproblem. Det er som tatt ut av en fantasiverden. De må ta denne saken seriøst, sier Pound til Mail on Sunday.
Han fortsetter:
- Fifa har et stort ansvar og må finne en fornuftig løsning på disse problemene før VM starter.
- Det er doping i fotball. Det er ikke tvil om at fordelene med å dope seg er enorme, og insentivene for å gjøre det er store på grunn av de vanvittige pengesummene, sa han til Dagbladet.
Ny McLaren-bombe
Richard McLaren og hans etterforskerne kom i fjor med en omfattende rapport som avslørte organisert dopingjuks i russisk idrett.
Den oppsiktsvekkende rapporten, som blant annet omhandlet hvordan de angivelig lurte verden i OL på hjemmebane,forbauset en hel idrettsverden.
Etterforskningen viste at russiske utøvere har deltatt i et statlig dopingprogram siden 2011. Hovedfunnene kan oppsummeres slik:
1. I laboratoriet i Moskva ble det arbeidet med å beskytte dopede russiske utøvere.
2. Laboratoriet i Sotsji hjalp til med å bytte dopingprøver.
Jukset pågikk mellom 2011 og 2015, deriblant under London-OL i 2012 og vinter-OL i russiske Sotsji i 2014. Dopinglaboratoriet i Moskva jobbet under et statskontrollert regime og fikk positive prøver til å forsvinne. et russiske idrettsdepartementet dirigerte og kontrollerte manipulasjonen av utøvernes prøveresultater.
Dette ble gjort med hjelp fra FSB (den russiske sikkerhetstjenesten). Idrettsdepartementet bestemte hvilke utøvere som skulle beskyttes av russiske dopinglaboratorier – som regel de med en reell medaljesjanse.
ALBUM: North Mississippi Allstars (NMA) kan feire 20-årsjubileum i år. De er noe helt for seg sjøl, men er også en del av nu-blues/punkblues-familien – om den kan kalles det – sammen med band og artister som The White Stripes,The Black Keys, Bob Log III, Seasick Steve og hjemlige The Morudes.
De dyrker en nyoppusset, men primitiv og rå form for blues: Gitar, trommer og noen ganger bass (som her).
Memphis er ikke lange biten fra staten Mississisippi og byen Clarksdale, der bluesen ble født, og det er den tradisjonelle bluesen derfra brødrene fører videre i NMA.
Mentor R.L. Burnside
De har latt seg inspirere av og bygger på tradisjonen til deltablues / hill country blues–pionerer som mentor R.L. Burnside, Junior Kimbrough og Mississippi Fred McDowell, men legger mye av seg sjøl i det som blir en intens miks av gammelt og nytt.
Albumet er bandets åttende – og første på fire år. Det består nesten utelukkende av covere av de nevnte bluespionerene. Unntaket er den noe utypiske tittellåten «Prayer For Peace», som de har skrevet – og spiller – sammen med bassisten Oteil Burbridge (Allmann Brothers Band / Tedeschi Trucks Band) og barnebarnet til bluespioneren Otha Turner, Shardé Thomas, på fife (ei pikkololiknende fløyte.
Fargeblinde
Låten startet som en halvtimes jam, men er kokt ned til snaut fire minutter (med en kort reprise på tampen av albumet).
Budskapet fra to hvite gutter i denne mer toneangivende svarte og fattige delen av USA er klokkeklart: «Color blind, color blind / Wish we could be color blind (…) It would have been so good to have brother Martin Luther King here again».
Derfor er dette også en politisk plate.
Repeterende
Hill country blues, som den kalles, er kjent for sin pulserende og repeterende stil, med hvinende gitarer og tung tromming. Brødrene Dickinson spiller begge som om de skulle ha fanden i hælene på vei til mytiske Crossroads.
Gode eksempler er høydepunktene «Need To Be Free» (Dickinson/Kimbrough), McDowells «You Got To Move» (som Rolling Stones gjorde på «Sticky Fingers», her med Kenny Brown på gitar) og Burnsides tvers igjennom rå og hypnotiske «Long Haired Doney».
Countryblues
Perlene på dette albumet er likevel tradlåtene «Deep Ellum» (med Cody på vokal og en imponerende gitarkanonade fra Luther) og«Bid You Goodnight» (som begge tidligere er spilt inn av Grateful Dead) og ikke minst «Stealin’», signert Memphis Jug Bands Will Shades – her i en jug band-versjon Rolling Stones kunne satt navnet sitt på.
NMA mestrer både det bråkete og det mer tilbakelente med like stort overskudd.
North Mississippi Allstars topper plakaten under Rootsy Revue på John Dee i Oslo torsdag 6. juli. Blant de andre artistene som stiller er Aaron Lee Tasjan, Dead Man Winter og Eilen Jewel.
(Kapital): I fjor gjorde Furuholmens selskap Multitainment et solid comeback, da inntektene økte fra 1,3 til 6,2 millioner kroner.
a-ha-comeback
Med finansinntekter, som fikk et løft fra 2,3 til 8,5 millioner kroner, ble 2016 det beste året noensinne for Multitainment. Nettoresultatet endte på 12,5 millioner, opp fra en drøy million året før. Med disse tallene i bunnen tok Furuholmen ut drøyt tre millioner kroner, skriver Kapital.
Fjorårets comeback med a-ha var den viktigste årsaken til at omsetningen til Multitainment fikk et løft.
Festspill og kunst
Ifølge Kapital, ble Furuholmen i januar i fjor utnevnt til styreleder for Festspillene for perioden 2016 til 2019. Årets Festspill omfattet en solid porsjon kunst, inkludert en utstilling som i hovedsak var viet dronning Sonjas arbeider innen grafikk og keramikk.
Furuholmen casher heftig inn på flere utstillinger nå i sommer. Sammen med flere andre grafikere stiller han ut både malerier, grafikk og skulpturer på Guddalstunet like ved Rosendal i Hardanger, mens det på Tranøy Galleri i Nordland skal selges malerier, grafikk og keramiske skulpturer signert a-ha-pianisten. Her er også dronning Sonja med.
Snacks-produsent
Men det stopper heller ikke der. Kokken Geir Magnus Svae har i år som mål å kvalifisere seg til den prestisjetunge konkurransen Bocuse d’Or og han har fått Furuholmen til å lage fatet som maten skal presenteres på. Sammen med Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke lanserte Furuholmen for to år siden snacks-merket S&M Feelgood Factory, skriver Kapital.
(Dagbladet): – Jeg ser ikke noe problem med å tildele penger til Facebook-venner. Jeg har nesten 4000 venner på Facebook, og det sier seg selv at jeg ikke har et nært personlig vennskap med 4000 personer, sier Geir Haraldseth, som sitter i Kulturrådets utvalg for visuell kunst.
- Facebook er ikke noe parameter Kulturrådet bruker for å avgjøre inhabilitet, sier Haraldseth, som i 2016 ga støtte til i alt 114 Facebook-venner.
Kulturrådet har lenge fått påstander mot seg om at «Du må kjenne de riktige folkene for å få støtte».Vi gjorde en gjennomgang av 18 564 søknader Kulturrådet fikk i fjor, og koblet disse opp til Facebook-vennelistene til vedkommende som behandlet deres søknad.
Tendensen er tydelig. Er du Facebook-venn med minst én person som sitter i utvalget du søker penger fra, nær dobles sjansen for å få penger.
Personer som ikke hadde Facebook-venner i utvalget fikk i gjennomsnitt 210 000 kroner. Men de som hadde én Facebook-venn fikk i gjennomsnitt 236 000 kroner, de med to mottok 352 000 kroner i snitt, mens søkere med tre Facebook-venner i snitt fikk 443 000 kroner.
Haraldseth mener ikke at dette er et eksempel på kameraderi.
- Nei, det er det ikke. Det første vi gjør på et utvalgsmøte er å ta opp inhabilitetsspørsmål for å unngå kameraderi og interessekonflikter, sier han.
Hevder det er trynefaktor
I 2016 ga Kulturrådet 1,4 milliarder kroner til norsk kunst og kultur.
Hvem som helst kan søke om pengene, og søknadene behandles av 55 mindre utvalg. Her sitter personer som skal kjenne det aktuelle kunstfeltet godt.
Utvalgsmedlemmene fordeler hundrevis av millioner på vegne av skattebetalerne, og det finnes ingen lett tilgjengelige referater fra møtene. Den som vil ha tilgang må søke om innsyn.
Flere kunstnere Dagbladet har snakket med hevder seg også negativt forskjellsbehandlet fordi de ikke har høy nok trynefaktor. Kulturrådet på sin side avviser alle påstander om forskjellsbehandling.
Store forskjeller
24 prosent av alle søkere fikk penger i 2016. Men av søkere der en Facebook-venn behandlet søknaden, fikk 43 prosent av dem pengestøtte.
SJEFEN: Kristin Danielsen er tidligere danser og nåværende direktør i Kulturrådet. Hun er øverste leder over de 55 utvalgene som hvert år deler ut 1,4 milliarder til norsk kulturliv. Foto: John T.Pedersen / Dagbladet Vis mer
Og i enkelte utvalg og komiteer er muligheten langt høyere, slik tabellen nedenfor viser.
For eksemplifisere: I snitt får 24 prosent av søkerne ja på sin forespørsel om penger fra Kulturrådet, men i Faglig utvalg for litteratur fikk 76 prosent av dem med Facebook-venner i utvalget penger i fjor, som tabellen nedenfor viser.
Dagbladet har ikke fått fullstendig innsyn nettverksforhold tilknyttet Kulturrådet, så det vil være begrensninger ved vår data og mørketall.
(Saken fortsetter under tabellen)
Men det er ikke alltid slik at Facebook-vennskap er lik bedre sjanse for å få støtte.
I andre enden av skalaen har vi også funnet utvalg hvor det nærmest synes å være en ulempe å kjenne til dem som behandler søknaden din: I utvalgene nedenfor hadde Facebook-venner dårligere sjanse til å få penger 2016 enn gjennomsnittssøkeren.
(Saken fortsetter under tabellen)
Geir Haraldseth ledet Faglig utvalg for visuell kunst i fjor. Her fikk 121 personer som var Facebook-venner med noen i utvalget penger. 114 av dem var Facebook-venner med ham personlig.
61 prosent av søkerne med Facebook-vennskap til Haraldseth eller noen andre i utvalget fikk penger i 2016, langt over snittet på 24 prosent.
Haraldseth mener de store forskjellene fra utvalg til utvalg i Kulturrådet ikke er noen sak.
- Jeg vil ikke spekulere i tall jeg ikke kjenner til, men det viktigste er at hvert utvalg behandler inhabilitetsspørsmål grundig i hvert møte. Poenget er at vi skal unngå å gi penger til personer vi har et nært personlig vennskap med, sier han.
Nesten 4000 venner
Haraldseth, som leder Rogaland kunstsenter, sier kunstfeltet fortjener en kvalitativ vurdering av sine søknader, ikke en politisk eller byråkratisk vurdering.
- Utvalgsmedlemmer velges til jobben fordi de kjenner godt til sine respektive fagfelt og kan gjøre en grundig faglig vurdering av en søknad. Det betyr at vi som sitter i utvalg kjenner feltet, og at vi også kjenner til mange av søkerne i ulik grad.
- Kanskje lavt refleksjonsnivå
Martin Eia-Revheim, som sitter i Kulturrådets faglige utvalg for musikk, mener også at det i utgangspunktet ikke er problematisk at han delte ut pengestøtte til 45 av sine Facebook-venner. Eia-Revheim ga også avslag til 22.
- Det er relasjonen til disse 45 som er avgjørende, ikke at de er Facebook-venner og har fått penger. Men kanskje jeg har et for lavt refleksjonsnivå rundt Facebook i profesjonell sammenheng. Jeg har hatt et ganske ukritisk forhold til hvem jeg er venner med på Facebook, sier han.
Eia-Revheim forklarer at det er en overrepresentasjon av folk i kulturbransjen blant hans Facebook-venner, og at det sier seg selv at noen av dem vil søke om støtte. Han er likevel trygg på at både han og andre i utvalget er nøye på å si fra dersom man er inhabil.
- Jeg vil ikke skråsikkert si at beslutninger ikke påvirkes av relasjoner, men jeg mener vi er flinke til å legge opp rutiner hvor mange ser på hver enkelt søknad, og vi har rutiner på at all inhabilitet varsles på forhånd, sier han, og legger til at han på stående fot ikke husker hvem de 45 Facebook-vennene han ga støtte til i fjor er.
Hvem som sitter i utvalgene byttes jevnlig. Kunstner Lars Cuzner, som tidligere selv har sittet i utvalget, har uttalt til Dagbladet at det har blitt et system i Kulturrådet hvor man først deler ut penger til kolleger, og så forventer å få noe tilbake når det er din tur til å søke. Eia-Revheim sier han ikke har hørt denne kritikken før.
- Jeg har tvert om hørt at kunstnere og andre ser på det som en styrke at medlemmer i utvalget byttes jevnlig, så ingen får mulighet til å sitte over lang tid, sier han.
Ingen problemer
Sigbjørn Apeland sitter i musikkutvalget for festival- og arrangørstøtte, og ser ingen problemer med at han ga pengestøtte til 41 personer han er Facebook-venn med. Han ga også avslag til 22 Facebook-venner.
- Habilitetsreglementet følges svært konsekvent, men det omfatter ikke kjennskap og det kan kanskje diskuteres, sier han.
Men han legger til at Norge er et lite land med mange støtteordninger og dermed også mange muligheter for å holde på som profesjonell kunstner.
- Derfor er det stor sannsynlighet for at de som har vært i kulturfeltet en stund kjenner svært mange folk, sier han.
- Bør tenkes over
Snelle Hall, i Kulturrådets faglige utvalg for scenekunst, mener sammenhengen mellom Facebook-venner og sjansen for å få ja på søknadene om støtte, er noe det er interessant å tenke over. Hall har gitt pengestøtte til 45 av sine Facebook-venner, og avslått 52.
- Men samtidig diskuteres alle søknadene i en gruppe, og jeg gir ikke ut støtte alene. Derfor har jeg aldri tenkt over om jeg er Facebook-venn med noen av søkerne, sier hun, og forklarer at hun også har lagt til enkelte søkere på Facebook, etter at de har sendt søknad, for å holde seg oppdatert på prosjektene deres.
- Det er klart det er elementer av risiko for at man kan bli påvirket av bekjentskaper, men det blir korrigert internt i komiteene hvor vi er mange som er samlet fra forskjellige kretser, sier Hall.
(Dagbladet): Minst 120 mennesker mistet livet da en tankbil med olje veltet og tok fyr på en landevei i Pakistan, melder lokale medier.
Ulykken skjedde i Bahawalpur i Punjab-provinsen øst i landet, opplyser avisen The Nation.
Mange av ofrene skal ha kommet til stedet for å skaffe seg gratis drivstoff etter at tankbilen veltet. Da kjøretøyet tok fyr, var katastrofen et faktum. Totalt 76 personer ble skadd, opplyser redningstjenesten i landet.
De skadde føres til sykehus i Bahawalpur.
Ifølge Al Jazeera er det ventet at tallet på antall døde til stige. Tilstanden til mange av de skadde skal være kritisk.
Tankbilen var på vei fra havnebyen Karachi til Lahre da føreren mistet kontrollen på en motorvei sørvest for Multan.
13 juni ble et viktig forslag fra Kristelig Folkeparti (KrF) om papirløse migranters rett til helsetjenester nedstemt i Stortinget. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa fra Stortingets talerstol at han «antok» at gjeldende forskrift om helsehjelp til personer uten opphold i riket er i samsvar med de internasjonale forpliktelser. Det er den ikke! Praksisen i Norge i dag bryter med sentrale internasjonale forpliktelser – og forverrer livssituasjonen til papirløse migranter.
Papirløse migranter er et uttrykk som stammer fra det franske begrep «sans papiers». Dette betyr ikke nødvendigvis mennesker uten ID-papirer. Det eneste de papirløse har til felles er at de ikke har oppholdstillatelse i det land de befinner seg i, og det kan være mange ulike årsaker til dette. Mye tyder på at antall papirløse i Norge og i resten av Europa øker. Strengere asylpolitikk og mer effektive kontrolltiltak fører sannsynligvis til at flere lever i skjul. Det er vanskelig å vite hvor mange personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse. Statistisk sentralbyrå (2008) har anslått tallet til om lag 18 000, en stor andel av disse er såkalt «ureturnerbare» . Noen har oppholdt seg i Norge i opptil 20 år.
Dette er en gruppe av mennesker som er sårbare overfor vold, frykt og dårlige levekår noe som gir økt risiko for depresjon, angst og søvnproblemer. En nylig publisert studie av Trine Myhrvold, sykepleier og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, viste at «levekårene til papirløse migranter er så marginale at deres dag-til-dag-eksistens er truet. Det går igjen ut over den psykiske helsen». Hyppigheten av psykiske plager var svært høy hos de som deltok i denne studie; «nesten ni av ti hadde så omfattende psykiske plager at de kunne trenge en diagnostisk evaluering og psykisk helsehjelp».
Etter norsk lov har papirløse stort sett kun rett til akutt eller nødvendig helsehjelp, og de har ikke rett til fastlege. I forskrift av 2011 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold, står det at «alle personer som oppholder seg i riket, har rett til øyeblikkelig hjelp». Dette innebærer helsehjelp som er «helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nær forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern». For dette kreves det full egenbetaling siden papirløse ikke har medlemskap i Folketrygden.
Forskriften helseministeren viser til, avskjærer nødvendig helsehjelp for å hindre død, hvis døden ikke er nær forestående eller hvis hjelpen ikke er helt nødvendig. Hva med de som har kroniske lidelser som hjertesykdom og diabetes, hvordan skal de få helsehjelp og hvordan skal de kunne betale for nødvendige medisiner? En kreftdiagnose gir ikke umiddelbart krav om helsehjelp selv om sykdommen kan utvikle seg til senere å oppfylle forskriftens krav. Å avvente komplikasjoner kan føre til unødvendig lidelse og dyrere behandling.
KrF ba i sitt forslag regjeringen sørge for at også papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege. Partiet ber regjeringen sørge for at tilbudet til sårbare grupper, papirløse migranter, barn, personer med funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig. De ville også at regjeringen utarbeider ordninger for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse. Forslagene ble støttet av Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet støttet hoveddelen i forslagene, men forslaget ble likevel nedstemt av flertallet.
Denne rettigheten er ikke noe Norge kan definere slik det passer oss. Grunnloven pålegger staten å respektere og sikre menneskerettighetene. Retten til helse er en universell menneskerettighet. Verdens helseorganisasjon (WHO) presiserer dette når de skriver «retten til den høyeste oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettigheter for hvert menneske uten forskjell være seg rase, religion, politisk overbevisning, økonomiske eller sosiale posisjon». FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK) artikkel 12, som er ratifisert av Norge, anerkjenner retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk forstand, med «vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom». ØSK artikkel 2.2 presiserer at rettighetene skal gjelde uten noe form for diskriminering når det gjelder rase, farge, seksuell legning, språk, religion, politisk synspunkt eller annen form for nasjonal eller sosial status. I en generell kommentar til dette skrives det at en skal respektere retten til helse inkludert forebyggende, behandlende og palliativ helse for papirløse migranter. Det finnes flere slike kommentarer som skal sikre at det ikke diskrimineres. De anbefaler også at en skal fjerne eventuelle hindringer til god helse.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og ØSK skal gjelde som norsk lov i den utstrekning at de er bindene for Norge. Rettighetene skal gjelde for alle, uavhengig av hvem de er og hvor de bor og uten diskriminering. Kravene til å sikre disse rettighetene er høyere for høyinntektsland som Norge. Vi i Refugees Welcome Norway anser dermed at Norge er forpliktet til å sørge for at papirløse har samme tilgang til nødvendige helsetjenester som andre.
Staten er forpliktet til å følge menneskerettighetene og den forpliktelse overvåkes av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR). Med forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket går Norge, ifølge professor Henriette Sinding Aasen ved Universitetet i Bergen, «på tvers av komitéens anbefalinger når det gjelder tilgang til grunnleggende helsetilbud for alle grupper». Det samme mener Den norske legeforening, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Amnesty International, Leger uten grenser, Antirasistisk Senter, NOAS, LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse, Norsk Folkehjelp, Den norske jordmorforening og Norsk Sykepleierforbund. FN presiserer at rett til helsetjenester er en rettighet for alle mennesker – uavhengig av juridisk status. Komitéen selv har gitt tilbakemelding til Norge om at forskriften gir for dårlig tilgang til helsetjenester for papirløse. Komiteen har anbefalt at Norge setter i gang tiltak for å sikre at papirløse har tilgang til helsetjenester. Dette står i skarp kontrast til det Høie hevdet i Stortinget!
Retten til likeverdig helsehjelp gjennom vår velferdsmodell gjelder altså ikke for alle i landet. Det pålegger helsepersonell en utfordring i det praktiske møte med disse menneskene. Vi er forpliktet til å følge aksepterte og gitte etiske retningslinjer. Vi er forpliktet til å hjelpe! Staten kan ikke delegere dette arbeid til frivillig helsepersonell som må utføre jobben pro-bono. Helsepersonells godvilje skal ikke avgjøre om noen får helsehjelp eller ikke. Dette er statens ansvar!
Å leve uten lovlig opphold er i seg selv svært vanskelig, en slik utrygg livssituasjon kan både skape og opprettholde helseproblemer. En reel tilgang til helsetjenester vil ikke være sikret før myndighetene etablerer praktiske ordninger som gir lik tilgang til helsehjelp for alle. Manglende helsehjelp kan ha alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse, og å ikke forebygge sykdom bør anses som dårlig folkehelsepolitikk.
Når Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker å sikre like rettigheter for alle, mener vi at dette er i strid med ØSK artikkel 12 og artikkel 2. Bent Høie må sikre at Norge følger sine forpliktelser på grunnleggende menneskerettigheter, og legge til rette slik at samtlige som oppholder seg i Norge får tilgang til helsehjelp. Begrensede rettigheter til helsehjelp kan ikke være et instrument i innvandringspolitikken.
