bilindustrien

Charles Darwins evolusjonslære skal ikke lenger være en del av pensum ved Tyrkias skoler.

Endringen innebærer blant annet at et kapittel med tittelen «Livets begynnelse og evolusjon» strykes i skolens lærebøker. Dette materialet vil ikke være tilgjengelig før elevene eventuelt velger å fortsette på universitetet etter endt skolegang, melder Reuters.

– Vi er oppmerksom på at våre elever ikke vil forstå enkelte kontroversielle emner, hvis de ikke har den rette bakgrunnen for å forstå sammenhengenog hypotesen, så vi har utelatt noen av dem, sier Alpaslan Durmus, som leder det tyrkiske utdanningsdirektoratet. Visestatsminister Numan Kurtulmus sa tidligere i år evolusjonsteorien er “gammel og råtten” og ikke nødvendigvis behøvde å inngå i undervisningen.

Durmus sier endringene, som skal tre i kraft allerede ved skolestart til høsten, er i tråd med tyrkiske verdier.

Både kristne og muslimske kreasjonister avviser Darwins lære om artenes opprinnelse. De mener Jorden og alt liv på den ble skapt av Gud, slik det beskrives i Bibelen eller Koranen.

(NTB)

Hundrevis av redningsarbeidere og tungt utstyr er satt inn i forsøket på redde over 100 personer som fryktes begravd i et jordskred i Sichuan-provinsen i Kina.

Rundt 40 boliger ble knust av skredet, som inntraff ved 6-tiden lørdag morgen, opplyser lokale kilder, ifølge nyhetsbyrået Xinhua. En skråning har gitt etter, og en to kilometer lang strekning av en elv er sperret av jordmassene i provinsen sørvest i landet.

Redningsarbeidet er i gang. Ifølge fjernsynskanalen CCTV er rundt 500 redningsarbeidere og politifolk på plass. Parallelt med at det søkes etter overlevende, brukes både håndkraft, gravemaskiner og hjullastere til å flytte unna jord og stein.

– Det er mange tonn med stein, sier den lokale politisjefen Chen Tiebo. Han påpeker at det er lite vegetasjon som kan absorbere nedbøren og bidra til å hindre jordskred.

Jordskred utgjør en hyppig fare i landlige og fjellrike deler av Kina, særlig i perioder med kraftig regn.

(Dagbladet): Store internasjonale nettverk med menneskehandel er avslørt i Romania etter en omfattende internasjonal operasjon.

Se video av hva politiet fant hjemme hos smuglerne over.

Målet med operasjonen har vært rettet mot å bryte opp et stort nettverk av organisert kriminalitet, som har drevet menneskehandel av unge kvinner. Det som ligger bak kriminaliteten skal være hvitvasking av penger og overgrep av unge kvinner.

19. juni ble 71 hus i Romania gjennomsøkt. Der ble det funnet enorme mengder penger i forskjellige valuta.

Det er snakk om henholdsvis 151 910 euro, 170 483 rumenske lau, 30 100 sveitsiske franc, 720 amerikanske dollar og 3 800 svenske kroner.

Det at de har funnet valuta fra flere land viser hvor stort og internasjonalt dette nettverket er, ifølge Europol. Søket førte til at 35 mistenkte er satt i varetekt.

Store beslag

Europol har bistått operasjonen til politiet i Romania, som gjennomføres i samarbeid med politiet i Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Sveits og Storbritannia.

500 gram gull, 34 luksusklokker og åtte luksusbiler, i tillegg til andre eiendeler som macheter, luftpistol og patroner ble funnet i de aktuelle boligene.

PC-er, smarttelefoner, harddisker og annet har også blitt beslaglagt som bevis for videre etterforsking.

Adresser i Storbritannia skal også ha blitt gjennomsøkt. Det resulterte i at tre mistenkte ble arrestert og ti ofre ble ivaretatt som en del av operasjonen.

På de aktuelle adressene skal politiet ha funnet tusenvis av pund i kontanter, i tillegg til ammunisjon og pepperspray.

Det ble også gjennomført politiaksjoner i Belgia og Sveits som følge av den store internasjonale operasjonen.

Samarbeid mellom land

- Ved å bruke spesielle etterforskningsteknikker klarte myndighetene å avsløre dette velorganiserte kriminelle nettverket, og fikk sette en stopper for den ulovlige og svært lønnsomme aktiviteten, skriver Europol i en pressemelding.

Europol har fungert som et ledd mellom landene i denne operasjonen som resulterte i store funn.

AP-leder Jonas Gahr Støre er i hardt vær for tiden. Byggesaken i Oslo er utvilsomt en ripe i lakken. Dessuten viser målinger at Erna Solberg er en tanke mer populær som statsminister enn Jonas.

Partimålinger viser også at AP sliter med å nå de samme høyder som i fjor høst. Høstens stortingsvalg blir med andre ord svært spennende.

Etter APs landsmøte i vår, fikk Jonas det mandat han trengte for å bli mer tydelig og kvitte seg med merkelappen «tåkefyrste». Men vi mennesket lever ikke av honnørord og valgflesk i svulstige partiprogrammer. Mennesket lever av arbeid, velferd og et meningsfullt liv.

Jonas har ambisjoner om å bli landets nye statsminister. Men for å bli det, må han engasjere flere enn sin trofaste menighet. Det vi trenger fra Jonas er en konkret fireårsplan med tydelige løfter. Det handler kort sagt om å bygge landet.

1 Sosial boligbygging. Etter krigen og i hele etterkrigsperioden, har Arbeiderpartiet hatt som mål å nettopp bygge landet. Det har handlet om blant annet å gi folk et anstendig sted å bo til en rimelig pris. Den sosiale boligbyggingen har vært en grunnstein i vårt velferdssamfunn. Men ett eller annet har gått galt på veien. For i dag er boligpolitikken fullstendig ute av kontroll. Unge mennesker i etableringsfasen strever livet av seg for å komme inn på boligmarkedet og utgiftene til bolig er i ferd med å ta knekken på svært mange.

Den sosiale boligbyggingen må gjenreises og den politiske kontrollen over boligmarkedet må tas tilbake. Men det trengs politisk handling, vilje og kraft til å gjøre noe effektivt med boligpolitikken.

2 Sykehus for folket. Jonas Gahr Støre og jeg tilhørte det samme regjeringsapparatet i 2000-2001 som innførte det nye sykehussystemet i Norge. Reformen har i ettertid vist seg å være en eneste stor politisk tabbe. For etter at sykehusene ble omorganisert i såkalte helseforetak, har det vært kontinuerlig bråk, uro og strid om sykehusene våre de siste 15 årene. Folk på grasrota er lei av at lokalsykehus stadig trues med nedleggelser og at sykehustilbudet blir dårligere.

Politikerne har glemt at lokalsykehus handler om trygghet for mange mennesker. Og det handler om distriktspolitikk og likeverdige helsetilbud for mennesker uansett i landet hvor man bor.

Jonas: vi trenger en politisk handlekraftig statsminister, som kan sørge for at sykehusene våre er for folket – ikke for å spare penger. Bare tanken om at sykehusene er foretak, strider mot våre grunnleggende verdier.

3 Rull ut nye veier! Når Jonas setter seg i bilen sin og kjører ut av Oslo og til hytta si på Sørlandet, har han sikkert, i likhet med tusenvis av andre nordmenn, sittet i endeløse køer på hovedveien gjennom Telemark og Agder-fylkene. Det er uforståelig at regjering etter regjering ikke har fått fart på veiutbyggingen i landet vårt. Fire felts motorvei mellom Oslo og Sørlandet og videre til Stavanger burde vært realisert for mange tiår siden. Det er også god distriktspolitikk og sørge for rask transport mellom de store regionene i landet vårt. Rull ut nye veier, Jonas, og gjør det i rekordfart. La ikke enkeltkommuner og stivbeint lovverk få trenere og forsinke viktige veiprosjekter i landet vårt. Begynn med to viktige riksveier: veien mellom Oslo og Stavanger og veien gjennom Gudbrandsdalen fra Oslo til Trondheim.

4 Nye arbeidsplasser. Arbeid til alle er utvilsomt en vinnersak foran valget til høsten. Men det nytter ikke bare å kritisere den blå-blå regjeringen for det den ikke klarer å få til eller for skattelettelser til de rike. Vi trenger mer enn honnørord også på dette området fra Arbeiderpartiets side. Men i mitt forslag til fireårsplan har jeg allerede pekt på tre områder som utvilsomt vil føre til økt sysselsetting: flere boliger, en styrking av lokalsykehusene og en raskere veiutbygging. Dette vil i tillegg skape økt optimisme i distriktene, som igjen vil skape større aktivitet og gründervirksomhet i hele landet.

Kampen for nye arbeidsplasser er også viktig for å bekjempe fattigdom og for å få til en vellykket integrering av innvandrere.

5 Det norske hus. Vi trenger et fornyet og livskraftig fokus på verdier og kultur i landet vårt. Mennesket lever ikke bare av brød. Thorbjørn Jagland er den av Arbeiderpartiets ledere som har hatt et sterkt engasjement for nettopp ideologi og verdier. Visjonen om Det norske hus, må gjenreises. Vi må få tilbake de sterke ideologiske diskusjonene om hva vi mennesker trenger for å leve et meningsfullt liv. Hvor er visjonene og drømmene for Norge?

Venstresiden i norsk politikk har i alt for lang tid ensidig fokusert på det såkalt livssynsnøytrale som et ideal, og Arbeiderpartiets kamp mot K-en i KRLE-faget illustrerer det på en god måte.

Men Det norske hus trenger en grunnmur og et fundament. Og ingen klarer å skape et livssynsnøytralt samfunn.

Menneskets trygghet og identitet er helt avgjørende. I dagens situasjon trenger vi politikere som er tydelige i sin bevissthet om vår kulturarv.

Kampen mot religiøs fanatisme og terror er blant våre viktigste verdispørsmål i dag. Å bygge landet, handler derfor også om å skape trygghet for folket og kjempe for våre grunnleggende frihetsidealer og vår kulturarv.

er forfatter og illustratør. Hans siste bok er faktaboka “Stamceller – kroppens superheltar”. Han viser fram tinga sine på www.oysteinrunde.no

Siste publiserte innlegg

• En overflod av romfartsfestivaler
  20. juni 2017 kl. 12.57

Stephen Hawking er teoretisk fysikar og tidlegare professor i matematikk, og på alle måtar ei levande legende. I så stor grad at namnet hans sto OVER Buzz Aldrin, den andre mannen som har gått på Månen, på romfartsfestivalen Starmus si stjernespekka gjesteliste i Trondheim.

Så fekk han helseproblem, og måtte ta si store tale via videokonferanse. Det var nok ei viss frykt for at denne kanselleringa, med fleire, skulle skade Starmus. Men etter å ha sett Hawking på live video framfor 2500 frammøtte, kunne frykta avlysast.

Hawking «snakkar» ved å velge ord på ein skjerm med ein av dei få musklane i fjeset som han framleis har kontroll over. Det vil seie at ei «samtale» med Hawking tek ekstremt lang tid, og apparatet rundt han utforskar no om det går an å lese hjernesignal direkte, i påvente av dagen Hawking mistar kontroll over musklane i kinna også. (Hawking kunne lett ha oppdatert robotstemma si, men han synest den har blitt ein stor del av identiteten hans. Å halde liv i stemmesyntheziseren hans frå åttitalet, som det berre fins to av igjen i verda, er visstnok også ei utfordring.)

Stephen Hawking fekk den svært alvorlege diagnosen ALS då han var 21, og legane venta ikkje at han skulle verte eldre enn 25. At Hawking no har fylt 75 er mildast talt imponerande. Likevel ligg det noko romantisk i Hawking sin appell: Han bekrefter vår magiske idé om at om ein berre vil leve sterkt nok, kan ein overleve dei mest utrulege ting. Også eg kjenner på det attraktive i den tanken, fordi det betyr at eg kan tvinge unna døden med rein viljekraft, om eg berre er like smart som Hawking. (Ja, eg blandar intelligens med viljestyrke. Så teit er eg.)

Men rasjonelt veit eg at viljestyrke har null effekt på om ein døyr av ALS eller ikkje. Alt det handlar om, er om sjukdommen råkar musklane som står for pusting eller ikkje. Og Hawking er i den vesle prosenten som har flaks. Han har også ein heil del andre eigenskaper (som god økonomi og positiv innstilling, begge deler er viktige), men nevrologiprofessor Leo McCluskey, som veit meir om ALS enn meg, er ganske krystallklar på at nope. Det var flaks.

Det stoler eg på, så eg har dei siste åra tenkt på Hawking mykje som eit symbol på den reine tanken, og på viljestyrkens kraft, meir enn ein halvgud som med reint intellekt klarer å tvinge seg sjølv til å leve. Boka hans er bra, men det finst mange bra bøker.

Når eg gjekk inn for å sjå Hawking på telekonferanse, var det mykje fordi det er sånn ein MÅ gjere. Kronprins Haakon Magnus skulle vere der, så salen kom til å bli stengt av. Eg måtte satse på at det skulle bli ok.

Men i staden for «ok», fekk eg sjå det ypperste av laidback karisma: Å sende ein skype-video til den andre sida av jorda, der du sit bom stille i 40 minutt, og få kronprinsen av Norge, ein haug nobelprisvinnarar og 2500 andre i salen til å stirre på deg i stum ærefrykt.

Talen må han ha tasta inn på førehand, over enormt lang tid. (Eller fått hjelp til, men det falt meg aldri inn, det kjendest som han.) Den er enkel og effektiv, men også konkret, detaljert og teknisk avansert. Breakthrough Starshot-prosjektet, som han fortalte om, er både visjonært, unikt og vekker entusiasme hos alle forskarane eg intervjua. Starshot er ein gigantisk laser som både kan skyte på asteroider som truar jorda og dytte romsondar ut av solsystemet vårt i enorm hastighet.

Ikkje alle blei like rusa som meg. Ein facebook-bekjent posta at Stephen Hawking sine romvisjonar er eskapisme. Han syntest det var ok at private entusiastar, som Tesla-sjef og superriking Elon Musk, blåste milliardar på sine draumar om å ta Mars, men at staten sine pengar burde brukast meir fornuftig. Eg forstår, men er ueinig. Det å tenke på framtida i staden for den smerta som finst i verda akkurat no, rundt oss, er «uempatisk», sidan det betyr mindre aktivitet i speilnevrona enn å takle reell smerte rett på. Men det betyr ikkje at det er feil, og det er heller ikkje eskapisme. Det er del av mennesket sin rikdom at nokon passar på notida og andre tenker på framtida.

Den historiske konteksten her er at Trump er ein forskningsfiendtleg tullekopp, og at NASA, Hawking og Musk gjer det einaste lure. Ved å fronte Mars-erobring som eit hårete mål, gjer det beste «innsalget» dei kan for at Trump ikkje skal rasere ein haug vitskaplege institusjonar for å finansiere flotte våpen til Saudi-Arabia og Qatar. Det er romantisk å tru at Trump ved å droppe Mars brått ville byrja å kaste pengar på noko som helst smart.

At vi andre ikkje treng å drikke kool-aiden er jo ok … men anti-entusiasme er ein så kjedeleg verdi å ha. Og eg synest jo faktisk det å sikte mot å kolonisere verdsrommet er ein visjon som gir oss evna til å jobbe hardt og målretta, ein visjon som gir oss lyst til å snakke om vitskap, ein visjon som gir oss lyst til å samarbeide.

Eit slikt sprøtt mål, saman, er menneskeleg, det er humant på eit grunnleggande nivå. Det kan vere å lage ein film, vere eit band saman, løyse svoltproblemet, løyse klimakrisa, løyse alt mogleg. Men å løyse ei krise er ikkje like stas som å nå eit mål. Det er kjekkare å bygge noko enn å reparere noko som har råtna.

Mars har ikkje olje. Fokuset på å ta Mars har dermed ført til at Elon Musk tvang bilbransjen til å gå over mot elektrisk. Det er eitt av dei beste døma på korleis inspirasjon kan prege heile sivilisasjonar. Eg har brent for elbilar sidan 2007, og då var idéen om Noreg som ein elbilnasjon ein slags moraliserande vits. No er det sant. Det gjer ingenting om vi aldri tek Mars. Eg vil berre at vi skal vere ei jord som har eit mål saman, som jobbar saman. (Og som er i stand til å flytte oss off-world på kort varsel om noko guffent skulle vere på veg hit. Sjansen for at vi døyr i asteroidekræsj er statistisk lik sjansen for at vi døyr i flystyrt.)