bilindustrien

(Dagbladet): Gjennom tidene har det bare vært én aktiv homofil spiller i amerikanske National Football League (NFL). En håndfull menn har derimot stått frem som homofile i ettertid, blant dem tidligere New England Patriots-spiller Ryan O’Callaghan.

I et hjerteskjærende intervju med Outsports forteller 33-åringen hvordan planen hans var å spille fotball, legge opp – så ta livet sitt. Han så ingen annen utvei. Etter å ha funnet ut at han var homofil i ungdomsårene, bestemte han seg for at han aldri skulle dele den hemmeligheten med noen.

- Ingen tenkte at denne store, sterke fotballspilleren var homofil. Det er derfor et fotballag er et godt sted å gjemme seg i, sier O’Callaghan til Outsports.

• LES SAKEN: Håndballspiller Are Grongstad sto frem som homofil: – Det var et behov for at noen skulle ta det første steget

Selmordstanker

O’Callaghan ble så god at han ble tilbudt et college-stipend, og ble etter det draftet til NFL.

- Da jeg gikk på videregående, var det fotballen som fikk meg til å gå på college. College-fotball var en god maske. Så ble NFL bare en måte å skjule min seksualitet på, og å holde meg i live, sier 33-åringen.

Men også NFL-eventyret tok slutt. Etter å ha slitt mye med skader, nærmet det seg slutten på karrieren for Patriots-spilleren. Og da krøp de mørke tankene stadig nærmere. I 2011 begynte han å misbruke smertestillende.

- Det hjalp mot smertene etter skaden, og med smertene jeg hadde innvendig. Jeg bekymret meg ikke over å være homofil da jeg tok pillene, sier O’Callaghan.

Viktig å dele sin historie

Han bygde seg også ei hytte, der planen var å avslutte livet. Han dyttet fra seg familie og venner, og forberedte seg på å ta selvmord. Etter å ha gått i terapi kom han derimot ut av skapet overfor sjefen sin. Måten det ble mottatt på, overrasket ham.

Generelt ble han overrasket over støtten han fikk av både venner og familie. O’Callaghan hadde bygd opp en forventning om at det ville bli helt forferdelig å fortelle hemmeligheten han hadde holdt på så lenge. Men det ble det ikke.

Nå, flere år senere, er han opptatt av å dele sin historie.

- Så lenge det finnes mennesker som tar livet sitt fordi de er homofile, så er det en grunn for meg til å dele mine historie og prøve å hjelpe dem. Det er ikke alltid enkelt å være ærlig, men jeg kan fortelle deg at det er mye enklere og morsommere å være seg selv – og ikke leve en løgn.

Søtter de som vil stå frem

Joachim Walltin er leder for idrettsutøvernes fagforbund (NISO). Han sier at det er få mannlige idrettsutøvere som er åpent homofile i Norge.

- Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, det må vi bare erkjenne, sier han til Dagbladet.

Walltin sier dog at det er gjort undersøkelser som sier at norske idrettsutøvere har få problemer med det, dersom noen skulle stå frem. NISO har derfor noen tanker om hvorfor få gjør det.

- Vi tror det vil bli et voldsomt trykk for den første som står frem. Og det skremmer helt sikkert noen. Men det tror jeg går seg til, vi har jo kommet såpass langt at det bør være trygt å stå frem som homofil. Men vi har en tradisjon for at det ikke er nok åpenhet rundt temaet, det kan være så enkelt som det.

Han legger trykk på at NISO ønsker å støtte de som vil stå fram som homofile.

- Vi kan ikke tvinge noen til å stå frem, men vi har vist at vi støtter dem som gjør det. Det jobber også for eksempel fotballfansen for, sier Walltin.

Etter stor framgang over lengre tid faller nå Sp med 4 prosentpoeng på en ny meningsmåling. Det er den tredje landsdekkende målingen på rad med tilbakegang.

I meningsmålingen som er utført for Dagens Næringsliv, faller Senterpartiet til 11,3 prosent. Det er fortsatt nesten en dobling fra valget i 2013, men altså nok en nedtur.

Tallene vekker imidlertid ikke nevneverdig bekymring hos partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Høyeste snitt siden 1993

- Enkeltmålinger går opp og ned. Men gjennomsnittet av målingene for juni gir Sp 12 prosent. Det er det høyeste siden EU-kampen i 1993, sier han.

Valgforsker Bernt Aardal mener det skal mye til for at Sp ikke gjør et godt valg i år. Han peker også på at oppslutningen om Sp har spriket veldig mellom de ulike meningsmålingene i lengre tid.

Også Arbeiderpartiet faller på målingen, riktignok kun med 0,6 prosentpoeng til 30,3 prosent.

SV over

Alle de andre partiene på denne målingen går fram, og SV holder seg fortsatt så vidt over sperregrensen med 4,3 prosents oppslutning, uendret fra den forrige målingen utført for DN av Sentio.

Høyre ligger omtrent på stedet hvil med en framgang på marginale 0,1 prosentpoeng og har en oppslutning på 24,2 prosent.

Regjeringskollega Frp går fram med 0,6 prosentpoeng til 11,6 prosent.

Venstre under

Samarbeidspartiene til regjeringen går begge fram. KrF med 1 prosentpoeng til 4,8 prosent, mens Venstre fremdeles ligger under sperregrensen med 3,9 prosents oppslutning og 0,4 prosentpoengs framgang.

Miljøpartiet De Grønne får også 3,9 prosents oppslutning, fram 0,8 prosent og så vidt under sperregrensen, mens Rødt går fram med 0,5 prosentpoeng til 3,3 prosent.

(NTB).

(Dagbladet): I kveld var det duket for den årlige sommerfesten til plateselskapet Universal på Frogner i Oslo.

Som seg så hør og bør dukket en rekke celebre gjester opp for å feire musikken og selskapet – og kjendisenes antrekk er alltid en stor snakkis på slike fester.

• Se flere bilder nederst i saken

- Hun er rar

Sandra Lyng (30) ankom festen sammen med samboeren Lasse Joachim Langerud. I en hvit bukse med sort print og en t-skjorte med knalle farger, fikk artisten mye oppmerksomhet for stilen.

- Antrekket er bare norske designere, sier hun til Dagbladet, før hun skyter inn:

- Bortsett fra litt fra Marc Jacobs da.

Sandra og Lasse legger ikke skjul på at de trives godt som samboere, og selv om Langerud er den mest romantiske av de to, så avslører Lyng stolt at hun tidligere i dag overrasket kjæresten med egg til middag.

- Hvordan er Sandra som kjæreste?

- Hun er rar. Rar og morsom, sier han uten å legge noe mer i det.

Ser SKAM sammen

Da NRK-serien «SKAM» ble et samtaleemne forandret tonen mellom paret seg. Det viser seg nemlig at duoen pleier å se på serien sammen, men at Lasse nå har «jukset» og sett flere episoder uten Sandra.

- Har du sett uten meg?, spør artisten kjæresten overrasket.

Han tar dermed igjen ved å etterligne Sandra:

- «Har du sett på serien uten meg?!» hermer han med tilgjort stemme.

- Nå gidder jeg ikke henge med deg lengre. Ha det! fleiper Sandra tilbake.

Er klar for en sommerflørt

Blogger og forfatter Sophie Elise Isachsen () forteller til Dagbladet at hun har planene fulle i sommer.

Den travle jenta spiller både inn en serie med NRK, hvor hun blant annet skal reise til Los Angeles, og i tillegg skriver hun på sin andre bok.

Sophie Elise gjorde stor suksess med debutboken «Forbilde», og neste bok har fått navnet «Forelska» og handler om kjærlighet.

TV-profilen sier at hun aldri hadde trodd hun ville bli den type jente som ble hodestups forelsket i noen som ikke ville ha henne tilbake.

Nye romanserykter rundt Isachsen og eksen Mathias har lenge svirret, men i et innlegg på bloggen hennes i mai skrev hun derimot at hun fremdeles er singel.

På spørsmål om hun er klar for en sommerflørt svarer bloggeren at det alltid er innafor.

- Man er jo alltid åpen for en sommerflørt, sier hun og legger til at hun vil vie mye tid til jobb fremover.

Ble inspirert av sommerfesten

En av de som stod på kveldens gjesteliste, og som vakte oppsikt på den røde løperen, er Alexandra Joner.

27-åringen dukket nemlig opp i en rimelig enkel t-skjorte som hun hadde stylet med en gjennomsiktig plast-bh. I tillegg hadde hun ny hårfarge for anledningen.

Til Dagbladet forteller Joner at hun ble inspirert av det fine været og at hun ville kle seg for anledningen.

- Det er jo sommerfest, selv om det begynte å blåse akkurat nå, sier hun og legger til at hun ønsket å kle seg så vårlig og casual som mulig.

Ankom uten sko

Også musiker Unni Wilhelmsen (45) overrasket da hun ankom den røde løperen. Hun dukket nemlig opp uten sko.

Likevel avslører artisten at hun hadde med seg sko, men at hun ikke orket å ha de på seg.

- De ligger i posen, for de er drit vonde, sier hun til Dagbladet.

Wilhelmsen hadde knapt med tid før festen og planleggingen derfor kom i andre rekke.

- Jeg var bare hjemme i fem minutter før jeg dro, så da gjaldt det å ta de skoene som ikke var best og riktigst og heller gå barbeint på en sommerdag, forteller hun.

Videre avslører 45-åringen, som ankom i en fargerik kjole, at hemmeligheten bak et godt antrekket ikke bør ligge i prisen.

- Det gjelder rett og slett å handle på Grønland T-banestasjon. Jeg har kjøpt fire forskjellige der, og de koster ikke så mye heller.

Håret stod som seg hør og bør til antrekket, og også dette ble gjort i full fart.

Danskene står uten poeng etter to kamper. Tyskland har vunnet begge sine og styrer mot semifinale.

Det sto 0-0 ved pause før tyskerne fikk full fart på sitt spill. Davie Selke, Marc-Oliver Kempf og innbytter Nadiem Namiri scoret.

I den første kampen i gruppen onsdag vant vertslandet Tsjekkia 3-1 over Italia. Tsjekkia og Italia har begge tre poeng.

Tyskland – Italia og Danmark – Tsjekkia avslutter gruppe C. Danskene kan ikke avansere i mesterskapet.

De tre gruppevinnerne og beste toer går til semifinale.

(NTB)

Carl I. Hagen og Oslo Frp ville forby kommunalt ansatte å gå med religiøse, filosofiske og politiske plagg på jobb, men fikk ikke gehør i bystyret.

De folkevalgte i hovedstaden stemte nemlig klart ned forslaget under onsdagens bystyremøte, skriver avisa Dagen.

Forslaget kom i kjølvannet av en EU-dom om at arbeidsgivere kan forby ansatte å gå med symboler.

Oslo Frp mente dette derfor kunne innføres i hovedstaden, selv om Likestillings- og diskrimineringsombudet tidlig slo fast at dommen ikke var direkte overførbar til norske tilstander.

Listhaug-smykke

I slutten av debatten i bystyret sa Carl I. Hagen at han ikke hadde «hatt noe imot om også staten vurderte noe tilsvarende, og da kunne det blant ramme det lille smykket til Sylvi Listhaug når hun er på jobb».

Hagens partifelle har fått oppmerksomhet og kritikk for at hun bærer et korssmykke om halsen på jobb som integreringsminister.

(NTB).

I første parti i hurtigsjakkturneringen spilte Carlsen remis mot russeren Aleksander Gritsjuk, men deretter ble det to strake seirer.

Først slo han Shakhryar Mamedyarov fra Aserbajdsjan, deretter sin franske VM-hjelper Maxime Vachier-Lagrave.

Det plasserer den norske verdensmesteren i ledelse etter første dag av turneringen. Han ser ut til å slå raskt tilbake etter den skuffende innsatsen i Norway Chess.

I likhet med amerikanske Wesley So har Carlsen 2,5 poeng, mens Hikaru Nakamura og Veselin Topalov har 2 poeng.

Fabiano Caruana tapte alle sine tre partier onsdag og er sist av de 10 deltakerne.

(NTB)

TRONDHEIM (Dagbladet): – Tusen takk, sa Larry King, én av USAs største medieprofiler gjennom tidende da han gikk på scenen i Trondheim spektrum under Starmus-festivalen i ettermiddag.

På første rad satt kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit og ventet spent på mannen som har gjort mer enn 60 000 intervjuer i løpet av sin snart 60 år lange journalistkarriere, kom til å si.

- Deres kongelige høyheter, husk, jeg er «the King», åpnet King til latter fra publikum, kronprinsparet inkludert.

Falske nyheter

King er kanskje særlig kjent for sitt timeslange intervjuprogram hos TV-giganten CNN, en arbeidsgiver han forlot i 2010. Han skulle snakke om «post-truth»-æraen og falske nyheter i samtale med Starmus-grunnleggeren Garik Israelian.

Raskt vedgikk den 175 centimeter høye CNN-giganten at det er et tema han vet lite om.

- Falske nyheter er nytt for meg. Jeg har vel aldri opplevd eller sett falske nyheter, sa King, og la seinere til:

- Jeg jobbet i CNN i 26 år. Jeg hørte aldri noen legge noen plot om å ta noen. Jeg hørte aldri noen som sa de bevisst ville ljuge på lufta.

Han betviler imidlertid ikke at falske nyheter eksisterer, og innser at det også er en fare for samfunnet.

- Hvordan vet vi hva som er rett i en verden med falske nyheter, var et retorisk spørsmal han stilte seg selv og publikummet.

- Nesten galskap

Det han imidlertid har observert er at mediemangfoldet i USA har vokst enormt i størrelse gjennom hans lange karriere som TV- og radioprogramleder.

- Den største faren med det … jeg stiller meg ofte spørsmålene: «kan vi få for mye informasjon» og «var vi bedre tjent da det bare var fire kanaler». Nå når alle kan være journalister og alle kan dele informasjon … det er som om de innlagte har tatt over galehuset, sa King.

- Teknologien er fantastisk, men menneskeheten har ikke holdt tritt med teknologien. Teknologien er for langt foran oss til at helt klarer å forstå hva som skjer, la han til.

Den massive informasjonsbølgen King snakket om, har og vil fortsette å gjøre utslag i hvordan folk oppfatter nyheter man før ville ha blitt opprørt av, mener King.

- Vi blir immune mot ting. Hvis jeg forteller deg at det hadde vært et terrorangrep i Brasil … ok. Nå hva?

- Det er nesten galskap, sier King.

- Jeg driver folk til vanvidd

Under seansen fikk King også tid til å reflektere over sin egen karriere som journalist, en karriere han mener er fundamentert i hans naturlige nysgjerrighet. Formatet han fikk utløp for nysgjerrigheten sin, eksisterer imidlertid ikke lenger, mener han.

- Jeg ser ingen meg på TV lenger. Den TV-æraen, med timeslange intervjuer, er dessverre borte. Jeg brukte å lage et fem timer langt radioprogram. Jeg kunne intervjue folk i tre timer. Det var fordi jeg var nysgjerrig, sa King.

Fullstendig klar over at det kunne irritere, fortalte han også.

- Du vil ikke sitte ved siden av meg på et fly. Jeg driver folk til vanvidd.

KOMMENTAR: Det blir rett og slett stadig vanskeligere å ta Amanda-prisen alvorlig.

Da årets nominasjoner ble offentliggjort tidligere i dag, ble det klart at «Børning 2» var nominert i kategorien for beste film, sammen med «Kongens nei» og «The Rules for Everything». Valget av «Børning 2» har gått på bekostning av flere bedre filmer, men kanskje særlig «Fluefangeren», Izer Alius skarpe drama fra et klasserom i Makedonia.

«Fluefangeren» er nominert i kategoriene for beste manus og regi, men det å ha skrevet et manus og gjort en regijobb som regnes blant årets tre beste, er altså ikke nok til å få resultatet vurdert som beste film. I stedet tar juryen med en for så vidt grei popcornbonanza, som har noen fine typer i rollegalleriet. For ordens skyld: Det står respekt av at teamet bak «Børning 2» har klart å lage norskprodusert underholdning som mange vil se, men det å være en film mange vil la seg more av en kveld og det å holde høy kvalitet er ikke nødvendigvis det samme (det er, for ordens skyld, heller ikke nødvendigvis et motsetningsforhold der).

Men hvis de skal berømmes, må de berømmes for dette, ikke ut fra kvalitetskriterier som de ikke innfrir. For «Børning 2» er altfor preget av klisjeer, repetisjoner, og den sedvanlige oppfølgersyken ved å lasse effektopptrinn etter effektopptrinn oppå hverandre og bry seg mindre om fortellingen. Her var for øvrig originalen, «Børning», både barskere og mer håndgripelig: Biljaktscenene der var mer avhengig av god regi og organisering og mindre på effekter. Det er da også betegnende at «Børning 2», utover «Årets beste film» bare er nominert i tekniske kategorier.

Det kan hende juryen ønsket å belønne nettopp den tekniske siden ved å lage film, og dermed valgte å se bort fra filmen som helhet. Det bygger ikke akkurat opp om troverdigheten til Amanda-prisen, som allerede ble svekket da «Oslo 31. august» og «Hodejegerne» ikke ble nominert som årets beste filmer i 2012. Det er også grunner til å heve øyenbrynene over de nominerte i skuespillerklassene. I de to kategoriene for mannlige skuespillere er de nominerte en danske (Jesper Christensen), en tysker (Karl Markovics), to amatørskuespillere (Bjarne og Terje Syversen), Anders Baasmo Christensen i begge kategorier, og Kristofer Joner.

De nominerte er alle dyktige folk. Men når bare to profesjonelle norske skuespillere er nominert i kategorier der det er rom for seks nominerte, viser det at norsk filmbransje ikke har vært flinke nok til å utnytte de talentfulle mennene som står til deres disposisjon og som trenger arbeid. Det er mange som ikke har fått anledning til å vise seg frem i året som har gått. Årets nominasjoner bør få bransjen til å gå litt i seg selv, og spørre seg om de seifer i for stor grad når de bruker de samme navnene igjen og igjen – og dermed ikke benytter anledningen til å bygge opp de som skal bli de neste Baasmo Christensen og Joner.

Det er i det hele tatt liten grunn til å klappe seg selv eller andre på skulderen her. Bortsett fra teamet bak «Kongens nei», som setter ny rekord med tolv nominasjoner.

De må sprette all champagne de ønsker.

- Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum reiser rundt i Norge og sprer misvisende informasjon om det han kaller en sentralisering av brann- og redningstjenesten i Norge, Trond Busterud, leder for 1400 medlemmer i Brannforbundet i Delta.

- Vedum tar feil når han sier at det legges opp til en omfattende sentralisering hvor man skal slå sammen og sentralisere brannstasjoner, sier han.

Trygve Slagsvold Vedum kontrer:

- Regjeringen skrev i stortingsmeldingen om samfunnsikkerhet tidligere i år at «regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen». Det er regjeringens ord, ikke mine. Hvorfor skal vi ikke tro på det de selv sier, spør Sp-lederen.

Bevisst og ubegrunnet

Brannforbundsleder Trond Busterud oppfatter budskapet fra Senterpartiet som bevisst og ubegrunnet populistisk feilinformasjon.

- Det er ingen konflikt mellom å etablere større enheter/brannvesen og beholde antall brannstasjoner. Det blir som om to flyselskap fusjonerer og blir til ett stort selskap, beholder antall fly, effektiviserer driften og bruker gevinsten av effektiviseringen på å ruste opp flypark og rutetilbud, sier Trond Busterud.

Ingen nedlegging

Han hevder at ingen dimensjonerende normer er truet av forslagene til brannreformen.

- Faktum er at DSB, Justisdepartementet, fag- og yrkesorganisasjoner og KS er tydelige på at ingen av landets 620 brannstasjoner skal legges ned. Alle er like tydelige på at kravene som brannvesenet har til innsatstider/utrykningstider også skal bestå. Det betyr at lokal tilstedeværelse blir uforandret, sier Trond Busterud.

Flere stillinger

Han poengterer at det som skal samordnes er administrativ organisering av brann- og redningstjenesten.

- Det betyr flere hele stillinger, mer profesjonalitet og stordriftsfordeler som igjen frigjør midler til å gi landets 620 brannstasjoner mer og bedre materiell og utstyr samt bedre kurs og opplæring for mannskapene. I sum betyr dette bedre tjenester for hele befolkningen, det stikk motsatte av hva Sp-lederen forkynner, sier Trond Busterud i Brannforbundet.

Bekymret for framtida

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum føler seg ikke beroliget.

- Vi i Senterpartiet er bekymret for framtida til det lokale brannvesenet. Bekymringen skyldes at regjeringen til nå har sentralisert en del andre tjenester, for eksempel politiet. Tidligere i år leverte regjeringen en melding til Stortinget hvor de skrev at «regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen». De sier det rett ut. Dette kommer samtidig som det nå skal settes nye krav til brannvesenet. Vi har opplevd kommuner som har varslet at det ligger an til å bli så strenge krav at det i praksis vil gjøre at det lokale deltidsbrannvesenet ikke kan fortsette, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Frykter reprise

Han viser til at Senterpartiet mener nærhet til politi og brannvesen er avgjørende for tryggheten til folk.

- Lokalkunnskap er spesielt viktig i krisesituasjoner. I dag er det mange flinke deltidsbrannmenn som står på i bygda si, slik ønsker vi at det skal fortsette å være, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Og legger til:

- Vi husker godt at regjeringen sa det samme når de startet gjennomføringen av politireformen. Da sa de at dette ikke skulle ramme det lokale politiet, og de kalte til og med reformen for «nærpolitireformen». Nå har vi fasiten: Over 120 lensmannskontor er borte samtidig som byråkratiet og direktorat har vokst. Vår frykt for at det samme nå skal skje med brannvesenet er reell, og denne utviklingen fortjener debatt og oppmerksomhet, sier Vedum.

Redd for å miste

Falke Haugen, brannsjef i Rauma kommune, er positiv til reformen, men ser enkelte farer.

- Vi er redd for å miste det overordnede ansvaret. Skjer det en hendelse i Rauma, så skal innsatsleder styre operasjonen fra Molde. Vi mener innsatsledelsen må ha tilhold i Rauma. Men vi har tro på at dette lar seg løse, sier brannsjef Falke Haugen.

Han er en av fire heltidsansatte i et brannkorps med 36 deltidsstillinger fordelt på tre brannstasjoner.

- Vi går firedelt døgnbemannet vakt ordning med utgangspunkt i brannstasjonen på Åndalsnes. Jeg er for samarbeid med større brannvesen, både på forebygging og beredskap. Det kan fungere bra når de små brannvesenene lener seg på de større, sier Falke Haugen.

Sterkt kritisk

Jan Geir Solheim, Sp-ordfører i Lærdal kommune, er bekymret. Han understreker overfor Dagbladet at han ikke har diskutert brannreformen med sin partileder.

- Jeg er sterkt kritisk til måten det nye reformforslaget er bygd på. Vi har en fantastisk totalberedskap i Norge, som vi har grunn til å være stolte av og som gjør at vi føler samme grad av trygghet nesten hvor i landet vi bor, sier Solheim.

Lærdal-ordføreren er skremt av at alle etater som har med samfunnsberedskap å gjøre er under press med nye reformer; brann, ambulanse, politi, sykehus og legevakt.

- Vi var gjennom en stor brann i Lærdal i 2014, jeg hare vært reisende i beredskap etterpå og har holdt 60 foredrag. Forskjellene er store, men frivilligheten berger oss i store deler av landet. Her i Lærdal for eksempel har vi en brannsjef i 20 prosent stilling, resten er et frivillig brannvesen med 18 mann, sier ordfører Jan Geir Solheim.