bilindustrien

(Dagbladet): Lørdag forrige uke ble danske Carina Isager møtt av et urovekkende syn da hun landet på Københavns lufthavn Kastrup.

På gaten ved siden av henne ble et fly tømt for bagasje. Isager ble vitne til at en ansatt satt på huk inne i bagasjerommet, og kastet kofferter og bager ned i en vogn et lite stykke under flyet.

Dansken filmet en videosnutt, og publiserte på SAS sin Facebook-profil.

- Er dette ny standard, spør hun.

Til danske BT utdyper hun:

- Jeg vil gjerne understreke at det selvfølgelig ikke er personen jeg går etter. Jeg ville gjerne vise SAS hvilke forhold de lar sine medarbeidere arbeide under, som jeg ikke synes er akseptable. Denne behandlingen av bagasje er verken akseptabel for passasjerene eller personalet.

Hun synes likevel at passasjerer skal kunne forvente at eiendelene deres behandles ordentlig.

- Jeg synes at man kan forvente at ens koffert blir returnert i samme stand som da man reiste, slår hun fast til den danske avisa.

Videoen er på en liten uke delt av over 1 200, og i kommentarfeltet er det flere som reagerer på behandlingen av bagasjen.

- Jeg trodde jeg ville få en sur kommentar fra SAS, og hadde absolutt ikke forventet denne positive responsen, sier hun.

Under innlegget på Facebook har SAS kommentert saken.

- Hei Carina. Vi har tatt dette videre til våre kollegaer, som er ansvarlig for SAS’ bagasjehåndtering. Dette er naturligvis ikke standard, og ikke ok, skriver de.

Isager har ikke ønsket å kommentere saken ytterligere overfor Dagbladet.

(Finansavisen): I løpet av det siste året er det solgt 34.600 nye boliger på landsbasis, mens igangsettingen nå er på 32.300 boliger. Ser man årets fem første måneder under ett, er fallet i nyboligsalget ifølge Finansavisen på åtte prosent for Norge totalt sett. I mai isolert falt nyboligsalget ni prosent på landsbasis.

Ny praksis

Men hvordan utviklingen var i Oslo vil ikke adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening oppgi. Det skiller seg fra tidligere praksis.

21. april omtalte Finansavisen tall for første kvartal, oppgitt av Jæger, som viste at nyboligsalget i Oslo hadde falt 35 prosent i årets tre første måneder. Fra nyttår trådte innstrammingene i boliglånskravene inn, med grense på maksimalt fem ganger brutto inntekt i lån og krav til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo.

- Hva er grunnen til at dere nå ikke vil gi ut tallene?

- Vi ser at det å gi ut for korte tidsakser gjør at vi får store utslag som er vanskelig å forklare ut fra hva som faktisk foregår i marked. Vi mener det ikke gir et riktig bilde. Det er naturlig at salget er ned fordi utbyggerne pøste ut prosjekter før jul og det nå er lite nytt i markedet, sier Jæger til Finansavisen.

August

- Dere har gitt ut tall for kortere perioder før, og nå mener du at en tidsperiode på fem måneder er for kort?

- Ja, nå har vi bestemt at det ønsker vi ikke å gjøre. Hvis vi skal gjøre det, blir det med halvårstallene, når vi legger dem frem i august, sier Jæger til Finansavisen.

Styreleder i Boligprodusentenes Forening er Baard Schumann, som også er adm. direktør i Selvaag Bolig.

- Hva er grunnen til at dere ikke oppgir Oslo-tallene nå, når det er blitt gjort tidligere?

- Vi diskuterte dette for et par måneder siden og heretter har vi bestemt oss for å kun gi ut tall for fylkene hvert kvartal. Tallene spretter ofte mye opp og ned på kort sikt, og derfor mener vi det gir et mer riktig bilde, sier Schumann til Finansavisen.

Andre økonominyheter:
Sissener advarer mot fem aksjer
Rekordoverskudd for Olav Thon

(Dagbladet): - Ja, nå er jeg virkelig blitt «Åndenes Mann». Jeg er så knyttet til det programmet, på godt og på vondt, sier Tom Strømnæss lattermildt da han møter opp for intervju midt blant nybyggene på Aker Brygge.

Valget av sted er ikke for å være langt fra gamle hus som påstås å være «hjemsøkte» i «Åndenes makt». Men restauranten Beach Club har vært 61-åringens stamsted siden 90-tallet.

- Det er fordi jeg bor på Nesodden og det er rett ved båten, sier han, men legger til:

- Men vi har fått forespørsler herfra, og det ligger fryktelig mye historie her fra både Akers Mekaniske og Vika. Det kan like gjerne skje uforklarlige ting i nye hus som gamle, og i kontortida som midt på natta. Man er aldri trygg, sier han og ler.

Omstridt program

Tom Strømnæss har vært en profilert programleder for det omstridte programmet «Åndenes makt» i hele 12 år, gjennom både seersuksess og ramsalt kritikk om juksing.

Men tv-seerne ble kjent med 61-åringen lenge før håret ble sølvgrått. Han startet i TVNorge i 1993, og har vært med på utviklingen av programmer som «Casino», «Heia Tufte», «Nissene på låven» og «71° nord».

- Jeg hadde ingen ambisjoner om å komme på tv. Mediekarrieren bryter egentlig med det jeg gjorde før. Jeg var regnskapskonsulent i Oslo kommune i 10 år før jeg begynte med dette, røper programlederen.

Veien inn i norsk media gikk via en kommunal radio for ungdom, og han og tre andre fikk siden mulighet til å ta over konsesjonen til kanalen.

- Eneste krav var at vi måtte opprettholde samme profil, altså lage en ungdomskanal med fokus på sysselsetting. Men det var veldig kjedelig for en kommersiell radio, og sjanseløst i det lange løp, så vi gikk jo konkurs, forteller Strømnæss om kanalen som fikk navnet Arbeidsradioen.

- Det ble noen konsekvenser, tapte lønnsinntekter og sånn, men ikke verre enn at vi kom over det fort, sier han.

Tilfeldig i «Åndenes Makt»

Etter konkursen gikk veien til Radio 1 og siden TVNorge.

61-åringen forteller at det også var tilfeldig at han skulle bli kjent som Åndenes Mann. TVNorge kjøpte den danske utgaven av programmet og Strømnæss ble satt til å legge norsk røst på den danske spøkelsesjakten. Da serien skulle lages her, ble han programleder.

- Jeg har aldri vært opptatt av meningen med livet eller eksistensielle spørsmål. Men jeg er nysgjerrig av natur, sier han.

Gjennom åra er han imidlertid blitt overbevist om at det skjer uforklarlige ting i norske hjem. Han er fast bestemt på at klisjeen «det finnes mer mellom himmel og jord», er sann. Og i 2013 utdypet han dette i boka «Åndenes makt».

- Det er lett å tenke at åndejakt hører hjemme i helsevesenet og ikke i et underholdningsprogram. Men jeg vet at det skjer uforklarlige ting, og vi har dokumentert dette gjennom flere år. Jeg vet ikke om det som skjer kan sette i sammenheng med avdøde personer, slik de klarsynte hevder. Men jeg synes spørsmålene vi reiser er interessante. De utfordrer forståelsen av vår natur, og det bør tas på alvor, mener han.

Gjennom de 12 åra i programmet hevder Strømnæss å ha opplevd at elektriske ting starter uten strømtilførsel, og han får ofte vondt i hodet på steder de klarsynte påstår at det er ånder.

- Men jeg er definitivt ikke klarsynt selv, sier han.

Programmet har likevel blitt hans varemerke, og programprofilene tjener godt på åndejakta. TVNorge meldte nylig at de viser enda en sesong av seermagneten neste høst. Strømnæss annonserte samtidig at han gir seg i kanalen, og starter produksjonsselskapet ViewMasters med «Åndenes makt» som flaggskip.

- Programmet tar så mye av min tid, og jeg legger så mye energi og sjel i det. Derfor ville jeg ta litt større eierskap, sier han.

Vitser om jobben

Strømnæss har imidlertid fått mange vitser og morsomme kommentarer om jobben.

- Det er uforståelig for veldig mange, også vennene mine. Venner har stilt spørsmål ved hva i all verden det er jeg holder på med. De færreste hadde trodd at jeg skulle lede et program som heter «Åndenes makt». Men det har blitt noen morsomme samtaler om det, sier han.

Kona hans gjennom 37 år, Bente Eriksen, er imidlertid støttende.

- Vi møttes i 1974 og ble gift i 1979. Jeg tror noe av hemmeligheten er å unne hverandre ting, vise romslighet og raushet for hverandre. Samt tillit, sier han.

I fjor ble han frilanser i TVNorge for å trappe ned arbeidet og få tid til hobbyer og familie.

- Jeg prøver å demme opp for forfallet i kroppen ved å trene litt, sykle, løpe, gå på ski og spille fotball. Og så har jeg barn og tre barnebarn som krever sin tid. Jeg har nok å gjøre, og tanken var at jeg skulle jobbe litt mindre for å få tid til alt det andre. Men det blir nok ikke slik når jeg starter eget.

-Ringen sluttet

Strømnæss håper det går bedre med etableringen av eget selskap nå, enn da han startet på egenhånd på 90-tallet.

- Jeg har tenkt litt på det, at nå er ringen sluttet. Nå prøver jeg på nytt, men har fått mer erfaring og er litt tryggere.

Fra høsten av er teamet i gang med en ny sesong av det kontroversielle programmet. Strømnæss håper at det ikke spøker for levetiden til den tv-sendte spøkelsesjakten.

- Det er nesten et uforklarlig fenomen i seg selv at programmet er blitt så populært. Man kan lure på hvor mye vann som er igjen i den kluten. Jeg har tenkt at den er tørr mange ganger, men så er den ikke det. Jeg skal ikke holde på i all evighet, det gidder jeg ikke. Men det blir en liten stund til. Hadde jeg vært klarsynt hadde jeg kanskje visst hvor lenge jeg skulle fortsette.

(Dagbladet): Den «originale Batman», skuespiller Adam West, døde 9. juni etter en kort kamp mot leukemi. West spilte superhelten Batman i den tv-serien på 60-tallet, og ble 88 år gammel.

I natt norsk tid hedret innbyggerne i Los Angeles sin falne helt ved å møte opp i hopetall utenfor byens rådhus, skriver Los Angeles Times.

Lyste opp fasaden

Hyllesten toppet seg da en lyskaster ble slått på, og det velkjente, gule Batman-symbolet lyste opp fasaden på rådhuset.

I Batmans fiktive hjemby, Gotham, brukes lyskasteren med Batman-symbolet av politiet for å tilkalle superhelten. Idet byens «trygghetssymbol» treffer nattehimmelen er verken hjelp eller Batman langt unna, og ifølge LA Times var gleden stor blant de oppmøtte da lyskasteren ble slått på.

Mange av fansen var ikledd kostymer, og til stede var også borgermester Eric Garcetti, politisjef Charles Beck, Wests familie og Burt Ward og Lee Meriwether, de to sistnevnte spilte henholdsvis Robin og Catwoman i serien.

- Var en tilgjengelig Batman

Ifølge Batman-fan Louis White (50) døde en liten bit av barndommen hans med Adam West.

- Det beste med West, var at han var tilgjengelig for alle i rollen som Batman. Hadde jeg vært et barn i dag, og mitt første møte med Batman var versjonen til Christian Bale («Batman Begins», «The Dark Knight», «The Dark Knight Rises»), hadde jeg blitt vettskremt, sier White til avisen.

West gjorde seg kjent som Lynvingen, eller Batman, i ABC sin tv-serie om superhelten på 60-tallet. Han spilte også i filmen basert på tv-serien. Totalt var han yrkesaktiv som skuespiller i hele seks tiår, og har bygget seg opp en enorm CV gjennom årenes løp.

De siste åra har han fått en ny rennesanse, som stemmeskuespiller i den populære animasjonsserien «Family Guy». Der heter karakteren hans Adam West, og finner ofte på mye rart. Han har dessuten hatt stemmeroller i flere andre serier som «The Simpsons» og «Johnny Bravo», også her ofte som seg selv.

(Dagbadet): Etter andre verdenskrig ble det dumpet om lag 50 000 tonn kjemiske stridsmidler og annen ammunisjon langs norskekysten.

Gamle krigsfartøy, fullastet med kjemiske stridsmidler, ble senket i et havområde utenfor Sørlandskysten – og innenfor et 200 km2 stort område, sørøst for Arendal er det funnet 36 slike vrak, ifølge Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Flere stoffer

Denne uka startet de, i samarbeid med Kystverket, et to uker langt tokt for å lære mer om vrakene og hvor farlige de er.

John Aasulf Tørnes, som er ansvarlig forsker for dette toktet, forteller at de håper å få undersøkt biologisk materiale fra området rundt noen av skipene.

- Vi håper å få fanget slimål for å undersøke om den har spor av disse stridsmidlene i seg, sier Tørnes til Dagbladet.

Skipene ligger på 500-600 meters dyp, og alle har store skader. Det ligger også ammunisjon på sjøbunnen rundt skipet, ifølge FFI.

- Vi vet ikke nøyaktig hvilke stoffer som finnes i hvert enkelt skip, men generelt ble det dumpet både sennepsgass, arsenholdige stridsmidler og små mengder av nervegassen tabun i dette området, sier Tørnes.

Bruker miniubåt

Dette er imidlertid ikke første gang skipene og området de befinner seg i undersøkes. I samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt utførte Kystverket i 2009 en prøvekartlegging av en tredjedel av dumpefeltet ved Arendal.

- Vi fant da flere nye skip som lå utenfor det feltet som er merket av på kartet, sa Hans Petter Laahne Mortensholm i Kystverket til Dagbladet våren 2015.

I 2015/2016 ble havbunnen utenfor Sørlandskysten undersøkt på ny, ifølge Tørnes – den gang med en fjernstyrt undervannsfarkost med sonar som søkte etter og kartla de ulike vrakene.

Denne uka benytter FFI-forskerne en miniubåt med kamera i sine undersøkelser av vrakene.

Biologisk materiale

Det nye nå er altså at det også vil bli tatt prøver av sedimenter og biologisk materiale rundt skipene, for å finne ut om gift er begynt å lekke ut.

Kunnskapen skal brukes for å finne ut hvordan vrakene, og kjemikaliene de inneholder, bør håndteres.

- Vi ønsker å se om det er behov for tiltak, og eventuelt hvilke, sier Tørnes.

Han sier det er en fordel at skipsvrakene ligger på dypt vann – anslagsvis på 600 meter.

- Får det ligget uforstyrret der, kan det ligge uten å utgjøre skade, sier han.

Av den grunn er det viktig at all fiske i området forbys, understreker forskeren.

- Det er viktig at fiskere ikke drar opp våpen og rester av granater i båtene sine, utdyper han.

Vurdere risiko

Tørnes vil ikke spekulere i hvilke skadevirkninger de gamle kjemiske våpnene kan ha på omgivelsene.

- Stridsmidlene på havets bunn ligger trygt der de ligger, så lenge de får ligge i ro og ikke blir forstyrret av fiske, eller at selve vraket kollapser. Et av målene med prosjektet er å vurdere hvilken risiko vrakene innebærer, og hva som kan skje på lang sikt, når vrakene på grunn av rust til slutt ikke lengre blir stående oppreist på havbunnen, sier han.

Under dette pågående toktet er det to-tre av skipene utenfor Arendal som skal undersøkes nærmere, opplyser FFI.

- Risiko

Dagbladet har tidligere skrevet om den omfattende dumpingen og hvilken risiko ulike eksperter mener stridsmidlene på havbunnen utgjør.

Ifølge en DSB-rapport fra 2012 ble anslagsvis 130 000 sjøminer lagt ut i norske farvann under 2. verdenskrig, og man antar at det fortsatt ligger igjen cirka 50 000 av disse. Ifølge rapporten er det liten kunnskap om hva slags ammunisjon som ble dumpet på det enkelte sted.

Den kjemiske ammunisjonen representerer størst fare for fiskere som driver med bunntråling i dumpefeltet. Dette kan også ødelegge vrakene ytterligere og spre kjemisk ammunisjon utover slik at forurensningen blir større, ifølge en annen, FFI-rapport.

- Ikke spor på lekkasje

Kystverket har hittil frarådet å heve de kjemiske stridsmidlene. Det ansees som tryggere å la dem ligge og overvåke miljøet rundt, enn å heve dem, ifølge FFIs artikkel.

- Vi er i en datainnsamlingsfase. Men hittil har vi ikke funnet spor som tyder på at lekkasje fra ammunisjonen i særlig grad påvirker miljøet rundt vrakene, sier Hans Petter Mortensholm i Kystverket.

Han understreker at disse vrakene ikke utgjør noen umiddelbar fare for folk som bor langs kysten eller ferdes i området.

- Risikoen er størst dersom en får ammunisjon i fiskeutstyr som bunntråler. Vi ser faktisk at det henger gamle trålposer på en del av disse vrakene. Vi kan fraråde fiske i dette området, men per i dag har vi ikke noe lovverk som gir rom for å forby fiske her.

Å forsøke å heve ammunisjonen er i seg selv også en risiko, ifølge FFI, som skriver at det for feltet i Arendal, der vrakene ligger på 500-600 meters dyp, er trolig mest aktuelt å fortsette overvåking av miljøet rundt vrakene.

(Dagbladet): «Nå kommer sinnet».

Slik lyder krigstypene på forsida til The Sun. Avisa er en av flere britiske tabloider som varsler et voldsomt oppgjør etter at minst 17 mennesker mistet livet under onsdagens brann i Grenfell Tower.

- En skam for landet vårt

Under overskriften «Sorg blir til sinne» omtaler The Telegraph det store behovet for svar etter tragedien.

Samtidig beskriver The Mirror en utvikling i Storbritannia ikke er blitt fulgt opp.

- En skam for landet vårt som nå kan ha krevd over 100 menneskeliv, skriver avisa i artikkelen «Kriminelt» om standarden på sosialboligene.

Forutså katastrofen

Den nå nedbrente boligblokka i North Kensington rommet 120 av disse.

En beboerorganisasjon varslet gjentatte ganger om feilkoblinger og brannfare, blant annet på en blogg der de beskrev et branntilløp tilbake i 2013.

Likevel gikk det galt – bare et år etter at blokka ble renovert for en sum tilsvarende over 100 millioner kroner.

- Alle våre advarsler falt for døve ører, og vi forutså katastrofen som om den var uungåelig, Det var bare et spørsmål om tid, skrev bloggens forfatter kort tid etterpå brannen som nå skal etterforskes av Scotland Yard.

Lover nøye etterforskning

Statsminister Theresa May har lovet at denne etterforskningen skal bli grundig. Enn så lenge har branneksperter slått fast at fasadeplatene på bygget bidro til at brannen i høyblokka spredde seg raskt.

Lignende plater finnes landet over, noe eksperter har advart om over lengre tid. De har også advart mot den dårlige standarden som mange av Storbritannias sosialblokker har.

Denne standarden ønsker over 100 000 mennesker å heve, ifølge en underskriftskampanje på nett.

- Forventer rettferdighet

Arrangørene bak Facebook-arrangementet Justice for Grenfell vil også ha endringer. Administratorene til sida har satt i gang en demonstrasjon som starter klokka 18.00 i dag.

Der ventes rundt 1700 mennesker.

- Vi fortjener rettferdighet. Vi krever svar, står det i beskrivelsene på arrangementet som angivelig støttes av blant annet Grenfell Action Group, Defend Coucil Housing og Kensington and Chelsea Momentum.

Kjære Fawsi. Først og fremst, så respekterer jeg både innlegget ditt til Dagbladet og deg som muslim. Men jeg vil gjerne påpeke enkelte ting og komme med egne innspill.

Jeg er ei 17 år gammel jente som bor i Oslo. Jeg er tidligere muslim og oppvokst i en muslimsk familie.

Personlig er jeg ateist, og jeg tror på naturvitenskap. Det er ikke på grunn av terroren og islam i seg selv, men jeg vokste opp med muligheten til å lære om alle religioner, alle livssyn og alle muligheter for å leve et liv. Jeg er evig takknemlig for det norske samfunnet, jeg er også en god samfunnsborger, jeg er politisk aktiv og bidrar i samfunnet uansett hva. Men det gjør meg ikke til en nordmann, eller norsk. Det gjør meg til en person som gir tilbake til et samfunn som har gitt meg ei bedre framtid og muligheter.

Å føle seg dårlig over terrorisme og skamme seg, gir ikke mer sympati til deg fordi du er muslim. Terrorisme i seg selv skal man skamme seg over, uansett hva man gjør med livet sitt. Terrorisme som skjer på grunn av din religion, om det er tolket feil eller annerledes, er fortsatt terrorisme som skjer under islam uansett hvor mye du vrir og vender på det.

Det ser ut som om du selv setter deg selv i båsen «god muslim». Det er ikke en «god muslim» eller «god kristen», det er bare om å gjøre å være et godt menneske og ikke definere deg som noe spesifikt for å prøve å passe inn. Vær lykkelig og takknemlig for de mulighetene du har foran deg, og ikke bruk dine egenskaper om å være en god samfunnsborger som en måte å føle deg utelukket på.

Som en mann kan man ikke se på deg at du er muslim. Blir du diskriminert av at noen ser på deg, er det rasisme – og det er en annen sak. Men hvis du selv velger å introdusere deg selv om en muslim, må du tåle å bli reagert på, på samme måte som noen velger å introdusere seg selv som homofil. Det er mindretallets væremåte, og folk vil aldri reagere. Det betyr ikke nødvendigvis at man reagerer negativt, og hvis man reagerer negativt sier det mer om det mennesket enn om deg selv.

Kjære Fawzi, jeg vet at å være ung og muslim er en vanskelig sak, så ikke misforstå meg. Men stå opp for den du er, ikke forvent at alle tilpasser seg til deg. Du er i mindretall, du skal bli respektert, men som alle andre i et samfunn havner du i situasjoner der den respekten blir knust. Men jeg har troen på at du mer enn alle andre klarer å håndtere det.

Fortsett med å bidra i samfunnet!

Charlotte Rode, formann i Sarpsborg FpU, tar til orde for å beholde K-en og kristendommen i KRLE-faget i et innlegg hos Dagbladet.

Utgangspunktet for innlegget er Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om å fjerne K-en i KRLE-faget. For ganske nøyaktig to år siden endret navnet på religionsfaget i grunnskolen seg fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

I tillegg endret også Stortinget en formulering i læreplanen, hvor det nå står at omlag halvparten av tiden i faget skal brukes på kristendom.

Rode misforstår noe av Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Arbeiderpartiet ønsker å fjerne K-en i fagets navn, men det er også bare det de har foreslått – hittil. De har ikke foreslått å endre formålet for faget eller kompetansemål.

Kristendom har hele 22,5 prosent av kompetansemålene i religionsfaget på ungdomstrinnet. De ble ikke endret da navnet gikk fra RLE til KRLE.

Det betyr at kristendommen fortsatt vil ha størst andel av kompetansemålene. Arbeiderpartiet har heller ikke sagt noe om formuleringen i læreplanen om tidsbruk. Da kan vi anta at om lag halvparten av tiden fortsatt skal brukes på kristendommen. Fagets formål gjør det tydelig at religionsfaget skal ta for seg noe av det Rode ønsker. Faget skal blant annet gi kjennskap til kristendommen og kristendommens betydning for kulturarven for samfunnet vårt. Kristendommens betydning for kulturarven i Norge er derfor allerede tema i religionsfaget.

Rode snakker også om de kristne verdiene og dens plass i den norske skolen. Så vidt meg bekjent, så har Arbeiderpartiet heller ikke foreslått å endre Opplæringslova, hvor det i dag står at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet.»

Kristne, men også humanistiske, verdier har sin plass i skolen. Hvis det er noen kristne verdier hun savner, må hun gjerne si ifra. Så, med forbehold om at fagets kompetansemål, fagets formål og Opplæringslova forblir som de er i dag, er det ingen grunn til bekymring for at kristendommen tas ut av religionsfaget om Arbeiderpartiet får viljen sin.

Rode blander også ulike kort i innlegget sitt. Hun ønsker at hennes barn skal konfirmere seg og gifte seg i kirken. Dette hører ikke hjemme i en debatt om religionsfaget i skolen. Religionsfaget skal ikke spille en rolle i hvordan ungdommer velger å konfirmere seg eller gifte seg. Religionsfaget skal gi en objektiv, kritisk og pluralistisk fremstilling av de ulike religionene.

Hvis Rode virkelig ønsker at hennes barn skal få en kristen oppdragelse, anbefaler jeg henne å delta i kirkens trosopplæringsarbeid. Kirken jobber for at barn og ungdom skal utvikle egen tro. Stortinget sa om trosopplæringsreformen de vedtok i 2003 at den «skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjoner i et samfunn der innslaget av ulike tros- og livssynssamfunn blir stadig rikere».

Slik jeg forstår Rodes ønske for sine egne barn, faller dette inn under kirkens mandat, ikke skolens. Og er det noe vi ikke skal blande, så er det skolens og kirkens oppgaver.

Filmskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune skal lage tv-serie om 22. juli. Anders Behring Breivik vil ikke være en rollefigur i serien, selv om handlingene selvsagt er til stede.

Dette er deres rett som serieskapere. Historier må avgrenses og fokuseres, de kan ikke være alle ting for alle. Det er all grunn til å tro at den blir både vellaget, respekt- og smertefull.

Samtidig er det betimelig når Anki Gerhardsen i Aftenposten spør om alt vi har å si om 22. juli fortsatt bare er smerte, sorg og samhold, om vi er fastlåst i en velment berøringsvegring. Psykolog Pål Grøndahl avviser dette kategorisk i et tilsvar, og mener at massedrap er et så sjeldent fenomen at det ikke er mer å hente ved å grave i Breiviks psyke.

Ved å hoppe bukk over det viktigste, og med en påfallende reduksjonistisk tilnærming til hva kunst kan og skal være, bekrefter Grøndahl indirekte at Gerhardsen har rett.

For det handler ikke om å grave i massemorderens psyke, men om å erkjenne at ondskap ikke oppstår i et vakuum, om å imøtegå instinktet om å distansere seg, avfeie ham som et umenneskelig monster uten tilknytning til oss.

Kunstens oppgave er å vise hva det er å være et menneske, både i våre beste og verste stunder. Vise hvordan vi har vært i stand til å skape både «Mona Lisa» og ovnene i Dachau.

Vi trenger norsk kunst og historiefortelling som tør å spørre hva det er ved oss, som mennesker og samfunn, som har gitt grobunn for terroren. Som spør hvordan det nasjonale fellesskapet som har skapt rosetog, også har skapt utenforskap. Hvordan en velferdsstat også har skapt systemsvikt, hvordan mytologisert eksepsjonalisme har skapt kongelige nei, idrettstriumfer og tungtvannskamper, men også falske årsakssammenhenger og fiendebilder, og en altoppslukkende selvberettigelse.

Filmen «Der Untergang» møtte motbør for å gi Hitler menneskelige trekk, men samtidig gjorde den det umulig for oss å avskrive nazismen som noe som aldri kan skje igjen. Gus van Sants «Elephant» gjorde noe tilsvarende for skoleskyttere.

TV-drama, med mulighet for store rollegallerier og komplekse narrativ, egner seg ypperlig for slike historier, der sammenhengene er mange, sammenvevde og ofte mer antydet enn eksplisitte. «The Wire» ga oss med sine mange innfallsvinkler en forståelse – mer intuitiv enn intellektuell – av de komplekse årsakene bak det amerikanske samfunnets råtne indre.

Johnsen og Sletaunes serie trenger ikke være dette. Men vi kan ikke late som om slik kunst ikke trengs. Kunsten har en fordømt plikt til å ta opp stafettpinnen der forskning og kronikker ikke lenger kan ferdes, å ekstrapolere det universelle fra det unike.

Det handler ikke bare om ikke å glemme, det handler om å forstå.

Forstå at enten vi vil det eller ikke, så er massemorderen på Utøya uløselig knyttet til oss, og vi til ham.

Denne uka sendte regjeringen et forslag på høring om å forby heldekkende ansiktsplagg i barnehager og skoler.

Forslaget har fått bred støtte fra ulike hold, men Norsk studentorganisasjon (NSO) var raskt ute med sin kritikk. Det er en kritikk Fremskrittspartiet mener er helt grunnløs.

NSO mener forslaget er lite faglig begrunnet. Det trengs ingen forskningsrapport for å forstå at heldekkende plagg hindrer kommunikasjon og forståelse som er avgjørende i utdanningssituasjoner.

Heldekkende plagg vil på denne måten skape unødvendige barrierer mellom studenter og de ansatte. Det er derfor både forelesere og studenter vil omfattes av forbudet mot heldekkende plagg.

Det stilles også spørsmål ved hvordan et slikt forbud skal overholdes.

Fremskrittspartiet vil at dette skal være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon. Det som er viktig er at studentene er gjort godt kjent med sanksjonene, for eksempel gjennom skolens ordensreglement.

Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge er, og alltid skal være, et åpent samfunn. I et slikt samfunn burde det være en selvfølge at alle kan se ansiktene til hverandre.

Samtidig er det for Fremskrittspartiet klart at religiøse plagg som nikab og burka representerer verdier som er kvinneundertrykkende.

Dette er verdier vi ikke kan akseptere i våre utdanningsinstitusjoner.