bilindustrien

En 69 år gammel mann er tiltalt for seksuelle overgrep mot en psykisk utviklingshemmet kvinne i mange år fra hun var tolv år gammel. Kvinnen er i dag 22 år gammel.

Overgrepene mannen er tiltalt for, skjedde i perioden 2007 til 2014, skriver Stavanger Aftenblad.(krever innlogging).

- Det er en alvorlig sak, som alle slike saker er. Den er alvorlig fordi overgrepene strekker seg over lang tid, og fordi overgrepene startet da fornærmede var svært ung – under 14 år – og fortsatte inn i voksen alder, sier statsadvokat Oddbjørn Søreide til avisa.

Den tiltalte mannen nekter straffskyld.

- Min klient avviser at overgrepene har skjedd, sier 69-åringens forsvarer, advokat Ove Johnsgaard.

(NTB).

Datteren til Leif Andreas Larsen tapte striden om hvem som eier medaljer, diplomer og utmerkelser etter krigshelten.

Rettssaken gikk i Bergen tingrett i april, og nå er det klart at datteren Marit Larsen tapte saken og samtidig ble dømt til å betale til sammen 375 000 kroner i sakskostnader, melder NRK.

Krigshelten fra Bergen – kjent som Shetlands-Larsen – fikk flere norske og utenlandske utmerkelser for sin innsats under 2. verdenskrig, og ble en av de høyest dekorerte allierte marineoffiserer under og etter krigen. Han døde i 1990.

Marit Larsen hadde saksøkt tre av Leif Andreas Larsens søsken og et barnebarn, samt Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen og komiteens styreleder Stein Ole Ugelvik Larsen.

Tre år før Leif Andreas Larsen (1906 – 1990) døde ga han bort gjenstandene til komiteen på én betingelse – at det ble reist et samtidsmuseum i Fyllingsdalen der gjenstandene skulle stilles ut.

Men museet ble ikke en realitet. Det er en del av bakgrunnen for at datteren gikk til privat søksmål.

Ifølge datteren tilbakekalte hennes mor medaljene da Shetlands-Larsen døde. De ble utstilt i Bergens Sjøfartsmuseum, mens resten av samlingen ble igjen hos komiteen, ifølge NRK.

Marit Larsen hevder at moren deretter tilbakekalte hele samlingen i 1999. Noen måneder seinere døde moren.

Mesteparten av samlingen ble så overlevert til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg, som eies av Museum Vest. Siden da har samlingen vært der.

(NTB).

(Dagbladet): Om to dager smeller det på Bislett stadion. Da arrangeres årets Bislett Games.

Brødrene Ingebrigtsen, Jakob, Filip og Henrik, har alle vært på reklameplakater for det kommende friidrettsstevnet, men på startlistene er det altså nå bare de to yngste som figurerer.

Jakob skal løpe en engelsk mile i U20-klassen, mens regjerende EM-mester på 1500 meter, Filip, skal løpe den distansen, som avslutter hele stevnet.

I dag møtte Jakob og Filip pressen. Stevnedirektør Steinar Hoen ledet seansen.

- Det har kjentes bedre og bedre ut for hver uke. Jeg tror det kan gå veldig bra, sa Filip Ingebrigtsen.

- Tøff jobb

- Vi liker press. Både fra oss selv og omverdenen. Jeg får en konkurransefølelse når jeg nærmer meg Bislett. Det er noe spesielt når du ser Bislett, sa han.

- Det er veldig kult å være en del av en generasjon som begynner å levere resultater på verdensivå. Karsten Warholm løper så fort, Karoline Grøvdal løper fort. Du kan nevne flere også. De andre utøverne inspirerer, fortsatte Filip.

Filip Ingebrigtsen ble spurt om fjorårets OL, der han ble disket etter å ha brøytet seg frem i feltet i sitt forsøksheat.

- Jeg liker ikke å tenke på OL, men det var en tøff jobb å komme seg over det. Jeg har prøvd å ta lærdom av det. Det var veldig små marginer og tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke lyktes. Det var ikke gøy. En sånn opplevelse vil jeg ikke ha igjen, sa Filip.

Kjenner på presset

Lillebror Jakob snakket ikke like mye som broren, men kunne fortelle at han ser frem til å konkurrere på torsdag.

- Det blir veldig gøy. Jeg gleder meg til å prøve meg mot de beste U20-utøverne i verden. Jeg kjenner litt på presset, fordi jeg har muligheten til å vinne. Du merker at det er noe spesielt med norsk publikum, det blir litt ekstra nerver før start da, sa Jakob Ingebrigtsen.

Eldstebror operert i dag

Også eldstebror Henrik skulle ha løpt, men skaden setter ham altså utenfor både Bislett Games og VM i friidrett i London senere i sommer.

I dag tidlig ble han operert av den anerkjente kirurgen Sakari Orava i finske Åbo. Henrik Ingebrigtsen har slitt med en hamstringskade i lang tid, men etter Diamond League-stevnet i amerikanske Eugene ble skaden akutt verre.

Henrik valgte operasjon, og spolerte med det hele VM-sesongen for å stå bedre rustet til framtidige sesonger.

- På vegne av Oslo Games vil jeg si at vi har norske utøvere i ni av 13 Diamond League-øvelser. Hvis det var sånn at vi skulle miste én utøver, så var 1500 meter den ene øvelsen der vi hadde råd til å miste en utøver, sa stevnedirektør Steinar Hoen.

Summen tilsvarer om lag 140 millioner kroner etter dagens kurs.

Påstanden om skattesnusket kommer fram i en anklage fra påtalemyndigheten i Madrid. Den skal være basert på en rapport fra det spanske skattevesenet (AEAT).

Anklageren uttaler at Ronaldo i 2010 opprettet en «forretningsstruktur» som skulle skjule deler av inntektene hans i Spania, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Real Madrid og Portugal-angriperen skal ha unndratt de til sammen 14,8 millionene euro i årene 2011 til 2014.

De første anklagene mot stjernespilleren dukket opp i forbindelse med «Football Leaks» avsløringen i desember i fjor. Ronaldos agentbyrå uttalte da at han har oppfylt sine skattemessige forpliktelser, og at dokumentasjonen var oversendt skattemyndighetene i Spania.

- Dette bekrefter at skattemyndighetene har kjennskap til alle Cristiano Ronaldos verdier og inntekter. Han har tilfredsstilt sine skatteplikter siden starten av sin profesjonelle karriere, het det i en uttalelse fra byrået Gestifute.

De nevnte dokumentene viste at Ronaldo hadde verdier tilsvarende 1,8 milliarder kroner utenfor Spanias grenser. (NTB)

(Dagbladet): TV-profil og toppblogger Kristin Gjelsvik (30) skulle etter planen fortsette sin direktesendte ekspedisjonen langs norgeskysten, som en del av internettserien «Skattejakten LIVE», fram til september.

Nå har hun hoppet av i protest.

I et lengre blogginnlegg går Gjelsvik rett i strupen på tv-programmets produsent, kjendisfotograf Rolf-Ørjan Høgset, som får mye av skylda for at hun valgte å trekke seg.

- Hersketeknikk

«Da jeg ble spurt om å være programleder for Skattejakten, sammen med Cathrine (Cathrine Montero Moen, tidligere «Robinsonekspedisjonen»-deltaker, journ.anm), ble jeg hoppende glad (…) Det tok ikke lange tiden før jeg merket at prosjektet ikke svarte til forventningene», skriver 30-åringen, før hun kritiserer Høgset i harde ordlag:

«Jeg oppfatter Rolfs lederstil som uprofesjonell, med mangel på empati, samt manglende kompetanse til å koordinere og lede. Jeg føler han manipulerer og bruker hersketeknikk for å få det som han vil, i tillegg til at han legger skyld på andre om ting ikke fungerer».

Gjelsvik trekker spesielt fram én hendelse under innspillingen, som har pågått siden april, der hun påstår at Høgset har kastet ut feilaktige opplysninger om en kollega til tv-programmets samarbeidspartnere.

«At produsenten selv har svertet navnet hans på en slik måte er overhodet ikke ok», freser bloggeren.

Vil oppklare

Overfor Dagbladet forklarer Gjelsvik, som ønsker å svare på e-post, at hun valgte å gå hardt ut mot Høgset på bloggen for å oppklare, overfor alle, hvorfor hun faktisk valgte å trekke seg fra programmet.

- Da produksjonen brått ble kjørt i gang uten fullt crew, er det klart at folk ble forundret. De fikk et svar fra meg, og jeg ønsket å svare ærlig. Hvor mange manipulerende ledere finnes det? Er det slik vi ønsker at ledere skal fremstå? Det må være rom for å gi uttrykk for at man er uenig, og jeg tror dessverre at det er altfor få i mange bransjer og stillinger, som ikke tør å si ifra på arbeidsplassen når de opplever en lederstil som ikke er akseptabel, skriver hun.

Gjelsvik hevder også at enkelte i produksjonen ikke har fått tilstrekkelig betalt for jobben de gjør, og har gjort.

- Jeg sa klart fra at jeg ikke kunne si ja til å bli med videre uten å vite om vi hadde finansieringen på plass, noe som ikke var bekreftet på dette tidspunktet. Det er da meget merkelig at produksjonen er i gang, uten at alle jentene er på plass, sier hun.

- I blogginnlegget gir du uttrykk for at du og Rolf-Ørjan Høgset kom dårlig overens. Tok du opp dette med ham personlig før du valgte å trekke deg?

- Vi har hatt flere diskusjoner i løpet av innspillingen, og i tiden etterpå.

- Har ikke fått henne i tale

I en e-post til Dagbladet forklarer Rolf-Ørjan Høgset at han, som produsent av et nyskapende prosjekt, har vært forberedt på både utfordringer og kritikk.

- Og det er en del av jobben min å ta smellen underveis, skriver han.

- Hva har du å si til disse anklagene fra Gjelsvik?

- Med unntak av et par korte meldinger på Facebook siden Kristin forlot båten i midten av mai, har jeg ikke fått henne i tale, men jeg håper at vi kan skvære opp en gang og tenke tilbake på alle de fine og artige øyeblikkene vi hadde sammen på turen.

Han avviser at crewet ikke har fått full lønn.

- Det stemmer ikke. Kristin er ikke involvert i økonomiske spørsmål.

Høgset svarer ikke direkte på Gjelsviks påstander om sverting av kollega, men forklarer at vedkommende er en viktig støttespiller, og at han fortsatt er en del av produksjonen.

- Vil Kristins tv-exit få noen konsekvenser for resten av innspillingen?

- Responsen på det som er publisert etter at Kristin forlot skuta 16. mai er faktisk større enn det som ble lagt ut tidligere, så prosjektet er på ingen måte avhengig av en stor bloggprofil. Vi kommer til å savne Kristin, og er åpen for forslag på en ny makker til Cathrine Montero Moen, som nå er i full sving med nye ekspedisjoner i Bodø og omegn, skriver produsenten.

- Vil ikke komme noe fornuftig

Kristin Gjelvsik opplyser til Dagbladet at hun ikke er interessert i å skvære opp med Høgset på tomannshånd, men at hun gjerne møter ham i en setting der hele crewet er til stede.

- Meldingene på Facebook har dekket det behovet jeg har hatt for kommunikasjon. Et møte oss to imellom vil det ikke komme noe fornuftig ut av, da vi er totalt uenig, skriver hun.

- Høgseth sier også at responsen på det som har vært publisert av «Skattejakten» etter at du forlot båten, har vært større enn på det som ble publisert før du trakk deg. Har du noen kommentar til dette?

- En slik kommentar overrasker meg ikke, og føyer seg i rekken over ting som får stå for hans regning. At han har fått litt mer trafikk etter denne saken ble kjent, er ikke så rart, og således har jeg kanskje indirekte bidratt til mer trafikk ved å forlate båten, sier Gjelsvik.

Fryktet hjernerystelse

«Skattejakten LIVE» er ment som et tv-eksperiment på sosiale medier, der arrangørene ønsker å se om de klarer å engasjere det norske publikum underveis. Hensikten er altså å finne «Norges største skatter» – i form av natur, opplevelser, mat og mennesker, som det heter det i pressemeldingen.

Turen, som varer i totalt 168 dager, er sponset av blant andre Devold og Regatta – og har flere samarbeidspartnere, deriblant Redningsselskapet.

I begynnelsen av mai måtte produksjonen tilkalle legehjelp etter at Kristin Gjelsvik fikk kamerautstyr i hodet. Ulykken skjedde etter at en produksjonsmedarbeider snublet i et kamerastativ, som ramlet over 30-åringen.

Resultatet var et kutt ved hårfestet – og mye blod. TV-profilen fryktet hjernerystelse, men slapp unna med skrekken.

Gjelsvik gjorde seg først bemerket som deltaker i «Paradise Hotel», og har seinere gjort karriere som blogger og moteskaper.

30-åringen er for øvrig forlovet med Dennis Poppe Thorsen, som også deltok i «Paradise Hotel»

fra norsk tipping

Det hele startet med en signert L.A Lakers-plakat, men endte med et kostbart maleri. En mann fra Arizona, USA, skulle flytte til et aldershjem, og en nabo hjalp ham med å flytte. De fant samlingsobjektet i garasjen, og kontaktet en auksjonarius for å vurdere verdien av plakaten.

Fant samling av moderne malerier
Josh Levine, eieren av auksjonshuset som ble kontaktet, tok en titt på den signerte Lakers-plakaten og anslo at det ville være verdt rundt 300 dollar, altså rundt 2550 norske kroner.

Men i den eldre mannens garasje fant de noe mye mer verdifullt enn plakaten.

En samling av flere moderne malerier stod i garasjen, og Levine gikk gjennom disse. Ett av maleriene hadde lignende trekk som Jackson Pollocks moderne stil.

- Når vi går gjennom stabelen og vi står igjen med det siste stykket… Jeg bare: «Gud, det ser ut som en Jackson Pollock», sier Levine til CNN.

Maleriene virket malplasserte, mente Levine. Å finne et Jackson Pollock-maleri med eksentriske former og abstrakte detaljer i en garasje i en region hvor de fleste hjem er fylt med tradisjonell sørvest-kunst, var veldig rart.

Nøkkelen til mysteriet
Han tok med seg maleriet til kontoret, hvor det ble stående i tre måneder. Levine måtte bevise at maleriet faktisk var såpass verdifullt som han trodde. Han slet med å finne forbindelsen mellom en mann fra Nebraska og hans samling av moderne New York-kunst.

Det viste seg at nøkkelen til mysteriet skulle være en avdød halvsøster.

Halvsøsteren til den eldre mannen var en New York sosietetskvinne som ble sett på som familiens «svarte får». Imens resten av familien ble igjen i midtvesten, dro hun til New York og sosialiserte seg med kunstsamfunnets elite på 1950-tallet. Hun vanket i samme sosiale sirkler som kunstkritiker Clement Greenberg, moderne kunstner Hazel Guggenheim McKinley og Jackson Pollock.

Halvsøsteren døde på 1990-tallet, og broren pakket ned eiendelene hennes – inkludert kunstsamlingen hennes – og satte alt i garasjen sin. Der stod det verdifulle maleriet fram til januar 2016.

Brukte 18 måneder
Selv om Levine fant den personlige forbindelsen mellom halvsøsteren og Pollock, var det ikke nok.

Levine brukte nesten 18 måneder på å autentisere maleriet. Det kostet ham titusenvis av dollar. Han fikk hjelp av en privatetterforsker, og fant bevis på at hun hadde deltatt på Pollocks visninger.

Deretter måtte eksperter analysere maleriet. Det store spørsmålet var om maleriet var laget før Pollocks død, altså før 1956.

Analysens resultater brakte gode nyheter: Maleriet er sannsynligvis ett av Pollocks savnede malerier fra rundt 1945 til 1949.

- Jeg følte meg faktisk vektløs. Jeg var faktisk litt bekymret for at jeg hadde et panikkanfall eller noe, sier Levine til CNN.

Maleriet er skadet og må bli restaurert. Det kan koste opp til 50 tusen dollar. Likevel vil Levine tjene gode penger på maleriet, som skal bli auksjonert bort 20.juni.

Budgivningen starter på 5 millioner dollar, men det er forventet at maleriet blir solgt for 10-15 millioner dollar – altså opp mot nesten 128 millioner norske kroner. Tenk å finne en slik skatt stuet bort i en garasje!

fra norsk tipping

TIL sommeren blir Kåre Geir Lio håndballpresident på heltid. Han er den tredje av de valgte lederne for særidrettene som gjør yrke av den politiske tilliten de har fått.

Det er ikke noe selvvalgt skifte. Som i fotball og ski er det idrettsdemokratiet som vil organisere ledelsen sin med betalt to-leder modell der både president og generalsekretær sitter i full jobb.

Desto viktigere er det å sørge for en løpende demokratisk evalueringen av hvorvidt disse ordningene fungerer. Ellers drar de største norske idrettene med seg et selvvalgt ledelsesproblem.

DET var jo det som var bakgrunnen for at Inge Andersen i vår ble presset ut som generalsekretær i Norges Idrettsforbund. Gjennom stadig lengre sjefserfaring og skiftende presidenter framstod Andersen over tid som noe mye mer enn den øverste administrative lederen.

For ham ble det naturlig å legge føringer utover egen administrasjon. Inge Andersen ble i en administrativ jobb etter hvert den politisk strategen, og brukte det tverrpolitiske kontaktnettet for alt det var verdt. Slik forøvrig rolleforståelsen historisk gjerne har vært for en generalsekretær i Norges Idrettsforbund.

Både økonomisk og politisk ga dette strategiske arbeidet denne gangen svært gode resultater. I Inge Andersens administrasjonstid ble idrettens rammevilkår sterkt forbedret med momskomensasjon, grasrotandel og en klar endring av den såkalte «tippenøkkelen», det vil si fordelingen av overskuddet fra statlig spillvirksomhet. Aldri har fellesskapets overføringer til idrett økt mer enn i denne perioden.

DENNE utviklingen skjedde fram til sommeren 2015 i tett samarbeid med idrettspresident Børre Rognlien, men nettopp denne felles suksessen viste de vanskene som følger med en utydelig to-delt ledelse:

• Da den langt mer direkte Tom Tvedt overtok som president etter forsiktige Rognlien, vippet maktbalansen mellom den valgte presidenten og den ansatte generalsekretæren.

Mens Rognlien bevisst hadde plassert seg på utsiden av idrettsadministrasjonen på Ullevaal Stadion, flyttet Tvedt inn ved siden av Inge Andersen. Da hjalp det ikke at den nye lederduoen rent idrettspolititsk tydelig stod for de samme sosiale verdiene. I praksis ble dette et lite vellykket naboskap mellom to sterke viljer som begge tok stor plass.

FOTBALLFORBUNDET hadde tidligere akkurat den samme utfordringen med maktbevisste Yngve Hallén som president og like politisk ambisiøse Kjetil Siem som generalsekretær. Underveis ble det vanskelig å se hvem som egentlig styrte fotballens utvikling. Typisk nok ble Siem da også lansert som en mulig fotballpresident.

Det er den fella Norges Idrettsforbund nå skal prøve å unngå i ansettelsen av ny generalsekretær, men samtidig må det være et klart trykk på første ledd av stillingsbetegnelsen. En betalt president skal definitivt holde seg med mer enn en sekretær i en bevegelse som i år har et totalbudsjett på over 1,6 milliarder kroner.

DET er her for detaljstyrende presidenter i heltidsjobb kan bli langt dyrere for de ulike idrettene enn selve lønnsslippen deres på mellom 1,1 og 1,5 millioner. I alle disse vervene er kravene så omfattende og tidkrevende at presidentene uansett må ha rause styrehonorar. Utfordringen kommer når dette idrettspolitiske mandatet blir til en fulltidsansatt leder som ikke setter klare nok grenser mellom ulike administrative gjøremål og det å ha grepet om den overordnede strategiske tenkningen.

Der har Erik Røste i Skiforbundet i seg selv en vrien oppgave i forhold til den store langrennssporten. Gjennom den siste turbulente sesongen har det tidvis vært vanskelig å skille skipresidentens virksomhet fra det som med fordel kunne vært gjort direkte i langrennskomiteen.

LANGRENNSKOMITEEN er også valgt av Skitinget, og har leder med en forholdsvis beskjeden økonomisk kompensasjon for det som med astmautredninger og dopingrelaterte saker egentlig har vært en heltidsjobb. Likevel var det skipresident Røste som høyst personlig ledet pressekonferansen da saken med for eksempel Martin Johnsrud Sundby sprakk.

Helt siden Sundbys medisinbruk ble stoppet i kontroll vinteren 2015 hadde løperen fått direkte hjelp av skipresidenten sin. Røste hadde en arbeidstid og arbeidsform som ga mulighet til det. Dette var en lojal personlig støtte med gode menneskelige verdier som Martin er svært takknemmelig for, men rent prinsipielt ga det trøbbel. Da saken skulle offentlig belyses framstod skipresidenten for berørt til å vurdere hvordan denne vanskelige utestengelsen best burde kommuniseres.

NETTOPP historien inn mot denne for bombastiske pressekonferansen er et bra eksempel på at velmenende, arbeidsomme presidenter i fulltidsjobb også kan svekke sin egen posisjon ved å komme for tett på selve saksbehandlingen.

Mens norsk idrett stadig blir mer profesjonalisert og forvalter større offentlige midler, er kravet om et tydelig skille mellom valgt politisk ledelse og administrasjon et opplagt sparetiltak.

I lengden kan det bli dyrt med presidenter som ikke klarer å holde avstand.

fra norsk tipping

Juryen i Cosby-saken avsluttet dagen natt til tirsdag norsk tid uten å ha kommet til en endelig avgjørelse.

79 år gamle Bill Cosby står tiltalt for seksuelle overgrep mot 44 år gamle Andrea Constand for tolv år siden.

Juryen, som består av sju menn og fem kvinner, fikk saken overlevert mandag, men kom ikke til enighet.

De diskuterte i omkring fire timer før de dro tilbake til hotellet. Juryen fortsetter arbeidet sitt tirsdag morgen lokal tid.

Juryen ba om å få opplest Cosbys vitneutsagn for ti år tilbake i den sivile saken om pillene som han ga Constand før overgrepet skal ha funnet sted.

De fikk lest opp vitneprovet av en dommer. Cosbys forsvarer, Brian McMonagle, viste til at Constand har sagt at hun brøt all kontakt med Cosby etter det påståtte overgrepet i 2004, men at hun i de to månedene etterpå ringte til ham over 50 ganger.

Forsvareren hevdet også at hun hadde oppgitt ulike datoer for når det påståtte overgrepet fant sted. McMonagle sa i retten mandag at Cosby og Constand var elskere som simpelthen nøt hemmelige romantiske øyeblikk.

Påtalemyndigheten grep inn:

- Å dope noen ned og sette dem i en posisjon der du kan gjøre det du vil mot dem, er ikke romantisk. Det er kriminelt, sa påtaleansvarlig Kevin Steele.

Påtalemyndigheten har brakt 13 kvinner inn i rettssalen for å vitne mot Cosby, i et forsøk på å slå fast at Cosbys oppførsel er del av et mønster.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Fredag har Hollywood-filmen «Wonder Woman» offisiell Norges-premiere, og som kjent stammer 2017-adapsjonen fra den amerikanske tegneserien med samme navn, først publisert i 1941.

Reisen til Wonder Woman, fra idé til superhelt og feministikon, strekker seg over 70 år tilbake i tid, og er blant annet nøye dokumentert i boka «The Secret History of Wonder Woman» (2014).

Skrevet av forfatter Jill Lepore, forteller den blant annet hvordan «opphavet til en av verdens mest ikoniske superhelter skjuler en fascinerende familiehistorie, tett knyttet til kvinnekampen på 1900-tallet.»

Kjent psykolog

Skaperen av tegneserien «Wonder Woman», den kjente psykologen William Moulton Marston, er verdenskjent for sitt arbeid innenfor psykologien. Han ble også ansett som både radikal og politisk progressiv, og livet hans var fullt av hemmeligheter og motsetninger, ifølge Lepore.

Forskningsarbeidet hans innen psykologi sies å være opphavet til løgndetektormaskinen, en idé som også manifisterer seg i utrustningen til Wonder Woman. Våpenet «Sannhetens lasso» tvinger alle som er fanget i den til å fortelle sannheten.

Marston var tilsynelatende også en feminist. Ifølge en artikkel fra USAs nasjonalbibliotek, Smithsonian, fortalte han følgende om tegneserieheltene Batman og Superman, som dominerte både barnefantasier, kioskhyller og populærkultur i 40-tallets USA.

- Tegneseriens verste fornærmelse er den «skrekkelige og blodfrysende» maskuliniteten de representerer.

Ville unngå kontrovers

Han var ikke alene om å kritisere Batman og Superman, og etter offentlig kritikk av det voldelige og seksuelle innholdet i datidens superheltserier, hyret tegneserieguru Maxwell Charles Gaines, sjefen for det som senere ble gigantpublisisten DC Comics, inn psykologen Marston som en av flere rådgivere.

Gaines ville unngå mer kontrovers, og svaret var en kvinnelig superhelt, mente Marston, som i 1941 la fram et Wonder Woman-utkast til direktør Gaines.

Ideen var en kvinnelig superhelt basert på amasonene i gresk mytologi. I historiene er amasonene fastlenket og holdes i fangenskap av menn, helt til de sliter i stykker kjettingene og rømmer.

- Disse «nye kvinnene», på bakgrunn av frigjøringen og at de nå klarer seg selv, utviklet enorm fysisk og mental styrke, forteller Marston i utkastet.

- Tegneserien skal fortelle om en stor bevegelse som er på vei – framveksten av kvinner med makt og innflytelse, skrev han videre.

Levde polyamorøst

Gaines tente på ideen, og i slutten av 1941 var Wonder Woman for første gang å se i et tegneseriehefte. På nyåret i 1942 fikk superhelten sin helt egen utgave.

Men direktør Gaines, som for en hver pris ville unngå mer kontrovers rundt tegneseriene han publiserte, hadde nok aldri ansatt Marston som rådgiver, dersom han visste om privatlivet til psykologen, skriver Smithsonian.

Tegneserieskaperen bodde nemlig sammen med to kvinner samtidig, og pleide tette forhold med begge to. Marston var gift, og hadde to barn med advokat og psykolog Elizabeth Holloway, før han forelsket seg i studenten Olive Byrne, som senere flyttet inn og fikk to barn med Marston.

Inspirerte Wonder Woman

Som om ikke det var nytenkende nok på 40-tallet var Olive i tillegg datteren til den radikale aktivisten og kvinnesaksforkjemperen Ethel Byrne, som hadde åpnet USAs første prevensjonsklinikk sammen med en av det 20. århundrets viktigste feminister, søsteren Margareth Sanger.

Trioen holdt den svært uvanlige familien strengt hemmelig, men både Holloway og Byrne er i ettertid kreditert som sentrale inspirasjonskilder til Wonder Woman.

I årene etter lanseringen ble det også bråk rundt tegneserien. I mars 1942 endte «Wonder Woman» på svartelisten til USAs Nasjonale organisasjon for sømmelig litteratur fordi hun var for lettkledd.

- Bundet og torturert

Senere, i 1943, sendte ekspert på barnelitteratur, og en av DC Comics’ egne rådgivere, Josette Frank, et brev til direktør Gaines.

Frank hadde visstnok aldri vært en fan av Wonder Woman, og reagerte sterkt på de «sadistiske delene av tegneserien hvor Wonder Woman ble bundet og torturert».

Manuset til Wonder Woman inkluderte nemlig svært detaljerte instruksjoner til tegneren om hvordan superhelten skulle bindes fast og fanges med tau og kjetting, skriver Smithsonian, som har tilgang på en rekke gamle manus, dokumenter og brev.

I utgave etter utgave ble hun fastlenket, bundet, kneblet og satt i håndjern på svært brutalt og kreativt vis. På en side kanskje en metafor på løsrivelse og kvinnefrigjøring, men denne «flørten med bondage» skal også ha vært inspirert av Marstons psykologibakgrunn.

Forventer ikke forståelse

Henvendelsen fra Frank brydde ikke Marston seg stort om, skriver Smithsonian. Først da DC Comics første kvinnelige redaktør, Dorothy Roubicek, støttet rådgiveren Frank kom det et svar fra Marston.

- Selvfølgelig forventer jeg ikke at Miss Roubicek forstår alt dette. Jeg har viet hele mitt liv til å finne ut av psykologiske prinsipper. Miss R. har vært i tegneseriebransjen i bare seks måneder, har hun ikke? Og aldri i psykologien, forklarer Marston i et brev til direktør Gaines.

I fortsettelsen av svarbrevet viste den selverklærte feministen en litt annen side av seg selv.

- Hemmeligheten til kvinnelig tiltrekning er at kvinner nyter underkasting, det å bli bundet, skrev han.

Stor franchise

Siden den spede starten på 40-tallet har superhelten Wonder Woman figurert i en lang rekke tv-serier, tv-filmer og tegnefilmer, og arven etter Marston, som døde allerede i 1947, nyter fortsatt enorm popularitet. Noe den premiereklare spillefilmen til regissør Patty Jenkins er et tydelig eksempel på.

Foruten å være den mest innbringende filmen regissert av en kvinne noensinne, hyller både anmeldere og publikum superhelteposet, hvor hovedrolleinnehaver Gal Gadot for alvor tar det gamle feministikonet fra 40-tallets USA med inn i moderne tid.

Filmen tar dermed et etterlengtet oppgjør med det nesten totale eneveldet til alskens mannlige superhelter på kinolerretet.

Spilt inn milliarder

Amasonekrigeren Diana Prince sin kamp mot menneskehetens iboende ondskap har siden verdenspremieren i starten av juni spilt inn nesten to milliarder kroner, og «banker kinokonkurrentene tilbake til steinalderen», ifølge nettsteder som Deadline og Rotten Tomatoes.

Den norske skuespilleren Lisa Loven Kongsli har en mindre rolle i filmen, som tanta til Diana, amasonen Menalippe.

fra norsk tipping

Kolbukameratene-utøveren slapp å bli med til fallbakken i Stams. For ett år siden ødela Gangnes korsbåndet for tredje gang etter et fall i den østerrikske bakken. Nå jobber totningen på spreng for å rekke OL i Sør-Korea. Et møte med Stams ble for tøft.

– Jeg skjønner ham godt. Kenneth spurte om han fikk lov til å hoppe i Lillehammer i stedet. Han ville ikke hoppe i bakken i Stams etter den vonde opplevelsen i fjor. Det skjønner jeg. Det var ikke vanskelig å si ja, for det er ikke en bakke vi konkurrerer i til vinteren. Det var bare noe vi kunne stryke fra lista. Han trente flere hopp i Lillehammer enn han ville gjort i Østerrike, sier landslagssjef Alexander Stöckl til NTB.

Frykt?

– Ble frykten for stor?

– Frykt, eller bare skuffelse og negative følelser. Jeg er usikker på om det er frykt. Det å dra dit med de minnene han hadde fra i fjor da han tok korsbåndet i det første hoppet, er ikke noe gøy, sier en forståelsesfull landslagssjef.

Gangnes var tilbake på ski i mars etter en blytung rehabilitering periode på åtte-ni lange måneder.

– Han ligger bra an, for han er smertefri. Han kan kjøre full belastning både på fysisk trening og i hoppbakken. Utviklingen er fin. Det handler bare om å få nok hopping og fysisk trening for å bli klar til vinteren, sier Stöckl om hopperen fra Kolbu.

OL-jakt

– Rekker han OL?

– Absolutt. Det er fullt mulig, beroliger Stöckl. Det er tredje gang Gangnes må trene seg opp igjen etter en alvorlig skade. Det hopptekniske ser ut til å sitte for 28-åringen, skal vi tro landslagssjefen.

– Han har erfaring med en slik type skade. Han har hatt veldig god støtte fra Olympiatoppen og vår fysio Lars Haugvad. Han er klar. Han har ikke glemt hvordan det er å hoppe på ski. Vi har sett noen skihopp i Gjerpenkollen og Midtstuen. Vi kjenner ham igjen når han hopper, sier en lettet Stöckl.

Medaljehåp

– Kan han regnes som medaljehåp i OL?

– Jeg tror det. Ut ifra hva vi har sett tidligere, er han er sikkert en slik kandidat. Men da må alt stemme i oppkjøringen, sier østerrikeren.

– Snakker vi da om en av tidenes største sensasjoner?

– Du kjenner meg. Jeg er ikke keen på å snakke om sensasjoner. Dersom han tar medalje, kan du si at han er den eneste som har klart det i hoppsporten med så mange korsbåndskader. Det har ingen andre klart, sier Stöckl.

– Det sier mye om personen. Han har utrolig sterk vilje og høy motivasjon. Han lar seg aldri knekke av skader, sier en imponert Stöckl. Gangnes var verdens tredje beste hopper da han ble skadd i fjor sommer. Totningen står med én seier i verdenscupen fra Lillehammer i desember 2015.

(NTB)