bilindustrien

fra norsk tipping

(Finansavisen): - Når boligprisene har steget med 1000 kroner pr. kvadratmeter, har tomtebelastningen de siste to årene fått omtrent 750 kroner av disse. De siste to årene har tomtebelastningen for nybygde boliger steget fra 17 000 til 24 000 kroner pr. kvadratmeter, tilsvarende 41 prosent, sier analysesjef i Akershus Eiendom, Ragnar Eggen, til Finansavisen.

- Differansen mellom prosjektkostnad og boligpris, som blir en sum utbygger og tomteeier deler mellom seg, er fort blitt mye større. Det gjør det superattraktivt å konvertere næringseiendom til boligformål, og å regulere nye tomter for utbygging. Det er flere som begynner å dytte frem prosjekter, og de høye prisene genererer mer tilbud, i form av tomter der regnestykket har endret seg. Det er ikke sånn at det er helt fullt i Oslo, forteller Eggen til Finansavisen.

Prishopp

Mens byggeprisen har steget med 50–60 prosent fra 2005 til 2017, har tomteverdiene mer enn firedoblet seg, fra 6 700 til 24 000 kroner pr. kvadratmeter bolig. Dette er beregnet ut fra et gjennomsnittlig nyboligprosjekt i Oslo, slik snittprisene har utviklet seg de siste 12 årene.

Den senere tiden har det buttet mer for boligbyggerne, det handler ikke lenger om å få mest mulig ut fortest mulig.

Salget av nye boliger bremser opp

- De siste ukene har vi sett flere tegn til at salget av nye boliger bremser opp. Tomteprisene blir nok også påvirket raskt av dette, for det betyr ikke bare at man får lavere marginer, men at man i større grad er usikker på realiseringstakten. Utbyggerne har mye penger å kjøpe tomt for, men vil nok raskt ta inn over seg en opplevd svikt i salget. Akkurat nå har vi derfor kanskje passert toppen for denne gang, også når det gjelder tomtepriser, sier Eggen til Finansavisen.

Prisfall

Tirsdagens boligprisstatistikk fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi viste at boligprisene falt 1,1 prosent i mai. Justert for sesongvariasjoner var boligprisene ned 0,7 prosent.

Bransjen har faktisk ikke sett en svakere mai måned siden målingene startet i 2003.

Årsveksten på landsbasis kom inn på 8,3 prosent. Det vil si at boligprisene nå er 8,3 prosent høyere enn i mai 2016. Dette er ned fra april, da årsveksten kom inn på 10,7 prosent.

Andre økonominyheter:
Sjeføkonom: Det er ingen grunn til å vente boligkrakk
Enebolig gikk 3,8 mill. over prisantydning

fra norsk tipping

(Dagbladet): Landslagssjef Lars Lagerbäck holdt i dag den siste pressekonferansen før VM-kvalifiseringskampen mot Tsjekkia, som spilles på Ullevaal Stadion i morgen, lørdag.

Norge er så godt som ute av kvalifiseringen, noe som betyr at nye spillere kan komme inn og prøve seg.

Og skal vi tro landslagskaptein Stefan Johansen, har de nye overbevist den siste uka.

- Jeg er imponert over de nye. De kom inn her og så ut som de hadde vært her i evigheter. Jeg husker første gangen jeg var på samling her og var nervøs. Disse gutta virker jo ikke nervøse, jeg er imponert, skrøt Johansen.

Også landslagssjefen Lagerbäck skrøt av de unge på dagens pressekonferanse, og fortalte at den siste uka har vært bra for lagets del.

- Det ser bedre og bedre ut på trening. Så nå må vi prøve å vinne, det er jo alltid førsteprioritet. Det mest interessante blir kansjke nå hvordan vi utvikler oss i kamp. Vi er nødt til å skape flere målsjanser hvis vi vil vinne, sa Lagerbäck på pressekonferansen.

Har laget så å si klart

I ettermiddag har laget sin siste trening før morgendagens kamp, og så lenge ingen blir skadd på den treninga eller blir sjuke før kampen, er startelleveren klar.

- Jeg tenker at spillerne skal få vite om laget først, sa Lagerbäck da han fikk spørsmål om det startende laget på pressekonferansen.

Han fortalte at han og assistenten Per Joar «Perry» Hansen alltid går inn mot kampene med tanker om en startellever, men at dette kan endre seg.

- Jeg synes fortsatt det er jevnt mellom spillere. Det er vanskeligere enn vanlig, for om man har jobbet mer og fått inn en fast stamme er det lettere å fylle de forskjellige plassene, sa Lagerbäck og fortalte at det ikke er lettere når det er småskader på faste spillere og det at de nye har gjort det bra på trening.

Men det at det manger faste spillere kan være fordel Norge, skal vi tro landslagssjefen.

- Det kan jo være en hokus-pokus-fordel at Tsjekkia ikke vet hvem som starter, sa sjefen lurt.

fra norsk tipping

ULLEVAAL (Dagbladet): Så lenge Therese Johaug utvises en ubetydelig grad av skyld, sier regelverket at 12 måneder vil være minimumsstraffen for 28-åringen fra Dalsbygda.

Nå vil Travis Tygart, leder for det amerikanske antidopingbyrået (USADA), utfordre den etablerte WADA-koden og regelen som ødelegger for Johaug.

Til Dagbladet forteller mannen som felte Lance Armstrong at han synes tiden er moden for en endring av regelverket, som i for liten grad skiller bevisst doping og uhell som medfører brudd på dopingreglementet.

- Jeg er for å endre reglene. Jeg synes ikke det er riktig at vi har en minimumsstraff på 12 måneder på denne typen stoff, sier Tygart til Dagbladet.

- Hva om noen saboterer deg og lurer i deg et anabolt stoff, men du får likevel 12 måneders straff? Det er ikke rettferdig. Jeg håper vi kan endre regelen. Jeg vil jobbe for det, varsler amerikaneren.

Olivier Niggli, generaldirektør i verdens antidopingbyrå (WADA), forteller til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere Johaug-saken mens saken pågår, men Tygart avslører at det kommer til å bli en omfattende diskusjon rundt WADA-koden.

Vil ha regelendring

Det skjer altså i kjølvannet av blant annet Therese Johaug-saken, selv om denne saken alene ikke er den utløsende faktoren.

- Vi får se hvordan diskusjonen går og hva vi kommer fram til. Jeg mener at vi trenger å endre regelen, men ikke basert på Johaug-saken alene. Det er mange andre utøvere som har blitt straffet knallhardt for uhell. Det er det vi må diskutere om er riktig, eller om vi skal endre regelen, forteller 46-åringen.

For Johaug kommer initiativet for sent til at en eventuell regelendring kan p̴virke hennes dom. Det norske skiesset kan bli en av de siste som blir behandlet etter regelen som mange reagerer p̴ Рalts̴ en minimumsstraff p̴ 12 m̴neder ved anabolt stoff, selv om det skulle havne i kroppen ved et uhell gjennom et legemiddel.

- Vi har allerede gjort en regelendring når det gjelder såkalte «supplements». Hvis du beviser at du får i deg et stoff gjennom for eksempel mat, kan du slippe unna med en offentlig advarsel, forteller Tygart.

- Vi må skille mer mellom bevisst doping og uhell. Utøvernes rettssikkerhet må ivaretas, samtidig som vi må slå knallhardt ned på dem som doper seg bevisst. Hvis Johaug hadde gjort det, hadde 48 måneders utestengelse vært greit. Men hun gjorde jo ikke det.

Tygart: РHvorfor er systemet s̴nn?

USADA-lederen er opptatt av at idretten og antidopingarbeidet skal bevare troverdigheten og rettferdigheten.

- Jeg tror at folk vil se rettferdighet. Det er viktig for å bevare antidopingarbeidet og idrettens troverdighet. Å miste OL, VM og så mye annet når Johaug ikke dopet seg bevisst, er altfor hardt. 13 måneder er også veldig hardt, synes jeg.

- Det er ekstremt viktig å ha et rettferdig system hvor alle utøverne har rettigheter og får en behandling og straff som står i stil med det de har gjort. Det som er feil med systemet, er at statsstyrt doping går fritt uten konsekvenser, mens ei jente som er uheldig, får 13 måneders utestengelse. Det gir ingen mening. Hvorfor er systemet sånn? spør Tygart.

Kritisk til FIS: – En tragedie

To andre spørsmÃ¥l – som er de mest skrikende i Johaug-saken for øyeblikket – er: hvorfor anket det internasjonale skiforbundet (FIS) saken til tross for det som sÃ¥ ut som en fornuftig dom – og hvorfor godtok ikke FIS Ã¥pen høring i CAS?

- Jeg håper FIS ser det samme som jeg gjør. De arbeider etter WADA-koden, og de har all rett til å anke. Hvorfor de gjør det, kan vi bare spekulere i. Men straffen som Johaug får, er altfor hard. Det får folk til å tenke: «Hva er galt med systemet?» Det henger ikke på greip, mener Tygart.

- Det er en tragedie. Jeg vil ikke høre noen argumentere for at hun forsøkte å dope seg med hensikt eller hadde en prestasjonsfremmende effekt av en leppekrem. Johaug har et ansvar for å unngå at ulovlige stoffer havner i kroppen, men straffen hun får for noe som ikke påvirket prestasjonene hennes, er altfor hard, mener han.

FIS har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Er for åpen høring

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor FIS ikke ville tillate åpen høring i CAS, svarer Trygart at han foretrekker åpenhet, men presiserer at FIS kan ha gode grunner for avgjørelsen.

- Vi i USADA gir utøverne rett til å ha det åpent om de vil. Hvis vi kan holde en sak åpen for media og folket, er det bra. Vi vil ha åpenhet. Men det kan hende FIS har en god grunn til å ikke ville ha det. Kanskje er det vitnene til FIS som har kommet med ønsket? Det kan godt hende at de har en god grunn, påpeker Tygart.

- Hvordan tror du utfallet blir i Johaug-saken nå?

- Det er vanskelig for meg å forutse hvordan CAS vil vurdere saken, men jeg tror på en rettferdig behandling og straff. Vi må tro at det er et rettferdig system. Det er ikke rettferdig at hun får 16 måneder eller mer og mister OL for en tabbe som ikke har prestasjonsfremmende effekt.

- Johaug forsøkte ikke å jukse. Hun innrømmet at hun brukte denne leppekremen. Det ga henne ingen sportslig effekt. Det er bevisst doping vi skal ta. Vi vet de virkelige skurkene finnes der ute. Det er de vi skal straffe hardt og få ut av idretten.

Internasjonal ros til Antidoping Norge

Både WADA-direktøren og USADA-sjefen har stor tiltro til det norske antidopingarbeidet.

- Antidoping Norge har vi et langt og godt forhold med. De er veldig gode samarbeidspartnere og har et veldig bra program. Antidoping Norge representerer en veldig god modell, og vi er glade for at de hjelper antidopingarbeidet i andre land, som for eksempel Kenya, sier Niggli til Dagbladet.

- Norge spiller en viktig rolle i internasjonalt antidopingarbeid. Det er en investeringer av Norge og norske skattebetalere. Det er veldig viktig.

Tygart er enig med sin kollega i WADA.

- Antidoping Norge gjør en fantastisk jobb. Anders Solheim og hans team er så robuste og har et fantastisk testprogram. De gjør et fabelaktig arbeid og har ikke minst en veldig bra innflytelse på antidopingarbeidet i resten av verden, mener amerikaneren.

Derfor vil ikke WADA svare på Johaug-spørsmål

Niggli vil ikke kommentere Johaug-saken. Begrunnelsen hans er at det er en pågående sak. Det samme svarte WADA-direktøren da Dagbladet spurte ham om hvorfor WADA valgte å ikke anke Johaug-saken.

- Vi har en policy at vi ikke kommenterer pÃ¥gÃ¥ende saker, forklarer Niggli, som – noe paradoksalt – likevel svarte pÃ¥ Dagbladets spørsmÃ¥l om etterforskningen av russisk idrett.

Dagbladet møtte de mektige antidopingherrene i regi av Antidoping Norge og Helse- og omsorgsdepartementets seminar om doping og folkehelse. Det internasjonale seminaret på Ullevaal bød på flere mektige navn ved talerstolen.

Under foredragene til Niggli og Tygart på antidopingseminaret, la Niggli fram hvordan utøveren ikke er alene om valgene, men påvirkes av trenere, sponsorer, familie, agenter, leger og ledere.

Internasjonalt seminar

Essensen i Nigglis foredrag omhandlet hvordan WADA kan utdanne sunne idrettsutøvere og at økt kunnskap om tematikken vil gi en renere idrett.

- Hvordan endre holdningen til doping? Hvordan når vi ut der hvor det eksisterer en ukultur? spurte Niggli til den fullsatte salen i UBC-senteret på Ullevaal.

Niggli la også frem tidspunktene for hvor sjansen for å dope seg øker, som for eksempel etter skader, i tunge sportslige perioder og når det er mye penger i spill.

- Etterforskning og straffer er ikke det aller viktigste. Forebyggende arbeid og god utdanning er enda viktigere, proklamerte WADA-direktøren.

Retesting er også et virkemiddel som styrker antidopingarbeidet, både fordi det vil kunne avsløre enda flere dopere, men også fordi det vil styrke risikoen og frykten for å bli tatt for utøverne som vurderer å jukse.

Travis Trygart støtter Nigglis budskap.

- Spørsmålet er ikke hvordan vi tar alle doperne, men hvordan vi endrer holdningen til doping. Det er det aller viktigste, konkluderer han.

fra norsk tipping

BISLETT (Dagbladet): Rune Jarstein (32) avsluttet sesongen i Hertha Berlin med å bli kåret til den beste keeperen i Bundesliga.

- Litt overraskende, sier han.

Sammen med resten av fotballandslaget forbereder nå Jarstein VM-kvaliken mot Tsjekkia på Ullevaal lørdag. Og han har rukket mye på de to siste ukene.

Etter sesongavslutningen 20. mai dro Hertha-spillerne til festøya Ibiza. Men Jarstein forteller at han for det meste tok det med ro på hotellet. Årsak: Noen dager seinere skulle han gifte seg med kona Hanne-Stine Bratli.

- Grunnen til at det har gått så bra, er at jeg har det fint utenfor banen med kona og våre to døtre. Det hjelper meg veldig til å kose meg med fotballen og utvikle meg der, forteller han.

Paret giftet seg i Berlin i desember. Men de ville ikke snyte familie og venner for festen. Derfor gjorde de det igjen, denne gangen i Skien.

- Vi hadde 120 gjester. Det var en fantastisk dag, kveld og natt. Et minne for livet.

Ute i kulda

En gang var Jarstein på ingen måte favoritt under Erik Hamrén i Rosenborg. Han var også langt ute i kulda i Hertha Berlin, en klubb han kom til i 2014.

Sakte, men sikkert har han bygd opp statusen i hierarkiet. Det toppet seg denne sesongen da storavisa Bild plasserte nordmannen i mål på årets lag.

Med andre ord: Han mange mener er verdens beste keeper – Bayern Münchens Manuel Neuer – ble slÃ¥tt av 32-Ã¥ringen fra Skien.

- Det er hyggelig, men også litt overraskende. Før jul syntes jeg det gikk veldig bra. Etter jul var det en del gode kamper og noen jeg ikke var helt fornøyd med. Det gikk mer opp og ned enn jeg hadde håpet. Men totalt sett har det vært OK.

Ekstra løft

Hertha Berlin endte på sjetteplass i Bundesliga. Laget kvalifiserte seg direkte til Europa League, noe som gir et ekstra løft inn i den nye sesongen.

Jarstein har kontrakt fram til 2019. Han og familien storkoser seg i Berlin, og det snakkes om en årslønn på 10-12 millioner kroner. Kort og godt er han på toppen av karrieren. Men sisteskansen hungrer etter mer.

- Jeg er ikke ferdig utviklet som keeper. Jeg har mer å gå på og er veldig motivert. Nå har jeg fått spille alle kampene i en hel sesong. Det gjør noe med deg. Du blir en bedre keeper av det.

Trener Lars Lagerbäck har tatt ut tre målvakter til oppgjøret mot Tsjekkia og privatlandskampen mot Sverige tre dager seinere. Men Ørjan Håskjold Nyland og Mathias Dyngeland må pent nødt til å spille annenfiolin.

Utfordring

Lagerbäcks utfordring er å løfte Norge fra et historisk bunnivå på FIFA-rankingen med 87. plass. Norge er sjanseløs på VM i Russland neste sommer.

- Lars er klar og tydelig. Men han har også glimt i øyet og humor. Det gjør at stemningen i troppen er god, påpeker Jarstein.

40 år Han lar seg inspirere av Gianluigi Buffon, som spilte Champions League-finale 39 år gammel.

- Målet er å holde på til jeg blir 40. Det handler om å trene riktig, spise godt og ta vare på kroppen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I slutten av april 1997 skapte komiker, skuespiller og programleder Ellen DeGeneres (59) tv-historie, da rollefiguren hennes i tv-serien «Ellen» stod fram som lesbisk i dobbeltepisoden «The Puppy Episode»

Bare et par uker tidligere hadde den virkelige Ellen DeGeneres gjort det samme på forsida av magasinet Time , der tittelen erklærte følgende: «Jepp, jeg er homofil».

DeGeneres fikk enorm oppmerksomhet. «Ellen»-episoden ble sett av omlag 44 millioner, og vant en Emmy. Men DeGeneres selv måtte også tåle hard medfart - det var ikke hverdagskost i USA på 1990-tallet at tv-kjendiser kom ut av skapet.

Ifølge Washington Post ble «Ellen» tatt av lufta i 1998, et knapt år etter den personlige avsløringen hennes. DeGeneres fikk ingen andre jobber på over tre år, og ble dypt deprimert. Denne perioden var imidlertid ikke første gang tv-stjerna opplevde vanskelige ting.

Kjæresten døde i bilulykke

Da Ellen DeGeneres var i starten av 20-åra, før hun ble berømt, var hun i et forhold med en annen kvinne. De to var samboere, men kranglet mye og slo til slutt opp.

I et intervju med «Oprah’s Master Class» har DeGeneres fortalt at hun hadde tenkt Ã¥ flytte inn hos kjæresten igjen, men at hun ville gi henne en lærepenge mens hun bodde hos noen venner i stedet. Slik ble det ikke.

- Hun prøvde Ã¥ overtale meg til Ã¥ komme hjem igjen. Jeg lot som om jeg ikke hørte henne, fordi musikken var for høy (…) Jeg var veldig avvisende overfor henne, minnes hun om den siste kvelden de fikk sammen – pÃ¥ en konsert med broren til DeGeneres.

Kjæresten til Ellen DeGeneres forlot konserten tidligere enn henne. Og på vei hjem passerte DeGeneres og de hun kjørte sammen med åstedet for en bilulykke. En bil var delt i to, og sirener fylte lufta.

- Vi bare fortsatte Ã¥ kjøre. Og neste morgen fant jeg ut at det var hun som hadde sittet i bilen (…) Det var mye skyldfølelse. Jeg tror det fikk meg til Ã¥ innse hvor skjørt … hvor fort man kan miste noen. I løpet av et øyeblikk, bokstavelig talt, var hun bare borte, sa hun i Oprah Winfrey-programmet.

Hjalp moren gjennom kreftsykdom

Noen år tidligere, mens Ellen var tenåring, gjennomlevde hun og familien en annen svært krevende periode. I et intervju med USA Today i 2007, fortalte tv-stjerna om at moren hennes, Betty, fikk brystkreft på 1970-tallet.

I dag er det mye åpenhet rundt kreftsykdom, men for omlag 40 år siden var saken en annen, ifølge DeGeneres.

- Alt var en mørk, liten hemmelighet den gangen. Det faktum at hun gjennomgikk en mastektomi var ikke noe som ble snakket om.

Den nåværende «The Ellen DeGeneres Show»-stjerna la til i intervjuet at moren forsøkte å verne henne mot kreftsykdommen og de følgene den fikk. Likevel fikk tenåringsjenta Ellen mye å si for moren.

- Hun prøvde å beskytte meg litt mot det, men hun trengte hjelpen min for å bli bedre og bli rehabilitert fysisk. Det gjorde at vi fikk et enda tettere bånd, sa DeGeneres til USA Today for ti år siden.

- Det er et veldig spesielt forhold som jeg ikke tar for gitt. Vi har vært der for hverandre, tilføyde Betty DeGeneres i det samme intervjuet.

Måtte kaste ut morens kjærester

På omtrent samme tid som Ellen hjalp moren gjennom kreften, gikk ekteskapet til tv-stjernas foreldre i oppløsning. Betty og Ellen DeGeneres flyttet, mens Ellens eldre bror, Vance DeGeneres (62), ble boende sammen med faren Elliott.

I et intervju med Good Housekeeping i 2011, fortalte den berømte tv-profilen om tida etter at foreldrene hennes gikk fra hverandre.

- Da foreldrene mine skilte seg, var det bare moren min og meg, alene i en leilighet. På det tidspunktet ble vi på en måte romkamerater. Jeg var 13 år gammel, mintes DeGeneres.

I samme intervju fortalte hun at moren hennes slet med å finne seg til rette i den nye singeltilværelsen:

- Hun hadde vært gift i nesten 20 Ã¥r, og jeg sÃ¥ henne gÃ¥ gjennom en tøff tid. Hun prøvde Ã¥ date, prøvde Ã¥ finne ut av ting. Hun datet noen grusomme menn som jeg var nødt til Ã¥ kaste ut av huset. SÃ¥, som 13-Ã¥ring, ble jeg pÃ¥ en mÃ¥te voksen og tok meg av … sÃ¥ henne slite, la den tidligere «Ellen»-stjerna til.

- Våknet med tårer i øyene

Etter at Ellen DeGeneres ble voksen, og etter hvert rik og berømt, innledet hun et høyprofilert forhold med «Donnie Brasco»-stjerna Anne Heche (48).

De to møttes på Vanity Fairs fest i anledning Oscar-utdelinga i 1997, ifølge Los Angeles Times, ikke lenge før DeGeneres stod offentlig fram som lesbisk. Paret var sammen i omlag tre år, og drømte om å gifte seg, før forholdet tok slutt i år 2000.

I et intervju med magasinet Allure i 2005, åpnet DeGeneres seg om hvor knust hun ble da Heche gikk fra henne:

- Anne knuste hjertet mitt i en million biter. Da Anne forlot meg, våknet jeg om morgenen, øyene mine fylte seg umiddelbart med tårer og jeg brøt ut i krampegråt.

- Jeg kunne se sola stå opp og så gå ned igjen, mens jeg bokstavelig talt befant meg på det samme stedet på gulvet, fortalte hun til Allure, ifølge Daily News.

Anne Heche giftet seg med kameramannen Coleman Laffoon (43) et drøyt Ã¥r etter at forholdet til DeGeneres tok slutt. Ifølge The Telegraph møttes de to under en av DeGeneres’ innspillinger, og ble et par tre mÃ¥neder etter at Heche slo opp med tv-stjerna.

Sistnevnte fant tonen med regissør, fotograf og skuespiller Alexandra Hedison (47) etter det tøffe bruddet med Heche, og de to datet til desember 2004.

Saken fortsetter under bildet.

Lever med konstante bruddrykter

Deretter begynte det imidlertid å gå veien for Ellen DeGeneres i kjærlighetslivet, som per i dag har vært i sitt nåværende forhold i mer enn 12 år.

Kort tid etter bruddet med Hedison, ble nemlig DeGeneres og «Ally McBeal»-stjerna Portia de Rossi (44) et par. I 2008 forlovet de seg, og innen utgangen av året, etter at likekjønnet ekteskap ble vedtatt av høyesterett i California, hadde paret giftet seg.

Duoen er blitt utsatt for seiglivede bruddrykter ved flere anledninger, men i et intervju med People i 2016 sa DeGeneres at hun er svært takknemlig for det hun og kona har sammen.

- Jeg har kommet til et sted der jeg virkelig har slÃ¥tt meg til ro. Jeg vet at jeg ikke skal noen steder. Hun skal ingen steder (…) Jeg kan ikke forestille meg Ã¥ ikke være gift. Jeg har bestevennen min, den personen jeg vil være sammen med mer enn noen annen i verden, fastslo tv-stjerna den gang.

Selv om 59-Ã¥ringen gjentatte ganger har avvist rykter om at det er problemer i ekteskapet, har ikke spekulasjonene stilnet. Senest denne vÃ¥ren har det svirret rykter om at det gÃ¥r mot skilsmisse, og det er blitt hevdet at duoen ønsker Ã¥ redde forholdet ved Ã¥ fÃ¥ barn sammen – selv om Portia de Rossi har uttalt at de ikke ønsker seg barn.

I et intervju med «Today» i 2015, sa Ellen DeGeneres at de stadig tilbakevendende bruddryktene ikke går inn på henne.

- Det er ikke noe behov for å være tykkhudet, for det er ikke ekte. Jeg er bare forbløffet over at noen trenger å finne på en historie. Det har aldri eksistert et punkt hvor vi slo opp eller skilte oss eller kranglet, sa hun til Matt Lauer den gang, ifølge UsWeekly.

fra norsk tipping

Torsdag ble det kjent at NRK skal lage en seks timer lang tv-dramaserie på fordelt på seks episoder om 22. juli og terroren som rammet Norge den dagen i 2011. Prislappen blir 70 millioner kroner.

Ble orientert i 2015

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli er positiv til NRKs planer, selv om det garantert vil oppleves som vondt for mange når den sendes høsten 2019, åtte år etter terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya.

- Vi ble orientert om prosjektet for to år siden, sier leder i Den nasjonale støttegruppa, Lisbeth Kristine Røyneland.

- Vi er forsiktige med å kommentere kunst- og kulturuttrykk knyttet til 22. juli, men NRK er en seriøs aktør. Det er viktig at det som skjedde ikke blir glemt og at historien fortelles med verdighet, sier hun til Dagbladet.

- Vi skal ikke glemme

Røyneland sier at det er viktig å få fram historien til de involverte, som advokater, politi og helsepersonell. Hun er glad for at terroristen Anders Behring Breivik ikke skal ha noen rolle i dramaet.

- Vi skal ikke glemme den grusomme hendelsen som rammet oss alle, sier Røyneland.

NRK har planlagt denne serien i over tre år, men først nå går tv-kanalen ut med nyheten sammen med manusforfatterne, ekteparet Sara Johnsen og Pål Sletaune, sistnevnte skal også ha regien.

- Portrett av Norge

Filmskaperen Pål Sletaune omtaler prosjektet som stort og komplekst. Ideen og arbeidet med tv-dramaet startet i 2013, halvannet år etter at terroren rammet hele nasjonen.

- Det blir et portrett av Norge sett gjennom 22. juli som prisme, sier Sletaune og fortsetter:

- Dramaserien tar utgangspunkt i ettervirkningene av det terroristen gjorde. Breivik har ingen rolle i serien. Han vil være til stede med et fravær. Vi ønsker Ã¥ fortelle noe som nesten ikke kan fortelles og forstÃ¥s – som er sÃ¥ grusomt og uforstÃ¥elig, sier Sletaune til Dagbladet.

- Et privilegium

Filmskapernes ønske er at vi skal forstå mer av noe som er så ufattelig, nærmest ubegripelig og så ondskapsfullt. Terroren som rammet Norge den sommerdagen for snart seks år siden, rystet en hel verden.

- Vi har møtt og snakket med mange pårørende og involverte, sier Sletaune.

Han beskriver møtet med de involverte som et privilegium, og de er disse som skal danne utgangspunktet for serien.

- Vi har snakket med pressefolk, helsepersonell, politi og lærere – og disse historiene skal flettes i hverandre. Dramaserien fÃ¥r mange roller, med fem-seks hovedroller, sier Sletaune, som ikke har fÃ¥tt pÃ¥ plass noen skuespillere ennÃ¥.

Orkanen «Katrina»

Budsjettet er på 70 millioner kroner og opptakene starter i april 2018. Planlagt sendedato er høsten 2019. Sletaune er fornøyd med at NRK-satsingen og er godt fornøyd med budsjettet.

Han forteller at «22. juli» er inspirert av «Treme» av regissør David Simon, som er mest kjent for tv-serien «The Wire».

- «Treme» handler om en bydel i New Orleans som ble hardt rammet av orkanen «Katrina» i 2005. Dramaserien tar for seg de mange ofrene og involverte – og den ærer deres følelser, sier Sletaune.

Sletaune og Johnsen er begge prisbeløte filmskapere og er kjent for filmer som «Budbringeren», «Babycall», «Uskyld» og «Upperdog».

fra norsk tipping

Torsdag fikk han sitt gjennombrudd på landslaget da Island ble slått 36-30. Romerikskaren spilte så godt som hele kampen, scoret flere mål og fikk vist sin voldsomme fysikk.

På toppen kommer utpregede lederegenskaper og gode sosiale antenner. Dermed er han også først i køen som en mulig «ny Bjarte Myrhol (34)» når superveteranen gir seg.

Til kampen mot Sverige fredag må saksen fram. Overarmene hos linjespilleren er for solide til å trives i XXXL-drakten.

– Jeg har trent systematisk styrke i mange år. Det ligger mye trening bak. Det tar noen år å venne seg til de kiloene og samtidig beholde farten. Men jeg er innstilt på at det skal jeg klare. Jeg har veid både 110 og 120 kilo, men jeg tror 115 er det som passer meg best, sier Jakobsen til NTB.

Nå går han løs på sin tredje sesong i GOG Svendborg. Han hadde forlenget kontrakten før tilbudene fra tysk Bundesliga kom inn på senvåren.

Landslagssjef Christian Berge hadde gjerne sett ham i tysk håndball allerede fra høsten av.

Myrhol-etterfølger

– Han er en veldig ledertype og utdannet politi. Når Bjarte en gang gir seg, så er det kanskje han som skal inn å ta den rollen. Han går alltid foran på trening, sier landslagssjef Christian Berge til NTB om Jakobsen.

– Han fikk rollen på rekruttlaget for to år siden. Så skal vi få det til å blomstre her på A-laget.

Jakobsen var playmaker til han var 15 år gammel. – Da fikk jeg beskjed av en trener om at jeg ikke passet der og ble kastet inn på streken.

– Bjarte har vært et forbilde for meg i mange år. Jeg ser fortsatt veldig opp til ham og det han driver med, både som spiller og med de holdningene han har, sier Jakobsen.

Norge møter Sverige fredag og Polen søndag.

Neste uke venter EM-kvalkamper mot Belgia (borte) og Litauen (hjemme). To norske seirer der gir plass i mesterskapet i Kroatia i januar.

(NTB)

fra norsk tipping

OSLO / LONDON (Dagbladet): Det gjenstår fortsatt noen få seter å dele ut, men uansett om De konservative får de setene, er det ikke nok til å danne flertall i Parlamentet.

Statsminister Theresa Mays parti, De konservative, fikk flest seter i valget, men fikk færre enn 326 og mister derfor flertallet.

I april utlyste Theresa May nyvalg Рi h̴p om ̴ styrke sin posisjon som statsminister etter at hun tok over etter David Camerons Brexit-avgang i fjor.

Det endte derfor i katastrofevalg for Theresa May og De konservative.

Klokka 07.18 viste prognosen at De konservative får 307 seter, når det fortsatt er igjen 15 uavklarte seter. Labour har foreløpig 259 seter.

Se de ferske prognosene her:

Hengt parlament

Valgdagsmålingen som kom klokka 23 i går norsk tid viste tegn til at Theresa May kunne miste flertallet. I går viste valgdagsmålingen at May skulle få 314 seter mot dagens 330.

Foreløpig kan den målingen stemme. Det er fortsatt flere seter i Parlamentet som ikke er utdelt.

Når ingen partier klarer å få flertall, kan det ende med et «hengt parlament». Det betyr at valgets vinner enten danner en mindretallsregjering eller en koalisjonsregjering med et annet parti. Ifølge Sky News er det liten sannsynlighet for at det vil skje.

En av grunnene til det er at Liberaldemokratene har uttalt at det ikke er aktuelt for dem å samarbeide med De konservative.

- De konservative ønsker å samarbeide med Unionspartiet i Nord-Irland, men det gir de ikke flertall. Heller ikke om Labour og Det skotske nasjonalistpartiet inngår samarbeid, har de nok seter til å danne regjering, skriver Sky News.

- Bør vurdere sin posisjon

Da statsminister Theresa May dukket opp scenen i hennes valgkrets Maidenhead i 4-tida i natt, ønsket hun ikke å snakke så mye om valgdagsmålingen.

- Stemmene telles fortsatt. Mer enn noen gang trenger landet stabilitet. De konservative vil jobbe for det, uansett hva valgresultatet blir, sa May.

Mange har ment at Theresa May bør trekke seg som partileder og statsminister dersom De konservative ender i et valgnederlag.

Mays partikollega Anna Soubry sa til BBC i natt at May bør vurdere sin posisjon dersom resultatet blir alvorlig.

fra norsk tipping

Mitt navn er Fawzi. Jeg er ung, mørkhudet og sønn av to tidligere flyktninger. Jeg er med andre ord flerkulturell og skal ærlig innrømme at jeg er stolt av min identitet. I tillegg er jeg muslim. Det er noe jeg i det siste har prøvd å skjule.

Det å være en god muslim og en patriotisk nordmann på ett og samme tidspunkt er ikke bare umulig, men også hensiktsløst på lang sikt.

Jeg har gjort mye for mitt lille land. Jeg er en god samfunnsborger, politisk aktiv og betaler skatt. Samtidig opplever jeg at alt dette ikke betyr noe. Det blir fullstendig ignorert bare fordi jeg er muslim. Jeg føler at det jeg gjør for dette landet er og blir bortkastet.

Terroren har igjen rammet Europa. Denne gangen er britene rammet en tredje gang på tre måneder. Debatten på de britiske øyer har rast, og flere foreslår en tøffere holdning ovenfor de ekstremistiske miljøene i storbyene – fra å frata terrormistenktes statsborgerskap til økt overvåking av ekstremistiske miljøer.

For å forebygge terror er det nødvendig med dialog og forståelse. Flere vil assosiere islam med terror. Det er kjent at vold og terror er et særegent problem i mange islamistiske miljøer. Vi kan likevel ikke møte en hel samfunnsgruppe med et retorisk spill som skal være med på å minimere deres rettigheter.

Som ung muslim bosatt i Oslo er jeg blitt kontaktet av radikale krefter som ønsker å spille på det eksisterende hatet i samfunnet. Som ung muslim ønsker jeg å møte andre muslimer og fullføre min plikt som troende ved å besøke moskeen. Ofte hører jeg at vår religion blir misforstått og vridd om til å bli en voldelig politisk ideologi. Ofte har jeg havnet i diskusjon med ytterliggående yngre muslimer i disse miljøene. Jeg har prøvd å overbevise dem om at det norske samfunnet ikke hater oss på grunn av vår etnisitet eller religion. Som følge av det blir jeg som regel omtalt som naiv, liberal, hjernevasket og fornorsket.

Jeg har sluttet å dra til moskeen og prøvd å fokusere på meg og mitt eget liv. Hver gang et terrorangrep inntreffer føler jeg på frykten andre mennesker føler til min religion. Det har fått meg til å ta avstand fra min egen religion. Jeg har begynt å unngå å bruke mitt muslimske mellomnavn.

Bildene fra London ga meg inntrykket av at verdiene som ung muslim ikke er forenlig med de vestlige verdiene jeg hver dag prøver å tilpasse meg. Jeg har innsett at jeg også er norsk. Det er jeg stolt av. Måtte kjærligheten og mangfoldet seire over den fremmedfiendtlige og hatefulle retorikken. Vi har alle som ansvar at alle skal føle seg inkludert.

fra norsk tipping

Fredag 12. mai ble det kjent at dataviruset WannaCry var spredt til datamaskiner over hele verden. 74 land ble rammet. Dataangrepet viser hvor viktig det er med god IKT-sikkerhet. I dag legger regjeringen fram den første stortingsmeldingen om temaet.

Regjeringen vil styrke den nasjonale evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser. Da er det avgjørende at informasjon blir delt raskt og sikkert.

Det skal i 2017 ferdigstilles et nasjonalt rammeverk som bidrar til en mer effektiv håndtering av hendelser og til et bedre samvirke mellom aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt et initiativ for bedre deling av informasjon mellom offentlige og private virksomheter, blant annet gjennom etablering av en teknisk plattform.

Et tett og godt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig er avgjørende. Et felles cyberkoordineringssenter, bestående av etterretnings- og sikkerhetstjenestene, ble opprettet 31. mars i år. Senteret vil bidra til å øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet. Strategien vil omhandle tiltak på forskning og utdanning, og vil legge til rette for langsiktig oppbygging av kompetanse.

Regjeringen vil opprette et eget forum for nasjonal IKT-sikkerhet, hvor næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner vil bli invitert inn. Regjeringen vil også utarbeide en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet. I dette arbeidet ønsker vi bred involvering fra private aktører. Forum for nasjonal IKT-sikkerhet vil være en naturlig bidragsyter inn i dette strategiarbeidet.

Den raske digitaliseringen har ført til at lover og regler ikke alltid er tilpasset dagens behov. Det er nødvendig å nedsette et utvalg som skal utrede rettslig regulering innen IKT-sikkerhet. Utvalget skal vurdere om ansvar og roller er hensiktsmessig fordelt og organisert mellom etater med tverrsektorielt ansvar på IKT-sikkerhetsområdet.

I Norge er det bare Telenor som leverer et nasjonalt kjernenett utelukkende basert på egen infrastruktur. Avhengigheten til én enkelt aktørs nett gjør oss sårbare. I Nasjonal transportplan har regjeringen prioritert midler til etablering av en pilot for alternativt kjernenett i perioden 2018–2021. Målet er å etablere et fungerende marked for alternative kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre kan bruke.

Verken myndighetene, næringslivet eller den enkelte borger kan møte utfordringene i det digitale rommet alene. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom private og offentlige virksomheter, mellom sivile og militære virksomheter og på tvers av landegrensene.

Vi må utnytte teknologien, men vi må også tenke framover og sørge for en forsvarlig IKT-sikkerhet. Stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet legger grunnlag for regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere – også på det digitale området.

Men vi må alle gjøre vårt.

Alle må oppgradere sin egen PC og mobil. Leverandører av bredbåndstjenester må levere sikker og pålitelig tilgang til internett. Myndighetene må være godt forberedt på å håndtere digitale angrep. Vi må alle skape tillit til at systemer og nettverk fungerer og ivaretar personvernet til den enkelte.

Vi må alle ta ansvaret for en sikrere IKT-hverdag.