Blant tv-profilene som var til stede på lanseringa, var programleder Susanne Furøy Wergeland (32), som leder sportssendinger på både TVNorge, MAX og Eurosport Norge.
Hun kunne avsløre overfor Dagbladet at hun venter sitt første barn med journalist Atle Jørstad (32), nyhetssjef for VG Rampelys.
- Jeg skal få ei lita jente 5. november, sier hun til Dagbladet.
Vil jobbe under vinter-OL
Wergeland legger til at den forestående familieforøkelsen ikke nødvendigvis innebærer at hun går glipp av vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea neste år.
- Vi får se. Da er babyen tre måneder gammel, så det kan hende at hun får oppleve sine første OL-sendinger da, sier hun, og presiserer:
- Det å reise til Pyeongchang er uaktuelt, men vi skal jo ha masse sendinger hjemmefra også.
PÅ JOBB: Susanne Wergeland sammen med daværende landslagssjef Per-Mathias Høgmo under EM-kvalifiseringen i herrefotball i Baku i 2016.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Sportsjournalisten og programlederen forteller videre at det er «ekstremt stort» å skulle bli mamma for første gang.
- Det er min største oppgave så langt i livet. Vi skal absolutt forberede oss godt. Jeg er en sånn «planlegger»! Og det kommer fram til det ekstreme nå, forteller Wergeland med et smil.
Vurderte prøverørsbefruktning
Hun forteller videre at hun og ektemannen har ventet veldig på å bli gravide sammen, og at alt går strålende så langt i svangerskapet.
- Nå som jeg er blitt gravid, har det vært veldig uproblematisk. Jeg har ikke spydd en eneste gang, og jeg har hatt det utrolig fint. Veldig lite plager, men veien fram hit har jo vært litt opp og ned, sier Wergeland.
32-åringen røper at hun og ektemannen vurderte prøverørsbefruktning da de fikk vite at de hadde blitt gravide på egenhånd.
- Da vi fant ut at vi var gravide, sto vi egentlig i kø på prøverør, og var ekstremt glade for at vi slapp det og at det gikk av seg selv. Vi har prøvd en god stund, og var veldig, veldig glade da det skjedde, forteller hun.
Sportsprofilen legger til at paret fikk vite kjønnet på babyen så sent som dagen før høstlanseringa, men at de allerede har begynt å tenke på navn.
- Ja, vi har noen alternativer, sier hun.
DANSET: Mens Susanne Furøy Wergeland fortsatt jobbet i TV 2 Sporten, var hun også å se i «Mitt Dansecrew» på kanalen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Fant lykken med journalistkollega
Det blivende foreldreparet Susanne Furøy Wergeland og Atle Jørstad ble først kjent da de begge gikk på journaliststudiet ved Høgskolen i Oslo, men det tok noe tid før de ble kjærester.
- Jeg gråt og gråt og klarte ikke å stoppe tårene. Selv om jeg visste at Atle er typen til å fri, så ante jeg ikke at han gikk i de tankene nå. Jeg ble så overrasket og overveldet, sa Wergeland til VG, som var først ute med nyheten om forlovelsen.
Paret giftet seg i oktober 2015, i Hemsedal kirke. Wergeland sto brud i en spesialdesignet kjole, som hun selv hadde designet i samarbeid med venninne og designer Tuva Listau.
- Atle fikk selvsagt ikke se kjolen på forhånd, men han registrerte at det ble handlet inn en del tyll. Han mener jeg må ha kjøpt inn 100 kvadratmeter, men så ille er det nok ikke, sa Wergeland lattermildt til Seoghør.no den gang.
(Dagbladet): Ankeutvalget vil ikke tillate at Anders Behring Breiviks anke over menneskerettighetsdommen blir behandlet i Høyesterett.
SISTE: Forsvarer Øystein Storrvik klager Anders Behring Breiviks sak inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, ifølge NRK.
Forberedt på avslag Breiviks forsvarer var forberedt på at Høyesteretts avslag og vil fremme klage til Den europeiske menneserettsdomstolen.
- Vi er innstilt på å klage kjennelsen i Høyesterett så raskt som mulig inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Dette har vi hele tiden vært forberedt på, sier Breiviks forsvarer Øystein Storrvik til NTB.
Han konstaterer at Høyesterett ikke ønsker å ta Breiviks klage på soningsforholdene opp til behandling, men viser til at også landets høyeste domstol slår fast hvor alvorlig det er å sitte på isolasjon i seks år.
Enstemmig avgjørelse I sin begrunnelse skriver Høyesteretts ankeutvalg at ingen deler av Breiviks anke har muligheter til å gi noe annet utfall enn den Borgarting lagmannsrett kom til.
- Høyesteretts ankeutvalg har i en enstemmig avgjørelse 8. juni 2017 besluttet ikke å gi samtykke til videre behandling av Anders Behring Breiviks anke i det søksmålet Breivik har anlagt mot staten, står det i pressemeldingen.
Dermed blir Lagmannsrettens dom 1. mars 2017 stående som rettskraftig.
Dommen konkluderer med at Breiviks soningsforhold ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Breivik gikk til sak mot staten fordi han mente soningsforholdene er så strenge at de brøt med hans grunnleggende menneskerettigheter. Etter å ha vunnet delvis fram i tingretten, tapte han på alle punkter da lagmannsretten behandlet saken i vinter.
I januar ble portugiseren kåret til «Årets spiller» i verden under en Fifa-galla, noe som altså ikke er veldig overraskende etter hans utrolige år.
Nå vinner Ronaldo nok en kåring, men denne gangen er det noe han har klart på egenhånd ved å bli så god som han er: nemlig å tjene mest av alle idrettsutøvere i hele verden.
Messi nådde ikke opp
Ifølge finansavisa Forbes’ årlige liste, tjente Ronaldo 93 millioner dollar – over 780 millioner kroner – i fjor, og topper lista over verdens 100 best betalte idrettsutøvere.
58 millioner dollar av disse skal ha kommet gjennom fotballen, mens de resterende 35 skal være fra blant annet reklame- og sponsorinntekter.
Ronaldos argeste konkurrent er Barcelona-stjerna Lionel Messi. Argentineren rekker ikke helt opp til rivalen, der han selv havner på en tredjeplass med en inntekt på drøyt 80 millioner dollar.
Dette er topp ti:
1) Cristiano Ronaldo topper altså lista med sine 93 millioner dollar.
2) Basketstjerna LeBron James. Han tjente ifølge Forbes 86,2 millioner dollar.
3) Lionel Messi ble nummer tre med sine 80 millioner dollar
4) Tennis-stjerna Roger Federer ble nummer fire med sine 64 millioner.
5) Basketspiller Kevin Durant, 60,6 millioner dollar.
6) Andrew Luck (amerikansk fotball) ble nummer seks med sine 50 millioner dollar.
7) Rory McIlroy (golf) – 50 millioner dollar.
8) Stephen Curry (basketball) – 47,3 millioner dollar.
9) James Harden (basketball) – 46,6 millioner dollar.
10) Lewis Hamilton (formel 1) – 46 millioner dollar.
Den best betalte av de yngste på lista er golfspilleren Jordan Spieth. Han ble nummer 21 med sine 34,5 millioner dollar. Nummer 100 på lista er Dale Earnhardt jr. med sine 21,4 millioner dollar.
Mabula Hydara som hevder hun var lovlig gift med Baboucar Ndure har norsk juridisk bistand.
Advokat, og daglig leder i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS, Erlend Liaklev Andersen representerer Mabula Hydara.
- Jeg ønsker bare å bekrefte at vår klient hevder hun er arving. Derfor har vi på oppdrag fra henne sendt en stevning til Oslo byfogdembete, sier advokat Erlend Liaklev Andersen.
Dagbladet har stilt en rekke spørsmål til Hydaras norske advokat, men de ønsker ikke Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS å svare på.
- Vårt firma er ingen part i saken og har således verken ønske om det ene eller det andre. Vår klient derimot kan ha et ønske om vi skal uttale oss eller ikke, sier Andersen.
Advokat Elsa Charlotte Gil i Bull & Co representerer Dave Olsen.
- Vi bestrider at Mabula Hydara er arving. Dette er en skiftetvist som rettssystemet vil avgjøre, sier advokat Gil.
- Dette er en alvorlig sak som omfatter et betydelig beløp. Vi er tidlig i etterforskningsfasen og startet avhør av de siktede onsdag, opplyser Økokrim i en pressemelding.
Politiadvokat Anne Allum i Økokrim sier til Dagbladet at politiet slo til etter at Gartnerhallen leverte en anmeldelse mot to personer onsdag.
- Begge to er nå siktet for grov økonomisk utroskap og medvirkning til dette, sier Allum.
Politiet har gjennomført avhør med de to mennene som ble pågrepet i går. Allum sier at Økokrim foreløpig ikke mistenker at flere personer var involvert.
- Etterforskningen er på et tidlig stadium. Foreløpig er det disse to som er siktet, og den videre etterforskningen vil vise om det har vært flere involverte, sier hun til Dagbladet.
Tips fra ansatt
Daglig leder Arnt Foss i Gartnerhallen sier i en pressemelding at han er svært opprørt og skuffet over det som hittil er kommet fram.
- Vi ser naturligvis alvorlig på dette. Vi frykter at det dreier seg om betydelige beløp, sier Foss.
Gartnerhallen opplyser at det er undersøkelsene og informasjon fra en ansatt i selskapet som har gitt «berettiget mistanke» om at en person kan ha gjennomført urettmessige utbetalinger av flere titalls millioner kroner. Forholdet skal ha strukket seg over en periode på mer enn ti år, ifølge selskapet.
Suspendert
«Denne personen har siden Gartnerhallen ble kjent med forholdet ikke fungert i sin stilling. Det er foreløpig for tidlig å slå sikkert fast hvem som har vært mottager av pengene», skriver Gartnerhallen.
- Onsdag morgen anmeldte Gartnerhallen det mistenkte straffbare forholdet til Økokrim, og saken vil fremover etterforskes av dem. Gartnerhallen har derfor ikke ytterligere kommentarer i dag, utover å slå fast at vi vil gi ny informasjon når vi vet mer.
Ekstern gransking
Gartnerhallen opplyser at de har besluttet å gjennomføre en ekstern gransking av saken, som vil finne sted når politiets etterforskning er avsluttet.
- Vi vil også sette alt inn på å finne ut hvordan slike utbetalinger har kunnet skje over en slik lang tidsperiode og i et slikt omfang uten å ha blitt oppdaget, sier Foss.
BISLETT (Dagbladet): Når du løper 100 meter på 10,49 og hopper 7,66 meter i lengde, men har en helt annen øvelse som satsingsområde, vet du at vi snakker om et helt unikt idrettstalent.
Hans navn er Karsten Warholm (21) og forbauser deler av friidrettsverden. Multitalentet kunne kjempet om NM-gull i kanskje fem ulike grener og ble juniorverdensmester i mangekamp så tidlig som i 2013.
Det er løps- og spenstøvelsene han behersker best. Svakheten er i kastøvelsene. Flere eksperter har vært klar på at Warholms talent er enda større på en distanse som 400 meter hekk, som sunnmøringen ikke testet skikkelig ut før i fjor.
Da falt plutselig brikkene på plass. Fra mai til OL i august hadde 21-åringen en sensasjonell utvikling. I Rio-OL var han plutselig niende raskest blant verdenseliten og bare åtte tideler fra OL-gull.
Det skjedde altså på en distanse som Warholm bare hadde spesialtrent på i et par måneder.
- Det er ganske drøyt. 400 meter hekk er en modningsdistanse. Mange av de beste er rundt 30 år. Det betyr at jeg har mange år å jobbe med og utvikle meg på. Vi har selvfølgelig troa i år, sier Dimna-gutten.
Legger tikampsatsing på is
Spørsmålet har dukket opp mange ganger: Vil Warholm likevel fortsette med tikamp når talentet på 400 meter hekk er så eventyrlig stort?
Forrige sesong var svaret ja. Nå har han imidlertid bestemt seg for å droppe tikampsatsingen.
- Tikamp er lagt på is nå. Det er lite stavhopp og kast i treningen min nå, men det kan nok være mulig å hente opp om jeg vil det en gang senere i karrieren, sier Warholm til Dagbladet.
SLUTT PÅ SPYD: Andreas Thorkildsen forsøkte å trene Karsten Warholm til en så god spydkaster at han kunne komme i verdenstoppen i tikamp, men nå har de begge lagt spydet til side. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Nå handler alt om å forsøke å bli verdens beste på 400 meter hekk. Det er noe annet enn sunnmøringen ga uttrykk for i fjor, da han sa at han ville fortsette å prøve å lykkes i tikamp, som han er så glad i.
Overfor Dagbladet forteller nå multitalentet hvorfor han svarte det og hva som nå ligger bak den nye konklusjonen.
- Da sesongen startet i fjor, var jeg klar på at jeg ville satse tikamp videre. Under sesongen fikk jeg mange spørsmål uten å ha rukket å reflektere mer over det. Derfor stod jeg for det jeg sa før sesongen. Det ble naturlig å svare sånn. Nå som jeg har samlet trådene har jeg kommet til en ny konklusjon.
- Hvorfor det?
- Jeg trente egentlig spyd helt fram til Andreas Thorkildsen la opp. Det er hans «skyld». Andreas satte kjepper i hjulene til tikampsatsingen min. Jeg får sende et stikk til ham, sier Warholm med et lurt smil.
Thorkildsens svar til Warholm
Når Dagbladet spør hva han legger i det, svarer stortalentet:
- Hehe, det var jo da Andreas la opp at jeg sluttet å kaste spyd. Andreas anbefalte meg også å gå «all in» på 400 meter hekk, sier Warholm i en spøkefull tone.
- Andreas er en hard mann. Han er fan av store idrettsprestasjoner og så at potensialet kanskje er enda større på 400 meter hekk. Både Andreas og Leif Olav Alnes anbefalte meg å satse på det. Leif Olav er «mastermind» og veldig viktig. Det samme er Andreas, forklarer Warholm.
Til Dagbladet sier spydlegenden Andreas Thorkildsen, som har fått et nært og godt forhold til Warholm, at han ikke vil ta på seg «skylda» – eller eventuelt fortjenesten – for sunnmøringes valg.
- Hehe, det var vel ikke helt sånn det var. Det ble et naturlig valg da vi fant ut hvor enormt potensialet hans er på 400 meter hekk. Det ville vært sløsing å satse på noe annet enn det, sier Thorkildsen til Dagbladet.
BESTEVENN: Hekken er Karsten Warholms nye bestevenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Det var noe Karsten skjønte selv også da han fikk så enorm fremgang i løpet av fjorårets sesong. Jeg hadde som mål om at han skulle kaste spyd i et stevne, men det skjedde ikke. Karsten utviklet seg også når det gjaldt spydkasting, men det er ikke akkurat helsebringende og hang mer over ham som en risiko, mener 35-åringen.
Trener fortsatt sammen
Både Warholm, Thorkildsen og hovedtrener Leif Olav Alnes var enige om konklusjonen om å rendyrke satsingen på 400 meter hekk og legge tikamp på is.
- Det ble naturlig å springe mer slik settingen var på det tidspunktet. Men siden Andreas og jeg trivdes i hverandres selskap, fortsatte vi å trene turn sammen, som vi også gjorde da vi trente spyd, sier Warholm.
- Det er flere grunner til at jeg kom til konklusjonen om å legge tikamp på is. Det blir feil å gå å jakte sponsorer fordi man gjorde det bra på 400 meter hekk, men så satse på tikamp. Man kan ikke selge ost og gi noen melk.
Multitalentet fra Dimna la vekk spydet samtidig som Thorkildsen, men trener fortsatt med den doble olympiske mesteren i turnhallen på Halse hver tirsdag.
- Det er mer basistrening enn spydtrening. Det er fin variasjon i treningen, så vi holder på det samarbeidet. Vi trente litt spyd i fjor, men ikke nå lenger. Det er mer styrke og basistrening i turnhallen på Hasle, forteller Warholm.
- Jeg er penere, smartere og bedre i alt
Tonen og samarbeidet er meget strålende.
- Turn og basistreningen som jeg har ansvar for, handler om generell kraftoverføring og generell styrke. Det er supplement til løpetreningen, forteller Thorkildsen.
GODT FORHOLD: Andreas Thorkildsen og Karsten Warholm trener fortsatt sammen og trives godt i hverandres selskap. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
- Karstens potensial er veldig stort, så stort at han kan kjempe om gull i store mesterskap. Det er fortsatt en god vei å gå, men potensialet er det ingenting å si på. Det blir veldig spennende å følge utviklingen videre denne sesongen, sier spydlegenden.
- Ser du noe av deg selv i Warholm?
- Jeg er penere, smartere og bedre i alt, sier Thorkildsen og ler.
- Men jeg kjenner igjen den samme gutsen i alt Karsten gjør. Det kjennetegner ofte utøverne som blir best.
Ulempen med tikamp
400 meter hekk kontra tikamp betyr flere konkurranser og redusert skaderisiko for 21-åringen fra Dimna.
- Ja, det er det som er utfordringen med tikamp, få konkurranser og stor belastning. Det er også gøy å få være med i Diamond League på 400 meter hekk og kjenne på det. Det er veldig kult. Det er sikkert mulig å skaffe en mangekampordning i Diamond League, men det har ikke blitt ennå, sier Warholm.
Han ble juniorverdensmester i åttekamp i 2013. På seniornivå er det tikamp som gjelder, med to nye øvelser som ikke passer Warholms egenskaper ideelt. Han taper en del på kastøvelsene, men er i en egen klasse på det meste som har mest spenst og hurtighet å gjøre.
- Mangekamp uten kasting hadde vært noe for meg, altså bare hopp og løp. Da er det få i verden som kunne ha slått meg. Da skulle jeg ha blitt vanskelig å knekke, tror Warholm.
- Tror du at du kommer til å satse på tikamp igjen?
- Det er ikke umulig, men om det skjer, er et annet spørsmål. Da må det i så fall være en god grunn til det. Og den gode grunnen har jeg ikke funnet ennå. Den har ikke åpenbart seg, konkluderer han.
(Dagbladet): Politiet i Møre- og Romsdal fikk 05.09 melding om at en båt hadde kantret i Rødvenfjorden i Rauma.
Fire personer var i båten da den kantret.
Det ble utført førstehjelp på en av de fire personene. Vedkommende er nå fraktet til St. Olavs hospital i Trondheim med helikopter, skriver politiet på Twitter.
En person tok seg selv i land for å hente hjelp, to personer satt på kjøl og ble senere reddet under en redningsaksjon, og den fjerde personen ble funnet i sjøen.
- En person ble funnet bevisstløs i sjøen og det utføres nå førstehjelp. Foreløpig kjenner jeg ikke til tilstanden til de tre andre, sa Knut Fugelsnes, operasjonsleder i Møre og Romsdal politidistrikt til Dagbladet klokka 06.16.
WITTENBERG (Dagbladet): Jeg sitter på en benk tvers overfor inngangsdøra til den gamle og ærverdige Slottskirken i Wittenberg, verdensberømt på grunn av protestantismens far, Martin Luther. Det var her reformisten og jøde- og muslimhateren skal ha slått opp sine 95 teser mot den dogmatiske, hierarkiske og pavestyrte katolske kirken 31. oktober 1517. Det Luther ikke minst ville til livs, var avlatsbrevene, der man kunne kjøpe seg fri fra skjærsildens evige pinsler.
Døra i bronse erstattet i 1858 den gamle tredøra fra Luthers tid, etter at kirken var blitt skutt i filler og satt i brann under sjuårskrigen noen tiår tidligere. Alle de 95 tesene er sirlig støpt inn på latin, uforståelig for de fleste. Døra ser heller ikke særlig imponerende ut – tatt i betraktning dens enorme rennommé.
Folk strømmer hele tida til og tar bilder, selfies er selvfølgelig populært. Her er de på et av stedene som var med på å forandre historien, ikke minst den europeiske.
Men så er trolig fortellingen om testene på kirkedøra bare en legende, sjøl om døra kalles Die Thesentür (tesedøra). Og skepsisen er ikke ny. Det er heller ikke forskningen omkring Luther og tesene hans. Martin Luther sjøl nevnte aldri at han slo opp noen teser på kirkedøra, verken i tale eller i skrift. Det var hans gode venn og støttespiller Philipp Melanchthon som skrev dette, i forordet til første bind av Martin Luthers samlede verker i 1546. Da var Luther akkurat død. Melanchthon kan aldri ha sett Luther med hammer og nagler utenfor Slottskirken, han kom nemlig til Wittenberg først i 1518.
Vi må fram til 1961 for å finne skikkelig forskning rundt historien om kirkedøra i Wittenberg. Den katolske historikeren Erwin Iserloh hadde studert alle tilgjengelige kilder og fant ingen dokumentasjon på historien, unntatt Melanchthons påstand. Tesene ble bare sendt med post til erkebiskop Albert av Brandenburg. Datoen da den famøse posten ble sendt, var 31. oktober, samme dag som stuntet utenfor Slottskirken skulle ha skjedd.
Det finnes flere gode grunner til at Luther ikke slo opp tesene til offentlig skue. Noe slikt ville ikke minst vært en enorm provokasjon overfor Luthers katolske overordnede. Vi må huske på at Luther ikke hadde som mål å splitte kirken, han ville bare reformere den.
-Når folk spør, sier vi at Luther slo opp tesene på kirkedøra vår, sier en ung kvinne på Wittenbergs turistkontor – med et lite smil. Mange protestanter har fått med seg den manglende sannhetsgehalten i en av kristenhetens mange berømte historier. Men de sier vel som kristne avholdsfolk på Vestlandet når de leser om at Jesus gjorde vann til vin:
Vi lever i en tid der de fleste er enige om at vi trenger flere kvinner inn i ledergrupper og styrer i industrien. Mangfold bidrar til økt konkurransekraft. Samtidig lever vi i ei tid der mange ledere i shipping- og oljeindustrien synes det er helt stuereint å bruke kvinnekropper i tettsittende kondomdrakter som levende reklameplakater for deres produkter og tjenester.
Forrige uke samlet Nor-Shipping på Lillestrøm om lag 1000 utstillere og 35000 delegater fra mer enn 80 land. Jeg deltok på arrangementet for enerWE.no – Energibransjens digitale kanal. Jeg la jeg merke til to kvinner som gikk fram og tilbake som levende reklameplakater. De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.
Kvinner som levende reklameplakater er ikke et uvanlig syn på internasjonale messer innen shipping og olje, snarere tvert imot. Det er så vanlig at det har fått et eget navn. Det heter booth babes, eller promotional models.
I min tidligere jobb var jeg salgs- og markedsdirektør i et IT-selskap i oljebransjen. Årlig deltok jeg på flere internasjonale messer. Som utstiller får man tilbud om å leie inn stoler, bord, vanndispensere, brosjyreholdere samt booth babes. Det er bare å krysse av i et skjema på web, så står alt klart når du kommer. For oss var det aldri aktuelt å leie inn booth babes, men jeg husker godt diskusjonen vi hadde om at det var vanskelig å skape oppmerksomhet for vår utstillerstand når utstillerstanden litt lenger nede i hallen hadde to toppløse modeller kun iført g-string. Kvinnene ble kroppsmalt, og det var alltid mange mannlige tilskuere som sto og fulgte nøye med. Mennene ble gjerne stående der og smile litt til hverandre. Så pekte de på kvinnene og lo litt før de fortsatte å diskutere nye forretningsmuligheter. Slik var det før. Og slik er det fortsatt.
50000 oljejobber har forsvunnet de siste årene, og oljebransjens omdømme er på bunnivå. De unge søker seg ikke lenger til oljefagene. 38 prosent av all eksport kommer fra petroleumsnæringen. Oljebransjen finansierer mer enn 18 prosent av hele statsbudsjettet. Regjeringen mener at vi også i framtida skal kunne hente store inntekter fra olje- og gass.
Dersom regjeringen har rett når det gjelder oljebransjens viktighet også i framtida, så er det alvorlig at dagens ungdom ikke lenger ønsker å jobbe i industrien. I ei tid der bransjens omdømme er på bunnivå, er det vel så viktig å kommunisere med dem utenfor bransjen, som å kommunisere internt i bransjen.
Forrige uke var jeg invitert inn av Olje- og energidepartementet for å holde foredrag for en gruppe unge mennesker i alderen 16 til 24. Dette ungdomspanelet er etablert for å bistå departementet for bedre å forstå hvordan man skal lykkes med å kommunisere med unge mennesker. Nå har jeg rundet 40 år, så jeg er klar over at det er mye ved det å være ung jeg ikke forstår. Samtidig er jeg overbevist om at booth babes ikke bidrar til å bygge et positivt omdømme for industrien blant de unge, verken blant unge menn eller unge kvinner. Jeg tror industriledere som velger å bruke kvinnekropper som levende reklameskilt er med på å trekke bransjens omdømme enda lenger ned.
Etter at jeg kom hjem fra Nor-Shipping publiserte jeg en kort kommentar på enerWE.no. Jeg formulerte kommentaren som åpent brev til markedsdirektøren i selskapet som brukte kvinnekropper som levende reklameskilt. For å illustrere det absurde publiserte jeg også et bilde av de to kvinnene sammen med teksten. Jeg stilte et åpent spørsmål om hvordan beslutningsprosessen var da ledelsen i selskapet valgte å leie inn to kvinner som skulle gå fram og tilbake i tettsittende kondomdrakter med selskapets internettadresse på rumpa. Hva prioriterte de bort? Sjokolade og kulepenner?
Etter at jeg publiserte kommentaren har jeg fått mange tilbakemeldinger, både ris og ros. Noen skriver at booth babes er helt vanlig i alle bransjer, i alt fra reiseliv til motormesser. Det er jeg ikke uenig i, men jeg forholder meg bare til de bransjene jeg jobber med. Jeg er de siste dagene blitt kalt konservativ, prippen, sjalu og det som verre er. Jeg lever fint med kritikken, for jeg har også fått mange tilbakemeldinger fra både menn og kvinner i industrien som takker. Kvinnene skriver at de ikke våger si noe selv i frykt for egen karriereutvikling i organisasjonen. De skriver at mannlige ledere i anerkjente navngitte selskap oppfordrer dem til å ta på seg kortere skjørt og høye hæler når de skal holde bedriftspresentasjoner, for da betyr ikke innholdet i presentasjonen noe. De skriver at når de deltar på konferanser så går de rett opp på hotellrommet etter konferansemiddagen for å unngå alle slibrige kommentarer og hentydninger fra fulle forretningsmenn som er på reise, borte fra kone og barn.
Da jeg studerte til sivilingeniør i Trondheim på 90-tallet ble kvinner kvotert inn foran menn på datalinjen. Prosjektet hadde navnet «Jenter og data». Tilsvarende har vi også en kvoteringslov for å øke mangfoldet i ASA-styrer.
Jeg er kritisk til kvotering, både når det gjelder studieplasser og når det gjelder styreverv. Jeg mener man bør velge den kandidaten som til enhver tid er best egnet. Når det er sagt, så er jeg langt mer kritisk til det faktum at ledelsen i store anerkjente selskap i industrien godkjenner, eller stopper opp ved utstillerstander på messer, kikker og applauderer bruk av kvinner som levende reklameplakater. Jeg mener det sier noe om kvinnesynet til ledelsen i selskapet som leier inn booth babes. Det sier også noe om selskapets kunder. Derfor sier det dessverre også noe om hele industrien. Derfor har industrien et problem når det gjelder likestilling.
Jeg er overbevist om at både norske og internasjonale selskap blir mer konkurransedyktige med et større mangfold blant de ansatte. Og da tenker jeg ikke på mangfold i form av flere kvinner i tettsittende kondomdrakter som spaserer rundt som levende reklameplakater slik som på Nor-Shipping på Lillestrøm eller på ONS (Oljemessa) i Stavanger, men jeg tenker på flere kvinner inn i bransjen, rett og slett fordi de er dyktige.
Chul Christian Aamodt er utdannet sivilingeniør i Marin Teknikk ved NTNU. Han har tidligere vært med på å bygge og internasjonalisere Mintra og er nå gründer og administrerende direktør i enerWE – Energibransjens digitale kanal.
Så vidt meg bekjent har alle land med offisielle kostholdsanbefalinger et kostråd om melk og meieriprodukter. Offisielle kostråd har én overordnet målsetting: Å anbefale det kostholdet som fører til best mulig helse og størst mulig fravær av sykdom. Offisielle kostråd er basert på summen av all tilgjengelig forskning.
Mange lands offisielle kostråd anbefaler en konkret mengde melk og meieriprodukter som del av et sunt og variert kosthold. I Norge anbefaler Helsedirektoratet et daglig inntak av magre meieriprodukter. I den nylig lanserte Handlingsplanen for bedre kosthold 2017–2021 ble det lansert en rekke gode og viktige tiltak for å bedre folkehelsen de neste fire årene. Et av tiltakene er å sikre nok jod i befolkningen hvor nettopp en konkretisering av kostrådet på melk og meieriprodukter er en av løsningene. Denne konkretiseringen skal ifølge handlingsplanen lanseres i 2017.
Melk bidrar med over 60 prosent av både jod- og kalsiuminntaket i Norge. I tillegg inneholder melk mange andre viktige vitaminer og mineraler kroppen vår trenger hver dag, blant annet vitamin B12, som ikke finnes i nevneverdig grad i planteriket. Dette gjør at melk og meieriprodukter kan være viktige støttespillere til et vegetarisk kosthold som baserer seg på mat og ikke på kosttilskudd.
Kalchenko skriver om sammenhengen mellom melk og kreft i prostata. Det hun velger å ikke nevne, er at forskerne er usikre på om det faktisk finnes en sammenheng mellom melk og prostatakreft.
Ifølge World Cancer Research Fund er forskerne mye sikrere på at inntak av melk beskytter mot tarmkreft, som er mer alvorlige former for kreft. I tillegg er inntak av melkeprodukter forbundet med lavere blodtrykk, kalsium er viktig for et sterkt skjelett og jod er viktig for både barns utvikling og for stoffskiftet vårt.
Det er en grunn til at melk og meieriprodukter er en del av alle lands offisielle kostråd: Melk er sunt, og en passe mengde har en naturlig plass i et sunt og variert kosthold.
