bilindustrien

fra norsk tipping

(Finansavisen): «Et godt boligmarked vil fortsatt være den sterkeste vekstdriveren innen bygg og anlegg,» skriver Veidekke i sin førstekvartalsrapport.

Ikke bare er Veidekke tungt eksponert i bygging av boliger for andre, selskapet har også en betydelig boligutvikling i egenregi. Ved utgangen av første kvartal hadde Veidekke 2.393 boliger under bygging, hvorav 1.677 i Sverige, 601 i Norge og 115 i Danmark.

Fornuftig utflating

Etter den ekstreme boligprisveksten i fjor, er veksttakten på vei ned, både i Sverige og Norge. Også Veidekke venter at prisveksten vil flate ut i månedene som kommer.

– En utflating nå synes vi er fornuftig, siden en veldig sterk oppgang ikke er bærekraftig over tid, sier konsernsjef Arne Giske i Veidekke til Finansavisen.

Spørsmålet blir hva en utflating i prisene vil medføre for igangsettelsene.

– Hvis salget tar lengre tid, vil også frekvensen for igangsettelser bli redusert. Det vil selvfølgelig få betydning for oss på sikt, men dette går opp og ned hele tiden. Dette har vi i våre forutsetninger når vi kjøper tomter, sier Giske til Finansavisen.

God buffer

Analytiker Magnus A. Berg i Arctic Securities mener imidlertid at utbyggerne har flere kort på hånden, og at de vil bli tatt i bruk for å opprettholde byggeaktiviteten.

– Vi venter ikke en kraftig forverring i boligmarkedet, men med dagens igangsettingstakt anser vi det som sannsynlig at boligutviklerne etterhvert må stimulere etterspørselen med pris. Det gjelder også konkurrentene. Tomtebanken er flere år gammel, og kjøpt med en forutsetning om at boligprisene er lavere enn de er i dag, sier Berg til Finansavisen.

– Så utbyggerne har gode muligheter til å sette ned prisene?

– Ja, det tror jeg. Det er også mange prosjekter som er igangsatt av aktører uten like høy salgsgrad som Veidekke, og også mange leiligheter som er kjøpt av folk som ikke planlegger å bo der selv.

Flere økonominyheter

Riggmeglerhus: Sånn kan oppturen se ut
- Dette er markedsjokeren
Hedgefond-stjerne frykter omfanget av neste nedtur

fra norsk tipping

(Dagbladet): Manchester United-spiss Zlatan Ibrahimovic (35) er nylig operert i kneet etter skaden han pådro seg 20. april.

Denne helga stilte Zlatan opp til intervju i «Nyhetsmorgon» på svensk TV 4. Men det var to temaer det var forbud mot å spørre om: Familien og fotballen.

Det skriver Expressen.

- Det var strenge regler. Maks sju minutter, og vi fikk ikke spørre om familien eller om fotballen. Jeg gjorde mitt beste og klarte nesten ikke å holde meg… sier TV 4-programleder Jenny Alversjö til avisa.

Ifølge svensk presse skal Zlatans management ha fulgt nøye med – og vært tydelige på hva slags spørsmål som var lov.

Parfyme

Den svenske fotballstjerna var nemlig gjest for å promotere ny parfyme.

- Han lanserer to nye parfymer og i sammenheng med det fikk jeg muligheten til å reise til England for å treffe denne fantastiske personen som jeg nysgjerrig på. Han er generøs og varm, sier Jenny Alversjö.

Manchester United ble nylig klare for Europaliga-finalen og spiller toppkamp mot Tottenham i Premier League i ettermiddag. Men intervjuet på svensk tv handlet derimot om andre ting.

Blant annet ble det snakk om hjemlandet, Sverige.

- Sverige er alltid i fokus. Sverige og Zlatan. Sverige er noe jeg representerer, og jeg glemmer aldri hvor jeg kommer fra. Jeg har lykkes med å sette Sverige på verdenskartet, og nå skal jeg gjøre det gjennom dufter, sier Zlatan Ibrahimovic i TV 4-intervjuet.

Spøk om kongen

Dette ble sendt på svensk tv søndag morgen.

- Jeg er en turist når jeg kommer til Sverige. Jeg lengter alltid tilbake. Jeg flyttet for 17 år siden og lengter tilbake.

På spørsmål om når det kan være aktuelt å flytte tilbake igjen, svarer Manchester United-spissen:

- Når de gjør meg til den offisielle kongen, da kommer jeg… Jeg får bytte plass med den eksisterende… Nei, jeg vet ikke. Vi får se. Jeg er fortsatt aktiv og føler meg fortsatt som et dyr. Spørsmålet er om Sverige er klare for meg. Jeg kommer, dere får bare rulle ut den røde løperen, sier Zlatan.

Svensken var nylig gjennom en kneoperasjon i USA som beskrives som vellykket. Det er fortsatt uvisst hvor han spiller neste sesong, ettersom kontrakten med United går ut etter denne sesongen.

Zlatan-agent Mino Raiola har uttalt at operasjonen ble gjennomført av legene Freddie Fu og Volker Musahl ved UPMC sportsmedisinske senter i Pittsburgh, USA.

- Det er usikkert hva som skjer med karrieren i United. Han har kontrakt ut sesongen, med opsjon på ett år til, sier Raiola.

Svensken har vært god i sin første sesong i England og Premier League. 28 mål på 46 kamper – alle turneringer inkludert – er mer enn godkjent.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Ingen av topplagene i Toppserien gikk på en skrell i 4. serierunde i helga. Både serieleder Avaldsnes, Stabæk, LSK Kvinner og Arna-Bjørnar vant sine kamper.

Spesielt LSKs angrepsrekke har virkelig funnet formen i høst. Sophie Roman Haug og Guro Reiten scoret ett mål hver i 3-1-seieren mot Medkila. Det betyr at LSK-jentene er delt toppscorer i serien med seks mål hver.

Duoen har scoret 12 av lagets 19 mål.

Bak LSK-jentene følger Tameka Butt fra Klepp med fem mål.

Lisa-Marie Karlseng Utland fra Røa og Melissa Linn Berman Bjånesøy fra Stabæk står begge med fire mål hver.

Her er fakta fra helgas serierunde:

Eliteserien fotball kvinner lørdag, 4. runde:

Arna-Bjørnar – Trondheims-Ørn 2-0 (1-0)

234 tilskuere

Mål: 1-0 Helene Gloppen (5), 2-0 Ine Wedaa (89).

Dommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.

Gult kort: Karoline Heimvik Haugland, Arna-Bjørnar.

Klepp – Røa 1-1 (0-1)

252 tilskuere

Mål: 0-1 Lisa-Marie Utland (17), 1-1 Hanne Kogstad (70).

Dommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.

Gult kort: Karoline Tjessem Surdal, Klepp, Line Holter, Røa.

LSK Kvinner – Medkila 3-1 (2-0) (dessverre ingen video)

135 tilskuere

Mål: 1-0 Sophie Haug (10), 2-0 Guro Reiten (24), 2-1 Anja Rasmussen (77), 3-1 Silje Blakstad (80).

Dommer: Marte Sørø, Molde.

Ingen kort.

Vålerenga – Sandviken 1-0 (0-0)

95 tilskuere

Mål: 1-0 Jennie Nordin (87).

Dommer: Fatemeh Zangeneh, Nordstrand.

Ingen kort.

Grand Bodø – Avaldsnes 2-3 (1-3)

345 tilskuere

Mål: 0-1 Emily Gielnik (2), 1-1 Anne-Marthe Birkeland (33), 1-2 Elise Thorsnes (40), 1-3 Meryll Abrahamsen (45), 2-3 Ingeborg Anette Nordheim (64).

Dommer: Ali Al-Hatem, Skreia.

Ingen kort.

Stabæk – Kolbotn 2-0 (0-0)

189 tilskuere

Mål: 1-0 Stine Reinås (53), 2-0 Synne Sofie Jensen (61).

Dommer: Marit Buhaug Folstad, Buvik.

Gult kort: Marit Bratberg Lund, Kolbotn.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Rob Wainwright, sjef for Europol, var søndag morgen gjest i ITV-programmet «Peston on Sunday».

Der fortalte han blant annet at dataangrepet, som infiserte IT-systemer verden over fredag, rammet flere enn antatt.

- Vi har aldri opplevd noe lignende. Den siste opptellingen viser over 200.000 ofre i minst 150 land. Mange av disse ofrene vil være selskaper, deriblant store konserner, sier Rob Wainwright, sjefen for Det europeiske politibyrået, til britiske ITV.

Må tas på alvor

I intervjuet får han blant annet spørsmål om den britiske regjeringen kunne forutse dataangrepet, som blant annet rammet det briske helsevesenet.

- Alle sektorer er sårbare. Alle sektorer bør oppdatere systemene sine. Det er for eksempel få banker som ble rammet av angrepet. Det er fordi de har lært at de er et mål for dataangrep og har gode strategier for dette. Helsesektoren og andre sektorer bør ta datasikkerhet på alvor, sa Wainwright i intervjuet.

Flere virksomheter i Norge ble også rammet av dataangrepet fredag ettermiddag. Blant annet var billettsystemene til flere eliteserieklubber nede. Også hotellkjeden Choice ble utsatt for viruset «Wannacry».

Stoppet viruset

«Wannacry» er et løsepengevirus, eller «ransomeware» som det også kalles, tar datamaskiner som gissel, krypterer filene og krever løsepenger for å dekryptere filene og gi deg tilgang til maskinen igjen.

En 22 år gammel britisk IT-ekspert klarte i helga å stoppe viruset. Han sier til BBC at han tror det vil komme et nytt angrep mandag.

I angrepet, som rammet over 150 land fredag, ble det krevd en løsepengesum på minst 300 dollar (rundt 2600 norske kroner) for å kunne åpne datamaskinen. Pengene må betales i den digitale valutaen bitcoin.

Eksperter Dagbladet tidligere har snakket med, har anbefalt folk om å ikke betale summen, dersom man får viruset.

- Hvis du betaler, er det ingen garanti for at du får låst opp filene dine igjen, sa Håkon Bergsjø, sjef for NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, til Dagbladet i går.

Dagbladet følger saken.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Politiet fikk lørdag ettermiddag meldinger fra personer som hadde observert en mulig død person i Øvervatnet i Fauske i Nordland.

- Politiet fikk i går hjelp av brannvesenet med dykkerkapasitet. En død person ble ca. klokka 20.30 hentet opp fra fem meters dyp, sier Jon Inge Moen, operasjonsleder i Salten-politiet, til Dagbladet.

Det var Avisa Nordland som først meldte om hendelsen.

Den avdøde er en mann og er foreløpig ikke identifisert. Mannen vil bli identifisert over helga.

15. februar i år ble en mann i 70-åra meldt savnet i samme område. Politiet vet ikke om den savnede er den samme mannen som de fant i Øvervatnet. Politiet har likevel valgt å varsle pårørende.

- Vi kan ikke bekrefte at det er han, men vi kan heller ikke utelukket det, sier Moen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): USAs president Donald Trump raser, mens Sør-Koreas nyvalgte president kalte inn til hastemøte, etter at Nord-Korea gjennomførte nok en testoppskyting av det som antas å være en ballistisk rakett søndag.

Det var det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap som først meldte om oppskytingen som skal ha skjedd søndag morgen lokal tid.

Trump mener Nord-Koreas siste testoppskyting av et missil bør føre til langt sterkere sanksjoner mot landet, melder Det hvite hus.

- La denne siste provokasjonen fungere som en oppfordring til alle nasjoner om å implementere langt sterkere sanksjoner mot Nord-Korea, heter det i en kort uttalelse fra Det hvite hus søndag.

- Nord-Korea har utgjort en avskyelig trussel altfor lenge. Sør-Korea og Japan har overvåket situasjonen tett sammen med oss, står det videre.

Raketten var ifølge presidenten så nær Russland at han «ikke kan se for seg at Russland er fornøyd».

Inkalte til hastemøte

Sør-Koreas nyvalgte president Moon Jae-in var raskt ute med å fordømme testoppskytingen, og inkalte natt til søndag (norsk tid) landets sikkerhetsrådgivere til et hastemøte. Under møtet kalte han oppskytingen for en «hensynsløs provokasjon», ifølge NTB.

Japans statsminister var heller ikke fornøyd med oppskytingen, som han omtaler som «totalt uakseptabel» og en alvorlig trussel mot Tokyo. Det etter at raketten landet i Japanhavet, etter å ha flydd i rundt 30 minutter – noe som tyder på at prøveoppskytingen var vellykket, ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap.

- Vi protesterer på det kraftigste mot Nord-Korea, sier Japans statsminister og lover reaksjonr.

Raketten skal ha flydd mellom 700 og 800 kilometer før den landet i Japanhavet, skriver Yonhap.

Oppskytingen og USAs reaksjon kommer bare dagen etter at den nordkoreanske diplomaten Choe Son-hui, som nylig var i Oslo for å møte eksperter og tidligere embetsfolk fra USA, sa at Pyongyang er åpen for dialog med USA.

- Landet i Japanhavet

Den amerikanske stillehavskommandoen bekrefter oppskytingen, og opplyser at den fortsatt undersøker hvilken type missil det er snakk om, men det skal ikke ha vært en langtrekkende rakett.

En militærkilde sier til nyhetsbyrået Yonhap at oppskytingen fant sted ved Kusong, nordvest for hovedstaden Pyongyang, like før klokken 5.30 søndag morgen lokal tid.

Seinest 9. mai sa Nord-Koreas ambassadør til Storbritannia, Choe II, til Sky News at Nord-Korea vil opprettholde sine ballistiske og kjernefysiske utviklingsprogrammer, og hevdet at en sjette, kjernefysisk prøveoppskyting ville skje så fort landets leder bestemte seg for tid og sted.

Sist Nord-Korea testet en ballistisk missil var 29. april i år. Ifølge kilder eksploderte missilet like etter oppskyting.

Bryter med resolusjoner

I løpet av det siste halvannet året har Nord-Korea avfyrt en rekke missiler og gjennomført atomprøvesprengninger i strid med FN-resolusjoner. Siden 2014 har landet flere ganger prøveskutt raketter med en rekkevidde langt over grensen på 150 kilometer som FNs sikkerhetsråd har satt.

Nord-Korea har tidligere uttalt at landets mål er å utvikle langdistansemissiler som skal kunne treffe USAs fastland.

Tidligere i måneden ble USAs omstridte rakettskjold THAAD ferdig installert i Sør-Korea, og søndagens rakettoppskytning var den første siden THAAD kom på plass.

fra norsk tipping

Politiet i Sør-Trøndelag meldte om hendelsen på Twitter klokken 5.30 natt til søndag. Kvinnen skal ha blitt overfalt og voldtatt av to menn ved Blomsterbua på Solsiden i Trondheim sentrum. Politiet har foreløpig ingen beskrivelse av gjerningspersonene.

- Vi er tidlig i etterforskningsfasen. Men det er et sterkt beferdet område, så vi ønsker å komme i kontakt med vitner som kan ha gått forbi og kanskje ikke oppfattet hva de har vært vitne til, sier operasjonsleder Ebbe Kimo i politiet i Sør-Trøndelag til NTB.

Ifølge Kimo er de to gjerningspersonene ukjent for kvinnen.

fra norsk tipping

Forslaget til ny åndsverklov er balansert og tar på en god måte hensyn til alle interessene loven skal ivareta. Likevel konkluderer Dagbladet på lederplass 11. mai 2017 med at “endringen i åndsverkloven bør forkastes”. Konklusjonen er imidlertid ikke basert på hva forslaget faktisk sier, men en svært upresis gjengivelse av det.

Realiteten er at forslaget til ny åndsverkslov styrker kunstnernes stilling på flere punkter. Forbud mot strømming av f.eks. en film som ulovlig er lagt ut på nettet eller retten til rimelig vederlag ved overdragelse av rettigheter er begge eksempler på dette. I tillegg kommer styrkingen av kunstnernes krav på vederlag og erstatning ved ulovlig bruk.

Et viktig poeng er at dette handler om å lovfeste gjeldende rett. Derfor er det i forslaget lagt vekt på å forenkle, tydeliggjøre og modernisere bestemmelsene, slik at loven blir lettere å bruke. Det innebærer at flere av de ulovfestede reglene om opphavsrett nå er foreslått lovfestet, ikke endret.

For det første angår dette det såkalte spesialitetsprinsippet. Det handler om at kunstneren ikke skal anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.

For det andre gjelder det prinsippet om overføring av rettigheter i arbeids- og oppdragsforhold. På dette punktet har forslaget møtt omfattende kritikk, blant annet i Dagbladets leder. Forslaget endrer imidlertid ikke gjeldende rett, og det skal heller ikke anses å skje noen automatisk overføring av rettigheter. Dette avhenger av en konkret vurdering av hva som er formålet med oppdragsforholdet, samt hva som er nødvendig og rimelig for at det skal kunne oppfylles. Bestemmelsen gjelder bare om ikke annet er avtalt.

Forslaget viderefører dermed det grunnleggende prinsippet om at den som skaper og utøver kunst selv eier rettighetene til sine prestasjoner, og bestemmer derfor også fullt ut hvordan disse skal brukes. Kunstnerne settes ikke i en dårligere situasjon enn i dag. Tvert imot styrkes deres stilling på flere punkter gjennom å lovfeste det som allerede er gjeldende rett.

For at forslaget skal kunne diskuteres på en god måte, må det ikke fremstilles som noe annet enn det er.

fra norsk tipping

Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Klokka tikker for norsk olje, men heldigvis er det fullt mulig å skape både arbeidsplasser og velferd i et samfunn uten oljeutvinning. Men det krever en vesentlig mer offensiv tilnærming enn den vi ser fra regjeringen Solberg i dag. Det krever at regjeringen våger å ta ansvar og vise vei og handlekraft i det grønne skiftet.

De siste årene har det vært et historisk høyt investeringsnivå i norsk oljeindustri. Prisfallet på olje har tydeliggjort faren ved å være så avhengig av én stor næring. Dersom vi skal ta forskerne og ekspertene i FNs klimapanel på alvor, vil det å unngå farlige klimaendringer kreve at vi lar store deler av vår olje og gass bli liggende i bakken. Skal vi unngå 1,5 graders oppvarming, har vi fem år igjen før «karbonbudsjettet» for utslipp av CO2 til atmosfæren er brukt opp.

Forskning fra fremtredende økonomer ved Statistisk Sentralbyrå viser at å redusere norsk oljeproduksjon er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, også globalt.

Spørsmålet er om det er markedet som skal bestemme hvilke ressurser som skal bli liggende, eller om det skal legges politiske føringer. Skal verden klare togradersmålet må vi nå en topp i etterspørselen etter olje og gass i 2025. At markedet ordner dette av seg selv er langt fra sikkert. Derfor må Norge handle her hjemme. Vi må kutte i vårt fossile forbruk, og i vår fossile produksjon, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser. Dette handler dessuten om så mye mer enn å berge den norske velferdsmodellen. Det handler om å berge arter fra utryddelse, hindre kollaps av økosystem, ta ansvar overfor kommende generasjoner og dempe lidelsene til millioner av mennesker som rammes av klimaendringene nå.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, bestilt av fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og akademia, viser de økonomiske konsekvensene ved en styrt nedtrapping av norsk oljeutvinning. Konklusjonen er at utfordringene med tap av arbeidsplasser i oljeindustrien er fullt ut håndterbare. Det mest realistiske scenariet viser at det i snitt for perioden 2018 til 2060 vil være 36 000 færre sysselsatte enn om vi får full klaff på letingen etter olje og gass, og pumper opp til siste dråpe. Fallet i sysselsettingen kan kompenseres ved å øke offentlige investeringer og konsum og tilrettelegging av grønne arbeidsplasser.

Rapporten tar utgangspunkt i at det vil være økonomisk lønnsomt å produsere alle våre reserver, både kjente og ukjente. Det er langt fra sikkert. Fallende oljepriser, billigere alternativ energi og ny teknologi er faktorer som kan gjøre at noen oljereserver vil være ulønnsomme. Disse vil da enten medføre store tap, eller vil forbli i bakken av rent økonomiske årsaker. Rapporten er med andre ord ikke et innlegg i debatten om hvorvidt fremtidig oljevirksomhet vil være lønnsom. Vårt mål er å finne ut av hvordan vi kan håndtere konsekvensene av en utfasing av petroleumssektoren uavhengig av om dette er økonomisk fornuftig eller ei.

Det er fullt mulig å tilrettelegge for nye, trygge klimajobber som erstatter de som forsvinner fra petroleumssektoren. Det vil ikke være gratis. Om vi skulle kompensert tapet av arbeidsplassene utelukkende med offentlige investeringer, ville behovet vært på i snitt 59 mrd. årlige kroner. Altså helt håndterbare størrelser.

Norske oljearbeidere har vært med på å skape dagens velferdsstat. Men å forlenge oljealderen garanterer ikke for fremtidig velferd. Det er fullt mulig å opprettholde et høyt velferdsnivå og lav arbeidsledighet, samtidig som vi faser ut norsk petroleumsproduksjon. Vi kan skape 100 000 klimajobber gjennom en politisk styrt omstilling, og gjennom det vise ansvar for den ene kloden vi har. Det er ingen jobber på en død planet.

fra norsk tipping

- Det er full fyr i to hus, og vi har evakuert noen mennesker, men det er et ukjent antall så langt, sier operasjonsleder Arne Samsonsen i Vest politidistrikt til NTB.

Politiet fikk melding om brannen klokka 01.35 natt til søndag, ifølge Bergens Tidende (BT). Avisa melder om storbrann i to bolighus på Nøstet sentrum av byen. Det er fortsatt uklart om det befinner seg folk i husene.

Ifølge Samsonsen begynte det først å brenne i ett hus i Sydnesgaten, før det spredte seg til nabohuset. Det skal være flere hus i boligområdet, men spredningsfaren er for øyeblikket ukjent.

- Brannvesenet er på stedet med politi og ambulansepersonell og veien er stengt. Så langt har vi ikke mer informasjon, sier han til NTB.

Brannvesenet har rykket ut i stort antall, og har også bedt om assistanse fra brannvesenet på Askøy, skriver BT.