bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Richard Branson (66) skal ifølge Forbes være god for over 5 milliarder dollar og er mest kjent for holdingselskapet Virgin. Han har også hatt dysleksi hele livet.

Men på tross av lærevanskene sine, har den fargerike 66-åringen klart seg svært bra. Nå snakker han ut om hvordan han opplevde å bli stigmatisert på grunn av diagnosen sin.

Da han var 16 år sluttet han på skolen, fordi han følte at han ble behandlet som om han hadde et handicap.

- Lærerne mine trodde jeg bare var lat og dum, og jeg klarte ikke å følge med de andre i klassen. Jeg følte jeg ikke passet inn, skriver 66-åringen i en kommentar i The Sunday Times, som Independent siterer fra.

- Blir behandlet feil

I artikkelen skriver milliardæren om hvordan samfunnet har «feiltolket» diagnosen, og at han mener mange blir behandlet feil.

- Vi må sørge for at alle skolene har den støtten som trengs for å hjelpe barn med dysleksi, ikke bare de nødvendige ressursene for å oppdage dysleksi, skriver han.

Videre skriver Branson at man må fokusere på alt det personer med dysleksi har oppnådd, slik at unge ikke gir opp det drømmene sine før de i det hele tatt har prøvd.

Han trekker blant annet fram Albert Einstein, Henry Ford og Steve Jobs som eksempler på mennesker med dysleksi som har taklet utfordringene og lykkes.

Dysleksien ble noe positivt

Richard Branson tror personer med dysleksi klarer seg bra i livet, på tross av problemer med skolegangen, fordi dyslektikere ofte pleier å forenkle ting.

Selv kan han minnes sin egen barndom med dysleksi:

- Når jeg slapp unna den banale skolepraksisen, løsnet tankegangen min. Ute i den virkelige verden ble dysleksien min en enorm fordel. Den hjalp meg med å tenkte kreativt og se løsninger der andre så problemer skriver han.

Nå har Branson startet en egen veldedighetsorganisasjon, «Made By Dyslexia», som han håper vil utvikle kampanjer for å forklare dyslektisk tenkning, og arbeide med regjeringer, bedriftsledere og enkeltpersoner for å identifisere og inspirere dyslektikere.

En «YouGov»-undersøkelse som ble avduket ved lanseringen av hans veldedighetorganisasjon, viser at bare tre prosent mener at dysleksi er et positivt trekk.

- Det er på tide å slutte å stigmatisere dysleksi. Det er ikke en ulempe, det er bare en annen måte å tenke på, skriver 66-åringen.

Mangler kompetanse

Ifølge Caroline Solem , generalsekretær i Dysleksi Norge, har det seg dessverre slik at det Branson sier, stemmer på mange måter.

- Det er mange skoler og lærere som er utrolig gode på å se elevene for hva de strever med, og ikke minst støtter dem så de får vist sitt porensiale. Samtidig er det dessverre mange skoler som mangler riktig kompetanse, og hverken lykkes med å fange opp eller følge opp, sier Solem til Dagbladet.

Solem forteller at de altfor ofte hører om elever som har gått gjennom hele skoleløpet uten å bli fanget opp.

- Bør bli flinkere til å se bak en skrivefeil

Dysleksi kan ifølge Solem beskrives som en lese- og skrivevanske, og i et stadig mer skriftbasert samfunn er det naturlig å tenke at det skaper barrierer.

- Mitt inntrykk er at de fleste har en oppfatning av at dysleksi ikke sier noe om en persons intelligens. Det er mange samfunstopper i Norge som har vært åpne om at de har dysleksi, blant annet statsministeren. Det har nok hjulpet på folks oppfatning, sier hun, og legger til:

- Vi som samfunn bør bli flinkere til å se bak en skrivefeil eller to og bli mer opptatt av innhold. Det er mange unge dyslektikere som vegrer seg fra å uttale seg skriftlig, i frykt for å bli «pirket på» for sine skrivefeil.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den australske Labor-politikeren Graham Perrett spiste sushi, og tittet på den kritikerroste humorserien «Veep» samtidig. Det skulle han ikke ha gjort, ifølge avisa The Australian.

- Jeg lo på feil tidspunkt og fikk ris ned i pusterøret, så startet jeg å hoste. Plutselig lo, hostet og kveltes jeg samtidig. Du kan si min slemme humor forrådte meg. Idet jeg febrilsk prøver å få hjelp krasjer jeg i kjøkkenveggen, detter og slår ansiktet i kjøkkenøya med benkeplate av granitt, forklarer Perret til BBC.

Nyheten sprer seg

Etter at hovedrolleinnehaver Julia Louis-Dreyfus («Seinfeld») ba politikeren være forsiktig på Twitter, omtales nå den tragikomiske hendelsen av en rekke internasjonale medier, blant annet av BBC og The Guardian.

Men offentlig «ydmykelse» til tross, Graham Perret viser velkjent australsk selvironi, og forklarer mer enn gjerne hva som skjedde etter at han gikk i bakken.

Ifølge Perret kommer kona stormende til, og finner ham blødende på gulvet. De kommer seg på sykehuset hvor det ender med tre sting, blåveis og en sammenlimt nese.

- Det var blod overalt. Jeg hadde vondt, men lo samtidig av hele situasjonen. Det hele er selvfølgelig også flaut. En virkelig bisarr ulykke, forteller Perret, som spøker med at hendelsen og svaret fra Louis-Dreyfus er et politisk høydepunkt.

Barberte hodet

For de nysgjerrige: Overfor BuzzFeed News forteller Perret at det var i første episode av sesongs seks det helsefarlige serieøyeblikket fant sted.

I «Veep» spiller skuespiller Timothy Simons kongressmannen Jonah Ryan, og det var i en scene hvor Ryan blir tatt i å barbere hodet for å late som om han har kreft, som sørget for at Perret måtte på sykehuset.

Politikeren deler også et bilde av seg selv som nå spres på sosiale medier.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Like etter 20.15 torsdag kveld vedtok Representantens hus en lov som tar sikte på å skrote og erstatte Obamacare.

Med 217 ja-stemmer fikk republikanerne et snevert flertall for den foreslåtte reformen som etter planen skal avvikle store deler av forhenværende president Barack Obamas helsereform.

Det er imidlertid en lang vei å gå før republikanerne virkelig får erstattet Obamacare. Kongressen i USA har nemlig to kamre. Lovforslaget som nå er stemt over – og vedtatt – i Representantens hus, må også vedtas i Senatet.

Tøff kamp

Det ventes å bli en tøffere kamp og få gjennom helsereformen i Senatet enn det var i Representantens hus. Der trengs det 60 av 100 stemmer, og ikke bare et reint flertall slik det gjorde i Representantens hus.

Det er nærmest skrevet i stein at ingen demokrater kommer til å stemme for Obamacare-avviklingen. Demokratene har 48 seter i Senatet, hvis du også regner med de to uavhengige senatorene som bruker å stemme med demokratene.

Å overbevise demokratene om å avvikle Barack Obamas – og en av demokratenes – største politiske triumfer, blir vanskelig. I tillegg er det noe uro å spore hos også republikanerne, ifølge ABC News.

Republikanerne i Senatet anses for å være mer moderate enn de i Representantens hus, med unntak.

Kontroversielle Obamacare

Obamacare er den forhenværende presidenten Barack Obamas store politiske arv. Helsereformen tok sikte på å minske antallet amerikanere som ikke har helseforsikring, og sørget for at forsikringsselskapene ikke kunne nekte kunder forsikring hvis de hadde allerede eksisterende helseplager.

For millioner av mennesker har helsereformen gitt dem helseforsikring og følgelig også sørget for at de har hatt tilgang til helsehjelp. Men reformen har vist seg å være kostbar for mange.

I løpet av sju år har forsikringspremiene økt drastisk for mange, avhengig av hvilken delstat de bor i. Følgelig har den blitt utskjelt av mange, særlig republikanerne som mener at staten gjennom Obamacare tvinger amerikanere til å kjøpe helseforsikring.

Andre forsøk

Kveldens avstemningen var Donald Trumps andre forsøk på å fjerne og erstatte Obamacare. I slutten av mars sendte Trump sin foreslåtte reform til Representantens hus, men like før avstemningen ble lovforslaget trukket etter initiativ fra Trump selv.

Demokratene har hele tiden vært i mot å oppheve og erstatte Obamacare, men til sist var det politikere fra Det republikanske parti – Trumps eget parti – som sviktet ham.

Det ble tidlig klart at Trumps første forsøk som lovgiver kom til å feile. Før Donald Trumps foreslåtte helsereform i det hele tatt nådde Kongressen, ble den stemplet som «DoA» – «Dead on Arrival», altså «død ved ankomst».

Det var et sviende nederlag for Trump, men han klarte å legge skylda på Demokratene.

- Jeg har sagt i halvannet år at det beste å gjøre politisk, er å vente til Obamacare eksploderer, og det eksploderer nå. Nesten alle delstatene har store problemer, sa Trump minutter etter at han feilet sist gang.

Et av de aller største valgløftene til Trump var å oppheve og erstatte Obamacare.

fra norsk tipping

(Bramat.no): Spagetti og annen pasta er noe de fleste både liker og spiser.

Spagetti med kjøttsaus er klassikere i de fleste barnefamilier, men pasta kan brukes til så mye annet også. I salater, som tilbehør til de mest fantastiske gourmetretter, eller som restitusjonsmat etter en hard treningsøkt.

Er pasta sunt?

Spør du en lavkarbotilhenger, vil du garantert få høre at pasta er usunt.

Spør du en klinisk ernæringsfysiolog vil du få et litt mer nyansert svar: Pasta er helt klart en matvare som inneholder mye karbohydrater, men så lenge du er slank og aktiv kan pasta gjerne inngå i et ellers sunt kosthold.

Er karbohydrater usunt?

Trener du mye, er pasta dessuten super restitusjonsmat. Men, har du lett for å legge på deg og/eller ønsker å gå ned i vekt, kan det være lurt å begrense inntaket av pasta og annen mat som er rik på raske karbohydrater.

På lag med kroppen? Bli god på restitusjon!

For alle kan det være greit å tenke på pasta som tilbehør, ikke som den største delen av middagsmåltidet.

Bruk gjerne tallerkenmodellen: 1/3 grønnsaker 1/3 kjøtt/fisk/fugl og 1/3 pasta.

Hvor mye sunnere er egentlig fullkornspasta?

Forskning viser at fullkorn er bra for helsa. Velger du fullkornsvarianter av brød, og pasta, får du i deg mer vitaminer, mineraler og fiber enn hvis du velger varianter kun laget av finmalt mel. Innholdet av fiber i fullkornspasta sammenliknet med vanlig pasta er kanskje ikke enormt, men spiser du pasta jevnlig er det likevel lurt å tenke at «alle monner drar».

Her er grovkarbomaten

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet et utvalg fullkornspasta som er å få kjøpt i de største matvarekjedene.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av fiber og fullkorn.

I testen er produktene rangert fra terningkast 4 til 6 fordi vi mener at ingen av pastatypene fortjener dårligere terningkast enn 4. Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at de sunneste får terningkast 6 og det dårligste terningkast 4. Et produkt som får terningkast 6 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter og matvarer. Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 4 er direkte dårlig eller usunt, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

fra norsk tipping

NEW YORK (Dagbladet): USAs førstedame Melania og Trumps yngstesønn Barron holder fortsatt til i Trump Tower på Fifth Avenue. Presidenten selv har for lengst flyttet til Washington D.C..

Torsdag kommer han tilbake til byen hvor han er født og oppvokst, men innbyggerne er langt fra begeistret. I presidentvalget i november fikk han usle 9,7 prosent av stemmene i hjemdistriktet Manhattan.

Nå ligger det an til store demonstrasjoner.

- Katastrofalt dårlig

- Folk i New York har visst hvem Trump er i flere tiår. Det er en grunn til at nesten ingen new yorkere stemte på ham. De vet hvor katastrofalt dårlig han drev selskapene sine, sier kommentator og Gawker-gründer Elizabeth Spiers til Dagbladet.

Hun er tidligere sjefredaktør for den innflytelsesrike avisa The New York Observer, som eies av Trumps svigersønn, Jared Kushner.

- Det er en stor forskjell mellom hva folk i New York, som er blitt eksponert for Trump, synes, og hva resten av USA, som bare kjenner ham gjennom realityserien «The Apprentice», synes, sier Spiers.

Trump har vært et velkjent i navn i New York-tabloidene siden 1980-tallet. Trump, mens resten av USA for alvor ble kjent med ham gjennom realityserien fra 2004.

- Trump føler at folkene i New York, som han ønsker å imponere, aldri har respektert ham. Han trodde at å bli president ville forandre på det. Men det har det neppe gjort, sier Spiers.

Vil drukne tale

Trump skal holde en tale om bord på det tidligere hangarskipet «Intrepid», som nå er et museum ved Manhattan. Han skal også møte Australias statsminister, Malcolm Turnbull.

Motdemonstranter planlegger protester både utenfor hangarskipet og ved Trump Tower.

- Vi vil på symbolsk vis drukne Trumps tale. Vi vil ikke tillate ham å bruke byen vår som bakgrunn, sier Joe Dinkin, en talsperson for Working Families Party, som organiserer protestene, til AM New York.

Også andre grupper som Women´s March Alliance og Rise and Resist deltar.

- Vi planlegger en veldig het velkomst for Trump, sier Alexis Danzig i Rise And Resist til Reuters.

Byens demokratiske ordfører, Bill de Blasio, har heller ingen planer om å logre.

- Ordføreren ser på dette som en mulighet til å minne presidenten om at New York er verdens flotteste by på grunn av – ikke på tross av – vår mangfoldighet, sier talsmannen hans, Eric Phillips, til New York Times.

Mange new yorkere er dessuten frustrerte over hvordan det voldsomme sikkerhetsopplegget rundt presidentbesøket fører til stengte veier og kaos i verdensmetropolen, og ikke minst hvor mye sikkerhetsopplegget koster.

Kostbar president

Søndag bevilget Kongressen mer enn 120 millioner dollar (over 1 milliard kroner) til å dekke inn utgiftene til å beskytte presidenten. De har skutt i været med Trump. 60 av millionene er øremerket til Secret Service. Mye skal gå til å beskytte Trump Tower og Trump-familiens reiser. De øvrige 60 millonene skal gå til å refundere New York og Palm Beach i Florida, som har hatt svære ekstraordinære utgifter etter at Trump ble president.

Politiet i New York anslår at det koster 308 000 dollar (om lag 2,7 millioner kroner) per dag å beskytte presidenten. I tillegg kommer kostnadene til Secret Service. I Florida, hvor Trump har tilbrakt 25 dager i Mar-a-Lago-klubben sin siden januar, anslår politiet at de bruker 60 000 dollar (om lag 516 000 kroner) daglig på overtidsbetaling når Trump er der.

Sønnene Donald junior og Eric og datteren Ivanka og ektemannen Jared Kushner har også dratt på flere privatturer både i inn- og utland som har vært svært ressurskrevende for Secret Service.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den 25. april fant kona til den 29 år gamle politimannen Coleman Martin en lapp han hadde etterlatt seg. Der sto det at han aktet å ta sitt eget liv, og detaljert hvordan han aktet å gjennomføre selvdrapet.

Men da politiet i Austin begynte å etterforske forsvinningen fant de flere ting som skurret.

Flere ting

For det første oppdaget de et kontantuttak bare tre kvarter etter at han hadde kontaktet kona. Han hadde tatt ut 300 dollar.

Deretter skal ha Martin ha spist på hurtigmatkjeden Wendy’s, før han gikk til anskaffelse av en taukveil og ei klokke på en Home Depot-butikk.

Politiet sporet så Martins bil til et vann i nærheten, og et nytt selvmordsbrev i førersetet, men etter å ha gjennomsøkt vannet fant de ingenting som tydet på at Martin hadde tatt sitt eget liv.

ABC News skriver at Martin også skal ha blitt observert samme kveld, og at han skal ha fortalt en kvinne at han var på vei til Mexico på ferie. Dette skal han også ha bekreftet i en e-post til vedkommende.

Dukket opp

Politiet arbeidet utfra en teori om at Martin hadde rømt over grensa og iscenesatt sin egen død, og ganske riktig – nå skriver NBC-filialen KXAN at Martin har dukket opp igjen.

Han ble arrestert da han ankom Fort Worth-flyplassen i Dallas, og er nå siktet for å ha lurt myndighetene til å igangsette en massiv etterforskning på falsk grunnlag.

Ifølge KXAN har den tidligere nevnte kvinnen forklart til politiet at Martin kontaktet henne, og fortalte hvordan han hadde syklet fra innsjøen til en butikk mer enn en mil unna. Her dumpet han sykkelen og tok en taxi til grensa.

Det er ikke kjent hva Martin har gjort i Mexico den siste uka.

Politiet i Austin har kommet med en beklagelse til en rekke byråer og etater fordi de måtte bruke ressurser på det som viste seg å være en falsk alarm.

Blir Martin dømt kan han straffes med opp til ett års fengsel.

fra norsk tipping

En spansk rettsinstans bestemte torsdag at Neymar må møte i retten tiltalt for svindel og korrupsjon.

Det skyldes uoverensstemmelser i forbindelse med brasilianerens overgang fra Santos til Barcelona i 2013.

Statsadvokaten har også bestemt at både nåværende Barcelona-president Josep Maria Bartomeu og hans forgjenger Sandro Rosell må møte i retten. Det samme gjelder de to klubbene Barcelona og Santos.

Dette skriver NTB.

Neymar og Barcelona nektet i et rettsmøte i februar for å ha gjort noe galt i forhold til overgangen.

Spanske myndigheter mener at klubben skal ha sluppet å betale store summer skatt ved å skjule deler av overgangssummen.

Det private selskapet, DIS, eide 40 prosent av Neymars sportsrettigheter på dette tidspunktet. De mener også de skulle ha mottatt mer penger etter overgangen. De mottok 6,8 millioner euro, en sum de mottok av Santos.

fra norsk tipping

(procycling.no): Fredag starter Giro d’Italia feiringen av seg selv, under selve jubileumsutgaven – den 100. utgaven – av La Corsa Rosa.

Sykkelrittet er det sensuelle, vakre, utmattende, krevende og dramatiske versjonen blant de to brødrene: Tour de France og Vuelta a España.

Les også: Fjerner utforkonkurranse etter massivt press

Både giroen og touren står med fire dødsfall gjennom årenes løp. I grell kontrast med arrangørens forslag om å innføre en konkurranse som skulle kåre «Beste utforkjører» under årets utgave, har to av Giro d’Italias dødsulykker skjedd i utforkjøringer (det gjelder også Francisco Cepeda og Fabio Casartellis dødsulykker i touren).

Ekstra smakløst var utspillet etter at sykkelsporten allerede var i sorg etter Michele Scarponis brå bortgang etter å ha blitt kjørt ned av lastebil under trening den 22. april i år.

procycling.no har gravd i arkivene og sett nærmere på fire grufulle datoer i en ellers lyserosa Giro d’Italia-historie:

Orfeo Ponsin – tirsdag 20. mai, 1952:

Det skulle gå 35 utgaver før det første dødsfallet i Giro d’Italia-historien ble en realitet.

23 år gamle Orfeo Ponsin var i utgangspunktet ikke med i nettotroppen til Frejus-laget foran det første treukersrittet denne våren. Like før det rosa spetakkelet begynte ble han likevel utdelt startnummer 56 og tok plassen til Silvio Pedroni.

Ponsin var inne i sin andre proffesesong, og debuterte i giroen året i forveien. Den gang ble han tvunget av sykkelen i Trieste-Cortina, og velten på etappen mot Cortina d’Ampezzo ble det siste han gjorde under den utgaven.

Året etter omkom han i Madannoa di Bracciano, på vei ned utforkjøringen fra Merluzza, da forhjulet hans kom borti fortauskanten og han ble kastet over sykkelen. Ulykken skjedde i høy hastighet, noe Ponsin ikke var ukjent med som tidligere banesyklist, men han ble slynget i et tre, med hodet først, og utfallet ble fatalt.

Tre mil unna mål ble han erklært død på stedet av rittlegen.

Før avreisen til rittet proklamerte han til kjæresten hjemme:

- Dette året skal jeg fullføre giroen. Jeg skal være forsiktig fram mot Roma. Så skal jeg friste lykken og se om jeg kan få en etappeseier.

Nå vet vi at Ponsin aldri kom til den evige stad det året. ’52-giroen og etappen mellom Siena og Roma vil alltid knyttes til Porsin og hans forferdelige skjebne nedover Merluzza.

Juan Manuel Santisteban – fredag 21. mai, 1976:

Den spanske KAS-rytteren mistet kontroll over sykkelen i en høyresving under den første etappen av Giro d´Italia i 1976. Juan Manuel Santisteban veltet og hodet tok imot støtet fra autovernet.

Santisteban var en rutinert rytter med seks års erfaring fra proffeltet og en etappeseier fra Vuelta a Espana. Da ulykken inntraff skulle han hjelpe lagkamerat José Linares González tilbake i feltet etter en punktering omtrent midtveis på den 64 kilometer lange, kriteriumslignende etappen i Catania.

Santisteban snudde seg på sykkelen for å se hvor det ble av Linares og lagkompis Carlos Ocana på vei inn i høyresvingen. Som klassikerrytter var han kjent for sin kjørestyrke.

Ifølge El Pais skal en drikkeflaske på asfalten ha fått Santisteban i ubalanse. Han fikk skrens på sykkelen og krasjet inn i autovernet. Den første smellen gjorde at han pådro seg et brudd i armen, foten og i flere ribbein. Han ble deretter slynget ned i asfalten, med hodet først.

Støtet var dødelig og han ble offisielt erklært død før ambulansen nådde fram til sykehuset.

Makabert nok hadde arrangøren lagt opp til en todelt affære denne dagen, noe som gjorde at hovedfeltet var tvunget til å fullføre en åtte mil lang etappe mot Siracusa, den historiske hovedstaden på Sicilia, samme dag.

Dagen etter trykket blant annet Madrid-baserte Marca grufulle bilder av den livløse spanjolen liggende i en pøl av sitt eget blod. Ikke ulikt bildene av Fabio Casartelli fra Tour de France i 1995.

«Giroen åpnet med sorg for spansk idrettsutøver: Santisteban drept i velt», skrev avisen dagen derpå.

Rittsjef Vincenzo Torriani tok initiativ til en pengeinnsamling til Santistebans enke etter dødsulykken. Han ble gravlagt i Catania med 8.000 mennesker til stede i Catania før han dagen etter ble transportert hjem til Spania.

Emilio Ravasio

Mandag 12. mai, 1986 (ulykke), tirsdag 27. mai 1986 (død)

Også Emilio Ravasio var i gang med sin andre opptreden i Giro d´Italia da det gikk fryktelig galt. Og igjen – som med Santisteban – var åpningsetappen åsted for giroens tredje dødsulykke.

Det gjensto ti kilometer av den 140 kilometer lange etappen mellom Palermo og Sciacca, da 24 år gamle Ravasio er involvert i en velt.

Han får et hardt støt mot hodet i fallet, men kom seg opp på sykkelen igjen og greier faktisk å fullføre etappen denne nydelige solskinnsdagen i Sciacca.

Ravasio deltar på podieseremonien, snakker med laglegen og fleiper med lagkameratene syne. Tilsynelatende er han kvikk og like hel etter det ublide møtet med asfalten, men alt det er i ferd med å endre seg. På tross av at han har vært ved bevissthet hele veien, har Ravasio pådratt seg en hjerneskade.

Atala-Ofmega-rytteren kollapser i hotell-lobbyen den påfølgende dagen. Mens lagkameratene skal forberede seg på den 259 kilometer lange kraftprøven mot Catania, kjemper legene for å redde livet til Ravasio.

Den første kollapsen hjernetraumet utløser blir avverget. Han blir brakt til sykehuset i Sciacca – men sendes videre til Palmero i all hast. Her blir han operert for hodeskadene, men Emilio Ravasio skal aldri våkne opp igjen.

Han blir liggende i koma de neste 15 dagene. Dagen i forveien går Dag Erik Pedersen til topps på den flate etappen mot Erba.

Kort tid etter at Pedro Munoz vinner klatreetappen mot Foppolo kommer den grufulle beskjeden: Emilio Ravasio er død. Han ble 24 år gammel.

Giro d´Italia har krevd sitt tredje offer.

Wouter Weylandt, mandag 9. mai, 2011

Det var nervøst i hovedfeltet på vei nedover utforkjøringen fra Passo del Bocco på dag tre av Giro d´Italia dette året.

Med startnummer 108 på sykkelen, manøvrerte Wouter Weylandt seg nedover fjellsiden i en mindre gruppe i forkant av feltet.

Han mistet kontakt med rytterne rundt seg, og snudde seg på sykkelen for å se om det var andre ryttere bak seg han kunne vente på. Samtidig toucher enten pedalen eller den venstre siden av styret hans en liten betongkant langs siden av veien. Berøringen er nok til å kaste ham over til motsatt side av veibanen. Han smeller inn i fjellveggen med stor kraft.

Ambulansepersonell kommer umiddelbart til åstedet. Ved en glipp blir bilder av den 26 år gamle belgierens livløse ansikt kringkastet hjem til millioner av sjokkerte TV-seere.

- På tross av umiddelbar behandling, var det ingenting vi kunne gjøre. Han døde etter å ha pådratt seg et brudd på den fremre delen av kraniet. Vi ankom stedet 30 sekunder etter ulykken og forsøkte å gjenopplive ham de neste 40 minuttene.

På den tiden rakk også hovedfeltet å passere åstedet. Der satt blant andre Lars Petter Nordhaug:

- Jeg så ansiktet hans, og jeg så hodet hans. Det var ikke noe pent syn, og jeg skjønte at dette var veldig alvorlig. Det er noe av det styggeste jeg har sett, og der og da ville jeg bare gå av sykkelen og gi meg med syklingen for i dag, fortalte Nordhaug til NRK.

Hjemme i Belgia satt Weylandts gravide kjæreste Sophie. Leopard-Trek-rytteren skulle bli far for første gang i september det året.

Det ble ikke avholdt podieseremoni av respekt for Weylandt og hans etterlatte ved etappeslutt.

Etappe 4 over 216 kilometer mellom Genova Quarto dei Mille og Livorno ble nøytralisert i sin helhet. Garmin-Sharp hadde David Millar i ledertrøya, og bestemte marsjfarten i feltet.

Den siste mila syklet Weylandts åtte lagkompiser i Leopard-Trek foran, sammen med en gråtende Taylor Farrar. Den Gent-baserte amerikaneren var Weylandts bestevenn, og de to hadde trent og konkurrert sammen siden de var guttunger.

PS: Michele Scarponi døde den 22. april i år etter å ha blitt påkjørt under trening på hjemstedet etter å ha kjempet i toppen av Tour of the Alps noen dager tidligere.

Kilder: Corsa Rosa: The History of Giro d’Italia, El Pais, malgradotuttoweb.it, Wikipedia, Le Figaro, cyclingnews.com

fra norsk tipping

(Hegnar.no): Boligprisstatistikk fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi viser at boligprisene steg 0,5 prosent i april.

Justert for sesongvariasjoner var boligprisene uendret, mens det i snitt var ventet en sesongjustert vekst på 0,5 prosent.

- Dette er en av de svakere aprilmånedene vi har sett, og vi må tilbake til 2008 for å finne en svakere start på året, sier adm. direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Den sesongjusterte månedsveksten har avtatt gradvis, fra 0,6 prosent i januar til 0,5 prosent i februar, før den falt ned til 0,3 prosent i mars. Til sammenligning steg boligprisene med mer enn 1 prosent per måned fra mars i fjor (regnet som gjennomsnitt).

Med lavere underliggende vekst har også årsveksten kommet seg noe ned i løpet av de siste månedene.

Årsveksten på landsbasis er 10,7 prosent. Det vil si at boligprisene nå er 10,7 prosent høyere enn i mars 2016. Dette er ned fra 11,7 prosent i mars og 13,0 prosent i februar, som ser ut til å ha vært toppen.

Vammervold Dreyer venter også at årsveksten vil falle videre til mellom 6 og 8 prosent mot slutten av året.

Påsken er vanskelig

Bevegelige helligdager gjør det imidlertid vanskelig å sesongjustere boligprisene for både mars og april og Handelsbanken minner om at man skal være varsom i tolkningen av boligprisstatistikken for april. Dette gjelder både for priser, antall boliger lagt ut for salg, omsetningsvolum og omsetningshastigheten. Årsaken er at påskens plassering påvirker tallene.

- I fjor falt påsken i mars, og da så vi at både utbudet og transaksjonsvolumet var lavt sammenlignet med de foregående årene. I år falt altså påsken i april, og mars var da preget av både høyt utbud og transaksjonsvolum, forklarer senionøkonom Marius Gonsholt Hov.

Opp i Oslo

Boligprisene steg med 0,6 prosent i Oslo og er da opp 20,7 prosent det siste året.

Det var flatt i Tromsø, der prisene er opp 5,3 prosent det siste året.

I Stavanger var det en nedgang på 0,1 prosent og ned 1,2 prosent det siste året. Omsetningstiden er imidlertid kommet ned på et mer normalt nivå på 40 dager og omsetningen er opp med 28 prosent sammenlignet med i fjor.

Tilbudssiden stiger i alle byer, og øker mye i Oslo nå.

- Det er større konkurranse om kjøperne enn vi har sett på lenge, sier Vammervold Dreyer, og legger til at vi må tilbake til 2014 for å finne en tilsvarende økning av tilbudet.

Flatt i Obos

Tall fra OBOS viser at gjennomsnittsboligen i Oslo-området kostet 64263 kroner per kvadratmeter i april. I mars kostet gjennomsnittsboligen 65066 kroner, men Obos opplyser at Obos-prisene var uendret fra foregående måned.

- Trenden fra de foregående månedene fortsetter også i april. Et noe roligere marked, kombinert med at påsken også falt i april, gir en måned uten endring i prisene, uttalte OBOS-sjef Daniel K. Siraj tidligere i uken.

Siden april 2016 har Obos-prisene steget 18,5 prosent, og årsveksten er dermed opp fra 17,5 prosent i mars. Hittil i år har Oslo-prisene steget 1,2 prosent.

På landsbasis var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for brukte Obos-tilknyttede boliger på 56.413 kroner i april. Det var opp 0,3 prosent fra mars og opp 16,5 prosent fra april i fjor.

Statistikken er basert på 604 eierskifter i (påskemåneden) april, mot 837 i mars og 836 i april 2016.

Her var det oppgang

Tall fra Garanti Eiendomsmegling viser at gjennomsnittsboligen kostet 38.356 kroner per kvadratmeter i april, 1,7 prosent mer enn i mars.

Prisoppgangen de siste 12 månedene var 8,5 prosent og uendret fra mars.

- Prisene stiger videre i april, og så langt i 2017 har prisene steget med 6,1 prosent. Prisoppgangen vitner om at boligmarkedet er solid. Det er god tilgang på nye oppdrag, men vi ser at det tar litt lenger tid å selge boligene, uttalte Garanti-sjef Stein Drogseth tirsdag.

Gjennomsnittlig antall omsetningsdager i april var 47 dager, seks dager mer enn i mars og 11 dager mer enn i samme periode i fjor.

Omsetningsdager betyr antall dager mellom første annonsedag og dagen der selger aksepterer budet.

Flere økonominyheter

Rentedommen er klar
- Uforståelig svak krone
Statoil knuser forventningene