bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tyske Pamela Dutkiewicz (25) nådde karrierens høydepunkt da hun deltok i OL i Rio i 2016. Der ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter hekk.

I en bloggpost publisert av friidrettsmagasinet Spikes åpner hekkeløperen nå opp om kroppspresset hun har følt som friidrettsutøver. En stund var selvfølelsen så ille at hun slet med konsentrasjonen på stevnedager, fordi hun var bekymret for hva slags bilder som kom til å dukke opp av henne i avisa.

- Tanken på at et bilde av meg skulle dukke opp i avisa, kunne skremme livskiten ut av meg. Det var alt jeg klarte å tenke på gjennom konkurransedagene. Hvilket bilde kom de til å bruke? Det å stå på startstreken og bekymre meg for hvilke deler av kroppen min som var synlige, tok alt fokuset. Det var alt jeg tenkte på, både i fritida og på trening. Og i konkurranse, da tanken ikke burde være der i det hele tatt, skriver Dutkiewicz.

Ble kalt «den lubne»

Dutkiewicz var likevel en lysende friidrettsutøver, blant de aller beste på juniornivå i Tyskland. I 2010 var hun en av de raskeste hekkeløperne under 20 i verden.

Likevel var hun av den oppfatning at vekten var kilden til alle problemene hennes.

- «Selvfølgelig løper du ikke raskere, du er for tung til det», sa de. Jeg overhørte en gang en i støtteapparatet kalle meg «den lubne». Det var utrolig sårende, og har brent seg fast i hodet mitt, skriver Dutkiewicz.

Så fikk hun et anstrengt forhold til spising. Hvis hun ble veid på en onsdag, spiste hun ingenting den dagen. Etterhvert begynte hun å jobbe med ernæringsfysiologer, som hjalp henne på rett vei. I bloggposten skriver hekkeløperen at hun nå er 10 kilo lettere, uten å ha slanket eller sultet seg. Hun har bare spist riktig.

- Jeg prøvde det ut, og resutlatene var bemerkelsesverdige. Og enda viktigere, jeg hadde ikke følt meg så bra på mange år. Lettelsen – både i kropp og sinn – var enorm, skriver hekkeløperen.

Press om en spesiell kropp

Professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, har forsket mye på jenter og idrett. Herunder blant annet jenters helse, spiseforstyrrelser, idrettsernæring og seksuell trakassering.

Hun sier at det er et klart kroppspress også i norsk idrett. Og hun legger til at slike bemerkninger som Dutkiewicz har fått – det er helt uakseptabelt.

- Det er et press om å ha en spesiell kropp, en spesiell form og størrelse. Det presset er stort i samfunnet generelt og i enkelte særidretter spesielt, sier Borgen til Dagbladet.

Presset i idrettene kan være relatert til at det er gunstig å ha en spesiell kroppssammensetning når det gjelder å presetere. Borgen sier også at det i enkelte særidretter handler like mye om at utøverne ønsker å ta seg ut og passe inn i den kroppen som ses på som ideell for den særidretten.

- Hvordan man opplever presset, er avhengig av utgangspunktet ditt. Selvfølelsen, og hvem du har rundt deg og hva de betyr for deg. Jentene som ikke er trygge på seg selv og føler at de avviker fra det idealbildet, bruker dessverre veldig mye energi på akkurat det Dutkiewicz skisserer. At det betyr mer hvor kameraet står og hva det fokuserer på, enn det å prestere, sier Borgen.

- Reduser kroppssnakk!

Borgen mener det er viktig at profiler står frem med sine erfaringer.

- Alle de som tør å si noe offentlig om hvordan de opplever dette, er gunstig. Det er mange som ikke tør å si noe om det, og heller ikke yte motstand hvis det for eksempel dukker opp nye regler eller krav til bekledningen, sier Borgen.

Hun mener også det er viktig å huske på at selv om idrettsutøvere tilsynelatende ser veltrente og selvsikre ut, er det langt fra sikkert at det er slik.

- Folk tror at alle disse utøverne er glansbilder og opplever seg selv om vellykket og har en god selvfølelse. Men for dem, som for oss andre, så finnes det for mange et negativt kroppsbilde som kan påvirke deres prestasjoner.

Det er ikke enkelt å kvitte seg med følelsen at man ikke ser riktig ut. En dårlig selvfølelse blir ikke borte over natta. Dette er Jorunn Sundgot Borgens råd:

- Det høres veldig enkelt ut, men jeg synes at alle jenter, utøvere eller ikke, bør redusere kroppsnakk og fokus på kroppssnakk. Når de snakker om kropp, snakker de oftest om hvordan den ser ut, ikke om hvordan den fungerer. De bør redusere kroppsnakk, negativt eller positivt, om seg selv og om andre. Og dette er en melding til foreldre og trenere: De skal selvfølgelig ikke nevne dette!

fra norsk tipping

(Dagbladet): Etter flere måneders spekulasjoner, sørget HBO for å helle iskaldt vann i blodet på «Game of Thrones»-fansen da de i fjor sommer bekreftet at den åttende sesongen av den populære serien blir den siste.

Ett år seinere, etter like mye spekulasjon, kommer nå HBO med en nyhet som kan bidra til å varme opp blodet til de ivrigste TV-titterne igjen. Ifølge The Guardian har nemlig HBO nå bekreftet at de jobber med flere mulige spinoff-serier til den enorme TV-suksessen.

En talsperson for HBO bekrefter at «Game of Thrones»-skaperen George RR. Martin jobber med flere andre manusforfattere, som sammen skal komme opp med idéer til mulige spinoff-serier, skriver avisa.

- Vi kommer til å bruke så lang, eller så kort tid som tekstforfatterne behøver. Som med alt annet vi lager, så kommer vi til å vurdere hva vi faktisk har når manuset er levert, sier en talsperson for HBO, ifølge The Guardian.

New York Times skriver at HBO har hyret fire manusforfattere:

• Max Borenstein (Godzilla, Kong: Skull Island)
• Jane Goldman (Kick-Ass, Kingsman og X-Men)
• Brian Helgeland (Mystic River, L.A. Confidential)
• Carly Way (Mad Men, The Leftovers)

De eventuelle spinoffseriene vil ha samme produsenter som «Game of Thrones», Dan Weiss og David Benioff.

Dersom alt går etter planen, vil det tidligst komme episoder fra en spinoff-serie i 2019, skriver New York Times.

Uavhengig av om arbeidet ender med en spinoff-serie, er det er uansett ikke helt klart for å starte sorgprosessen enda. Millioner av tilhengere kan nemlig se fram til den sjuende og nest siste sesongen av «Game of Thrones», som har fått premieredato 16. juli.

Hintet om spinoff

Det var innholdssjef i HBO, Casey Bloys, som knuste mange fanhjerter da han formidlet budskapet om at «Game of Thrones» nærmet seg slutten på en pressekonferanse i fjor sommer.

- Jeg tror at D.B. Weiss og David Benioff («Game of Thrones»-produsentene, journ. anm.) har en veldig spesifikk plan for hvor mange sesonger de ønsker å gjøre. Hvis jeg kunne fått dem til å lage flere ville jeg hatt ti sesonger, sa Bloys ifølge Forbes.

Men allerede den gang røpet han at det ikke var uaktuelt å se for seg en spinoff-serie en gang i framtida:

- Vi har snakket om det. Det er ikke noe jeg er imot, men det må gi mening kreativt, sa Bloys ifølge Forbes, og la til:

- Vi er åpne for det; gutta er ikke imot tanken, men det foreligger ingen konkrete planer akkurat nå.

«Game of Thrones» er en av verdens mest populære TV-serier. Ifølge Time hadde forrige sesong et gjennomsnitt på 23 millioner seere per episode, og det er lite som tyder på at færre vil benke seg foran TV-en/dataskjermen til syvende sesong. Det er også mange spørsmål vi ennå ikke har fått svar på.

Basert på bøker

Fantasy-serien er basert på bokserien «En sang om is og ild», av forfatteren George R.R. Martin. Serien hadde premiere i 2011 på HBO, og siden den gang har det kommet én sesong i året.

Tv-serien har nå tatt igjen bøkene til forfatteren som er i ferd med å ferdigstille nest siste bok, «Winds of Winther»

fra norsk tipping

Denne uken ble det vedtatt en ny fordelingsnøkkel av Norsk Tippings overskudd som går til samfunnsnyttige- og humanitære organisasjoner. I 2015 var dette på 636,5 millioner kroner (18 prosent av det totale overskuddet).

Disse pengene skal nå fordeles på flere organisasjoner enn tidligere. Det er det blitt bråk av. Før Stortinget på tirsdag vedtok den nye fordelingsmodellen, gikk drøye åtti prosent av overskuddet til ti store organisasjoner (kjent som 10H).

Den nye fordelingen innebærer at bare Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningsselskapet (3B) skal beholde en fast andel (seksti prosent), mens de syv andre organisasjonene fra 10H må konkurrere med resten av frivillighets- og organisasjons-Norge om de resterende førti prosentene.

Umiddelbart kan det fremstå som urettferdig at syv viktige og gode organisasjoner, som for eksempel Flyktningehjelpen og Kreftforeningen, nå mister den faste finansieringen tippemidlene har gitt dem. På linje med Røde Kors, er det organisasjoner som utfører et viktig arbeid for det norske samfunnet.

Men, det vil være å trekke forhastede konklusjoner. Vi mener særlig to argumenter er tungen på vektskålen for en ny fordeling.

For det første er grunnen til at disse organisasjonene hadde privilegiet av en fast andel i utgangspunktet, at de tidligere tjente store penger på for eksempel kronespillautomater. Da disse ble forbudt i 2007, ble det vedtatt en midlertidig finansieringsordning som skulle sikre organisasjonene økonomisk forutsigbarhet i en overgangsperiode.

Fjorten år senere er det ingen grunn til å være misfornøyd med at tippemidlene skal fordeles på flere. Det var en varslet endring. Det at organisasjoner som før 2007 valgte å avstå fra å tjene pengene sine på spill og gambling nå sikres tilgang på mer penger er klokt og rettferdig.

For det andre er det gode grunner til at nettopp de tre viktigste beredskapsorganisasjonene bør beholde en fast andel. Ettersom norske myndigheter har valgt å overlate beredskapsarbeid på sjøen, til lands og til fjells til sivile organisasjoner, har vi også et ansvar for å sikre dem stabil og sikker inntekt.

Det er tenkelig at disse funksjonene kunne vært dekket over statsbudsjettet, men det ville også gjort organisasjonene mer sårbare for vilkårlig politisk styring. En modell som legger en buffer mellom direkte politisk styring og organisasjonene er et klok finansieringsmodell, all den tid vi har valgt å organisere pengespill i Norge slik vi gjør.

Vi har forståelse for at organisasjoner som Kreftforeningen og Blindeforbundet ønsker seg fast og sikker inntekt, men konkurranse om midler etter objektive søknadskriterier er mer rettferdig enn garantier.

fra norsk tipping

SANDNES/LYNGDAL (Dagbladet):

Sarons dal til høyre. Halleluja(h) for bønn, skål, Rem og litt helvete. E39-dagbøkene tar form mot Sandnes der vi skulle inn i den gamle kinoen som i dag er ei kulturscene som bærer navnet KinoKino. Et praktbygg. En sal som bærer med seg mørkets iboende historier av cowboyer, massedrap, popkorn, første kyss, kjærlighet, gråt, drama, skrekk, tårer, nerver og latter.

De gamle kinosalene, som det fortsatt finnes mange av i dette påtatte og heseblesende feelgoodlandet, er noe vår korpsminister Hofstad Helleland burde sette av noen ekstra grunker til på det budsjettet som kalles stats. Hun må forresten snart slutte med mas og stas. Kunst og kultur skal ikke være bare stas, vet De.

De gamle kinosalene er historiefortellere av rang. Sandnes ja, der vi nede i byen – med hotellvinduet åpent fordi den første av vårens varme favn stakk innom – våknet tidlig av en eim av kumøkk. By og land, eim i hånd sovende i Julie Eges Gate nummer 5. Veit du ikke hvem Julie Ege var? Nei, hva skal en eldre slusk da si annet enn: Ring opplysninge,telefonnummer 007.

Vi i Dagbladet tror heldigvis ikke på Gud eller mirakler, det skulle tatt seg ut, men på vei fra Sandnes mot Lyngdal – der onkelen min kom fra før han traff min tante, ble frilansklokker, ba til Gud og heiet på fotballklubben VITO – var vi vitne til at en stor murbygning rett og slett ble borte. Den lå på venstresiden i all sin sotede betongbefengte skummelhet på vei til Sandnes, et morbid fengsel der vi ikke vet hva som skjer i kjelleretasjen, sa min medpassasjer, mens hybriden av Alcatraz og Slottet var borte på hjemveien. Forduftet.

I natt sov vi forresten stående og runder derfor av denne epistelen med et dikt fra Lars Saabye Christensens nye samling «De nye reglene» (Cappelen Damm), «De nye reglene II»:

Ikke grav der du står

Grav rett ved siden av

Legg så jorden i en koffert

Lukk kofferten

Bær hullet videre

Tøm det et annet sted

fra norsk tipping

(Dagbladet): Forrige uke ble Bandidos i Skien etablert som fullverdig medlem av Bandidos Norge. Bandidos er kjent som en såkalt énprosentklubb, som politiet mener knyttes til kriminalitet.

Det liker Skien kommune og politiet svært dårlig. Ifølge politiet feiret flere medlemmer forrige helg medlemskapet i klubben. Politiet mener medlemmer i klubben knyttes til kriminalitet som vold, narkotika og pengeutpressing.

Bandidos i Skien har opprettet lokaler på Strømdaljordet på Gulset i Skien. Et av Telemarks tettest befolkede områder med over 10 000 innbyggere og nabolaget til kommunens ordfører Hedda Foss Five (41). Bare tre minutter i bil eller ti minutter til fots er det mellom ordførerens hjem og klubbhuset.

- Vil helst ikke ha dere her

- At det er midt i et tett befolket området er vi lite begeistret for. Samtidig er det mitt eget nabolag, bare noen steinkast unna der jeg bor. Folk skal i hvert fall vite at jeg føler på bekymringene, både som ordfører og som mamma med tre barn på nærskolen, sier Arbeiderpartiet-ordføreren til Dagbladet.

Foss Five holdt i dag en pressekonferanse med politistasjonssjef i Grenland, Annie Sandersen. Der gjorde de det klart at de ikke vil ha Bandidos i byen.

- Politiet bør oppbemanne og sette inn ekstra ressurser. Vi burde gjøre dette så utrivelig som mulig for dem. Signalet vi prøver å sende er: «vi vil helst ikke ha dere her», sier Five.

Også stasjonssjef Sandersen delte sin bekymring.

- Vi har nå fått en MC-klubb som har etablert seg her. Det er en énprosentklubb og erfaringen sier oss at det er en tilknyting mellom énprosentklubbene og kriminalitet. Derfor vi er kritiske, sier Sandersen, som påpeker at ingen énprosentklubber i Norge er dømt for å være en kriminell organisasjon.

To énprosentklubber

Ifølge Sandersen har Skien hatt en MC-klubb som har forsøkt å få fullverdig medlemskap i Bandidos i ei tid.

- Klubben har selv bekjentgjort det på nettet. De hadde et stort, lukket arrangement hvor de har feiret hendelsen. De har fått nye lokaler i et nedlagt industrilokale, sier hun.

- Politiet har kontakt med Bandidos-medlemmene i Skien. De går ut og er tydelig på at de er blitt fullverdige medlemmer. En MC-klubb i seg selv er ikke interessant for politiet, men hvis de driver med kriminalitet, som det er kjent at medlemmer av énprosentklubbene gjør, er det interessant, sier Sandersen til Dagbladet etter pressekonferansen.

Grenland har dermed to klubber som av politiet defineres som énprosentklubber i Hells Angels i Porsgrunn og Bandidos i Skien.

- Bruker lokalet ulovlig

Skien kommune har vært på inspeksjon i lagerhallen på industriområdet der klubben holder til.

- Vi fant et forsamlingslokale i lagerhallen. Der var det madrasser som tyder på overnatting. Det er ikke i henhold til bruk av bygget. Det var også mangelfull brannvarsling i bygget, som er påpekt i rapportene som er skrevet. Byggesaksenheten er varslet om at bruk av bygget ikke er i samsvar med krav til brannsikkerhet, og kommunen har utferdiget et pålegg om opphør av ulovlig bruk som følge av funnene, sier Foss Five.

Hun sier det ikke er krav om stenging av lokalet, men at manglene må rettes. Hun sier saken følges opp med vanlig prosedyre, som gebyrer og andre reaksjoner.

- Aldri vært noe problem

Huseier Svein Larsen sier han ikke visste at utleien var knyttet til MC-klubb, men at han leide ut til to privatpersoner.

- De har kontrakt med 30 dagers oppsigelsestid når lageret bli solgt. Jeg håper det skjer snart og vil gjerne bli kvitt det lageret, sier eieren Svein Larsen til Dagbladet.

Han sier leietakerne må ha anledning til å ha venner på besøk.

- Jeg har hilst og snakket med gutta som har leid og deres kamerater. De har fast jobb og det har aldri vært noe problem. De har betalt leia nøyaktig til tida. Jeg spurte aldri om tro eller noe liknende, sier han.

Han sier han har forståelse for kommune og politis meninger, men at han selv trenger leieinntekter. Han tror neppe det er tilfeldig at kommunen har kommet med pålegg knyttet eiendommen nå.

Dagbladet har forsøkt å nå leietakerne uten hell.

- Ikke ønsket aktivitet

Politistasjonssjef Sandersen sier de ikke er redd for at ungdom skal rekrutteres, men frykter likevel rekruttering av andre til klubben.

- Så langt tror jeg det er nærmiljøet som har merket aktiviteten. Nå er det mer kjent for alle kommunens innbyggere. Det blir nært for mange. Klubbene har vært knyttet til vold, konflikter og drap. Dette er ikke ukjent i større norske byer og jeg tipper det er etter hvert ganske mange kommuner som sliter med dette, sier ordfører Foss Five.

- Dette er ikke en ønsket aktivitet i Skien, Grenland, Telemark eller Norge. Det tipper jeg de fleste politikere vil si, sier hun.