bilindustrien

fra norsk tipping

Konfirmasjon, bryllup, dåp, nasjonaldag og jubileer. Helligdager står i kø disse deilige maidagene. Når familie og venner møtes, er det alltid hyggelig med kake og av og til kan det være gøy å komme med en ny variant.

Derfor kan du lage denne enke og gode kakebunnen, som du kan pynte akkurat slik du ønsker. Kaken er også glutenfri hvis du bruker glutenfrie Ritz-kjeks. Valnøttene setter også en god smak.

Til 17. mai kan du pynte kaken med blåbær og jordbær og få en flott nasjonalkake.

Nøttebunnen kan du gjerne lage av hasselnøtter, mandler eller pecannøtter eller en blanding av disse.

Pisk eggehviten stive først litt forsiktig før du tilsetter sukkeret i små porsjoner for en stiv og blank marengs.

Forbered i god tid

Nøttebunnen kan du bake i god tid på forhånd. Den kan både fryses og stå noen dager i kjøleskapet, men pynt kaken like før servering, for da ser det aller best ut.

Les også:

Herskapelig og jordnært

Til Sogndalstrand for å finne roen

fra norsk tipping

(Dagbladet): Denne uka fortsetter vitneførselen i rettssaken mot Eirik Jensen (59) og Gjermund Cappelen (50) i Oslo tingrett.

I dag er seks vitner innkalt av Jensens forsvarere. Alle er tidligere kolleger av Eirik Jensen i politiet.

Dagens første vitne er politioverbetjent Bjørn Gunnar Pedersen. Han begynte narkotikaseksjonen i Oslo-politiet på 90-tallet. Han jobbet seinere i URO-patruljen fra slutten av 90-tallet, før han begynte på Spesielle Operasjoner. I flere år hadde han Eirik Jensen som nærmeste leder.

Han forteller om flere episoder tilknyttet Jensen i politiet. De gikk både på informasjon han fikk av informanter om Jensen og at en etterforskning av en stor narkotikasak ble stoppet fordi Jensen hadde kontakt med hovedmannen på sin tjenestetelefon.

- Solgte til det kriminelle miljøet

I 2008-2009 var Pedersen teamveileder på seksjon for organisert kriminalitet.

- Mannskapene mine fikk opplysninger fra en informant om at en politimann i Oslo solgte etterretningsopplysninger til det kriminelle miljøet mot betaling.

Ifølge Pedersen var han med på et møte med informanten for å danne seg et inntrykk av ham.

- Det virket som dette var troverdig informasjon. Han hadde ikke grunn til å lyve. Informasjonen gikk konkret på at Eirik fikk betaling fra 50 000 kroner og oppover for å selge ut opplysninger. Informanten hadde selv sett politidokumenter i lokaler der tunge kriminelle var til stede, sier Pedersen.

Eirik Jensen var da Pedersens nærmeste sjef.

- Det var en nesten surrrealistisk opplevelse å høre dette. Vi fikk litt hakeslepp og måtte selvfølgelig varsle. Da gikk vi inn til Einar Aas (sjef for seksjon for organisert kriminalitet) og varslet om dette. Vi diskuterte muligheter for å gå videre. Det var umulig å la seg gjøre av hensyn til informantens sikkerhet, sier han.

Pedersen forklarte i avhør at informanten flyttet fra byen og forsvant. Ifølge han skrev de få tjenestemennene som visste om tipset om Jensens salg av opplysninger ned dette med penn fordi det var sensitivt.

Han sier at etterretningsinformasjon var noe som kunne være nyttig for politiet.

Jensens barndomsvenn solgte hasj

Rundt 2007 hadde Pedersen fått informasjon fra en kriminell informant om omfattende salg av hasj.

- Det var «Mannen fra Gjøvik» som styrte biten ved hjelp av selgere som var ute på åpen soning.

«Mannen fra Gjøvik» er også Jensens barndomsvenn og hadde Jensen som forlover i 1997. Politiet kalte saken for «Operasjon Jailhouse» fordi selgerne var på åpen soning.

- Vi bestemte oss for å gjøre noe med den saken. Det var tilfeldig at det var N.N (Jensens barndomsvenn) som var bakmann, sier Pedersen.

- Holde kleptopølsene borte

Ifølge politioverbetjenten var opplysningene gode og verifiserbare.

Ifølge han kontaktet han sin daværende sjef Iver Stensrud, som var sjef for seksjon for organisert kriminalitet og Eirik Jensen, men fikk nei til å gå videre med saken.

- Begrunnelsen for at vi fikk nei var at Eirik Jensen pratet med hovedmannen på sin tjenestetelefon. Det risikerte at Eirik gikk med i dragsuget, eller at det var klart at Jensen snakket med ham. Om det var personlig eller profesjonelt vet jeg ikke, men det var argumentet for at vi ikke skulle fortsette, forteller han i retten i dag.

Ifølge Pedersen var også en tredje informantbehandler til stede på møtet. Stensrud skal ha vært mannen som tok den endelige beslutningen om å ikke følge opp

- Vi fikk i utgangspunktet beskjed om å holde kleptopølsene borte.

Pågrepet og dømt i Sverige

- Vi fikk nei til kommunikasjonskontroll og nei til å forfølge saken videre. Deler av begrunnelsen var manglende etterforskningskapasitet, som vi opplevde titt og ofte. Hovedgrunnen var at Jensen hadde kontakt med mannen på tjenestetelefonen, sier politioverbetjent Pedersen.

En stund seinere flyttet Jensens barndomsvenn til Sverige. Pedersen hadde da fått opplysninger om at mannen skulle ta inn 500 kilo hasj via Sverige. Pedersen kontaktet da svensk toll som tente på saken.

Jensens barndomsvenn ble så pågrepet i Sverige og dømt til flere års fengsel i 2008 som hovedmannen i en hasjliga, og befatning med 404 kilo hasj.

Pedersen har blitt avhørt av Spesialenheten flere ganger de siste tre åra. Først i avhør 28. april fortalte han om denne historien til Spesialenheten.

- Jeg ruget på dette, men bestemte meg for å ikke fortelle. Det virket som synsing. Jeg holdt det primært skjult for Eirik og for ledelsen fordi jeg hadde fått nei som følge av den praten og hendelsen i 2000, sier Pedersen.

PÃ¥grep barndomsvennen

Hendelsen i 2000 dreier seg også om Jensen barndomsvenn, som da ble pågrepet for befatning med narkotika. Politiet hadde fått informantinformasjon om kriminelle som hadde tilhold i Kværnerdalen i Oslo er det ble solgt narkotika. Opplysningene ble lagt inn i politiets etterretningssystem.

- Etter opplysningene ble vi kontaktet av Eirik med beskjed om at vi kunne kontakte en han kjente i Kværnerdalen. Han var en slags vaktmann med ansvar for sikkerheten. Eirik gikk god for ham, og vi kunne få tilgang til lokalet.

Ifølge Pedersen var vaktmannen en MC-kriminell. Da politiet kom til stedet, møtte mannen dem i porten. Han skulle da hente nøkler.

- Vi ventet og stusset over at det tok uforholdsmessig lang tid.

Inne i lokalene traff politiet Jensens barndomsvenn og en annen kar. De fant cirka en hekto amfetamin under en takplatene, penger og piller. Jensens barndomsvenn ble pågrepet.

- I ettertid fikk vi vite fra en informant at det hadde gått ut x antall kilo med amfetamin og flere tusen piller ut bakporten mens vi sto og ventet, sier han.

Han var da ikke kjent med tilknytningen Jensen hadde til barndomsvennen.

- Hadde Eirik gjort dette med vilje eller i god tro for å hjelpe oss? Jeg vet ikke om Jensen visste at NN (barndomsvennen) var der. Vi reagerte på at Eirik kontaktet oss. Det var uvanlig, sier han.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Dagbladet-serien «Reale Triks» startet i 2009. Gjennom femti episoder viste den daværende NTNU-studenten Andreas Wahl fascinerende og lærerike fysikk-triks på video.

Videoene ble så populære at Wahl, nå mest kjent som programleder for NRK-serien «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats», åtte år etter oppstart, får ukentlige meldinger fra lærere som etterlyser videoene, som ble borte da Dagbladet oppgraderte sine tekniske systemer.

- Mange lærere brukte videoene, og det er flere som fortsatt vil bruke de i undervisningen. Det er også andre som vil teste og eksperimentere, og som synes de er underholdende å se på. Ingen av triksene er umulige å gjennomføre hjemme, så lenge man husker å tenke på sikkerheten, forteller han til Dagbladet.

Nå har «Reale Triks» fått nytt liv. Se videoene her:

Wahl forteller at Dagbladet-serien ble starten på hans TV-karriere:

- «Reale Triks» var starten på det jeg lever av i dag. Det var mitt første møte med TV-mediumet, og med formidling av vitenskap til et bredt publikum. Daværende Dagbladet journalist, Tor Erling Pettersen, så meg holde et vitenskapsshow i Trondheim, og ville lage noe med substans til oppstarten av Dagbladets TV-redaksjon.

Oppstod av nysgjerrighet

Wahl forteller at han hentet inspirasjon til triksene fra tidligere lærere, men også internett og bøker.

- Og så gjorde jeg de til mine egne ved å utvikle eller kombinere ulike fenomener jeg hadde sett andre demonstrere.

Interessen for naturvitenskap kom av ren nysgjerrighet, ifølge Wahl.

РJeg liker ̴ forst̴ hvordan ting funker, og det gjelder ikke bare i naturvitenskapen. Jeg er generelt nysgjerrig. En del av svarene kan jeg f̴ fra fysikken som jeg har valgt ̴ studere, men ikke alle.

Wahl er glad for at videoene blir tilgjengelige igjen, men legger til at «det er deilig å se at jeg har forandret meg litt siden den gang.»

Har savnet videoene

Terje Rove Pettersen er en lærer som har hatt mye nytte og glede av «Reale Triks»-serien.

- Jeg pleide å bruke videoene som krydder i timen. Etter hvert ble det et krav fra klassen om at vi skulle se på video hver gang det kom ut en ny.

Pettersen, som fortsatt er lærer på Ranvik ungdomsskole i Sandefjord, forteller at de også prøvde å gjennomføre triksene i klasserommet.

- Etter hvert tok vi også kontakt med Andreas for å stille noen spørsmål og slikt, og i 2010 fikk vi besøk av ham på skolen, som et resultat av at vi hadde sett så mye på disse videoene, forteller han til Dagbladet.

Et besøk ble til to, og ifølge Pettersen ble Wahl som en rockestjerne blant elevene.

- Det som er så bra med disse videoene er at de er veldig konkrete, og han forklarer hva som skjer. De gir masse inspirasjon til elevene. Ungdom som kommer fra barneskolen vet knapt hva fysikk er, og disse videoene skaper entusiasme, et positivt forhold til realfag og til skolen.

fra norsk tipping

ALBUM: Det kommer sikkert overraskende på flere enn undertegnede at kultartisten Bonnie «Prince» Billy er en så stor fan av countryartisten Merle Haggard (1937-2016) at han nå gir ut et helt album med hans låter. Men den første låten han spilte offentlig var faktisk en Haggard-låt, og fra scenen har han ofte nevnt Haggard som inspirasjonskilde. I utgangspunktet skulle han også spille inn albumet sammen med ham, men så døde Haggard i 2016.

Bonnie «Prince» Billy

Ærbødig hyllest til Merle Haggard.

Plateselskap

Domino/Playground

Palace

Will Oldham (46) brukte litt tid på å lande på «riktig» alias, og gikk, ved siden av døpenavnet, under navnene Palace, Palace Songs og Palace Brothers før han landet på det han er mest kjent for, Bonnie «Prince» Billy.

Og nÃ¥ hyller han altsÃ¥ «Hag», med 16 lÃ¥ter – hvorav bare to av hans 38 nummer en-singler. Det er et stor pluss ved dette albumet, som fort kunne blitt ganske forutsigbart.

I stedet løfter han fram noen av Merles ukjente perler, som «Roses In The Winter» fra 1979, her som en nydelig duett med irske Nuala Kennedy. Andre høydepunkter er «My Old Pal» (1969), «I Always Get Lucky With You» (1981), «That’s The Way Love Goes» (1983).

Bakersfield Sound

Haggard var sammen med Buck Owens grunnlegger av en egen retning innen countrymusikken som ble kalt «The Bakersfield Sound» (oppkalt etter en by i California).

Dette er et godt stykke fra Oldhams musikalske sandkasse, lo-fi /alternativ rock / indie rock, men han mener virkelig alvor med denne hyllesten til Haggard. Albumet er også et nikk til Leonard Cohen (1934-2016).

Den er gjort uten de store overraskelsene, og ofte i samme musikalske gate som Haggard, men med et bankende hjerte for l̴tene og opphavsmannen. Han kan tidvis minne om en annen outsider, Lyle Lovett, som ogs̴ har mikset jazzelementer og storbandfeeling inn i countrymusikken Рi form av blant annet bl̴sere.

Primitiv versjon

Materialet på albumet er fra 1967 (åpningen «The Fugitive») til 2011, og han avslutter med en av de fineste låtene han skrev, «If I Could Only Fly», her i en i overkant «primitiv» demoversjon som høres ut som den er spilt inn på en gammel ettspors kassettspiller. Den er fra albumet med samme tittel fra 2000, overveiende akustisk og ett av Haggards beste.

Og hvor glad i Marle Haggard er Will Oldham? Da han ble spurt om hvilken annen sang han ville valgt som USAs nasjonalsang, svarte han «hele Merle Haggards katalog på shuffle»!

fra norsk tipping

NEW YORK (Dagbladet): Det statlige nyhetsbyrået i Nord-Korea, Korean Central News Agency (KCNA), meldte søndag at en amerikansk statsborger er pågrepet for «fiendtlige handlinger» mot regimet.

Amerikaneren er professoren Kim Hak-song, som skal ha vært tilknyttet det tekniske og naturvitenskaplige universitetet i den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Kim skal være den andre professoren fra USA tilknyttet dette universitet, som er blitt pågrepet de siste månedene.

- Kim arbeidet med landsbruksutvikling på universitetets gård, sier universitetet i en uttalelse.

Situasjonen mellom USA og Nord-Korea har vært svært spent de siste ukene, og hendelser som hjelper neppe.

- Ønsket å hjelpe

Professoren, har koreansk bakgrunn, ble født i Kina og seinere utdannet ved et universitet i California. Han skal ha blitt amerikansk statsborger på 2000-tallet, melder CNN.

- Han er en veldig hardtarbeidende mann som ønsket å hjelpe folk i Nord-Korea, sier hans tidligere studievenn, David Kim, til TV-kanalen.

- Nord-Korea forfølger deres reddende engel, en person som kom for å hjelpe dem. Dette er galt, sier en annen av Kims studievenner, David Lee.

Det amerikanske utenriksdepartementet er informert om pågripelsen av Kim.

- Når en amerikansk borger blir meldt pågrepet i Nord-Korea, jobber vi med den svenske ambassaden i Pyongyan, som er USAs bindeledd til Nord-Korea, opplyser departementet i en uttalelse.

Fire amerikanere

Kim Hak-song er den fjerde amerikaneren som for tida er fengslet i den isolerte diktaturstaten.

I april meldte KCNA at Tony Kim var pågrepet for «fiendtlige handlinger» mot regimet. Også han underviste på universitet i Pyongyang.

Den 22 år gamle studenten Otto Warmbier fra University of Virginia ble dømt til 15 års fengsel for å ha fjernet et politisk skilt da han var på reise i Nord-Korea i 2016.

I 2015 ble Kim Dong Chul arrestert og dømt til ti års fengsel for spionasje. Han var direktør for et selskap som drev internasjonal handel og hotellvirksomhet.

fra norsk tipping

«Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, bjørn, gaupe og jerv. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetningen for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles», heter det ifølge Nationen i den vedtatte teksten.

Partiet ønsker heller ikke soneforvaltning av noen av de store rovdyrene. Det legges ikke skjul på at ulven ikke er ønsket i Norge:

– Vi ønsker ulven dit pepper’n gror, sa Frank Sve fra Møre og Romsdal på landsmøtets første dag.

Partiet vil også at grensekryssende rovdyr skal regnes med i den norske bestanden, og at staten skal pålegges «å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende, eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovviltforvaltning.»

Den eneste som tok ordet i forbindelse med vedtaket om ulv, var Ida GÃ¥rseth Hov fra Troms:

– Jeg er for et nasjonalt dyrepoliti, men i denne saken er det bare en ting å si: Lad og skyt!

(NTB)

fra norsk tipping

Siden kuppet for tre år siden har antallet som fengsles for majestetsfornærmelser og andre forræderianklager knyttet til kongefamilien skutt i været, ifølge menneskerettsorganisasjoner. Ved kuppet i 2014 satt seks personer i fengsel for denne typen lovbrudd, nå er det 105, ifølge Paris-baserte International Federation for Human Rights (FIDH) og to lokale grupperinger i Thailand.

Av de pågrepne er 49 dømt til fengsel i opptil 30 år, noen av dem er dømt for å hevde at de har tilknytning til kongefamilien, og dette skal være gjort for egen vinnings skyld.

Thailand har svært strenge lover knyttet til monarkiet, blant annet er maksimumsstraff for å kritisere medlemmer av kongefamilien 15 års fengsel.

Ifølge FIDH brukes dette lovverket til å fengsle motstandere av regimet i Thailand, demokratiaktivister og andre som ytrer seg kritisk til militærjuntaen.

(NTB)

fra norsk tipping

– Etter å ha sett gjennom planene for andre etappe for Oslofjordtunnelen, har jeg funnet store mangler i vurdering av trafikantenes sikkerhet og manglende nytenking om forutsigbarhet for ferdig bygget og sluttført to-løps tunnel. De er i mine øyne så alvorlige at jeg velger å sende et åpent brev til samferdselsministeren, sier Ove Solheim som er pensjonert sivilingeniør og tidligere seksjonssjef og sjefingeniør i Statens vegvesen til Røyken og Hurums avis.

Solheim, som også er tidligere delprosjektleder for «KVU for kryssing av Oslofjorden» peker på fem viktige forhold som aldri har vært diskutert, som mangel på tilfredsstillende veiskulder i tunnelen, ekstra kjørefelt for langsomtgående kjøretøy, behov for et tredje tunnelløp og ombytting av kjøreretning i de to nye tunnelløpene.

– En viktig hovedveiforbindelse med stor trafikk må være forutsigbar, særlig hvis den mangler en reell omkjøringsvei, og den må være åpen 24 timer i døgnet gjennom årets 365 dager, sier Solheim. Han peker på at Oslofjordtunnelen i fjor hadde rundt 200 stengninger og en årsdøgnstrafikk på 7.500 biler.

Solheim åpner også for bygging av bro, men viser til at en tofeltsbro, som er nærmest summen på det to tunneler vil koste, ikke er optimalt.

(NTB)

fra norsk tipping

LO-kongressen sparkes i gang i dag. I en valgkampoppkjøring der vi hører om mer eller mindre skatt, innvandring, klimakamp, helse- og skoleprioriteringer, er det en ting som merkelig nok kommer litt i bakgrunnen: arbeidslivsspørsmål. Hvordan arbeidslivet skal innrettes er kanskje den aller viktigste skillelinjen mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Slik har det i grunnen alltid vært, men endringer det siste drøye tiåret har gitt saken fornyet aktualitet. Utviklingen har skjedd i raskt tempo etter EØS-utvidelesen i 2004, hvor Norge fikk tilgang på et stort antall nye arbeidstakere. Det har gitt norsk økonomi fart i en tid med sterk etterspørsel, men har samtidig ført til at det organiserte arbeideslivet i mange bransjer er under sterkt press. Andelen fagorganiserte synker, etterspørselen etter fagarbeidere og lærlingeplasser forsvinner når tilgangen på annen, billig arbeidskraft er stor. Useriøse aktører som tilbyr elendig lønn og arbeidsforhold har florert. For en interessert og dyktig journalist har det nærmest vært nok å sette foten utenfor døra for å fylle avisa med en rekke tilfeller av grov sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft.

Det er liten uenighet om situasjonsbeskrivelsen. Den tida er forbi da høyresiden kunne fnyse av påstander om sosial dumping. Kunnskapsministeren fra Høyre har løftet oppmerksomheten rundt yrkesfagene, dagens regjering har opprettet sentre mot arbeidslivskriminalitet. Resultatene er dessverre magre. Riksrevisjonen la i fjor sommer fram en rapport med sterk kritikk: «For dårlig etterforskning, lang saksbehandlingstid og svak framdrift i etterforskningen gjør det vanskelig å innfri Stortingets forutsetninger om at lovbrudd i arbeidslivet skal føre til reaksjoner og konsekvenser for den som bryter loven», het det.

Erkjennelsen siger ikke inn bare i Norge. Også EU, for mange den store satan i denne sammenhengen, ser skriften på veggen. Presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Junker har satt i gang et politisk program, «Europen Pillar of Social Rights», for å utvikle prinsipper som skal styrke «rettferdige og balanserte arbeidsmarkeder».

Men hvordan? I sin enkleste form har svarene i Norge til nå vært en tro på at markedet og aktørene selv løser dette på egenhånd, med styrking av kontrollen i etterkant. Det har ikke vært effektivt nok. På venstresiden, blant annet i LO, stiger troen på proteksjonisme oppsigelse av EØS-avtalen som det eneste saliggjørende.

Det er presserende å finne bedre svar, som både høyre og venstresiden kan omfavne.

I Rogaland har det oppstÃ¥tt en rørende, politisk enighet. PÃ¥ fylkestinget er det tverrpolitisk enighet om et nytt tiltak. Alle offentlige anbud skal stille krav om minst 50 prosent fagarbeidere og 15 prosent lærlinger – og ikke mer enn ett ledd med underleverandører. Uten lærlinger i bedriftene ødelegges i praksis yrkesfagsutdanningen. Og motsatt: uten krav om fagarbeidere, hvorfor ta inn lærlinger som i framtida skal bli fagarbeidere? Med mer oversiktlige forhold pÃ¥ arbeidsplassene gir det dessuten bedre mulighet for Ã¥ organisere – ogsÃ¥ utenlandsk arbeidskraft fra EØS-omrÃ¥det.

Det har gitt effekt: Entreprenøren Skanska fikk omtrent samtidig et anbud fra Rogaland fylkeskommune om bygging av en videregående skole, og et anbud fra Stavanger kommune om bygging av et sykehjem. Bare Rogaland hadde krav om fagarbeidere, og der måtte Skanska ta inn igjen åtte fagarbeidere for å følge anbudet. Fagforbundet i Rogaland mener likevel at lærlingekravet ikke er blitt skikkelig etterlevd. Politikerne strever altså med å følge opp.

Det kan bli lettere hvis kravet omfatter flere. I Norge kjøper det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 450 milliarder kroner i året. Det gir en enorm innkjøpsmakt. Arbeiderpartiet har løftet politikken inn i sitt nye partiprogram med «krav om lærlinger, egne ansatte, fagarbeidere og ryddige lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud». Og: «sørge for at slike krav blir etterlevd».

SpørsmÃ¥let er bare hvor lang tid det tar før de andre politiske partiene kommer etter. NÃ¥r sosial dumping er et anerkjent problem, nÃ¥r bÃ¥de høyre- og venstresiden er enige om at et organisert arbeidsliv er et gode for samfunnet – og politikken i dag ikke gir god nok effekt.

Offentlige anbud blir kanskje dyrere, men søppelskandalen i Oslo er en av mange påminnelser om hva som er alternativet. Det gir også samfunnsøkonomisk gevinst i form av bedre yrkesfagsutdanning og et mer oversiktlig arbeidsliv med mindre marked for svart arbeid. Det er dessuten usunt med et arbeidsliv som først og fremst drives av lavtlønnskonkurranse. Bedriftene trenger ikke utvikle smartere løsninger og teknologi når en billig arbeider kan bære materialene med muskelkraft.

Det gjelder å snu utviklingen, før noen velter den overende.

fra norsk tipping

Mange av de som stemte på Emmanuel Macron, stemte egentlig mot Marine Le Pen. Valgdeltakelsen var lav; 25,5 prosent av velgerne stemte ikke, det høyeste tallet for valgskulk etter 1969. I tillegg stemte 8 prosent av velgerne, 12 prosent av de som avga stemme, blankt eller ugyldig. Det er den høyeste andelen i noe valg. Mange av disse er velgere på venstresida som ikke kunne få seg til å stemme på noen av de to, men ikke bare.

Ytre høyre gjorde et historisk godt valg. Marine Le Pen fikk mer enn 34 prosent av stemmene. Men i Nasjonal Front (FN) hadde mange satt grensa for et godt valg ved 40 prosent. Derfor har utfallet en skuffende bismak.

Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Opprørske Frankrike på ytre venstre frydet seg over utfallet for FN. Marine Le Pen kom på tredje plass, sa han, etter Macron og de som enten ikke stemte eller stemte blankt.

De franske velgerne har med dette sagt et overveldende ja til EU og euro. Det europeiske samarbeidet var et av hovedpunktene for Macron i valgkampen. Naturligvis er lederne i EU og i de fleste andre medlemslandene både lettede og glade over hans seier. Frankrike har fått en brennende europeer som president. Men han leder et opprørt folk. Det franske valget gjentar et budskap som EU har fått mange ganger i det siste: Politikken kan ikke fortsette som før. Macrons seier lover godt for samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland, noe som alltid har vært livgivende for EU. Euroen steg straks i verdi sa seieren var klar. Børsen i Paris tok denne uka seieren på forskudd og endte med en alle tiders topp.

Det overfladisk sterke mandatet som velgerne har gitt Macron, er altså delvis avgitt motvillig og det spriker. De velgerne til Jean-Luc Mélenchon som har stemt på Macron kreve at han lytter på deres klagemål. De velgerne til konservative François Fillon som har stemt på Macron, vil kreve at han lytter til Frankrikes konservative hjerte.

Legitimiteten fra valget kan derfor bli mer kortvarig enn vanlig. Ansvaret er stort. Han må lykkes, først og fremst sosialt og økonomisk. Opprørene blant velgerne både til venstre og høyre næres av forgjengernes mislykkede politikk. Macon må få til politiske forlik til begge poliske sider og ikke la seg lamme av krysspress.

I sin første tale etter seieren lovte Macron å arbeide for å samle Frankrike.

- Jeg erkjenner at det er tvil, sinne og utrygghet i det franske folket. Jeg vil tjene mitt land med ydmykhet for å bøte på dette og hindre den splittelsen som er så ødeleggende for landet vårt, sa Macron.

Foran seg har han også et sterkt ytre høyre. Le Pen lovte å utgjøre den viktigste opposisjonen til hans politikk. FN har gjort framgang i valg etter valg fra 1988, med bare en liten nedtur i 2007. Nesten 11 millioner velgere stemte på Le Pen denne søndagen.

Den første styrkeprøven kommer snart, i valget til Nasjonalforsamlinga 11. og 18. juni. Macrons parti, En Marche! er ennå ganske uferdig. De som stiller opp for partiet rundt om i landet er mange svært uprøvde. Macron er nødt til å skaffe seg et parlamentarisk flertall for å få gjennomført sin politikk. Presidenten utnevner statsministeren, men statsministeren må få tillit fra et flertall av de folkevalgte. Macron må derfor være politisk samlende og få med seg andre partier for å skape et flertall for sin politikk. Ellers blir han bastet og bundet av de folkevalgte.

Dette valget blir også avgjørende for Le Pen og FN. Det er i Nasjonalforsamlinga Le Pen må oppfylle målet om å bli den viktigste opposisjonen til Macron. Det blir ikke lett, og FN har aldri fått det til. Det velges en utsending til Nasjonalforsamlinga i hver krets i to valgomganger, som i president-valget. I andre valgomgang pleier de andre partiene å samle seg i «republikansk front» mot FN. FN må derfor oppnå mer enn halvparten av stemmene i en krets for å vinne et sete.

Macron blir den yngste presidenten i Republikken, 39 år gammel. Men han er også den mest uerfarne. To år før han vant president-valget var han helt ukjent for de fleste. Det er en utrolig kort og rask politisk vei til Elysée-palasset.

Han kom inn på dette under en folkefest utenfor museet Louvre i Paris på seierskvelden.

- Frankrike har vunnet! Det vi har gjort i dag og de siste månedene kan ikke sammenlignes med noe. Alle sa det var umulig, men de visste ikke noe om Frankrike, sa Macron da han takket den feirende folkemassen utenfor Louvre.