bilindustrien

fra instabank

(Dagbladet): Advokat Paal Henrich Berle, som tidligere jobbet i Spesialenheten, fortalte i rettssaken mot Eirik Jensen om da Spesialenheten fikk tips om at Jensen var korrupt i 2011.

En nå mafiatiltalt 52 år gammel mann forklarte i retten i dag om ryktene han hadde hørt om samarbeidet med Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, og at han varslet Spesialenheten om dette i et møte i 2011.

På det møtet var også Spesialenhetens advokat Paal Henrich Berle. Han vitnet i dag i retten om hva som skjedde da varselet fra den flere ganger dømte 52-åringen kom.

Han møtte i retten med notater fra seks år tilbake, der han hadde notert detaljene om hva tipset gikk ut på.

- Anga hasjkonkurrenter

Først fikk han en telefon fra 52-åringens forsvarer, Reidar Andresen, som fortalte om de alvorlige anklagene om at en politimann sto i ledtog med en stor kriminell. Ingen navn ble nevnt i samtalen, men til slutt stilte 52-åringen på et møte hos Spesialenheten og fortalte alt han hadde hørt.

- Det framkom at Jensen ble beskyldt for å ha begått alvorlig kriminalitet. Konkret at han varslet, beskyttet eller skjermet kriminelle for å sørge for at disse kunne bedrive alvorlige kriminalitet, sier Berle i Oslo tingrett.

Ifølge Berle ble det opplyst om tett forbindelse mellom en person referert til som Gjermund Cappelen Holst og Eirik Jensen.

Tipset gikk også på at Cappelen anga flere hasjkonkurrenter til Jensen. Mannen skal ha beskrevet et konkret tilfelle.

- Tipset om spaning

Det var høsten 2009. Et større parti hasj, på 500 kilo skulle over Svinesund hvor Jensen skal ha tipset Cappelen om at bilen var stoppet. Det skulle foregå en kontrollert spaning for å ta mottakerne, som var Cappelen og hans menn. Da skal Jensen ha varslet mottakerne, ifølge 52-åringens forklaring.

52-åringen forklarte at Jensen angivelig hadde en avtale med Cappelen om at han skulle motta 1000 kroner per kilo hasj. Han sa også at Cappelen fikk hjelp av Jensen til å engasjere to torpedoer som skulle hjelpe til å inndrive gjeld

- Holdningen fra Spesialenheten på dette tidspunktet var at det foreløpig var såpass alvorlige og konkrete opplysninger at det var naturlig å ta saken videre, sier han.

52-Ã¥ringen sa i samtalene han frykter represalier, som at Jensen skulle plante narkotika, eller fra de kriminelle han mente Jensen beskyttet.

- Umulig å holde hans navn utenfor

Berle forteller at samtalene ikke var rigget som ordinært avhør, og at det ikke ble protokollført.

- Om det skulle bli en sak, ville det være helt umulig å holde hans navn utenfor. Vi signaliserte at vi innledende ville gjøre det vi kunne for å holde hans identitet skjult, men kunne ikke gi noen garantier for det, sier Berle.

Mannen, som var i Cappelens omgangskrets noen år, og hadde felles venner med han, sa at hasjbaronen ikke la skjul på sin kontakt med Jensen.

Han skal også ha sagt at han var til stede da Jensen ringte til Cappelen. 52-åringen forklarte seg annerledes i retten tidligere i dag.

- Informasjonen om at Eirik Jensen skulle ha hatt nær kontakt med personer i det kriminelle miljøet førte til undersøkelser, sier Berle.

- Kunne ikke stole på noen

- VI visste i grove trekk hvem Eirik Jensen var og hvilken posisjon han hadde. Det var delikat hvordan vi skulle tilnærme oss og få kjøtt på beinet. Gitt at opplysningene var ekte, kunne vi ikke stole på noen, sier han.

De tok kontakt med Kripos. I mai 2011, en knapp måned etter møtet med 52-åringen, møtte Berle og sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, assisterende sjef i Kripos Ketil Haukaas.

- Tipset ble overlevert til Haukass, og vi var enig i at Kripos skulle foreta undersøkelser. Vi avtalte nytt møte på Kripos 22. juni 2011, forteller han.

Da var assisterende sjef Johan Martin Welhaven fra Spesialenheten til stede med Berle. De traff på nytt assisterende sjef Haukass.

- Det ble formidlet til oss fra Kripos at undersøkelsene de hadde foretatt ikke hadde avstedkommet noen opplysninger som ga næring til tipset vi hadde fått, forklarer Berle.

Aldri etterforsket

Saken ble en stund liggende som et tips og ble ikke registrert.

- Jeg skulle selv slutte i Spesialenheten i utgangen av 2012 Det var ikke utvikling i saken. Da ble denne saken beskrevet avsluttet. Jeg skrev et avsluttende notat som ble arkivert av Spesialenhenten, sier han.

Han sier det aldri ble iverksatt etterforskning og at det ikke ble registrert som sak.

- Vi kunne risikere å tråkke inn i deres hule og blåse alt før det var begynt. Det var det vi var redd for. For eksempel ved å ta kontakt med avdelingen Jensen var tilknyttet, sier Berle.

fra instabank

(procycling.no): Etter at Giro d’Italia i går besøkte vulkanen Etna, var det i dag klart for en lettere etappe langs kysten på Sicilia. Målgang var i Vincenzo Nibalis fødested, Messina.

I den nordøstlige byen endte det som ventet i en spurt. Det ventet en lokal runde som skulle by på enkelte utfordringer for spurttogene, men lagenes opptrekkere var obs på eventuelle angrep etter Lukas Pöstlbergers overraskende seier på den første etappen.

Det prøvde derimot Luka Pibernic (Bahrain-Merida) seg på. Han angrep før feltet passerte målstreken for første av to ganger på etappen. Da han kjørte over det han trodde var mål, strakk han hendene i været og jublet over etappeseier.

Han skjønte fort at han hadde gjort en tabbe, da feltet dundret videre mot massespurt seks kilometer senere.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Her var det en kjempekamp mellom opptrekkstogene, og spesielt Bora-hansgrohe og Quick-Step Floors var toneangivende.

I spurten var Fernando Gaviria raskest, og tok dermed sin andre etappeseier i årets Giro d’Italia. Han vant foran Jakub Mareczko og Sam Bennett.

Mannen i den lilla poengtrøyen, André Greipel tok fjerdeplassen. Caleb Ewan maktet ikke å leve opp til forventningene på dagens etappe heller, og klarte ikke å blande seg i toppen.

Poengtrøyen fikk ikke Greipel beholde etter dagens etappe. Den unge colombianeren klatret med dagens seier forbi Greipel, og tok over trøyen. Dermed sitter Quick-Step med rosa ledertrøye og hvit ungdomstrøye med Bob Jungels, samt at Gaviria leder poengkonkurransen.

Ufarlig utbryterduo

Starten på etappen gikk litt lenger inni landet, i byen Pedara. Rytterne fulgte et kupert terreng nordover, før de kom ned til kysten ved turistperlen Taormina. Derfra gikk det paddeflatt langs kysten til målbyen.

Tidlig på etappen gikk det et ufarlig brudd. Utbryterne besto i dag av CCC-rytteren Maciej Paterski og russeren Evgeny Shalunov (Gazprom).

Dagens eneste klatrepoeng ble delt ut etter 38 kilometer. Der var det russiske alibiet i bruddet førstemann over og hentet to poeng.

Det ble aldri helt den store luken for duoen i front. Spurtlagene enset en klar spurtsjanse i dag, og ønsket spesielt å samle det ettersom de neste dagers avslutninger kan by på noen utfordringer for rytterne med de raskeste muskelfibrene. Derfor ble aldri avstanden større enn fire minutter.

I Taormina ventet en innlagt spurt som Maciej Paterski vant. I feltet var det også litt aktivitet over spurtprisen, der Gaviria hentet poeng foran Jasper Stuyven. Prosedyren gjentok seg ved dagens andre og siste spurt fire mil før mål på den 160 kilometer lange etappen.

Klassisk feiretabbe

Feltet ble tauet av Orica-Scott, Quick-Step Floors og Lotto-Soudal, lagene til de tre desidert største favorittene. Ved to mil igjen var avstanden sunket til under minuttet, og alt lå til rette for at det ufarlige bruddet snart skulle bli spist opp.

Etter hvert som man nærmet seg den avsluttende runden, beveget også sammenlagtlagene seg frem, og flere tog satte seg foran i feltet.

Med en drøy mil var det over for Paterski og Shalunov, og finalekampen var for alvor i gang.

Seks kilometer før mål passerte rytterne målstreken for første gang. Luka Pibernic fra Bahrain-Merida angrep, og kjørte full guffe frem til streken. Da han kjørte over mål, noen få meter foran feltet, strakk han hendene i været, og jublet for det han trodde var seier.

Han kunne nyte seiersrusen noen få sekunder, før hverdagens edruelige virkelighet innhentet ham, og han måtte innse at karrierens største seier ikke var tilfelle likevel.

Spurttogene tok som ventet over, og det var en voldsom kamp om å være først gjennom den store rundkjøringen før det drøyt kilometer lange oppløpet.

I spurten var Gavira den raskeste, og vant foran Mareczko og Bennett. Det var ingen endringer i sammendraget på dagens etappe.

NB: I procycling.nos podkast Musette diskuterer vi denne uken starten av Giro d’Italia og de kommende etappene.

fra instabank

(Dagbladet): Sterke krefter på LO-kongressen vil skrote EØS-avtalen. Kritikerne av avtalen mener EØS-avtalen har ført til mer sosial dumping og useriøst arbeidsliv.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i talen til LO-kongressen at EØS-avtalen ikke er perfekt.

Men han advarte sterkt mot å si opp avtalen. Han kom isteden med en nyhet: Ap vil ta viktige arbeidstakerrettigheter inn i menneskerettsloven. Og han lover at en Ap-ledet regjering skal bruke det mye omtalte handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt.

- I norsk lov har vi gitt visse menneskerettighetskonvensjoner en ekstra sterk stilling. Menneskerettsloven fastslår at disse internasjonale avtalene går foran norsk lov. Nå ønsker Arbeiderpartiet at viktige arbeidstakerrettigheter skal tas inn i denne loven, sa Støre i talen.

Sterkt engasjement

Kritikken mot EØS-avtalen og en del av virkningene har vært tema i både LO og Ap en tid. Også Ap slo på sitt landsmøte fast at det er negative konsekvenser av avtalen.

Flere forbund har før kongressen vedtak om å si nei til EØS, eller vil reforhandle hele eller deler av avtalen. I debatten på kongressen har flere vist stort engasjement mot at «fremmede makter skal styre vår tariffpolitikk», slik LO-veteranen Størk Hansen fra Oppland, uttrykte det.

Derfor har det både i LO og Ap over lengre tid vært jobbet med ulike tiltak. Grepet med å innlemme sentrale ILO-konvensjoner i norsk lov vil gi arbeidstakerne et styrket vern, mener Støre. ILO er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet. ILO-konvensjonene regulerer de fleste felt innen arbeidslivet.

Til grunn for forslaget ligger frykten for at EØS-regler kan trumfe ILO-konvensjonene. Men dersom konvensjonene innlemmes som del av menneskerettighetene, vil disse kjernekonvensjonene gå foran EU-reglene, er tanken.

- Dette er noe vi har hatt dialog om i lang tid. Vi gjør det vi har gjort på andre områder, vi innarbeider viktige prinsipper i lovverket og gir det tyngde der. Det gir domstolene et enda sterkere tolkningsgrunnlag.

- MÃ¥ utfordre EU-tolkninger

På spørsmål fra Dagbladet om hvordan Støre i regjering vil bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til å sikre et trygt arbeidsliv, svarer Støre:

- Handlingsrommet er på to nivåer. Vi står utenfor EUs besluttende organer, det begrenser vår mulighet til påvirkning i den første fasen, men den er ikke null. Vi er med på en del områder som vi kan påvirke. LO her mer direkte tilgang til prosessen i EU som fullverdig medlem i den europeiske fagbevegelsen.

- Når EU-regler skal innlemmes i Norge, må vi hele tiden se hvordan vi kan utnytte handlingsrommet.

- De aller fleste reglene er det helt greit å innlemme i Norge, de er helt i tråd med hvordan norsk økonomi opererer. Men når det gjelder standarder og lover for arbeidslivet, må vi stå opp for de kvalitetene vi har. Om nødvendig vil vi utfordre tolkningen av regelverket. Så det handler om hvordan vi fra uke til uke, fra område til område, kan bruke det handlingsrommet Norge har, sier Støre.

Forby løsarbeiderkontrakter

I talen gjentok Støre løftet til LO om å fjerne de nye reglene for midlertidige ansettelser samt forby faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag.

- Noe av det første jeg vil gjøre som statsminister er å forby løsarbeiderkontraktene i bemanningsbransjen, sa han.

fra instabank

• Ukraina – Norge 2-0 (0-0)

(Dagbladet): Liverpool-talentet Edvard Sandvik Tagseth barberte i likhet med landslagskompisene Fabian Filip Rimestad, Jørgen Strand Larsen, Erling Braut Håland, Jesper Norman Daland og Anders Waagan hodet til U17-EM.

Det var muligens for å utstråle krigersk vikingånd mer enn de tekniske finessene som «nye Norge» assosieres med. Det så også lenge ut til å sende Norge til en råsterk kvartfinale i mesterskapet i Kroatia.

Dessverre er nesten fortsatt ikke godt nok i fotballverden.

Med det norske flagget på brystet, nerver i høyspenn og tekniske ferdigheter på et høyt internasjonalt nivå, sto mye på spill for Norges G17-landslag i den siste gruppespillskampen i EM i ettermiddag.

Ukraina måtte beseires for at Norge skulle ta seg videre til en EM-kvartfinale sammen med gruppevinner England. Utgangspunktet var enkelt: Erland Johnsens menn måtte vinne, samtidig som at engelskmennene måtte slå Nederland.

Sjansesløseri

Den nødvendige hjelpen kom da England scoret mot nederlenderne før pause og doblet ledelsen i 2. omgang. Da var det opp til Erland Johnsens menn å sette inn den nødvendige scoringen. Waagan var nær nettkjenning midtveis i 1. omgang, mens det var etter pause de virkelige store sjansene kom.

Først banket Johan Hove et skudd rett ved siden av krysset etter 49 minutter. I det påfølgende angrepet ble Strand Larsen spilt nydelig gjennom, men avslutningen gikk via Ukrainas keeper og like utenfor.

Innbytter Erling Braut Håland var også nær scoring da de norske unggutta trykket på for den nødvendige scoringen. Det holdt på å gå galt motsatt vei da tverrliggeren reddet Norge, men ti minutter før slutt banket de norske vikingene på med nye farlige muligheter.

Pangskudd og marerittavslutning

Så var det tid for et øyeblikks magi fra Sandvik Tagseth. Liverpool-talentet la ballen til rette og banket til fra rundt 30 meter. Ballen suste i tverrligeren og ned, men spratt på feil side av målstreken.

Skuddet kunne ha vært den perfekte måten å skyte Norge til EM-kvartfinale på, men ble i stedet selve symbolet på nesten-bragden. Også i de to påfølgende angrepene var de norske gutta svært nær scoring, men marginene var ikke på Norges side.

I stedet smalt det i motsatt ende av banen, da Ukraina kom på en sjelden visitt. Til slutt headet Aleksej Kasjtsjuk ballen bak keeper Mads Christiansen og i mål. Da kollapset Norge. Like etterpå kontret Artem Kholod inn 0-2.

EM er over for Norges G17-landslag.

Norges lag (4-4-2):
Mads Christiansen – Fabian Rimestad (Andreas Uran fra 65.), Erik Tobias Sandberg, Colin Rösler (Jesper Daland fra 80.), Emil Kalsaas – Anders Waagan (Erling Håland fra 61.), Johan Hove, Edvard Sandvik Tagseth, Halldor Stenevik – Jørgen Strand Larsen, Erik Botheim.

fra instabank

(FourFourTwo): Denne uka slippes boka «Football Leaks – The Dirty Shops in Professional Football» i Tyskland, og der skal det ifølge tyske Der Spiegel komme fram hvor mye Manchester Uniteds superstjerne Zlatan Ibrahimovic tjener.

Ifølge Der Spiegel er Zlatan Ibrahimovics kontrakt på 36 sider. Der kommer det blant annet fram at han tjente 2,66 millioner kroner på sine første fem scoringer for klubben.

Målene seks til ti ga ham 4,45 millioner kroner, målene elleve til femten ga ham 6,25 millioner kroner, målene 16 til 20 ga ham åtte millioner kroner og 10,4 millioner kroner for målene 21 til 28.

Totalt tjente han altså 32,2 millioner norske kroner i målbonus for de 28 scoringene han noterte, i tillegg til at han mottok over fire millioner kroner i fast ukelønn.

Reagerer kraftig

Disse tallene har fått flere til å reagere, deriblant tidligere Premier League-spiss Chris Sutton, som mener det er «fullstendig latterlig».

«Du vil kanskje tro at en spiss vil tenke at en målbonus er en god idé. Det syns ikke jeg. Jeg syns faktisk det er fullstendig latterlig at Manchester United betaler så mye penger for at Zlatan Ibrahimovic skal gjøre en jobb han allerede får betalt for å gjøre», skriver Sutton i et innlegg på Daily Mail.

Han forteller at han også fikk målbonus da han spilte for Norwich tidlig på 90-tallet, men ikke i Celtic, Blackburn eller Chelsea.

«Jeg fikk 500 pund per mål, men kun dersom vi spilte uavgjort eller vant. Jeg kan huske at jeg scoret to mål i et 4-5-tap hjemme mot Southampton i 1994, men jeg fikk ikke en ekstra krone», skriver han.

Sutton innrømmer at han hadde målbonusen i bakhodet da han spilte, og derfor mener han at det er uheldig å ha en slik ordning i profesjonell fotball.

«Tenkte jeg på det da jeg var alene med keeper og kunne sentre til en lagkamerat, i stedet for å skyte? Jeg ville løyet om jeg sa nei. Og det kan ikke være bra. Det at jeg fortsatt kan huske det bør være en tankevekker», skriver Sutton, som er overrasket over den enorme summen United betaler, selv i dagens moderne fotball.

Sutton får støtte av den svenske legenden Ralf Edström, som blant annet har spilt i PSV Eindhoven, Standard Liege og Monaco på 70- og 80-tallet.

- Det er helt på trynet. Vi snakker om et lagspill, og dette her oppmuntrer til egoisme. Jeg har ikke noe imot Zlatan, men slike bonuser skal ikke ekistere. Fotball er et lagspill der alle skal jobbe sammen, sier Edström til svenske Expressen.

Kunne blitt tilbudt ny kontrakt

Zlatan Ibrahimovic pådro seg en alvorlig kneskade i Europa League-kampen mot Anderlecht, og stoppet derfor på 28 mål i alle turneringer denne sesongen.

Det kommer også fram av dokumentene at Zlatan Ibrahimovic automatisk ville blitt tilbudt en forlengelse av kontrakten, dersom han hadde startet 31 kamper i Premier League og Manchester United ble blant de tre i ligaen.

35-åringen startet totalt 27 kamper og de røde ligger for øyeblikket på en femteplass.

Ifølge de tyske journalistene Rafael Buschmann og Michael Wulzinger tjener Ibrahimovic 435 000 euro i uka (rundt 4,12 millioner norske kroner). De har fått tilgang til tallene fra Fotball Leaks, som står for omfattende avsløringer i internasjonal fotball.

Football Leaks har tidligere lekket spillerkontrakter til flere toppspillere. Personene bak nettsiden har også lekket andre typer dokumenter, som skatteoppgjør, til store nyhetsbyråer.