bilindustrien

fra instabank

(Dagbladet): Flyprodusenten Boeing har innstilt alle testflygningene av sitt nye 737 Max-passasjerfly, som følge av mulige motorproblemer.

Norwegian skulle etter planen være det første europeiske selskapet på vingene med flytypen, en såkalt lanseringskunde.

- Dette kommer ikke til å forsinke starten av vår rute mellom USA og Edinburgh, skriver pressetalsmann Anders Lindström i en epost til det svenske nyhetsbyrået TT.

Testingen er stoppet midlertidig på grunn av en mulig feil i en viktig del i motoren. Boeing og motor-produsenten CFM sier til Reuters at de ikke vet hvor lenge problemet vil vedvare, skriver NTB.

Norwegian med stor ordre

Gigantselskapet sier at kjøpere ikke behøver å bekymre seg. Dette til tross for at flyene nå står på bakken – bare få dager før de etter planen skal leveres til Boeings kunder.

For fire år siden bestilte Norwegian 100 fly, med opsjon på like mange, ifølge Teknisk Ukeblad. Flyet betegnes som neste generasjons kort- og mellomdistansefly. Flyselskapet har planer om å sette 737 Max-flyene i trafikk på ruter mellom Europa og mindre byer i USA, skriver NTB.

- Rekkevidden muliggjør for eksempel ruter mellom Trondheim og New York, sa Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nilsen til TU i fjor.

Selskapet bekreftet i januar i år overfor CNN at de skulle motta flyene i mai:

- Norwegian blir første flyselskap som får levert Boeing (BA) 737 Max, og vi blir første flyselskap som tar denne helt nye flytypen i bruk.

American Airlines, Southwest (internasjonal lanseringskunde), Shandong Airlines og indiske SpiceJet er blant andre selskap som har plassert bestilling på flytypen.

737-modellen har vært en bestselger for Boeing. Ifølge selskapet vil den nye 737 Max-flåten bruke langt mindre drivstoff enn sin forgjenger, skriver BBC.

Skylder på underleverandør

Den britiske rikskringkasteren skriver at Boeing forrige uke ble varslet om et mulig problem med en komponent til flyets jetmotorer. Problemet skal ligge hos en underleverandør til CFM – selskapet som lager motorene til 737 Max-flåten.

Boeing opplyser imidlertid at de ikke har opplevd noen problemer med motorene, i løpet av over 2000 timer med testflygning.

- Med et ønske om å være i overkant forsiktige, bestemte vi oss for å innføre en midlertidig innstilling i testflygningene av våre Max-fly. Dette er i tråd med vårt fokus på sikkerhet for alle som bruker og flyr våre produkter, sier selskapet i en uttalelse til BBC.

fra instabank

Real Madrid-trener Zinédine Zidane garanterer at han ikke går til mesterligafinalen mot gamleklubben Juventus med en følelse av splittet lojalitet.

Franskmannen ledet onsdag Real Madrid til mesterligafinalen for andre gang på like mange forsøk. I finalen i Cardiff 3. juni venter Juventus.

Som spiller ble Zidane hentet til Real Madrid fra nettopp Torino-klubben i 2001. Real satte da nye overgangsrekord i fotballsammenheng.

– Det blir definitivt en spesiell kamp, for Juventus var en spesiell klubb for meg i tiden som spiller. Det er klubben som ga meg alt, sa Zidane etter at laget hans hadde slått Atlético Madrid 4–2 sammenlagt i semifinalen onsdag.

– Nå er jeg imidlertid i Real Madrid, mitt livs klubb. Det kommer til å bli en fantastisk finale, tilføyde han.

Franskmannen vedgikk allerede foran trekningen av åttedelsfinalene i desember i fjor at han helst ville slippe å møte Juventus. Respekten for Massimiliano Allegris mannskap var stor.

– Nå kan jeg ikke gjøre noe med det. De fortjener å være i finalen, og det gjør vi også, sa Zidane onsdag.

Cristiano Ronaldos tre scoringer i den første semifinalen viste seg å bli avgjørende i semifinaleduellen mellom Madrid-rivalene Real og Atletico. Sistnevnte tente riktignok et visst håp om avansement med to tidlige scoringer onsdag, men gjestenes redusering før pause gjorde i realiteten slutt på all spenning.

(NTB)

fra instabank

INGEN skal beskylde kulturminister Linda Hofstad Helleland for å være spesielt prinsippfast i spørsmålet om åpenhet i idretten, men det absolutt viktigste er at hun som visepresident i WADA nå likevel plutselig velger å støtte Therese Johaugs bønn om å få en åpen rettssak i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS).

Da Helleland tidligere denne uka fortalte Dagbladet at hun ikke kom til å fremme noe ønske om åpne rettshøringer på det kommende styremøtet i WADA fordi spørsmålet ikke var på sakslista der, stod denne passive holdningen i grell kontrast med den hjemlige åpenhetsdebatten. Der har kulturministeren gjennom tydelige krav og budsjettkutt i åpenhetens navn drevet Norges Idrettsforbund fra skanse til skanse. Hensynet til fullt offentlig innsyn i noen gamle reiseregninger fra Sotsji-OL, har til nå fullstendig overkjørt idrettsledernes prinsipielle forsvar for at en norsk demokratisk frivillig bevegelse skal kunne styres uten politisk diktat.

Derfor framstod det mer enn merkelig at den ellers svært geskjeftige Helleland i den viktige posisjonen som visepresident i WADA, lot være å kjempe for Johaug og andre idrettsutøveres rett til åpne høringer.

MULIGENS var det den sterke oppfordringen i går formiddag fra Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland om at også WADA nå må ta et ansvar som fikk kulturministeren til å forandre mening. Eller kanskje var det bare en ettertanke om hva som er politisk passende i en prinsippsak som akkurat denne gangen angår en av Norges mest populære idrettsutøvere. Uansett er den nye beslutningen klok.

For dette gjelder hverken Therese Johaug spesielt eller de fleste politikerenes naturlige refleks for å være sånn nogenlunde i samsvar med folkemeningen.

Det gjelder rettssikkerheten til alle idrettsutøvere i den røffe, pågående kampen om en renest mulig sport.

DET er derfor generalsekretær Thorbjørn Jagland på vegne av Europarådet nå legger press på det internasjonale Skiforbundet (FIS) om at idretten selv må åpne dørene i CAS. For Jagland blir det dermed viktig at også WADA som verdens dopingpoliti, dytter fram en endring av hemmeligholdet rundt idrettens høyeste domstol.

Dette er en debatt Jagland har engasjert seg i lenge før Johaug avla sin fatale dopingprøve. Europarådet er blitt mer og mer sentralt i kampen mot doping ved å koordinere de ulike europeiske landenes satsinger, og Jaglands initiativ krever et svar fra FIS. Så viktig er generalsekretæren i Europarådet for idretten.

Slik er den politiske jobbingen for åpne rettsprosesser innen all internasjonal idrett ingen norsk sak. Det er en menneskerett.

Det er grunnlaget for at Johaugs CAS-høring i utgangspunktet burde vært en fin anledning for en norsk kulturminister som konsekvent vil hjelpe fram åpenhet.

NETTOPP den åpne norske saksbehandlingen sist vinter viste hvor bra det er å la alle få innsyn i idrettens ganske kompliserte regelverk mot doping. Denne åpenheten ga en ny forståelse av hvor hardt Therese Johaug allerede er blitt rammet gjennom hennes ubetydelig og utilsiktede regelbrudd, men dette er ingen eksklusiv rett for de mest kjente idrettsstjernene. Det er derfor den langt mindre profilerte vektløfteren Ruth Kasirye i dag får en sjanse til å fremme sin dopingsak i en offentlig høring.

Kasirye som faktisk var norsk flaggbærer i Beijing-OL 2008, kan bli dømt for bruk av meldonium. Hun har en svært spesiell historie knyttet til denne prøven. Enhver slik historie hører med i en rettferdig rettsprosess , og både norsk idrett og Anti-doping Norge skal ha ros for hvordan de med konsekvent åpenhet tilrettelegger muligheten for denne rettferdigheten.

Så får den enkelte utøver avgjøre om hun eller han vil ta belastningen som følger med den ekstra oppmerksomheten. Det viktigste er at idrettens domsmyndigheter ikke får skjule hvorfor noen blir dømt.

DEN gode erfaringen med den norske rettspraksisen, var bakgrunnen for at Therese Johaug selv ba om å få en åpen sak i CAS. Full offentlighet under rettsforhandlingene der vil gi det store skipublikummet i Sverige, Finland og Russland den samme sjansen til å forstå denne saken.

Flere av de svenske kommentatorene som dekket Johaug-høringen i Oslo i vinter var svært imponert over hvor grundig og informerende norsk idrett jobbet med antidoping. Den internasjonale medieinteressen for skiyndlingen Therese Johaug er så stor at en lett tilgjengelig CAS-rettssak også vil åpne idrettsjussen for et helt nytt publikum:

• Med full åpenhet vil hele skifolket selv få høre hva som hendte da Therese Johaug fikk leppesalven, og kan på det grunnlaget fritt få gjøre opp sin egen mening om passende straff.

En stort bedre begrunnelse for viktigheten av åpenhet i idretten, er det vanskelig å finne.

At kulturministeren til slutt også fant fram til det rette standpunktet, er bare fint.

Heller ikke her er det noen skam å snu.

.

fra instabank

(Dagbladet): Kulturminister Linda Hofstad Helleland ombestemmer seg, og vil likevel ta opp Johaug-saken på det kommende WADA-styremøtet i Montreal 17. mai.

Therese Johaug og hennes advokat, Christian B. Hjort, har ønsket at Johaugs sak i den internasjonale voldgiftsretten for idrett, CAS, skal gå for åpne dører når saken sannsynligvis skal behandles 6. juni, men har ikke fått gjennomslag for ønsket.

Det håper Hofstad Helleland, som er visepresident i WADA, å gjøre noe med.

- Jeg kommer til å ta til orde for å åpne CAS. Det er fordi jeg prinsipielt mener det er grunnleggende at internasjonal idrett er tufta på prinsippet om åpenhet. Antidopingarbeidet må bære preg av gjennomsiktighet og ikke minst en grunnleggende rettssikkerhet for utøveren, sier Hofstad Helleland til Dagbladet.

Krever åpenhet

CAS-reglene åpner for det dersom partene blir enige om åpenhet, men i Johaugs sak forblir dørene så langt stengt. Om det er det internasjonale skiforbundet FIS, som også har anket dommen inn for CAS, eller CAS selv som har motsatt seg åpenhet, er ukjent.

I februar publiserte Europarådet, en av de tyngste institusjonene på menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i Europa, en anbefaling om at alle dopinghøringer i prinsippet bør være åpne.

Det gjelder også for CAS, og i dag kommer også Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland på banen med et forsterket krav om at CAS-dørene åpnes for Johaug.

- Det er et viktig prinsipp innenfor rettsstaten at en tiltalt kan kreve at saken går for åpne dører hvis ikke særlige hensyn taler mot det. Det kan dreise seg om rikets sikkerhet eller personvern, sier Jagland til Dagbladet.

Forhåndsdømt

- Ikke noe av dette foreligger her, tvert imot. Det er hensynet til Johaugs personvern som må telle, fortsetter han, og mener en åpen høring er avgjørende for å slippe spekulasjoner om hva som er fakta i saken.

- Vi har sett at mange, særlig utenfor landets grenser som fikk saken presentert gjennom media, uttalte seg og forhåndsdømte henne. Til og med folk i FIS var med på denne forhåndsdømmingen. Men når man fikk mer innsyn i saken gjennom den åpne høringen i Oslo, har mange åpenbart fått et annet syn, sier Jagland.

Foreløpig er det altså uklart hvem som har motsatt seg en åpen høring i CAS, men Jagland mener FIS og Wada må bidra til at Johaug-høringen blir åpnet.

- Denne saken reiser spørsmålet om hvorvidt idretten kan fortsette å basere seg på prinsippet om objektiv skyld. Det synes å være nesten umulig å bli frikjent selv om all logikk tilsier det. Man kan få redusert straff eller ingen straff, men ikke få kjennelsen uskyldig. Dette prinsippet om objektiv skyld er særlig uakseptabelt når det kombineres med en lukket rettsprosess, sier Jagland.

Helleland snur

I går sa kulturminister Linda Hofstad Helleland til Dagbladet at hun er enig med Europarådet om at dopinghøringer bør være åpne, men at hun i det kommende styremøtet i Wada ikke kom til å ta opp temaet.

Helleland ønsker å sende et sterkt signal innad i den internasjonale idretten når hun nå tar opp Johaug-saken likevel.

- Selv om WADA ikke har noen formell rolle i CAS, så er IOC tungt representert i WADA-styret, og det er IOC som utnevner CAS-medlemmer. Det er utøvernes rettssikkerhet som må sikres. Derfor vil jeg oppfordre IOC-representantene til å jobbe for et åpent CAS, sier Helleland til Dagbladet, og fortsetter:

- Jeg kommer til å referere til den pågående Johaug-saken fordi jeg mener det en interessant inn her. Her ber utøveren selv om åpenhet, på tross av at det helt sikkert innebærer en stor påkjenning for henne selv. Men nettopp fordi dette handler om hennes egen integritet, så mener jeg det er et særdeles tungtveiende argument for å åpne høringen.

- Tror du Johaug kan få en åpen høring i CAS?

- Vi kan ikke instruere CAS, så det er nok riktigere å spørre noen andre om det, men jeg håper selvsagt det. Det er utøveren som er det sentrale her, så jeg mener at det skal særdeles mye til for at man ikke lytter til hennes ønsker.

Må følge menneskerettighetene

Thorbjørn Jagland har skrevet en rekke innlegg om Johaug-saken i norske aviser og i sosiale medier siden saken ble kjent, og forklarer det med at Europarådet har et stort engasjement innen idretten. Jagland mener idretten bør følge prinsippene i Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

- Jeg er helt enig med Thorbjørn Jagland og Europarådets standpunkt i denne saken. Så vil jeg appellere til Jagland om at han og Europarådet er nøkkelen til å løfte denne saken overfor CAS. Jeg håper vi sammen kan løfte saken, og så ønsker jeg at Norges Idrettsforbund, som vår nasjonale olympiske komite, tar en aktiv rolle overfor IOC i denne jobben, sier Helleland.

- Vårt krav om et godt styresett vil miste all troverdighet om vi ikke kan vise det i praksis også. Jeg håper vi kan jobbe for dette på flere fronter, for dette er et godt eksempel på hvorfor vi trenger mer åpenhet.

* Det internasjonale skiforbundet skriver i en tekstmelding til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere Johaug-saken før det foreligger en endelig dom fra CAS.

fra instabank

(Dagbladet): I sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å bruke 120 millioner kroner ekstra på asylbarna.

Det reviderte budsjettet legges fram torsdag denne uka av finansminister Siv Jensen (Frp).

Pengene Jensen har hostet opp ønskes velkommen av både konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp) og barne- og familieminister Solveig Horne (Frp).

De vil bruke millionene på syv konkrete tiltak for å «bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere». Blant tiltakene er flere psykologer og mindre flytting fra mottak til mottak.

Sandberg innrømmer at mange barn i norske asylmottak sliter, og sier regjeringen tar saken på alvor. Pengene skal få umiddelbar effekt, lover han.

- Det har over tid vært en alvorlig situasjon for mange barn i asylmottak. Dette har regjeringen tatt på største alvor, og vi har lansert flere tiltak allerede. Nå kommer syv nye tiltak for å forbedre situasjonen med én gang, sier Per Sandberg til Dagbladet.

I 2015 kom det 5480 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, og i fjor høst begynte bekymringsmeldingene å komme etter rapporter om selvmordsforsøk og forverret psykisk helse blant mange av de unge asylsøkerne.

Flere psykologer

Solveig Horne lover at pengene skal gå til lavterskeltiltak som skal bedre asylbarnas psykiske helse.

Blant tiltakene som regjeringen finner penger til er flere psykologer i kommuner med asylmottak, midler til redusere traumerelaterte psykiske plager og tettere oppfølging av den enkelte asylsøker i mottak.

I tillegg frigjør regjeringen midler som kan brukes til å utsette avvikling av enkelte mottak slik at mindreårige asylsøkere skal måtte flytte mindre rundt i Norge.

- Det er viktig at enslige mindreårige asylsøkere får hjelp til å håndtere og redusere psykiske plager. Vi vil derfor prøve ut et lavterskeltiltak for barn i omsorgssentrene. Det går ut på at barna skal møtes i små grupper hvor de lærer seg metoder som gjør at de i større grad skal bli i stand til å mestre situasjonen de er i, noe som kan bidra til å redusere et barns psykiske plager, sier hun.

- Forsvarlig og tilstrekkelig tilbud

Etter 2015 har antallet enslige mindreårige asylsøkere til Norge avtatt betydelig. I 2016 kom det 320 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, og per utløpet av mars 2017 har det bare kommet 60.

Likevel tror regjeringen at psykiske helse blant denne søkergruppen vil være et viktig tema også inn i 2018 .

- Regjeringens hovedmål er å føre en politikk som fører til at færre barn sendes ut på en farefull reise til Norge. Samtidig er det viktig at barn som kommer til landet uten omsorgspersoner får et forsvarlig og tilstrekkelig tilbud, både i omsorgssentre og i mottak, sier Solveig Horne.

Pengene må vedtas av Stortinget når revidert nasjonalbudsjett behandles i juni for at tiltakene skal komme på plass.

fra instabank

Minst åtte personer i Xinjiang-regionen vest i Kina er omkommet etter et jordskjelv torsdag.

Skjelvet var grunt og hadde en styrke på 5,4. Ifølge nyhetsbyrået Xinhua er åtte bekreftet omkommet og elleve er skadd. Et ukjent antall personer er sendt til sykehus.

Skjelvet, som ble registrert klokka 6 torsdag morgen, rammet distriktet Taxkorgan som ligger nær Tadsjikistan, Afghanistan og Pakistan.

Bilder publisert på sosiale medier viser bygninger som ligger i ruiner. Kina er ofte rammet av jordskjelv, spesielt i fjellområdene vest og sørvest i landet.

I februar 2003 tok et kraftig skjelv på styrke 6,8 livet av 268 personer i Xinjiang og førte til betydelige skader.

Natt til torsdag norsk tid meldes det også om kraftige skjelv i Sør-Atlanteren ved Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

(NTB)

fra instabank

Negerdebatten er her igjen. Det er 2017. Norge har fått en av sine første dommer hvor en person er blitt dømt for å uttrykke «jævla neger» og «jævla nigger». Som vanlig argumenteres det for ordets nøytralitet. Likevel er «jævla neger» utvilsomt rasistisk. Ordet diskuteres på «God morgen, Norge» uten at en afrikansk stemme får uttale seg. I 2017.

Innimellom underviser jeg på Politihøgskolen, og der blir jeg ofte spurt om ordet «neger» og hvorfor man ikke skal bruke det. Jeg forklarer at politiets mandat er å bevare ro og orden og å skape trygghet. Vi vet at ordet «neger» skaper uro og utrygghet i sosiale sammenhenger. Det er derfor uprofesjonelt å bruke ordet – så enkelt er det. Jeg mener at denne tommelfingerregelen har stor overføringsverdi til resten av samfunnet.

14. juni har Tabanka Dance Ensemble urpremiere på forestillingen «Limbo» på Operaen. Samme dato utgir vi magasinet «Hårsår – fanget i limbo». Begge handler om hvordan det er å være afro-norsk, og til begge formål har vi aktivt brukt intervjuer, sosiale medier og nettverk for å innhente informasjon. Fra de unge som vi pratet med kom det et sterkt ønske om å hente opp igjen «negerdebatten». De sliter stadig med at de blir kalt dette ordet, ofte i negativ forstand.

Det er over 25 år siden Afrikan Youth in Norway løftet fram «negerdebatten» med fokus på respekt og likeverd. Siden da, i stedet for diskusjoner om respekt, likeverd og sameksistens, har pappaen til Pippi og «Hoa Hottentott» fått dominere. Norsk-afrikanere blir stadig beskyldt for sensur og overfølsomhet, mens språkvitere og komikere unngår å snakke om fakta og historikk. Astrid Lindgren ønsket selv å omtitulere Pippis far og Egners familie, så selv problematikken rundt sangen om Hoa. Nå er dette etablert, og debatten må få utvikle seg videre.

Mange mener å huske «neger» som et nøytralt ord fra deres barndom. Det vi må spørre oss om er; var ordet så nøytralt som mange skal ha det til?

«Neger» er et lånord, og bærer i det med seg en kontekst og en historie. Norge fikk ordet gjennom dansk-norsk medvirkning til den transatlantiske slavehandelen. Det norsk-danske slaveskipet «Fredensborg» står nå på utstilling i Arendal, hvor det forliste i 1768. Ofte har vi neger-diskusjonen som om det utelukkende er et amerikansk fenomen som vi geografisk og historisk er fjernet fra. «Fredensborg» avslører en aktiv norsk deltakelse som det er nødvendig at vi anerkjenner.

Selv om språket stadig er i endring, forekommer det ikke noe historisk grunnlag for å påstå at ordet «neger» noen gang har vært et utelukkende nøytralt begrep i Norge.

I Illustreret Norsk Konversasjonsleksikon (H. Aschehoug & Co.) fra 1912 finner vi følgende beskrivelse:

«Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennom slavehandel er den nu overført til Amerika».

Dette sitatet referer både til rasistiske stereotypier om den «late negeren», og ordlyden antyder at verdens største tvungne migrasjon, og folkemord, ble utført som en «tjeneste» for afrikanerne ved å «overføre» dem til Amerika. Arbeidernes leksikon (1935), Cappelens leksikon (1958) og Aschehougs konversasjonsleksikon (1973) er ikke mye bedre. Først i Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon (1980) blir de rasebiologiske beskrivelsene fjernet og ordet defineres som nedsettende. Nøytralt er det ikke.

«Negro» kan bety sort på spansk, men de siste 400 årene er ordet blitt brukt til å beskrive en sosiopolitisk status snarere enn en farge. I den aktuelle perioden hvor vi fikk dette låneordet var det en beskrivelse på mennesker som handelsvarer. «Neger» betydde således ikke sort, men var synonymt med slave.

50 Cent og andre artister har aldri blitt valgt til å være alle «svartes» talspersoner og kan således ikke antas å prate på vegne av noen afronordmann. Det oppleves som meget spesielt at det i fullt alvor kan menes at vi bør ta språkråd fra individer som bruker «bitches» og «hoes» som synonymer for «kvinne». Tilsvarende argumenter om at man «kjenner noen som bruker ordet» må sies å være like absurde. De aller fleste ville nødig ha brukt betegnelser som «bitch» og «hoe» om sin egen mor, kone og datter, med den unnskyldning at de har hørt det på radio eller av en venn.

Hvem er «negeren»? Det finnes ingen geografisk forankring for denne utseendebeskrivelsen.

Om politiet ser etter en gjerningsperson og det i utlysningen bare står «neger», vil dette være lite hjelpsomt. «Neger» er et meget upresist begrep som pr. definisjon kan omfatte alt fra lyse mennesker som Mira Craig til mørke mennesker som Wesley Snipes.

Denne unøyaktigheten er direkte farlig og utsetter unge norskafrikanere for stadige unødige ransakelser og pågripelser. «Nordisk utseende» er derimot informativt og beskrivende. «Etnisk norsk» er lite informativt, da etnisitet og farge har lite med hverandre å gjøre. For eksempel er jeg etnisk norsk, men ikke hvit. Å beskrive at noen har et afrikansk, indisk eller asiatisk utseende ved å referere til geografisk plassering vil som oftest ikke oppfattes som støtende. Det åpner også opp for større nyansering enn negerbegrepet.

Om du blir kalt neger og ikke liker det: I møte med all annen rasisme er det tre spørsmål du skal stille deg. Er de i familie eller i din nære omgangskrets? Har de noe med hvordan du betaler dine regninger? Kan de skade deg? Svaret på disse tre spørsmålene er det eneste som skal avgjøre dine handlinger. Er svaret nei, nei og nei er det bare én ting å gjøre: Ignorer og lev livet.

Om du ønsker å rapportere erfart rasisme eller har andre spørsmål, kan du kontakte Tabanka via www.tabankadance.com. En annen organisasjon med kompetanse på å håndtere konkret rasisme er Organisasjonen mot offentlig diskriminering.

fra instabank

På landsmøtet framstilte du det som om Frp er dei einaste som ser verdiane i petroleumssektoren, at Frp er dei einaste som vil ta vare på viktig kompetanse.

Sjølvsagt er det ikkje slik. Både kompetansen og arbeidarane har plass i næringslivet i framtida. Men kompetansen og erfaringane som er utvikla på sokkelen kan ikkje berre nyttast på denne måten. Om ein veit korleis mel og gjær fungerer, så kan ein gjera meir enn å baka brød. Det finst tallause høve så lenge ein kjenner prinsippa. Noreg har lukkast med å byggje ei sterk næring og mykje kunnskap. Det tyder vi er i stand til å løyse nye, store oppgåver saman. Det gjeld å finne måtar å nytte spisskompetansen på som fremmar livet på jorda, ikkje øydelegg det. Dette er den einaste staden vi har å leve.

Klimaendringene skjer, og dei er menneskeskapte. At Noreg har fått ned utsleppa frå oljeproduksjonen er ikkje nok når det er sjølve bruken som er hovudproblemet. For det er her på jorda olja skal brukast, Terje?

Kvifor er de så ivrige etter å brenne opp desse unike råmateriala? Energi til bilar, oppvarming og industri kan vi få frå andre kjelder. Kva med at vi brukar olja til det den er best til, som smørning, plast og asfalt, i staden for å brenna han opp?

Britiske Carbon Brief syner at vi bare har fire år igjen om vi skal halda oss innanfor klimamåla i Parisavtalen. Målsetnaden er ikkje blitt slik for moro skuld. Forskarane er einige om at vi må halde oss innanfor grensa dersom det framleis skal vera godt å bu på jorda. Klarar vi ikkje dette blir det vanskeleg å veta kva konsekvensane vert, men flyktningar skal du i alle fall få sjå mange av då!

Difor, kjære Terje, er det best at du kjem heim igjen til hausten. Dei problema vi står overfor kan vi ikkje betala oss ut av med oljepengar. Overlat styringa til nokon som har løysingar for ei ny tid. Sjølv om Framstegspartiet klamrar seg til ei bakstreversk verkelegheitsforståing, kan ikkje vi som samfunn gjere det. Vi skal ta vare på arbeidarane, men òg på planeten.

Du var god som ordførar, men som energiminister er du farleg einspora. Det er nok no. Kom heim.

Med helsing din politikarkollega frå heimbygda.

fra instabank

Marius Wulfsberg skrev, som leder av vurderingsutvalget for innkjøp av sakprosa i Kulturrådet, en riktig utrivelig sak om meg i Dagbladet. Det var ikke helt uventet, siden han hadde gjort det klart i en meget redigert nattlig utblåsning på Kjetil Rolness’ Facebook-vegg at han avskyr meg. Vi kjenner ikke hverandre.

Wulfsberg påstår ifølge overskriften «Bannon, Le Pen og Asle Toje tyr til samme bok for å forstå flyktningkrisa». Han vil ha dere til å tro at du står i ledtog med alle som har lest samme bok som deg. Dette er ugyldig argumentasjon. Dagbladet blir trykket på samme type papir som Pravda, uten at det betyr noe. Ikke alle som har olabukser er medlem av Turbojugend. Jeg hevder ikke at den omtalte boka er en bra innfallsvinkel til å forstå flyktningkrisa, jeg hevder at den er et kikkeglass inn i en side av debatten om flyktningkrisa. Dette er en liten, men viktig, presisering som framgår i teksten.

Saken bunner i noe så uskyldig som at jeg anmeldte Jean Raspails roman «De helliges leir» fra 1973 for danske Weekendavisen i 2015. Avisa har en spalte der gamle bøker med ny relevans anmeldes. Konteksten var at boka ble trykket i nye store opplag i kjølvannet av flyktningkrisa. Temaet for boka virket nesten profetisk: et massivt innsig av båtflyktninger ankommer Europa og europeiske ledere må velge mellom sine humanitære instinkter og vissheten om at antallet overstiger evnen til å ta imot. Det som følger er særdeles mørk, særdeles fransk, satire. Den rettes mot en gruppe som sjelden kritiseres, de velmenende idealister. Slike mener ofte dette er en forferdelig dårlig bok, bent fram støtende.

Boka ble en umiddelbar suksess. Tidlig på 1980-tallet ga sjefen for fransk kontraetterretning, Alexandre de Marenches, den engelske oversettelsen til president Ronald Reagan med ordene: «Du bør lese denne…»

Franske kilder rapporterer at den amerikanske presidenten ga den særs gode skussmål. Ikke så å forstå at Reagan er en autoritet på god litteratur, bare for å påpeke at Wulfsbergs forsøk på å gjøre «De helliges leir» mer marginal enn hva den er. Litteraturkritiker Olaf Haagensen kaller den «en romanklassiker» i Morgenbladet. Wulfbergs innvendinger mot boka kan du også lese i min anmeldelse. Den forklarer i tillegg hvorfor boka opplevde en salgsboom i 2015.

Som jeg påpekte i anmeldelsen har boka blitt anklaget for å være rasistisk, noe jeg slutter meg til. Dette tok den norske forleggeren, Document, sterkt avstand fra. De viser til at Raspail ble tildelt T.S. Eliot Award for verket. Dette avgjør ikke saken. For selv om boka trolig ikke oppfyller kriterier for rasehat i juridisk forstand, er konflikten som skildres mellom raser, ikke mellom kulturer. Ikke-hvite omtales gjennomgående negativt. Det betyr naturligvis ikke at boka ikke bør leses. De fleste bøker i litteraturhistorien er skrevet av folk med andre verdier enn de som preger Norge av 2015.

Franz Fanons «Jordens fordømte» fra 1961 er et eksempel på dette. «De helliges leir» kan leses som antitesen til Fanon. Jordas fordømte er også rasistiske. Hos Fanon er det hvite mennesker som kollektivt tillegges negative egenskaper på basis av hudfarge. Det ser ut til at det gikk Wulfsberg hus forbi at Raspail-debatten foregikk i 2015 og i 2016, da boka kom ut på norsk.

Innlegget synes meg å blottlegge et trekk ved vår samtid, tanken om at vi bør skjermes fra det vi kan finne anstøtelig. Jeg mener tvert imot at det er viktig å lese bredt. Stål kvesser stål, også intellektuelt. Vi skal vokte oss fra å framelske en intellektuell innavlskultur der vi leser bare det som bekrefter våre fordommer.

fra instabank

To år etter sitt forrige norgesbesøk, har Ariana Grande beveget seg opp til det prestisjefylte selskapet som må bytte ut Oslo Spektrum med Telenor Arena. Et godt tegn for pop-idolet, som likevel ikke helt klarte å følge opp salgstallene fra sine to første album i hjemlandet med fjorårets «Dangerous Woman».

Ute i den store verden er det derimot lite si på mottakelsen, ikke minst her i Norge, hvor hun klatret helt til topps på VG-lista.

Ungt publikum

Skvist mellom småbarnsforeldre og deres respektive poder, ligger kvelden i det noe absurde hjørnet allerede fra starten av på Fornebu. Åpenbart det første møtet med konserformatet for mange av de oppmøtte.

Dessverre skal det vise seg å være feil kveld å gjøre nettopp det på.

Grande har riktignok plukket ut det beste sporet fra «Dangerous Woman» til å smelle i gang moroa, men selv ikke den sjarmerende garage-flørten «Be Alright» kan veie opp for de neste 1,5 timene med sjokkerende hørselsterror.

For lengst viden kjent for sin til tider katastrofale akustikk, ble kveldens konsert nemlig en sjeldent begredelig affære – selv til Telenor Arena å være.

Enestående vokalist

Etter å nylig ha opplevd de fabelaktige live-oppsettene til både Drake og Karpe, er det scenemessige heller ikke mye å skryte av. Likevel er det først og fremst altså lyden som saboterer kvelden fullstendig.

For Ariana Grande gjør jobben sin hun, og viser et eller annet sted der inne i bassgrøten at hun definitivt er en av popmusikkens aller beste live-stemmer akkurat nå. Dette hjelper derimot lite når høytalerne spraker som om de var sprengt, og man omtrent ikke klarer å skille backgrunnsvokal fra den fabelaktige innsatsen hun gjør på mikrofonen.

Jeg vet ikke om de helt forstår det selv, men de stakkars radene med håpefulle barnskole-kids rundt meg hadde fortjent et bedre møte med konsertlivet enn denne misserable blikkboksen.

- Are you ready to have a good time tonight, spør Ariana i en av sine få, og upersonlige kommunikasjoner med sitt hylende publikum.

Gjerne det, men de gjentatte øregangrepene demper liksom stemningen, tenker jeg for meg selv, mens de tapre mødrene på rad fem har begynt å holde seg smertefullt for ørene.

Ikke verdt pengene

Med et ekstra album siden sist, kan unge frøken Grande by på en variert settliste, og imponerer som sagt stort rent vokalmessig. Sterkest skinner hun på kveldens nedtonede låter, hvor stemmen hennes i alle fall får litt etterlengtet fri fra bandets nivåtorturerende bakgrunnsmusikk.

Etter en fabelaktig oppvisning med balladene «I Don’t Care» og «Moonlight», er det likevel på tide å skru opp tempoet igjen. Ungene foran meg har tross alt sovnet. Til Arianas forsvar handler det nok mer om at de er ni år gamle, og klokka på dette tidspunktet viser 22:00.

«Break Free» blir riktignok et energimessig høydepunkt, men rammes med en gang av samme problemer som resten av konserten. Forhåpentligvis var opplevelsen bedre på gulvet, men det ville ikke ha overrasket meg om det i morgen strømmer inn krav om tilbakebetaling fra flere av naboene mine i felt F.