Lokomotivføreren er blant de skadde etter at alle fem av ekspresstogets vogner sporet av. Lokomotivet brøytet seg rett inn i et hus, som står på skakke etter sammenstøtet.
En redningsoperasjon er iverksatt, og de fleste av de 70 passasjerene ble trygt evakuert innen tre timer. Avsporingen skjedde 40 kilometer unna Thessaloniki, dit toget var på vei. En kilde i de regionale myndighetene sier det kan hende toget kjørte for fort.
To naboer forteller at de måtte hoppe fra balkongen for å komme seg unna.
- Vi hørte en fryktelig eksplosjon og var veldig redde, sier en av naboene.
Etter at Molde reduserte til 1-1 mot Brann like før pause, var det en optimistisk Ole Gunnar Solskjær som entret innbytterbenken etter pause.
Ingen unnskyldninger - Vi hadde en god stemning i pausen, og trodde at dette kunne ende godt. I stedet så går mye galt. Dette er ikke kvelden for de utallige unnskyldningene. Vi er rett og slett ikke gode nok.
- Og jeg må legge til: Vi skaper jo knapt sjanser. Det er kjedelig. Vi rakner også i andre halvdel av andre omgang. Da var vi sjanseløse, sier Solskjær.
Var forberedt på dødballer Brann er supereffektive på dødballer. I kveld kom tre av målene i forbindelse med frispark. Molde-treneren var forberedt, men det holdt ikke.
- Jaja, vi visste at Brann er blant de beste pÃ¥ dødballer i Eliteserien. Men…, vi greide allikevel ikke Ã¥ demme opp, sier Molde-treneren.
Nå venter Sogndal på årets festdag for fotballen; 16. mai. Sogndal er i godt slag etter 4-0-seier over Viking i kveld.
- Det blir tøft. Men vi skal reise oss. Det har jeg tro på, sier Solskjær.
(Dagbladet): Tidligere i dag publiserte Dagbladet en artikkel om Kari Jaquessons reise til Syria. Der skryter hun av Bashar al-Assads hær, blant annet som garantister for et liberalt samfunn.
«Da vi spaserte i går kveld, var det ikke til å unngå å reflektere over at uten den ustoppelige innsatsen fra den syriske hæren ville det vært umulig å bevege seg ut uten nikab og mannlig følge» skrev Jaquesson om reisen.
- Skyr ingen midler
Skryten fra TV-personligheten kommer på tross av anklager om målrettede angrep på sivile og kjemisk krigføring, blant annet framført av FN.
Da Dagbladet kontakter Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), ønsker hun ikke å kommentere Jaquessons uttalelser.
Syria-kjenneren beskriver imidlertid et knallhardt regime, også før krigen brøt ut i 2012. Videre omtaler hun et land der befolkningen aldri kunne kjenne seg trygg.
Dette samtidig som en liten minoritet, i form av alawittene, styrte politikken.
-Assad-regimet lagde en av de verste politistatene vi har sett. Enhver, selv din nærmeste nabo eller ektemannen din, kunne være en angiver. Dette for en stat som ikke skydde noen midler, inkludert å torturere, fengsle og drepe egen befolkning, sier Waage.
- Et skrekkregime, legger forskeren til.
Ã…pnet ild mot egen befolkning
Waage mener at dagens statsleder viderefører tradisjonen til faren, Hafez al-Assad. Han var kjent for å slå hardt ned på alle former for opposisjon, og i 1982 skal hæren hans ha drept opp mot 30 000 i byen Hama.
Massakren kom i forbindelse med et islamistisk opprør.
- Forskjellen på da og nå, er at det finnes noe som heter Facebook og internett, sier UiO-professoren og viser til hvordan opprøret spredde seg etter at Assads generaler åpnet ild mot demonstranter i mars 2011.
Det siste året har lokale organisasjoner rapportert om gjentatte luftangrep mot helsevesenet i Øst-Aleppo. Også Leger uten grenser har meldt om angrepene, og Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, har omtalt situasjonen som «verre enn et slakterhus».
Waage understreker at det er uakseptabelt å ramme sykehus der sivile behandles, uansett om opprørere skjuler seg i bygget.
På spørsmål om hvor sikre man kan være på at Assad står bak bombeangrep på sivile bygg, sier Waage følgende:
- Det er fÃ¥ av oss som har vært inne og sett krigen med egne øyne, men denne bombingen er en type virkemidler som opposisjonen neppe har tilgang til – i motsetning til Assad og Russland.
Når det gjelder en framtid uten Assad som leder for Syria, mener Waage at det vanskelig lar seg gjøre.
Dette blant annet på grunn av politikken diktatoren har ført, der han har slått knallhardt ned på all opposisjon.
- Splittelsen opprørsgruppene imellom er enorm, og det finnes ingen kronprins. Derfor er det realpolitisk vanskelig å fjerne Assad, selv om han har ført en politikk verre enn den man så i Saddam Husseins Irak, sier Hilde Henriksen Waage.
(NTB/Dagbladet): Ada Hegerberg og Lyon slo Manchester City ut av mesterligaen i semifinalen, men foran 35.271 tilskuere (rekord for FA-cupfinalen for kvinner) revansjerte Manchester-laget seg på storesøster Hegerberg.
Birmingham tok seg overraskende til cupfinale via straffeseier over Maren Mjeldes Chelsea i semifinalen, men møtte overmakten i finalen. Lucy Bronze, Isobel Christiansen og Carli Lloyd ga Manchester City 3-0-ledelse i løpet av en drøy halvtime.
Charlie Wellings reduserte et kvarter før slutt, men Jill Scott satte punktum for favoritten, som tok sin første FA-cuptittel.
Andrine Hegerberg, som har vært satt tilbake av skader i den engelske sesongoppkjøringen, ble byttet ut sju minutter før slutt. Den norske midtbaneeleganten gjorde en solid forestilling til tross for tapet.
(Dagbladet): «Den siste timen har vi kjørt på åtte forskjellige henvendelser. Sju av disse dreide seg om matlaging», skriver brannvesenet i Asker, Bærum og Oslo på Twitter Like før klokka 21.30 i kveld.
- Det er egentlig påfallende mye på en time. Det er nok litt tilfeldig, men det kan fungere som en liten tankevekker. Det er smart å følge med, kanskje noen burde vurdere å innføre komfyrvakt. Ellers må man sjekke at røykvarsleren fungerer som den skal, sier vaktkommandør Morten Bergh til Dagbladet.
Den siste timen har vi kjørt på 8 forskjellige hendelser.7 av disse dreide seg om matlaging.
— Oslo 110-sentral (@Oslo110sentral) May 13, 2017
Fire av de sju hendelsene som omhandler matlaging har vært tilknyttet brannvesenet via automatisk alarmanlegg.
- Der har vi alltid noen gjengangere, som studentboliger der alle enhetene er tilknyttet oss. I kveld har det både vært snakk om studentboliger, samt private hjem i boligblokker i ulike deler av Oslo.
Mer opptatt av tv-en?
Og kanskje har noen vært mer opptatt av å følge med på kveldens Eurovision-finale, enn å passe på maten?
- Det er sikkert noe lørdagsbesøk og kanskje noen som er litt mer opptatt av tv-en, sier Bergh.
Også natt til i dag måtte brannvesenet rykke ut som følge av matlaging.
Før jul i fjor gjennomførte Codan forsikring en undersøkelse som viser at flere nordmenn vet for lite om hva som kan forårsake brann i hjemmet.
«Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener slurv med det elektriske anlegget utgjør en stadig større fare og er bekymret for at svært få tar dette alvorlig. Feil i det elektriske anlegget eller feil bruk er en av hovedårsakene til brann i norske hjem. Til tross for dette viser undersøkelsen til Codan Forsikring at det er kun tre av ti nordmenn som har en oversikt over brannfarene, og hva man selv kan gjøre for å forebygge husbrann», skriver forsikringsselskapet i en pressemelding.
1004 personer over 18 år ble spurt om brannfarer i undersøkelsen. Over 50 prosent av de spurte svarer at de tror levende lys skaper flest branner i norske hus. Bare 25 prosent svarer feil i det elektiske anlegget/sikringsskap.
Ifølge direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), utgjør brann i bygning den største andelen av branner.
«Komfyr og kokeplater er det elektriske utstyret som oftest er involvert i brannstart. Totalt for alle brannårsaker i bolig der elektrisk utstyr er involvert i brannen utgjør denne kategorien over 30 prosent for årene 2011-2015. De aller fleste er knyttet til feil bruk», skriver de på hjemmesidene sine.
Det ble ikke noe underholdende lørdag før det var spilt 39 minutter av første omgang. Inntil da hadde ingen av lagene skapt noe farlig.
En mesterlig volley Molde hadde et lite overtak, men så dukket Branns venstreback Ruben Kristiansen opp.
Han lå og vaket som en gjedde rundt 16-meteren da Fredrik Haugen tok en corner. Ballen havnet ute hos Kristiansen, som på herlig volley måkte ballen ned i venstre hjørnet for Moldes keeper, Andreas Christopher Linde. Årets mål, hittil, på Brann stadion.
Kom raskt tilbake I fotball så er det ofte slik at minuttene etter at et lag har scoret, så kommer motstanderen tilbake og reduserer eller utligner. Det skjedde også i kveld. Molde rundspilte Brann fra tyve meter og inn. Erik Hestad kom seg fri på høyre femmeter, og la inn til Fredrik Brustad som skled ballen i mål.
Molde var best i første omgang, så 1-1 ved pause var helt greit, etter 45 minutter med knapt noen målsjanser bortsett fra de to scoringene.
Stod fram da spissene ikke leverte Molde fortsatte å ha et spillemessig overtak etter pause, men så dukket forsvarspilleren Jonas Grønner opp. Han steppet inn for en skadet Brann-kaptein Vito Wormgoor. Grønner benyttet innhoppet godt; etter 58 minutter scoret han 2-1 målet etter godt Brann-spill.
Derfra og ut gikk den berømte luften ut av Molde.
Det siste kvarterer hadde Brann flere gode målsjanser. Blant annet Jakob Orlov burde scoret, men en dårlig avslutning kombinert med en god redning av Linde bidro til at Brann-spissen ikke scoret.
Men fem minutter før slutt viste Branns spiss Jakob Orlov at også spisser i Brann kan score mot Molde. Med god hjelp av forsvarsspiller Acosta, headet han inn 3-1.
Minutter senere scorer Daniel Braaten etter en mesterlig Brann-kontring og dermed ble Molde ydmyket bare noen minutter før full tid med 4-1.
Brann er på tredjeplass med 14 poeng.
På tide - En fin kveld. Dårlig første omgang, men så ble det etterhvert fyrverkeri etter pause. På tide. Det har vært litt stang ut for vår del de siste kampene. Nå stemte det meste, og det var herlig, sier Brann-trener Lars Arne Nilsen.
Molde på sin side spilte ikke noen dårlig kamp. De hadde det meste av spillet i eh halvannen omgang, vant de fleste duellene, men skapte lite foran Branns keeper.
SÃ¥ raknet det totalt i andre halvdel av andre omgang for moldenserne.
- Det er vel ikke annet å si at mål teller i fotball, sier den gamle goalgetteren og Molde-trener, Ole Gunnar Solskjær, galgenhumoristisk.
(Dagbladet): Lørdag kveld arrangeres årets finale i Eurovision Song Contest i Kiev i Ukraina, der Norge og Jowst kniver om seieren med 25 andre nasjoner. I år er det 62. gang musikkonkurransen avholdes, etter at den aller første utgaven av ESC så sitt lys i 1956.
I 2015 ble ESC utpekt som verdens lengstlevende årlige musikkonkurranse på tv av «Guinness rekordbok», og gjennom seks tiår er det blitt et utall gylne øyeblikk man kan se tilbake på.
Dagbladet har fått et knippe ESC-entusiaster til å mimre rundt noen av sine favorittøyeblikk fra den fargerike musikkonkurransen.
«Europas dårligste musikkonkurranse»
Per Sundnes (50) hadde i flere år en tett tilknytning til Melodi Grand Prix og ESC. Han sier til Dagbladet at han fikk tilbud om å bli kommentator for MGP en dag i kantina på NRK i 2007, og deretter fulgte fem år som programleder og artistansvarlig.
- Da Abba vant Eurovision i Brighton med «Waterloo» i 1974, det er mitt første tv-minne. Jeg opplevde at konkurranseelementet var veldig spennende. Og låten var enormt «catchy», og det var gøy at de hadde kledd seg ut, noe som var et frampek på hva som kom til å komme, sier Sundnes.
Ikke overraskende er to av Norges ESC-triumfer også blant hans beste minner fra musikkonkurransen.
Da Bobbysocks vant med «La det swinge» i 1985, hadde Norge kommet pÃ¥ sisteplass seks ganger – og fÃ¥tt null poeng halvparten av gangene. Per Sundnes minnes at vennegjengen fulgte det Ã¥rets finale med ironi, siden Norge historisk sett var et elendig ESC-land.
Han omtaler 1985 som «et skille i norsk popkultur», og Sundnes mener det siden har gÃ¥tt oppover med Norges kulturelle selvtillit – som eksploderte med Alexander Rybaks (30) historiske seier for Ã¥tte Ã¥r siden.
- Rybak i 2009 er som et sydenminne fra ungdomstida: Man måtte ha vært der for å skjønne hvor gøy det faktisk var, sier Sundnes.
- Du kan aldri vite hva du får
Morten Thomassen (52), president i den norske Melodi Grand Prix-klubben, er i år til stede på sin 25. internasjonale ESC-finale på rad. Det betyr at han har fått med seg to av tre norske førsteplasser i musikkonkurransen «live».
Og naturlig nok troner de på toppen over minnene hans fra ESC.
- Jeg var i salen både da Secret Garden og Alexander Rybak vant. Det er alltid veldig stort å få være til stede når Norge vinner, uansett om det er i fotball, i Eurovision eller noe annet. Det er høydepunkter jeg aldri vil glemme, sier han.
Når det gjelder scenekostymer, husker Thomassen best den glitrende, blå genseren sangeren fra Malta var iført i 1975. De bisarre rekvisittene, koreografiene og sceneshowene som alltid dukker opp, har han et blandet forhold til.
- Det mangfoldet er det mest interessante med showet. Du får alt, og du kan aldri vite hva du får. Det er en godtepose av alle mulige slags popkulturelle uttrykk. Noen biter smaker godt, mens andre spytter man rett i søpla! sier han muntert.
- Elsker de ko-ko-greiene
NRK-programleder Line Elvsåshagen (26) ledet MGP sammen med Kåre Magnus Bergh (38), og har også vært med i ekspertpanelet i «Adresse Kiev». Når Dagbladet tar kontakt omtaler hun seg selv som «grisefan» av ESC.
- Jeg elsker kostymene, stemninga, de fantastiske, banale tekstene, det politiske, dramaet, annerledesheten … I år hadde Russland en deltaker som satt i rollestol; hvor ofte ser man det? spør hun retorisk.
Og den fargerike NRK-profilen, som har en forkjærlighet for blant annet rosa hår og enhjørninger, nøler ikke med å slå i bordet med noen særs minneverdige øyeblikk fra ESC.
- I 2010 hadde Armenia en sang, «Apricot Stone» ellerno sånt, og da var det en to meter lang aprikosstein som kom rullende ut på scenen. Er det mulig! Er det lov? Selvfølgelig er det lov, det er Eurovison! Da husker jeg at jeg tenkte: «This is the shit», minnes hun begeistret.
- Og i 2012 hadde Russland en gjeng bestemødre på scenen! «Jaja, det går jo an det òg», tenkte jeg da. Det var veldig morsomt, da!
Line Elvsåshagen understreker at hun elsker overraskelser, og få ting er vel bedre enn når deltakerne i ESC klinker til med overdådige overraskelseselementer.
- I 2010 hadde Hviterussland fire, fem sangere på scenen, som sang låta «Butterflies». Og i refreng nummer to eller tre var det noen som trykka på en knapp eller noe sånt, og så poppet det ut sommerfuglvinger på damene som sang. Helt fantastisk!
- Folk gikk helt bananas i salen
Guri Idsø Viken (37) har drevet bloggen «Good evening Europe» sammen med Astrid Foldal siden 2010. De to har dekket den internasjonale finalen hvert år siden, i tillegg til flere av de nasjonale finalene rundt om i Europa.
Viken har fulgt MGP og ESC på tv-skjermen siden hun var liten, men hennes beste minne fra musikkonkurransen har hun fra et av årene hun selv var til stede i salen.
- Jeg syntes det var veldig stort med Conchita i 2014. Det var så store forventninger til henne i fanmiljøet, men vi var usikre på hvordan det kom til å funke «live», minnes hun.
- Hun var jo en veldig flott person, som kjempet for homofiles rettigheter blant annet, og da hun gikk på scenen i semifinalen gikk folk helt bananas. Folk hylte og skrek, man hørte nesten ikke hva hun sang! Det var et tydelig sterkt øyeblikk for mange i salen. Den responsen fra publikum har jeg aldri opplevd verken før eller siden. Semifinalen var nesten det største, selv om hun vant.
Saken fortsetter under videoen.
- Gikk inn i en Bobbysocks-rus
Ingeborg Heldal (43), utviklingsredaktør i Se og Hør og paneldeltaker i «Adresse Kiev», svarer raskt og kontant på spørsmålet om hva som er hennes beste minne i ESC-sammenheng.
- Det største Eurovision-øyeblikket uten tvil var da Bobbysocks vant. Jeg, og sikkert alle andre, trodde det var umulig at Norge kunne vinne!
- Da Bobbysocks vant gikk jeg inn i en slags Bobbysocks-rus. De rosa paljettjakkene, og de persiennebrillene! Jeg elsket jo paljetter fra før, og jeg hadde sånne persiennebriller i både hvitt og rosa som jeg gikk rundt med, mens jeg ikke så en dritt, minnes hun.
Heldal legger til at hun som paljettelskende ungjente på bygda i Hedmark trykket både MGP og ESC til sitt bryst.
- Det var jo ikke så mye glamour hjemme på Brøttum, men den ene kvelden i året satt hele familien og så på MGP og fikk litt glamour! Moren min var veldig flink til å lage all mat fra bunnen av, og det er jo flott, men som tenåring lengta jeg litt etter Grandiosa og burger. Og den kvelden det var Grand Prix fikk vi kylling og parikapotetgull til middag, det var stor stas.
Og året etter at Bobbysocks vant, lot Ingeborg Heldal seg også inspirere av vinnerens tidsriktige stilsans.
- Det var stort å se Sandra Kim med smoking og piggsveis i 1986. Jeg klippet samme sveis, som selvsagt var helt grusom, men akkurat da kjentes det riktig å kopiere sveisen hennes, sier hun.
- Carola ble jo kjent gjennom MGP, med «Främling», og så vant hun med «Fångad av en stormvind» i 1991, med tidenes mest ikonsike vindmaskin-opptreden. Dette er de tre mest skjellsettende Eurovision-øyeblikkene noensinne, for min del.
- Helt sprø
Anders M. Tangen (50), MGP-entusiast og skribent på bloggen «ESC Norge», må nesten 40 år tilbake i tid for å finne sitt første ESC-minne.
- Mitt første minne fra Eurovison er Jahn Teigen i 1978, da han stod på scenen i Paris i bukseseler, røde bukser og store solbriller. Jeg husker at jeg ble fascinert av at dette skjedde akkurat da et helt annet sted i verden. Jeg tenkte vel: «Wow, han er helt sprø!».
Tangen legger ikke skjul på at han elsker de til tider bisarre og merkelige innslagene i Eurovision Song Contest.
- Det ville vært en livsløgn å si at jeg bare liker Eurovision fordi det er gode låter. Det er jo ofte de rareste og merkeligste og dårligste som gjør inntrykk! Men det mest magiske var da Rybak vant med «Fairytale», uoriginalt nok. Det har egentlig ødelagt litt i Norge, siden han har lagt lista så sinnssykt høyt. Man tenker at det umulig vil komme noen andre som kan måle seg med ham, sier Tangen.
Saken fortsetter under bildene.
Når det gjelder favorittøyeblikk av det mer komiske slaget, kan han også fyre av en knippe minneverdige eksempler.
- Jeg husker bidraget til Aserbajdsjan i 2008, hvor det satt en fyr på en svart trone, og så var det en fyr med hvite englevinger som sang falsettsang. Det var sinnsykt rart! sier han lattermildt.
I likhet med Line Elvsåshagen trekker han fram de russiske bestemødrene som bakte brød på scenen for fem år siden, kjent som Buranovskiye Babushki.
- Det var jo også ganske morsomt!
- Og Israels bidrag i år 2000, «Sameach» eller «Happy», var en studie i sur sang. Da var det bare å skylle det ned med rødvin eller noe annet, he-he. Det dukker alltid opp noe sånt i Eurovision, alltid! Og det er bra, for det blir kjedelig uten det, fastslår Anders M. Tangen.