bilindustrien

fra instabank

Det handler om presidenten og hans stabs forhold til Russland. Mistanken ligger tjukk om at den egentlige grunnen til at Donald Trump natt til onsdag sparket FBI-sjefen James Comey var å hindre etterforskingen av forbindelsen mellom Trumps stab og Russland. Hvis det er sånn, er det noe han kan stilles til riksrett, og avsettes, for.

Trump har tidligere sparket sin valgkampsjef Paul Manafort, som var dypt involvert i ukrainsk politikk og en markert Putin-apologet. Han har sparket fungerende justisminister Sally Yates, fordi hun undersøkte kontakten Trumps nylig utpekte nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde hatt med den russiske ambassadøren i Washington, Sergej Kislyak.

Og han sparket den samme Michael Flynn for å ha løyet til visepresident Mike Pence om nettopp Flynns kontakt med ambassadør Kislyak. Yates fikk altså sparken for å undersøke kontakten som Flynn to uker etterpå fikk sparken for å lyve om. Og så fikk FBI-sjef Comey sparken denne uka etter at han i forrige uke ba om mer penger og mannskap til å etterforske Trump-organisasjonens forbindelser med Russland. Er det rart noen tror – slik blant annet demokratene antyder – at Trump sparket Comey for å skjule sporene fra sin organisasjons kontakter med Russland?

Dette har skjedd etter at et samlet amerikansk etterretningsmiljø etter valget i fjor sa at russisk etterretning hadde hacket Det demokratiske partiets datamaskiner, og publisert materiale som diskrediterte Trumps motstander i valget, Hillary Clinton. Moskva la aldri skjul på at de foretrakk en president Trump framfor en president Clinton.

Det er i denne situasjonen Trump for første gang velger å møte den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i Det hvite hus onsdag, bare noen timer etter at Comey fikk sparken. Nyheten om møtet med Lavrov ble kjent bare noen timer før møtet med Comey, på et tidspunkt da det var overveiende sannsynlig at Trump visste at han ville sparke Comey. President Trump valgte altså helt å se bort fra at han skulle møte Lavrov midt under all støyen etter sparkingen av Comey.

Og ikke nok med det. Etter møtet med Lavrov – der den russiske USA-ambassadøren Kislyak var til stede – så tar russiske medier et bilde av Trump og ambassadør Kislyak, og publiserer det. Det er framfor noe nettopp Kislyaks møter med Flynn, som har fått amerikansk etterretning til å undersøke forbindelsene mellom Trumps folk og Russland.

fra instabank

Trettenåringen din som drømmer om å bli Cristiano Ronaldo kan i stadig større grad få hjelp på veien, av en bedrift som tar seg klekkelig betalt. Private idrettsungdomsskolene skyter nemlig opp over hele landet. I tillegg til tilbudene i Oslo, Tønsberg og Bærum, der elevene betaler 22 000 kroner i året for en skolegang med vekt på trening og helse, fikk Kongsvinger idrettsungdomsskole i fjor. Til høsten begynner de første elevene ved liknende skoler på Lillehammer og i Stavanger. I Stavanger var den nye skolen uønsket av et flertall av lokalpolitikerne, men deres ønsker måtte vike da Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ga sin godkjenning. Fordi diskusjonene i stor grad har vært tatt i byene og kommunene det gjelder, har det ikke vært tilstrekkelig debatt om en utvikling som knapt kan kalles klok.

For det er vanskelig å se at dette er heldig for andre enn Norsk toppidrettsgymnas og Wang, som driver skolene. Verken samfunnet eller elevene har mye å vinne på at flere tolvåringer og trettenåringer spesialiserer seg innenfor idrett utover det de gjør på fritiden. For samfunnets del trengs det ikke at store grupper skoleelever oppmuntres til å se for seg en karrierevei som de aller færreste av dem kan leve av. Avgjørelsen om å melde seg på for alvor i denne konkurransen bør skje seinere. Det er bedre om dem som skal drive samfunnshjulene rundt om femten-tjue år blir stimulert til å bli gode i matematikk, norsk og naturfag. I tillegg er utviklingen en trussel mot lokale, offentlige skoler, som kan få problemer med å holde seg flytende hvis Wang setter støvsugeren sin mot elevgrunnlaget deres.

For den enkelte elev vil det være snakk om å sette store ressurser, i form av tid og penger, inn på et løp der de aller fleste av dem vil komme til å bli skuffet, i den ene eller den andre sileprosessen i tiåret etter at de begynner på ungdomsskolen. At tilbudet eksisterer, i nærmiljøet, vil skape et press innad i idrettslag og vennegjenger. Når fem av dem som virkelig er gode på laget med stjerner i øynene søker seg til en skole som skal gjøre dem enda bedre, vil det så klart også friste de andre, som vil ønske både å beholde kontakten med vennene og holde tritt treningsmessig. Det å elske idretten sin, å brenne for å bli virkelig god, blir stilt på en ny og unødvendig prøve: Er du virkelig dedikert nok hvis du ikke velger skolen som kunne gjort deg enda bedre?

Det hører med at idrettsungdomsskolene ikke inneholder færre fag enn offentlige skoler; de holder i stedet elevene på skolen i flere timer. Men også de alminnelige skolefagene vris i retning av trening og helse, og med mentaliteten i slik grad innrettet mot den sportslige utviklingen, er det vanskelig å se for seg hvordan det faglige vil bli tilstrekkelig prioritert. I det store og det hele representerer idrettsungdomsskolene et fundamentalt valg av livsstil og grunnleggende prioriteringer. Slike valg burde ikke uferdige tenåringer bli stilt overfor.

fra instabank

(Dagbladet): Zimbabwes president Robert Mugabe (93) har i en rekke møter blitt avbildet mens det ser ut som om han tar seg en aldri så liten høneblund.

Det har den siste tiden vært flere spekulasjoner rundt diktatorens helse, og denne uka ble det kjent at han har reist til Singapore for å få gjennomgå en helsesjekk.

Nå har en talsmann for Mugabe, som har sittet med makta siden 1980, sett seg nødt til å gå ut og avkrefte ryktene om at sjefen dupper av i tide og utide.

- Føles feil

Han forteller at presidenten har en diagnose som gjør at han ikke tåler sterkt lys, og at han derfor må «hvile øynene sine». Det skriver The Guardian.

- Det føles veldig feil når jeg leser at presidenten sovner i møter. Det gjør han ikke, sier George Charamba.

Uttalelsene kommer etter et møte i Verdens økonomiske forum der det kan se ut som om 93-åringen har sovnet. Og det er heller ikke første gang.

Det samme skjedde da Ghana feiret sin 60-årsdag med en parade i mars, og bildet øverst i saken er fra en statsmiddag med presidenten i Rwanda i januar.

Mugabe har allerede kunngjort at han akter å stille til gjenvalg neste år.

Folk som er travelt opptatt med å danne sine egne grupperinger, sier herr Mugabe må gå. Jeg spør meg selv – hvor skal jeg gå?, sa 93-åringen i talen under sin bursdagsfeiring i februar.

Vil prøve å vinne makta

Samtidig har det største opposisjonspartiet i Zimbabwe inngått en avtale med partiet til landets tidligere videpresident for å prøve å kaste presidenten.

Avtalen mellom Movement for Democratic Change (MDC), ledet av Morgan Tsvangirai, og National People’s Party, partiet til tidligere visepresident Joice Mujurus, ble inngått i midten av april, ifølge NTB.

– Dette er bare starten på å få på plass byggesteinene for en bred allianse for å utfordre ZANU-PF fra nå og til valget i 2018. Det er vår felles kamp, og jeg ber Zimbabwes folk om å bli med, slik at vi kan få tilbake landet, friheten og stoltheten vår, sa Tsvangirai.

Joice Mujuru ble sparket fra Mugabes regjering i 2014 og har etterpå stiftet sitt eget parti. Hun ser fram til å samarbeide med Tsvangirai.

– Dette er noe vi har snakket om siden i fjor. Vi har brukt minst seks måneder på å snakke sammen, sa Mujuru.

fra instabank

(Dagbladet): Statens vegvesens «Del veien»-kampanje skaper problemer i både nynorsk- og bokmålskommuner. Veien må bli til vegen, og omvendt, noe som fort kan bli dyrt, skriver Telemarksavisa.

I Statens vegvesens håndbok om trafikkskilt fra 2014 står det at «skilt som gis med tekst, skal ha den målform som er vedtatt i den kommune hvor skiltet settes opp, jf. forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar. I språklig nøytrale kommuner skal skiltmyndigheten velge målform i samråd i kommunen».

Ifølge Telemarksavisa er det satt opp et «Del veien»-skilt i Bø. Fordi Bø er en nynorskkommune skulle det ha stått «Del vegen». Av Telemarks 18 kommuner, er åtte nynorskkommuner og ti nøytrale.

Skal gå gjennom

- Vi trodde først det dreide seg om to skilt, men nå kan det hende det er snakk om tre. All skilting vi gjør skal forholde seg til målformen i kommunen. Det er flere kommuner her skal ha skiltene på nynorsk, og det må vi forholde oss til. Det er vi som har gjort feil, sier Eivind Gurholt, seksjonsleder i Statens vegvesen i Telemark, til Dagbladet.

Men det er også gjort feil andre veien (eller vegen, om du vil). I bokmålkommunen Notodden står det nemlig vegen, og ikke veien.

- Det har gått litt i krøll. Nå må vi gå gjennom alle skiltene og sjekke hva som er riktig og galt.

Vet ikke hvor mye det vil koste

Telemarksavisa skriver at et av de andre kampanjeskiltene, med påskriften «Over fartsgrensen?», også kan skape trøbbel. I nynorskkommunene burde det i utgangspunktet stå «Over fartsgrensa?». Avisa har ikke lykkes å få tak i skiltansvarlig, og vet derfor ikke hvor mye utskiftning av skilt som dette vil koste, men skriver at Statens Vegvesen tidligere har uttalt seg om en liknende sak, hvor det framkom at skiltbytte fort kan koste mellom 30 000 og 40 000 kroner.

- Hvor mye det vil koste er litt avhengig av hvor mye vi må gjøre. Hvis vi bare kan produsere ny tekst og lime over, så koster det ikke så mye. Hvis vi må produsere nye kan kostnaden bli større, men jeg vet ikke hvor mye det er snakk om. 30-40 000 høres litt i overkant mye ut, sier Gurholt.

Statens vegvesen ble først klar over skiltproblematikken etter at saken ble tatt opp på politisk nivå i hovedutvalget i fylket tidligere denne uka.

Må kanskje rette i øst også

Dagbladet har også vært i kontakt med Statens vegvesen Region Øst, som omfatter fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold.

Regionen har totalt 89 kommuner, hvorav 57 har bokmål som målform, sju har nynorsk som målform og ti er nøytrale.

- Vi har satt opp skilt hvor det står «Del veien» i hele Region øst, men har ikke fått noen tilbakemeldiger på det fra nynorskfolket i regionen vår. Dersom dette ikke er i henhold til loven må vi bare beklage, og det vil sannsynligvis også bety at vi vil rette opp i det, sier Per Kollstad, pressevakt i Statens vegvesen Region Øst, til Dagbladet.

Trafikksikkerhetskampanjen «Del veien» eller «Del vegen» ble startet opp med ett skilt i Maridalen i 2014. På hjemmesidene til Statens vegvesen står det at kampanjen fungerte godt, og at det ble besluttet å sette opp 20 skilt i hver region i løpet av 2015.

fra instabank

(Dagbladet): Manchester United er klare for finale i Europaligaen etter 2-1 sammenlagt mot spanske Celta Vigo.

Men det ble dramatiske sluttminutter på Old Trafford i går kveld da spanjolene yppet seg. Spesielt den svenske Celta Vigo-spissen John Guidetti (25) får gjennomgå etter kampen. Guidetti var innblandet i bråk med United-spillere og gikk i bakken etter en dytt fra Uniteds Antonio Valencia.

I de siste sekundene av kampen kunne Guidetti blitt den store helten, men misset på en gigantsjanse.

Både fotballferdighetene – og anklager om overspilling – får slakt.

- For å være ærlig: Han har ikke sett farlig ut i hele karrieren. Det er bare å se på gutten, sier tidligere United-kaptein Roy Keane, ifølge ITV.

- Hvor nærme målet må han være? Det er forferdelig, sier tidligere England-spiss Chris Sutton.

- Det er pinlig hvordan han kaster seg, skriver britiske The Sun.

- Han skammer seg nok over filmingen, sier Rio Ferdinand.

- United bør takke Guidetti for den pinlige avslutningen, skriver ESPN.

Den spanske avisa La Voz de Galicia kårer også Guidetti til en av banens dårligste, ifølge Aftonbladet.

I tumultene ble det delt ut to røde kort: Til Uniteds Eric Bailly og Celta Vigos Facundo Roncaglia.

Bailly mister dermed finalen mot Ajax.

- Jeg vet at Facundo Roncaglia er rutinert i disse situasjonene. Bailly var sikkert naiv. Nå mister vi en viktig spiller i en finale, på en plass på banen der vi allerede ikke har så mange spillere, sier United-manager Jose Mourinho.

- Bailly var strålende. Denne kampen var følelsesladet for alle. Noen kontrollerte følelsene bedre enn andre, sier portugiseren.

Vinner United Europaligaen, er Mourinhos menn klare for Champions League neste sesong.