bilindustrien

fra instabank

En mann og en kvinne er dømt til ett års fengsel for å ha ranet en drosjesjåfør og stukket av med bilen hans i Sel kommune i Oppland sommeren for to år siden.

Mannen i 20-årene og kvinnen i 30-årene var passasjerer i drosjen da de angrep og ranet sjåføren på veien mellom Otta og Sjoa i juni 2015. Ranerne stakk deretter av med drosjen og kjørte til Trondheim der ferden endte i en grøft, melder NRK.

De to erkjente straffskyld da de møtte i Nord-Gudbrandsdal tingrett. De tilsto at de hadde ranet drosjesjåføren, stjålet bilen, brutt vegtrafikkloven og brukt narkotika.

Mannen ble dømt til fengsel i ett år og 34 dager, mens kvinnen fikk ett års fengsel. De må også betale til sammen 270.000 kroner i erstatning til drosjesjåføren.

(NTB)

fra instabank

KOMMENTAR: Jess, vi klarte det. Vi ble sittende på pinebenken en stund. Etter å ha sett alle kveldens 18 semifinalister, så framsto Jowst absolutt blant de ti beste. Vi heier jo på Norge, enten det er landskamp i fotball eller MGP-finale, og uansett hvor defensivt vi spiller. Selv om vi er patrioter, så er det et eller annet objektiv i meg som sier at Jowst leverte varene. Det syntes resten av Europa, også.

Jowst-douen gjorde en god figur, Aleksander Walmann har en flott vokal. Men jeg savner likevel mer intensitet i stemmen, et dynamisk løft i midten og en større utladning mot slutten. Kort sagt mer nerve og intensitet gjennom hele låta. Skal duoen legge inn det siste giret i finalen lørdag? Selvsagt! At Joakim With Steen insisterer på å bruke noe som mest ligner en niqab med selvlysende maske, har jeg aldri forstått – uten å bli tatt for å være rasistisk, fordomsfull eller intolerant.

«Grab The Moment», det er det det handler om nå – og for de andre ni finalistene. Disse gikk videre: Bulgaria, Hviterussland, Kroatoa, Ungarn, Danmark, Israel, Romania, Nederland og Østerrike. Det betyr at Norden er godt representert i finalen, bare Finland og Island kom ikke med. Personlig ville jeg heller hatt Island der enn Danmark.

Det mest spennende med MGP, enten vi snakker om den hjemlige finalen eller de europeiske, er avstemmingen. Låtene har vi hørt før, enten vi faktisk har gjort det eller ikke. Dansetrinnene, kjolen og koreografien, også – nesten da. Men stemmegivingen og spenningen i fordelingen av poeng er klimakset vi lengter til, og den er i større eller mindre grad forutsigbar. Vi måtte vente til land nr. 8 ble ropt opp: Norway. Det kjentes godt, ikke sant Jan Fredrik.

For første gang ble vi vitne til at en artist ble fridd til under en MGP-finale. Makedonias Jana fortalte til programverten at hun var gravid. Hennes kjæreste ved siden dro opp en ring fra dressjakka, spurte sin kjære om hun ville gifte seg, og fikk svar. Alt annet enn et ja ville jo vært sensasjonelt.

Hommage à Rybak: Morsom åpning av semifinalen, sett fra norske øyne, der Aleksander Rybaks vinnerlåt «Fairytale» fra 2009 fikk en sentral plass. Etter å ha fått med alle 18 bidrag: de påståtte lydproblemene fra tidligere prøver, så ut til å være borte. Både lyd og bilde å ut til å være på stell.

En digresjon: Eurovision Song Contest er den europeiske betegnelsen på Melodi Grand Prix. Den norske kommentatoren, Olav Viksmo-Slettan, som for øvrig gjør en traust jobb, bruker konsekvent omtalen Eurovision om fjesået – som resten av NRK, og stadig flere av oss i mediene.

Men hvorfor? I over 60 år har vi her hjemme brukt betegnelsen Melodi Grand Prix og MGP, den europeiske MGP-finalen – alt ettersom. Men etter at NRK var arrangør og vert i 2010, ble det bestemt at det skulle hete Eurovision Song Contest, ESC – eller som vi blir utsatt for nå: Eurovision. Slutt å tull, det heter MGP, og la oss fortsatt kalle det det.

fra instabank

Lyon har scoret over fire mål i snitt på hjemmebane i årets mesterliga, men stoppet på tre da de trengte enda ett mål for å tvinge fram forlengning i torsdagens semifinale mot Ajax.

Alt tydet på de nederlandske gjestene skulle få en nokså enkel reise mot finalen da Kasper Dolberg elegant løftet inn 1–0 over Lyon-keeper Anthony Lopes etter 27 minutter.

Storscorer Alexandre Lacazette skulle imidlertid sette fullt fyr på kampen med to scoringer på to minutter rett før sidebytte. Først utlignet Lyons nummer ti på straffespark, før han fra kort hold styrte inn 2–1 etter pasning fra lekekamerat Nabil Fekir.

Duoen skapte store problemer for Ajax. Et slitent bortelag var helt på felgen etter at Rachid Ghezzal etter et pent angrep ordnet 3–1 bare minutter etter at Ajax-spilleren Donny van de Beek hadde skudd i krysstanga.

Lyon jaget det fjerde målet, og det ble enda mer rom da gjestene fikk Nick Viergever utvist for to gule kort seks minutter før slutt. Både Lacazette og Maxwel Cornet misbrukte store sjanser da Lyon stupte ut etter sjansesløsingen.

Ajax er klar for finale etter 5–4 sammenlagt. Dermed fortsetter Lyons E-cupforbannelse. Klubben har aldri tatt seg til en av de store E-cupfinalene.

I finalen skal Ajax møte Manchester United i Solna utenfor Stockholm 24. mai.

(NTB)

fra instabank

• Manchester United – Celta Vigo 1-1 (2-1 sammenlagt)

(Dagbladet): Tiden hvor Manchester United herjet i Europa og kvalifiserte seg for internasjonale finaler er savnet hos alle som har et hjerte som søker mot Old Trafford. Etter at Sir Alex Ferguson abdiserte, har europacupfinaler vært en fjern drøm i den engelske storklubben.

Inntil nå.

Riktignok er det ikke Champions League-finalen som Manchester United nå er klar for, men Europa League-finalen. Med direkteplass i Champions League kommende sesong som mulig tilleggsgevinst, er finaleplassen likevel noe rødtrøyene synes det er verdt å juble for.

Det gjorde de også etter en høydramatisk avslutning på semifinalen på Old Trafford i kveld.

Jakter tittel nr. 3

Det er seks sesonger siden Manchester United sist var i en europeisk finale, nærmeste bestemt Champions League-finalen mot Barcelona på Wembley i 2010/11. I 2007/08 gikk de røde djevlene sist til topps i den gjeveste turneringen, etter straffeseieren over rivalen Chelsea.

Om Manchester United i årets Europa League-finale slår Ajax, hvis storhetstid er enda lenger tilbake i tid med forrige Champions League-triumf i 1994/95, vil José Mourinhos menn faktisk notere seg for en slags «The Treble».

Vi snakker riktignok ikke om den gjeveste versjonen – altså den som Ole Gunnar Solskjær var med på å vinne i 1998/99, men en litt annerledes vri og mindre attraktiv utgave med seirer i Europa League, ligacupen og Charity Shield – altså noe helt annet enn Champions League, Premier League og FA-cupen.

Mourinho jakter imidlertid på titler, og nå står bare Ajax i veien for pokal nr. 3 i portugiserens første sesong på Old Trafford. Finaleplassen ble sikret etter 2-1 sammenlagt over Celta Vigo.

Drama etter drømmestart

Det så ut til å bli en komfortabel og kontrollert vei til finalen da Marouane Fellaini headet inn Marcus Rashfords gode innlegg etter 17 minutter og økte sammenlagtledelsen fra 1-0 til 2-0.

Komfortabelt og kontrollert var det også helt fram til dramaet startet da kampuret viste 85 minutter. Plutselig fikk Facundo Sebastian Roncaglia stå helt alene og styre inn utlikningen på Old Trafford. Da tok det helt av.

Tre minutter senere fortsatte dramatikken som endte med at både målscorer Facundo Sebastian Roncaglia og Manchester United-stopper Eric Bailly ble utvist. Ivorianeren mistet hodet og fikk med seg Roncaglia inn i garderoben.

Den svenske missen

Dermed ble gressmatta to spillere fattigere i sluttminuttene, men underholdsverdien ble alt annet enn fattigere.

Seks minutter ble lagt til. Celta Vigo trengte bare ett mål for å stjele finaleplassen fra Manchester United og ødelegge hele sesongen for den engelske storklubben.

Det gikk bare nesten. Og sjelden har nesten vært nærmere scoring enn da den svenske landslagsspissen John Guidetti fikk tidenes mulighet seks minutter på overtid. På åpent mål, med kampens siste berøring, kunne svensken ha skutt Celta Vigo videre til Europa League-finalen.

I stedet bommet han på ballen, og Mourinhos menn kunne slippe jubelen løs.

- Det er helt sykt at han bommer der. Det helt sykt, ropte Eurosports ekspertkommentator Kjetil Rekdal.

Selv Mourinho på sidelinjen var tydelig preget av det ekstreme nervedramaet. Portugiseren klarte knapt å stå stille i sluttminuttene. Til slutt kunne han imidlertid senke nervene og juble sammen med sine elever.

Finalen spilles på Friends Arena i Stockholm 24. mai.

fra instabank

KIEV/OSLO (Dagbladet): Lørdag kveld møtes 26 nasjoner til årets finale i Eurovision Song Contest, som arrangeres i Kiev International Exhibition Centre.

Torsdag kveld ble det endelig klart akkurat hvilke land som skal knive om førsteplassen i finalen, da publikum avga sine stemmer under årets andre og siste semifinale.

Etter en svært variert semifinale – både når man snakker om kvalitet og kreativt uttrykk – kunne programlederne annonsere de ti siste finalistene:

Bulgaria, Hviterussland, Kroatia, Ungarn, Danmark, Israel, Romania, Norge, Nederland og Østerrike.

- Tok helt av

- Jeg er så utrolig stolt nå! Av Joakim og gjengen, og av å få representere Norge videre i dette. Nå er vi i finalen, det er så sinnsykt landslagsstemning nå. Kunne virkelig ikke vært stoltere, og jeg er så sinnsykt glad, sier Aleksander når resultatet er klart.

- Det tok helt av, det var så utrolig spennende! Det var så utrolig artig å stå på scenen og alle de andre leverte så det susa. Jeg følte at jeg leverte akkurat som jeg skulle, dette ble akkurat som vi hadde jobbet mot, tilføyer Joakim.

Det ble noen nervepirrende minutter mens resultatene ble lest opp. Norge var det tredje siste landet som ble annonsert, og Jowst var ikke blant oddsfavorittene. Joakim With Steen (27) og Aleksander Walmann (31) var likevel sikre på å gå videre, og leverte varene da det gjaldt som mest.

Hyllet Rybak

Uansett norsk resultat – semifinalen åpnet med en medley av ESC-hits, og der var Alexander Rybaks (30) vinnerlåt fra 2009, «Fairytale», blant de fremhevde bidragene.

- Dette var åpninga vi trenger. Magisk, den viser hvorfor noen vinnere er universelle. De kan velge blant over 60 låter og en er Rybak. Da må vi gråte litt, sa tidligere MGP-general Per Sundnes (50) til Dagbladet.

Ti av totalt 18 håpefulle semifinalister gikk videre til den store finalen. Der møter de ti finalister fra tirsdagens semifinale – inkludert Sverige - samt vertsnasjonen Ukraina, og «de fem store» EBU-landene Italia, Spania, Frankrike, Storbritannia og Tysland.

- Se opp for denne

Det var imidlertid ikke Jowst og «Grab The Moment» som åpnet Eurovision-ballet torsdag kveld, det var det Tijana Bogićević (35) fra Serbia og «In Too Deep» som gjorde.

Bogićević var, i likhet med et utall av årets andre kvinnelige ESC-artister, iført en lang, hvit kjole på scenen. Det lite originale sceneantrekket ble imidlertid delvis veid opp av en mannlig danser i bar overkropp – som kom med noen relativt kreative krumspring.

- Dette er drum’n'bass med serbiske elementer. Men miksen er litt skjev, med høy vokal og lav musikk, mente Per Sundnes.

Innsatsen til Serbias sanger holdt heller ikke til en finaleplass torsdag kveld.

Nathan Trent (25) fra Østerrike og låta «Running On Air» var andre semifinalist ut, sammen med en slags måneformet diskokule som utvilsomt skulle illustrere at han løp oppi atmosfæren.

Trent lå på 8. plass på bettinglistene før semifinalen, ifølge Eurovision World, men Sundnes er ikke helt med på notene.

- Det hjelper ikke med en sånn Donna Summers-disco-halvmåne, den er litt for døll, sa den frittalende MGP-eksperten underveis i semifinalen.

Imidlertid kunne Trent juble over å komme til finalen – selv om han ble holdt lenge på pinebenken: Østerrike var nemlig det aller siste landet som ble ropt opp av programlederne.

Jana Burčeska (23) fra Makedonia og låta «Dance Alone» sørget derimot for fesstemning både i salen og på presserommet i Kiev. Burčeska glitret, sang og danset selvsikkert, og Sundnes tror bidraget kan hevde seg.

- Det er fattigmannsdisko, men den blir skummel. Se opp for denne, spådde han.

Sangeren fra Makedonia gikk likevel ikke videre, men kunne trøste seg med at kjæresten fridde til henne i «green room» mens resultatene ble lest opp.

Romanias bidrag, Ilinca Băcilă (18) og Alex Florea (25) med låta «Yodel It!», har både vært en oddsfavoritt og en publikumsfavoritt – og satte store deler av presserommet i fyr og flamme under sin framføring.

- Det er dette som er Eurovision: «Sound of Music» møter Dracula i Romania. Den beste framføringen deres så langt, uten at det sier mye om kvaliteten. Vi trenger den i finalen, mente Sundnes.

Dét var Eurovision-publikummet enig i, og seerne sendte det fargerike ESC-bidraget videre til finalen.

Saken fortsetter under bildet.

- Jeg tror ikke det hjalp å fjerne meg

Et annet bidrag som skilte seg ut i den andre semifinalen, var Joci Pápai (35) fra Ungarn med låta «Origo». Hans særegne syngemåte – med innslag av rap – har gjort ham bemerket, men Per Sundnes mente at han ikke levde helt opp til forventningene.

- Sceneregien ødelegger. Det kunne vært spennende, men det faller, sa Sundnes til Dagbladet.

Uavhengig av Sundnes’ skuffelse, sikret Ungarn seg en plass i finalen torsdag kveld.

Heller ikke bidraget til Irland, Brendan Murray (20) og «Dying To Try», vekket begeistring hos Sundnes. Kanskje ikke så overraskende – Sundnes slaktet låta i NRK-programmet «Adresse Kiev», ble klaget inn til EBU av den irske delegasjonen og dermed vraket fra fagjuryen.

Det skremte han imidlertid ikke fra å rette krass kritikk mot låta nok en gang:

- 2013 var siste finale og forblir det. Jeg tror ikke det hjalp å fjerne meg. Sisteplass, fastslo Sundnes etter Murrays opptreden – som altså ikke holdt til finaleplass.

- Det sykeste jeg har følt på kroppen

San Marinos bidrag, Valentina Monetta og Jimmie Wilson med «Spirit Of The Night», har ligget nederst på bettinglistene, men skapte uansett partystemning i beste, hemningsløse ESC-stil.

Per Sundnes var imidlertid ikke imponert over framføringen:

- Det beste man kan si om San Marino er at det er paljett-aerobic, det er perfekt oppvarming for kule, norske gutter.

Og etter MGP-ekspertens mening leverte Jowst varene da de kom på scenen.

- Blir vi for bra for denne konkurransen? Vi ligger perfekt til, for de rundt oss i semifinalen er jevnt over fårlige. Bra jobba av gutta, mente Sundnes.

Etter noen nervepirrende generalprøver før semifinalen, der lysmaska til Joakim With Steen sviktet, var både han og Aleksander Walmann strålende fornøyde med gjennomføringen.

- Det er det sykeste jeg noensinne har følt på kroppen, sa sistnevnte til Dagbladet fra «green room».

- Det gikk helt fantastisk bra!! Alt stemte! sa With Steen før kveldens resultat ble avgjort.

Svensk musikkredaktør slaktet Norge

Andreas Nunstedt, musikkredaktør i den svenske avisa Expressen, var imidlertid ikke begeistret for Jowst’ opptreden i det hele tatt.

- Jeg håper Norge går videre til finalen, slik at de kan komme på sisteplass igjen, sa han til Dagbladet på presserommet i Kiev.

I likhet med Sundnes pekte han på at bidragene foran den norske duoen var svake, og Nunstedt mente at Norge må håpe på at dét skulle få dem videre til finalen.

- Jeg har det kjedelig når jeg hører på Jowst. Det er tre, kjedelige minutter av livet jeg aldri får tilbake. Det skjer ingenting på scenen, og den masken som stråler tilfører ingenting, mente han.

Jodling, rapping – og snorking

Før den andre semifinalen begynte, var Bulgaria og Kristian Kostov (17) den sterkeste oddsfavoritten, med balladen «Beautiful Mess».

Kostov har for øvrig vekket oppsikt i musikkonkurransen fordi han er født i Moskva, og som deltaker i russiske «The Voice Kids» i 2014 opptrådte han på Krim-halvøya. Det hindret imidlertid ikke folk fra å stemme ham videre til finalen etter en strålende opptreden.

- Fjerdeplassen til Bulgaria i fjor ga dem lyst på medalje. Dette er medalje, mente Per Sundnes om Kostovs framføring.

Romanias festlige jodlebidrag fikk terningkast én i Dagbladets Anders Grønnebergs gjennomgang av låtene i den andre semifinalen. Likevel spådde han finaleplass på Romania – en spådom som altså gikk i oppfyllelse.

Saken fortsetter under bildene.

Anja Nissen (21), som er født og oppvokst i Australia med danske foreldre, har også ligget relativt høyt på bettinglistene med Danmarks bidrag – «Where I Am». Grønneberg lot seg ikke imponere, omtalte låta som kjedelig og skrev: «Kan brukes som innsovingsmedisin – eller som mild tortur».

Likevel ble det altså finaleplass på danskene, for første gang siden 2014. På pressekonferansen etter semifinalen, sa Nissen at hun har følt på presset for å ta Danmark til årets finale.

- Det er som om en vekt er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg så stolt og takknemlig over å bli akseptert av begge landene mine, sa 21-åringen.

Da panelet i NRK-programmet «Adresse Kiev» vurderte årets bidrag til Eurovision Song Contest, var det israelske Imri Ziv (25) og gla’låta «I Feel Alive» som fikk høyest poengsum. Og den sjarmerende 25-åringen gikk, som ventet, videre fra den andre semifinalen.

fra instabank

(Dagbladet): «King Arthur: Legend of the Sword» er den første av i alt seks nye filmer som bygger på legenden om Kong Arthur. I denne filmen har også den svenske skuespilleren Mikael Persvrandt en mindre rolle.

Men det var bare såvidt han ikke ble klippet ut av hele filmen, skal vi tro regissør Guy Richie. Siden regissøren var stor fan av Persbrandt, valgte de likevel å beholde scenene.

- Mikael var min favoritt under innspilningen, sier Guy Richie til Aftonbladet.

Bodybuilding

Da regissøren i en tidligere versjon av filmen, klippet bort sluttscenen, måtte likevel alle Persbrandts andre scener også klippes bort.

- Så stakkars gamle Mikael havnet på gulvet i klipperommet. Men på grunn av min kjærlighet for Mikaels bodybuilding på 80-tallet fikk han bli værende i filmen, sier Richie lattermildt.

Persbrandt skal ha snakket om at han holdt på med kroppsbygging på 80-tallet da han var på settet. Richie fortsetter med å si at han både liker menn som liker bodybuilding fra den tiden, og at han rett og slett elsker alt ved Persbrandt. Derfor måtte han finne en måte å la ham bli en del av filmen.

- Elsket innsatsen

I filmen spiller Persbrandt vikingkongen Greybeard. Grunnen til at han først ble fjernet, skal ha vert at Richie syntes vikingsporet ble overflødig.

- Men da jeg begynte å flytte om på scenene, merket jeg at jeg ikke kunne klippe Mikael ut av filmen. Jeg likte virkelig innsatsen hans, sier Richie.

Hovedrollen som Kong Arthur spilles Charlie Hunnam. Også Jude Law, Annabelle Wallis, Eric Bana, Michael Persbrandt og norske Kalle Hennie står på rollelista.

Filmen har også fått mye oppmerksomhet på grunn av den tidligere fotballspilleren David Beckhams skuespillerprestasjoner, som flere anmeldere har slaktet.

- Den tidligere fotballspilleren opptrer med sminkede arr i ansiktet, som en av Vortigerns soldater, og viser akkurat nok skuespillerferdigheter til å spille steinen sverdet satt fast i, skrev The Telegraphs anmelder.

fra instabank

KIEV, UKRAINA (Dagbladet): – Å være homo i Ukraina handler om å finne en metode og rutiner som du lever etter. Ikke nødvendigvis for å overleve, men for å leve et godt liv, sier Oleg til Dagbladet.

Han titter opp på et massivt monument, avduket i 1982. Kunstverket markerer Ukrainas deltakelse i grunnleggingen av Sovietunionen, og står i sentrum av Kiev. Den regnbuefargede plastikken som bare delvis dekker metallet er et langt nyere tilskudd.

- Du ser tydelig at folket ikke er klare for å ha et vanlig syn på homofile. Det er derfor jeg holder legningen min skjult, fortsetter Oleg.

«Pervers symbolikk»

I forkant av årets Eurovision-finale, som nå pågår for fullt i byen, ønsket myndighetene å lage et inkluderingssymbol som står i stil med årets Eurovision-slagord, «Celebrate diversity» (feire mangfoldet).

27. april arrangerte imidlertid de høyreekstreme ultranasjonalistene i det politiske partiet Right Sector en protest som stanset arbeidet, skriver blant annet Reuters.

Right Sector kalte symbolikken «støtende og pervers», og byens borgermester, den tidligere proffbokseren, Vitalij Klytsjko, ga etter. Som et sterkt symbol på den pågående rettighetskampen til LHBT (lesbiske, homofile, bifil og transpersoner)-miljøet i landet står nå en halvferdig regnbue igjen.

Hemmelig homoliv

En kort t-banetur fra monumentet møter Dagbladet Oleg og kjæresten Pavel. De er begge ressurssterke og reiseglade menn i 40-åra, men ønsker å være anonyme. De frykter konsekvensene av å stå fram som homofile.

- Det er karriereselvmord, forteller Pavel, og får et nikk fra kjæresten.

De to har vært et par i fire år, og begge har tidligere vært gift med en kvinne. De lever et anonymt liv en boligblokk uten navneskilt på døra. Ingen, utenom et tett nettverk av homofile venner, en eks-kone og Pavels familie, vet noe som helst om at de er homofile og kjærester.

- I Ukraina er det en standard måte å leve på som skal følges. Familie, utdanning, bli gift og få barn. Viser det seg at du er homofil får det stor betydning for livet ditt, og hvordan naboer og kollegaer ser på deg, sier Oleg.

Vil flytte fra Ukraina

Kjæresteparet har store planer om å flytte permanent til utlandet, enten Barcelona eller Paris. Oleg forteller at han for ti år siden «i et naivt øyeblikk» fortalte sjefen at han var homo.

- Jeg fikk sparken med en gang og måtte begynne på nytt. Jeg lærte av det, og nå stopper vi alltid å fortelle om oss selv ved et visst punkt i en samtale, forteller Oleg.

Pavel sier han aldri snakker om private detaljer fra ferier eller hverdag på jobben. Han synes ikke det er slitsomt å leve et «dobbeltliv».

- Jeg har ikke behov for å snakke om private ting uansett. Det går fint. Det er vår metode for å leve lykkelig. Vi er ikke interessert i den delen av kulturen med gay pride, og det sirkuset med alle de ekstreme frikene. Det bare ødelegger for alle oss andre vanlige «machohomofile» som bare vil leve ut legningen vår uten å bli forhåndsdømt som utagerende og gale, sier Pavel.

- Pride ødelegger

- Ser dere ikke på dem som deltar åpent i for eksempel Kyiv Pride som modige?

- Nei, de lever i en boble. De ødelegger for flertallet. Ingen her i Kiev tror det går an å være macho og homo samtidig, og det er på grunn av pridemarsjen. Det virker som frikene må vise seg fram, på en stereotypisk måte, og det bare irriterer alle, og gjør folk aggressive. Det er ikke vår homokultur, og vi deltar ikke, sier Oleg.

For å vise at folk med alle slags legninger er velkommen til byen under Eurovision har den lokale rettighetsorganisasjonen Kyiv Pride laget et kart over LHBT-vennlige cafeer og barer.

- Siden det er så mange som er homofile som er glade i Eurovision, og mange LHBT-folk reiser hit denne uka, vurderte vi å legge årets Kyiv Pride-marsj til Eurovision, men vi slo det fra oss. Det ble med det kartet, sier daglig leder i Kyiv Pride, Rusiana Panukhnyk til Dagbladet.

Eksplosiver med spiker

Panukhnyk er på mange måter det offentlige ansiktet til LHBT-miljøet i Kiev, en tøff viktig, men også farlig jobb. Kyiv Pride ble offisielt stiftet i 2016.

Hun er åpen om sin legning, og forteller Dagbladet hoderystende historier om hvordan rettighetene og sikkerheten til miljøet hun fronter bokstavelig talt er bygget på blod, svette og tårer siden første pridemarsj i 2012.

I 2015 gikk det virkelig galt, sier hun.

- Vi var 300 personer, men politibeskyttelsen var for dårlig. Vi ble angrepet av høyreradikale som kastet bombelignende gjenstander med spiker i. En politimann fikk en spiker i halsen, og blødde nesten i hjel. 12 personer ble banket opp, sier Panukhnyk.

Gikk på «homosafari»

I 2016 deltok 2000 mennesker i Kyiv Pride, beskyttet av 6000 politifolk. Foruten noen få voldshendelser ble det veldig vellykket, sier hun.

- Noen få ble banket opp, siden høyreradikale gikk på «homosafari» under marsjen for å ta dem som beveger seg utenfor ringen av politifolk.

Panukhnyk rister oppgitt på hodet når hun hører påstandene til Oleg og Pavel, om «ekstreme Pride-friker som ødelegger for miljøet».

- Selv i 2017 har ikke Ukraina luksusen det er å ha dette «sirkuset», slik andre land har. Der vet tydeligvis lite. Det mest «støtende» vi har i marsjen er regnbueflagget, sier hun og fortsetter:

- I år har vi gjennomført to store nasjonale undersøkelser. De er ikke publisert offentlig enda, men de tar for seg holdninger overfor LHBT-miljøet. Resultatene viser at bare fem prosent av Ukrainas befolkning kjenner noen som er homofile, lesbiske eller transpersoner. 90 prosent er helt sikre på de ikke kjenner noen i LHBT-miljøet. Derfor er det så viktig å være synlige.

Panukhnyk har følgende tips til LHBT-turister som er i Kiev for Eurovison.

- Unngå å holde hender, kysse og gå med store homosymboler som regnbueflagg. Man vet aldri hva som kan skje i Ukraina. Til og med kvinnemarsjen ble angrepet i år.

fra instabank

Da Melissa Fahy og faren skulle pusse opp hjemmet i Westfield i New Jersey, USA, fant de et gammelt brev i en åpning i trappa, skriver flere amerikanske medier.

Og da de tittet nærmere på det, så de at det var et nydelig kjærlighetsbrev – sendt i 1945 fra amerikanske Virginia til norske Rolf.

Rolf Christoffersen kjempet mot tyskerne under krigen. I USA satt kona Virginia og savnet ham.

Jeg drømte om deg. Så jeg ville skrive et lite kjærlighetsbrev til pin up-gutten min. Lengter du like mye etter meg, som jeg gjør etter deg? Jeg gleder meg til du kommer hjem til Westfield, skriver hun i brevet.

Virginia var gravid med parets barn, og skriver at hun begynte å få ganske stor mage.

Jeg føler meg fantastisk og legene sier at alt ser bra ut. Jeg er ikke nervøs i det hele tatt, jeg er bare glad og stolt av å bære barnet til det mennesket jeg elsker mest av alt i verden. Det er som om en del av deg er hos meg hele tida.

Oss to alene, i hverandres armer, vil alltid være himmel på jord for meg. Jeg tipper dette høres ut som om jeg elsker mannen min. Men det er fordi jeg gjør det! Jeg elsker deg, Rolf, som jeg elsker den varme sola. Og det er hva du er i mitt liv, sola som alt annet går i bane rundt.

Fahy ville gjerne finne ut av historien til paret, og hun la ut brevet i en gruppe på Facebook, for å se om noen kunne hjelpe. To timer seinere hadde andre i gruppa sporet opp parets sønn i California.

Virginia Christoffersen, som skrev kjærlighetsbrevet, døde for seks år siden. Men ektemannen Rolf, som nå er 96 år, er i live.

Sønnen leste kjærlighetsbrevet for ham.

- Han kunne ikke tro at jeg hadde funnet dem for å levere tilbake brevet, sier Fahy.

fra instabank

(Dagbladet): Den belgiske storavisa Het Laatste Nieuws skriver torsdag at Monaco vil klaske 140 millioner kroner i bordet for Sander Berge. 19-åringen gikk fra Vålerenga til Genk i januar. En god vinter skal ha gjort at den franske storheten ønsker seg midtbanespilleren på Stade Louis i fyrstedømmet.

Skulle en sånn sum bli en realitet, vil det være tidenes dyreste fotballovergang med en nordmann involvert. Ifølge NTB har Tore André Flo rekorden da han gikk fra Chelsea til Rangers i 2000. Den gang kostet han skottene 131 millioner kroner.

- Berge har tatt steget fra Vålerenga til Genk på ypperste vis. Både i serien og i Europa League har han vært blant lagets beste spillere, skriver Het Laatste Nieuws.

På coveret

Avisa er en såkalt fullformatavis, litt mindre enn det Aftenposten var i glansdagene. Dagens sportscover er delt i to: Øverst på sida feires Ronaldo og Real Madrid for at laget tok seg til finalen i Champions League på bekostning av Atletico Madrid i går kveld. Nederst på sida er det bilde av en smilende tenåring fra Norge. Tittel: «Monaco byr 15 millioner euro for Berge.»

Summen omtales som et monsterbud. Også VG erfarte onsdag at Monaco – som ble slått ut av Juventus i Champions League – har øynene rettet mot Berge.

19-åringen har gjort en kometkarriere. Han kom fra Asker til Vålerenga i 2015. Klubben skal ha avslått et tilbud fra Everton, før Genk angivelig la rundt 20 millioner kroner på bordet i januar.

Berge fikk sin landslagsdebut mot Nord-Irland 26. mars.

Full av lovord

Agent Mike Kjølø har ikke besvart Dagbladets henvendelse torsdag. Men Vålerenga-trener Ronny Deila, som fikk oppleve Berge på kloss hold i fjor høst, er full av lovord.

Til Dagbladet sier han:

- Han har hatt en fantastisk utvikling. Det er det som kjennetegner både Sander og Martin Ødegaard: De jobber hardt og er fantastiske gutter. De er ydmyke, lærevillige og ikke minst ambisiøse. Begge har et enormt potensial.

Deila fortsetter:

- Sander valgte i mine øyne et riktig nivå. Når de hentet ham for så mye penger, var det ikke for at han skulle sitte på benken. Jeg plasserer meg i hylekoret for de som bøyer seg i støvet for det han har gjort. Fysikken til Sander er helt spesiell. Og det ble gjort en bra jobb da han var i Vålerenga. Klubben skal være stolt av den jobben som ble gjort med Sander.

Små ord

Da Dagbladet møtte Berge i slutten av mars – i forbindelse med landskampen mot Nord-Irland – snakket han i små bokstaver om sin egen utvikling i Genk:

- Det har vært en fin inngang. Jeg har fått spille mer og mer. Det er et lag som har levert godt over tid. Jeg kjenner rollen min i laget og trives både på og utenfor banen.

- Hvor mye bedre er du blitt siden du forlot Vålerenga?

- Det er vanskelig å svare på. Jeg føler jeg har tatt nye steg. Hverdagen er tøffere. Du spiller flere kamper på et høyere nivå. Både medspillere og motspillere er bedre.

fra instabank

(Dagbladet): Fra 15. august åpnes det for hold av ni slanger, blant annet flere arter av boa og pyton i Norge, i tillegg til sju øglearter og tre skilpaddearter i Norge.

Dyrebeskyttelsen Norge er kritiske til Landbruks- og matdepartementets nye forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde disse i alt 19 ulike reptilene.

- Det er flere årsaker til det. Vi frykter blant annet at nye dyrearter også kan ha med seg nye sykdommer til landet, sier kommumnikasjonsrådgiver Annette Søreide i Dyrebeskyttelsen Norge til Dagbladet.

Hun påpeker videre at Dyrebeskyttelsen Norge mener det er stor forskjell på å ha et reptil enn å ha en hund eller en katt:

- De kan ikke temmes på samme måte, og er ikke trent til å være sammen med mennesker som andre husdyr, som kan by på utfordringer.

Frykter flere hjemløse

- Det vi imidlertid frykter mest er at nye dyrearter også betyr at det blir flere dumpede og hjemløse dyr, fortsetter Søreide.

- Vi er bekymret for at enkelte som skaffer seg en slange synes det er veldig spennende i starten, men etterhvert går lei, og slipper den løs i naturen. Vi risikerer med det for eksempel å plutselig ha en pytonslange i hagen, utdyper hun.

Ingen av de 19 nye reptilene, som fra august blir lovlige i Norge, er giftige, ifølge Dyrebeskyttelsen Norge.

- Men de kan utgjøre en helsefare hvis de bringer med seg smittsomme sykdommer, sier Søreide.

Hvert år øker antallet hjemløse dyr i Norge, ifølge Dyrebeskyttelsens oversikt. I fjor lå tallet på cirka 5700.

- Kompliserte behov

Dyreorganisasjonen NOAH mener også at en legalisering av de 19 reptilene ikke er noen god løsning.

- Å legalisere hold av reptiler, med kompliserte behov, vil trolig skape mer arbeid for allerede overbelastede dyrevernsorganisasjoner.

- Erfaringer fra Sverige forteller om nye store grupper av dyr som blir hjemløse og ender opp hos omplasseringsorganisasjoner fordi de mister «nyhetens interesse», eller viser seg å ha mer kompliserte behov enn man så for seg, skriver Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH i en pressemelding.

I pressemeldinga skriver NOAH også at de i fjor sendte inn et høringsinnspill der de blant annet tok opp p bekymringer rundt det å tillate slangearter som naturlig spiser levende bytte.

- Selv om det er ulovlig å bruke levende dyr som fôr vil tillatelse av disse artene åpne for større risiko for at dette forekommer. Samtidig fører dette også til at vi får en helt ny industri, der smågnagere avles opp og selges som slangemat”, sier Martinsen.