bilindustrien

fra norsk tipping

Lagmannsretten har opphevet dommen mot to menn fra Oslo som ble dømt for uaktsomt bedrageri i forbindelse med medlemsjukset i SOS Rasisme.

De to mennene i 20-årene ble i Haugaland tingrett i januar i fjor idømt bøter for bedrageri for kurs som aldri ble avholdt. Det var statsadvokaten som selv ba om dette utfallet under den omfattende hovedforhandlingen i SOS Rasisme-saken mot åtte andre medlemmer. Det kom da fram at det nasjonale fagorganet for kompetansepolitikk, VOX, aldri kom så langt som til å utbetale støtte for årene 2010 og 2011, skriver Haugesunds Avis.

Dermed kunne det ikke være snakk om et fullbyrdet bedrageri, slik tingretten fant de to mennene skyldig i, og som alle de åtte andre var tiltalt for, men med langt høyere beløp.

Selv om ankefristen for lengst er ute, er det likevel anledning til å anke til gunst for de domfelte. Nå fastslår Gulating lagmannsrett at vilkårene for å bli dømt for fullbyrdet bedrageri ikke foreligger for de to oslomennene.

Lagmannsretten har ennå ikke tatt stilling til anken fra de åtte andre domfelte. Statsadvokat Asbjørn Eritsland har bedt om at lagmannsretten ikke slipper saken gjennom nåløyet.

2. november i fjor, fem måneder etter at den mange måneder lange rettssaken ble avsluttet, ble de åtte tidligere ansatte og lederne i SOS Rasisme dømt for medlemsjuks og svindel med studiestøtte i perioden 2008–2011. Den tidligere lederen Kjell Gunnar Larsen ble dømt til to års fengsel, hvorav et og et halvt år ble gjort betinget. De sju andre tiltalte ble dømt til betingede fengselsstraffer fra mellom ett og et halvt år til 75 dager. Kun to av de sju fikk deler av straffen gjort ubetinget.

(NTB)

fra norsk tipping

Vårnyhetene popper fram hos Netflix om dagen, og her har du tre gode grunner til å være innendørs, selv om sola skinner aldri så mye.

«Dear White People»

Blant de mest interessante nyhetene er denne satireserien om en gruppe svarte studenter ved et amerikansk elitecollege. Den er basert på filmen med samme navn fra 2014, og tittelen er hentet fra radioprogrammet der en av hovedpersonene, Sam White, langer ut mot diskriminering og idioti blant de den hvite studentmajoriteten. Hun er imidlertid ikke like klar for å vise fram sin nye, hvite kjæreste.

«Casting JonBenet»

Nok en true crime-dokumentar fra Netflix – strømmetjenesten har blitt en sikker leverandør av denslags – men denne likner ikke på noe du har sett før. Den tar for seg det fortsatt uoppklarte drapet på seks år gamle JonBenet Ramsey i Colorado i 1996. Ved å invitere lokale skuespillere til audition for en dramatisering av saken, får vi interessante rekonstruksjoner av hendelsesforløpet, men også og et unikt innblikk i hvordan saken påvirket lokalbefolkningen, og hvordan de tolker den, i lys av private erfaringer.

«Girlboss»

«Voksenlivet er der drømmer drar for å dø», er mantraet til Sophia i denne lettbeinte serien om ei 23 år gammel jente som ikke har noe på stell – før hun får en genial business-idé. Den er – visstnok litt løst – basert på den sanne historien til Sophia Amoruso, som startet med å selge vintageplagg på eBay i 2007, og endte som en av verdens rikeste kvinnelige gründere noen år seinere. Britt Robertson spiller hovedrollen som Sophia, mens – fun fact – faren hennes spilles av Dean Norris, som spilte faren til kjæresten hennes i Stephen King-serien «Under the Dome».

fra norsk tipping

Jeg husker at kylling var noe man kjøpte beinfrossent. Noen ganger som en hel kylling. Men, oftest på et et brett av folie, ferdig krydret. Du kunne velge mellom en to, tre varianter. Jeg tar det som et sunnhetstegn at jeg ikke husker noen av dem.

Skulle man ha fersk kylling var det én mulighet. Og det var å spørre etter dem i butikker som grillet kylling i ferskvaredisken. Var du heldig hadde de en rå, ikke-frossen kylling. De var også krydret. Og alltid med et samme grillkydderet. Et land, én smak. Om du ikke var så glad i grillkrydder måtte du vaske det av selv.

Jeg var en av dem. Krydderet satt godt, så man måtte være tålmodig om man ville fjerne alt sammen. Først nå kunne den ivrige hobbykokken krydre med det man ville.

Mange år senere oppdaget jeg den utmerkede Simon Hopkinson. Den britiske kokken har gitt ut flere kokebøker. Den første heter «Roast Chicken and other Stories».

Det er hans metode jeg alltid jeg bruker når jeg steker en hel kylling. Poenget er å bruke høy varme i et kvarter (230), senke den til 190 i 40 minutter og så la den hvile. Ovnsbakt kylling har aldri vært saftigere.

Du får også et par andre oppskrifter. En superkjapp rett med kyllingklubber og dessuten bakte kyllinglår med rotgrønnsaker og en morsom hvitløksaus som du lager av bakt hvitløk og crème fraîche.

God helg!

Les også:

Denne kyllingretten har jeg laget over 500 ganger

Vil du ha god smak på kyllingen, er det ett triks som gjelder

Disse oppskriftene kan være for enkle for deg

fra norsk tipping

Usain Bolt ser slutten på friidrettskarrieren, men han senker ikke ambisjonsnivået. Neste mål er å bli en av verdens beste fotballspillere.

Sprintlegenden fra Jamaica er blitt 30 år. Han har bestemt seg for å avslutte friidrettskarrieren etter VM i London i august. Hittil har han samlet åtte OL-gull, 11 VM-gull og en rekke verdensrekorder.

Han har aldri lagt skjul på sin store fotballinteresse, og har lenge snakket om at han vil prøve seg som fotballspiller, men han snakker i veldig store bokstaver overfor det franske bladet So Foot.

- Det er min ambisjon å bli en av de 50 beste spillerne i verden. Jeg vil bli en angriper som scorer minst 20 mål i sesongen, sier han.

- Jeg håper jeg får sjansen til å spille fotball på høyeste nivå.

Invitasjon

Favorittklubben hans er Manchester United, og han har sagt at det er hans drøm å spille for klubben, men han har et tilbud om å trene med Borussia Dortmund i september.

- Jeg elsker fotball, og tanken om å bli fotballspiller har vært i hodet mitt i mange år. De siste månedene har jeg snakket med klubber, og det har dukket opp muligheter, men noe konkret foreligger ikke i øyeblikket, sier Bolt til So Foot.

Borussia Dortmund har avvist antydninger om at invitasjonen til Bolt er et publisitetsstunt i samarbeid med Puma, som er utstyrsleverandør og sponsor for både klubben og sprintstjernen.

Fire år

- Vi får se om jeg er så god som jeg håper. Fotball er en fysisk krevende sport, og jeg er ikke veldig ung lenger, men jeg tror jeg kan spille godt i minst fire år, sier Bolt.

I intervjuet ble han spurt om han er villig til å spille i fransk 2. divisjon om han ikke får tilbud om noe bedre.

- Hvorfor ikke? Jeg ville gjøre det om jeg trenger det for å vise meg fram. Jeg må begynne et sted, men det må være et lag med ambisjoner.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): En 45 år gammel kvinne er tiltalt av Økokrim for å ha avgitt falsk forklaring i forbindelse med straffesaken mot eiendomsinvestorene Anthony Bratli og Terje Hvidsten.

Økokrim mener kvinnen i et avhør rett før jul i fjor løy, i et forsøk på å få dommen mot Bratli og Hvidsten opphevet.

Kvinnen sa hun hadde snakket med en meddommer i saken mot investorene under 17. mai-feiringen på Snarøya skole i 2015, og at meddommeren da skal ha sagt ting som ville medført at hun var inhabil til å dømme i rettssaken. Men Økokrim har avdekket at kvinnen trolig ikke var på Snarøya den dagen.

- Vi har hentet inn elektroniske spor som viser at hun befant seg et helt annet sted i landet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen til Dagbladet.

Økokrim mener kvinnens motiv var å få opphevet dommen mot Bratli.

- De to har en relasjon, sier Kampen.

Økokrim sier de ser alvorlig på forsøk på å påvirke utfallet av etterforskninger og rettssaker med bevisst uriktige forklaringer.

- Saken har vært under etterforskning i åtte år. En ny rettsrunde ville medført en enorm arbeidsmengde for politiet, sier Kampen.

Kvinnens forsvarer, advokat Brynjar Østgård, sier at hun ikke erkjenner straffskyld.

«Søppel»

Økokrim har siden 2006 ment at Hvidsten, Bratli og Christer Tromsdal var med på å selge svenske hoteller til overpris.

Hvidsten ble i lagmannsretten dømt til to års fengsel, mens Bratli ble dømt til tre år. Sammen med Tromsdal er de dømt til å betale 21 millioner kroner i erstatning.

Da saken var oppe i lagmannsretten anførte forsvarerne i saken at den ene meddommeren måtte erklæres som inhabil fordi hun skal ha kalt Hvidsten for «søppel» i en samtale med ei venninne, og at hun som følge angivelig rasistiske ytringer på Facebook var inhabil når det gjaldt Bratli fordi han er halvt kinesisk.

De fikk ikke medhold av lagmannsretten den gang, etter at politiet gjorde beslag i en PC hos Hvidsten i forbindelse med en annen straffesak der de fant en logg fra chattetjenesten Viber.

Av loggen framgikk det at Bratli og Hvidsten diskuterte de to meddommerne i saken allerede mens saken var i tingretten, og at de hadde funnet ut at den ene hadde skrevet flere kontroversielle utsagn på Facebook.

- Skal vi avblåse saken for å kjøpe oss litt tid? skrev Hvidsten til Bratli.

De falt, ifølge Økokrims tolkning, ned på å vente med å varsle om uttalelsene til dommen hadde falt, slik at hele dommen kunne oppheves på grunn av inhabilitet.

- Dette kan være trumfkort på opphevelse etterpå, skrev Bratli til Hvidsten.

Da de to ba om å få dommen opphevet, hevdet de at de ble klar over forholdet sommeren 2016. Borgarting lagmannsrett har avvist opphevelsesbegjæringen, fordi de to ikke varslet med en gang da de ble klar over forholdet. Høyesterett forkastet også anken.

Tromsdal snudde

Christer Tromsdal innrømmet for øvrig medvirkning til sju bedragerier da saken kom opp for tingretten i 2015. Før dette hadde han nektet straffskyld.

Hele saken var først oppe i tingretten i 2012, men dommen ble senere opphevet på grunn av en inhabil meddommer. Han ble erklært inhabil etter at naboen hans ble oppsøkt av to torpedoer som tok seg inn gjennom verandadøra til meddommerens nabo med slegge. Naboen skjønte ikke hvorfor de hadde oppsøkt ham.

Etter hvert oppstod det en teori om at torpedoene kunne ha gått feil, og at de egentlig skulle til meddommeren. Han ble kalt inn til avhør, og da sa han at han var kjent med at «de tiltalte har et nettverk i det kriminelle nettverk hvor det også foregår vold», og at to av de tiltalte hadde et ønske om at «saken ikke skal bli gjennomført på enklest mulig måte».

Tromsdal ble senere siktet for å motarbeide rettsvesenet med trusler eller vold i forbindelse med saken.

fra norsk tipping

Det er store skader på Oslofjordtunnelen etter at en lastebil tok fyr inne i tunnelen. Det vil trolig ta lang tid før den kan åpne igjen.

To personer ble reddet ut etter at en lastebil begynte å brenne fredag kveld. Ingen av dem fikk alvorlige skader.

– Det er store skader på tunnelen, og det er mye som må gjøres før den kan åpnes igjen. Blant annet er lysarmaturene ødelagt over en strekning på 500 meter. Isolasjonen har brent og er smeltet inntil brannstedet, og det må trolig asfalteres på nytt, sier operasjonsleder Jan-André Delbeck i Øst politidistrikt til NTB.

Han vil ikke spekulere i hvor lenge tunnelen må holde stengt, men utelukker ikke at det kan ta uker eller måneder før den åpnes igjen.

– Vi skal avhøre lastebilsjåføren med tolk lørdag. Undersøkelser av lastebilen vil trolig bli foretatt over helgen, sier Delbeck til NTB lørdag morgen.

Natt til lørdag gjorde både Kripos, Havarikommisjonen og lokalt politi tekniske undersøkelser inne i tunnelen. Etter hvert startet også arbeidet med å rydde tunnelløpet for biler. I tillegg til lastebilen som brant er det store skader på en annen lastebil som sto tett inntil den.

Oslofjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel som krysser Oslofjorden mellom Akershus og Buskerud. Den er 7.306 meter lang.

(NTB)

fra norsk tipping

GARDERMOEN (Dagbladet): Innvandrings- og integreringsministeren har mammapermisjon, men er på Frps landsmøte på Gardermoen i helga.

Der er en av sakene hun vil stemme for, en resolusjon som sier at det skal være obligatorisk for alle skoler i Norge å arrangere skolegudstjeneste

Bekymret for utviklinga

- Det går ut på at skoler skal ha obligatorisk skolegudstjeneste, og så kan du melde deg av hvis du ikke vil være med. Jeg synes det er kjempebra, for det du hører fra enkelte skoler, er at de nå gjør det motsatt, sier Listhaug.

Det synes hun er en uheldig utvikling, da hun mener det kan være lett for foreldre å glemme å melde fra om at barna deres får gå i skolegudstjeneste.

- Man hører eksempler fra skoler om at elever ikke har blitt med på det rett og slett fordi foreldre har glemt å melde fra, og det synes jeg er trist, for det er en god tradisjon, sier hun.

Forsvarte ordningen

Listhaug er selv personlig kristen, og sier hun selv har gode minner fra skolegudstjenester. Da debatten om ordningen raste rundt juletider i fjor, rykket hun ut for å ta ordningen i forsvar på bloggen sin.

Hun er kritisk til skoler som velger å ikke holde gudstjenester, eller som velger å ha «påmelding» til dem.

- Mange er så utrolig redd for å trå feil, så for å vise hensyn mister man helt hodet. Jeg mener man skal vise hensyn i Norge, for det er ingen som skal bli tvunget inn i en kirke hvis de ikke vil, men det må da være grenser. Vi må ha en tradisjon, og den må vi holde på og ikke skamme oss over, sier Listhaug.

- Tror du resolusjonen får flertall på Frps landsmøte?

- Jeg håper det, for enten man er kristen eller ikke kristen er det en del av vår kultur, og det tror jeg folk er opptatt av. Over hele Europa ser vi nå at våre verdier er under press, og da er det viktig å stå opp mot det, sier hun.

- Økende problem

Det er få virkelig store stridssaker på Frps landsmøte i år, men saken Listhaug fronter er en av dem det er uenighet om.

Bare et mindretall av landstyret til Frp har gått inn for løsningen, som er foreslått av Buskerud Frp.

- Det er en debatt som har pågått i flere år, og vi vedtok det på vårt årsmøte i slutten av januar, etter at det igjen hadde vært aktuelt. Vi så da at det var noen skoler som leflet med tanken på å kutte det ut, sier fylkesleder Morgan Langfeldt.

- Hvor stort et problem er dette egentlig?

- Ikke så stort, men vi ser at det er et økende problem, og at det er noe man bør gjøre noe med det før det går for langt.

- Landsstyrets flertall er i mot det?

- Det er faktisk en del som misforstår og tror at det skal være pliktig at man skal gå, men det er det naturligvis ikke. Poenget vårt er at det skal avholdes, så det skal vi sørge for å klargjøre.

fra norsk tipping

Islendere raser mot TV-kjendiskokk Jamie Oliver etter at han la ut Facebook-bilde av landets kritiserte oppdrettsanlegg, med påskriften «For en utsikt!»

Oliver hadde ikke fått med seg at oppdrettsindustrien og problemer forbundet med den, som lakselus, er et ømtålig tema på Island. Ved å hylle oppdrett av laks hisset han på seg dem som ser oppdrettsfisk som en trussel mot villaksen. Han skrev videre at han skulle bruke den bærekraftige laksen i sin nye italienske restaurant på Island.

– Jeg skal aldri spise hos deg og vil informere kundene mine om å holde seg unna, skriver en reiseselskapsinnehaver på Facebook, mens andre anbefaler at Oliver leser seg opp om oppdrettsfisk før han promoterer «disse motbydelige greiene».

– På den planeten jeg lever på ville ingen kalt det der bærekraftig, skriver en annen.

Jamie Olivers partnere på Island er overrasket over de krasse reaksjonene.

(NTB)

fra norsk tipping

PARIS (Dagbladet): Mismot har spredt seg i rekkene i Nasjonal Front (FN) etter den hissige opptredenen til Marin Le Pen da hun møtte motstanderen Emmanuel Macron til politisk holmgang i fransk fjernsyn onsdag kveld. Motsatt er det lettelse og glede på alle hold i rekkene til mellompartiet En Marche!, hvor «macronistene» ser veien til Elysée-palasset ligge åpen. Den konservative avisa Le Figaro utnevner Macron til «erkefavoritt» foran søndagens andre omgang av president-valget i Frankrike.

Politiske analytikere og iakttakere på alle kanter lurer på hva det var Marine Le Pen fant på da hun skulle framstå med en verdighet som kler en president, men i stedet oppførte seg som en oppvigler der hun stadig avbrøt motstanderen med fornærmelser og falske påstander med et påtatt smil om munnen. «En form for politisk umodenhet», sier forskeren Sylvain Crépon ved Universitetet i Tours, en av de fremste kjennerne av FN, til avisa Libération.

I første valgomgang må man skille seg ut fra motstanderne politisk, og man kan da være høflig skarp, sier vedtatt visdom. I andre omgang må man opptre samlende og favne videre enn sine trofaste tilhengere.

Marine Le Pen opptrådte som en schæferhund med hundegalskap, der hun straks gikk rett mot strupen på Macron. Men Macron lot seg ikke skremme, han holdt hodet kaldt og satt rolig. Prøvde hun å få Macron ut av fatning, kanskje få ham til å reise seg i sinne og gå? undrer noen iakttakere. I så fall mislyktes hun nådeløst. Fredag forsøkte hun å legge lokk over uroen blant sine egne, skriver avisa Le Monde. Først fredag, to dager etterpå, hadde folk fått tenkt seg om og fordøyd hva de hadde sett. 16,5 millioner seere fikk avslørt to helt ulike personligheter som kjemper om å lede landet. Le Figaro kaller det drepende for «Le Pens havari».

Macron har ennå en uferdig politikk på flere felt, og han har ennå ikke et utbygd politisk parti. Etter møtet med Le Pen var han usikker på sin egen innsats og ute av stand til å vurdere utfallet, har nære rådgivere betrodd franske journalister. Men i hans rekker var man kjempefornøyde. «Nå, når han viste seg rolig foran alt dette, da tror jeg at vi med stor ro kan overlate ham kodene til den kjernefysiske slagstyrken», sier senator Bariza Khiari. Hun sikter til symbolet på Frankrike som stormakt med fast sete i Sikkerhetsrådet i FN. «Marine Le Pen har diskvalifisert seg», legger hun til. Å la Le Pen rå over atomvåpen er for farlig, «det er galskap» som en samtalepartner sa i går.

Tilhengerne til Jean-Luc Mélenchon på ytre venstre, hvor mange sier «verken Le Pen eller Macron» og «verken en fascist eller en bankier» har fått noe å tenke på. Le Pen har forsøkt å fiske stemmer blant dem med sine utfall mot «eliten». Også der i gården rår forundring. To tredeler av dem fant Macron mest overbevisende. Men bare en tredel sier de vil stemme på ham. De på venstresida som merkelig nok kan ha vært fristet til å stemme på Le Pen som et «opprør», har fått se hva de leker med. Og, for de katolske tilhengerne av konservative François Fillon var Le Pens opptreden neppe tiltrekkende.

Brått har Le Pen lagt i grus mye av det som hun møysommelig har bygd opp gjennom mange år for å gjøre FN «stuereint». Dette kalles «djevelutdrivelse». Men jammen spratt fanden fram igjen. Libération hadde like godt et bilde av hennes far, Jean-Marie Le Pen, over hele forsida i går med overskrifta: «Hun har ikke endret seg».

Politisk har euro vist seg som akilleshælen til Le Pen i innspurten. Hun har forsøkt å løpe fra tidligere klare uttalelser om å gå ut av både EU og euro-samarbeidet, det hun kalte å «gjenopprette pengemessig suverenitet», men dette har vakt frykt blant de fleste velgerne. I siste liten forsøker hun å dempe dette med å foreslå euro til bruk for oppgjør mellom land og store selskaper, mens hun vil innføre «vanlige penger», altså franske franc, for folk flest. Men da gjør hun ingen tilfredse og alle forvirrede. Vil hun ha tidligere latinamerikanske tilstander, hvor dollar fra USA var «ekte penger» mens folk fikk lønn i «tullepenger» av tvilsom verdi?

Oppmuntret dro Macron i går til Tarn for å møte sine store utfordringer. Det er hjemtraktene til Jean Jaurès, den franske sosialismens «far». For Macron, som er en frafallen fra Sosialistpartiet (PS), dreier det seg om å vinne tillit på venstresida. Det er ikke lett for en tidligere bankier, forkjemper for mer markedsøkonomi og pådriver for arbeidslivsreformer som fagbevegelsen misliker.

I siste meningsmåling fra Ipsos Sopra-Steria i går, utført etter møtet med Le Pen, går Macron fram til 61,5 prosent som sier de vil stemme på ham søndag. Men man kan aldri være sikker. Uansett er et utfall opp mot 40 prosent av stemmene for Le Pen historisk.

fra norsk tipping

Torsdag 27. april hadde NRK voldtekt som tema. I den anledning ga jeg uttrykk for at straffenivået for seksuell omgang med noen som grunnet bevisstløshet eller annet ikke er i stand til å motsette seg handlingen (sovevoldtekt), i enkelte tilfeller er for strengt.

Justisminister Per-Willy Amundsen kommenterte mine uttalelser slik: «Jeg ser ingen grunn til at det skal være lavere straff. Det var et enstemmig storting som skjerpet minstestraffen og ga føringer for normalstraff i denne typen saker. Det er alvorlige voldtekter selv om det er sovevoldtekter».

Stortingsrepresentant Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet var sterkt negativ og uttalte blant annet: «Det har vært en kamp i årevis å løfte voldtektssaken slik at vi får den alvorlighetsgraden rundt det som det skal være. Så må menn og gutter slutte med å voldta kvinner.»

Kvinnepolitisk leder i SV, Åshild Pettersen, var enda krassere. I en pressemelding til NRK Østafjells het det at «hun mener at man bør revurdere om han er skikket til å ha den stillingen og reagerer på holdningen han som dommer gir uttrykk for.

Slike holdninger er en del av årsaken til at norske kvinner i dag ikke har full rettssikkerhet.»

Jeg finner det bemerkelsesverdig at en politiker med Pettersens posisjon ikke setter ytringsfriheten høyere, men synes å mene at de som er av en annen oppfatning enn henne selv bør risikere å miste jobben. Det mest beklagelige er likevel at ingen av de tre siterte synes å ha forstått bakgrunnen for mitt standpunkt. Jeg legger til grunn at det ikke skyldes manglende evne eller vilje, men at jeg har uttrykt meg uklart.

Jeg vil med dette forsøke å tydeliggjøre mitt syn.

Det følger av forarbeidene til endringen i straffeloven i 2009, og etterfølgende praksis fra Høyesterett, at det er en minstestraff på fengsel i tre år og et «normalstraffenivå» på fire år ved alle typer voldtekt til samleie, også ved sovevoldtekt. Hvis voldtekten begås ved seksuell omgang (fingring/suging/slikking) er det ingen minstestraff, men et normalstraffenivå på fengsel i tre år og tre måneder. Dette innebærer at domstolene langt på vei er fratatt muligheten å nyansere straffen i den enkelte sak, og at straffen gjerne blir fra tre til fem års fengsel uansett omstendighetene ved overgrepet. Dette setter straffutmålingen ved voldtekt i særstilling i forhold til alle andre straffebud.

Etter mitt syn er slik straffutmåling i enkelte saker etisk forkastelig og et oppsiktsvekkende brudd med norsk tradisjon for humane straffer, en tradisjon vi bør være stolte av. Straffenivået er ca. 20 ganger høyere enn for 15–20 år siden, da nivået var 45–120 dagers fengsel. Dette var selvsagt altfor lavt, og den voldsomme straffskjerpelsen kom som et resultat av domstolene ikke var lydhøre for Stortingets krav om strengere straff. Slik sett har domstolene selv et betydelig ansvar for at det gikk galt, slik at pendelen nå har svingt for langt i motsatt retning.

Det er klart at sovevoldtekter kan være meget alvorlige, f. eks når bedøvende stoffer tilsettes drinker eller når eldre skjenker yngre med tanke om seksuell utnyttelse. Her er det ingen grunn til å redusere straffen. Mitt poeng er at det finnes situasjoner som er mer nyanserte, for eksempel når sterkt berusede og jevnaldrende ungdommer havner i samme seng på fest og den ene gjennomfører samleie eller fingrer eller utfører oralsex på den andre mens vedkommende sover. Ikke sjelden har det vært seksuell omgang mellom dem tidligere på kvelden. Hvis ikke politikerne ser at det her er store nyanser, er mitt forsøk på klargjøring hensiktsløst.

Det er en utbredt oppfatning blant dommere at minstestraffen er uheldig og at den – sammen med det angitte normalstraffenivået – har medført urimelig streng straff i mange tilfeller.

Kan politikerne virkelig mene at ungdommer ned til 18 år skal settes i fengsel i flere år uansett karakteren av og omstendighetene ved overgrepet? Eksempelvis at en jente eller gutt på 20 år skal sone fengselsstraff i tre år og tre måneder for å ha slikket/suget en bekjent/venn/kjæreste mens vedkommende sov? Det er det nærmest uunngåelige resultatet av dagens rettstilstand. Jeg finner grunn til å minne Vågslid om at straffeloven er kjønnsnøytral og at det også finnes saker der gutten/mannen er fornærmet.

Det er beklagelig at ingen på høyt nivå innen domstolene eller påtalemyndigheten meg bekjent har hatt mot til å protestere mot denne utviklingen. Dommere er bundet av Stortingets lovvedtak og praksis fra Høyesterett, men det er også en plikt å si ifra når utviklingen går i helt feil retning.

Det er skjebnen til vanlige ungdommer vi snakker om. Unyansert og alt for streng straff verken forebygger eller leger. Min erfaring er at det viktige for fornærmede er at hun/han blir trodd og at det blir en følbar reaksjon. Det hjelper ingen at livet ødelegges for gjerningspersonen.

Til slutt viser jeg til hva høyesterettsdommer Kirsti Coward uttalte til Morgenbladet 27. september 2013: «Jeg har kjempet mot strengere straffer, men nå beveger Norge seg i en annen retning. Sovevoldtekt, hvor to nokså fulle ungdommer havner i samme seng sammen, kan føre til streng straff for gutten. Jeg er redd for at få ønsker å differensiere, og at det rådende syn blant politikere er at man ikke får straffet alle strengt nok.»

Jeg skulle ønske det ikke bare er dommere som har gått av med pensjon som uttaler seg så fritt.