(Dagbladet): Politiet ble varslet om saken klokka 22.34 onsdag kveld, skriver NTB. Den første meldingen gikk ut på at båten hadde kilt seg fast og at nødetatene var på vei.
- Båten er funnet og redningsarbeidet pågår fortsatt for å få personene ut. Luftambulansen lander hvert øyeblikk, skriver politiet på Twitter klokka 23.09.
2234 Abelnes Flekkefjord: båt har kjørt inn i brygge og kilt seg fast under denne. 2 personer i båten. Nødetater på vei. Oppdateres.
- Vi har fått ut både båt og personer. Den ene framstår som uskadd, den andre framstår som alvorlig skadet og blir fraktet med luftambulanse til sykehus i Stavanger, sier operasjonsleder Per Kristian Klausen i Agder politidistrikt.
Politiet slet lenge med å finne fram til riktig brygge. Det tok nesten en halvtime før de to ble funnet, opplyser operasjonslederen.
Begge personene er i femtiårene og fra Vest-Agder.
(Dagbladet): En dansk fallskjermhopper var svært uheldig med et hopp ved Lindtorp flyplass, utenfor Holstebro på Jylland i Danmark onsdag kveld.
- Fallskjermhopperen var ute for å trene med en instruktør, da han fikk viklet en line rundt foten og dermed satt fast i flyet. Mannen ble hengende under flyet, og instruktøren oppdaget han ikke før han selv hoppet ut, sier innsatsleder i Midt- og Vestjyllands politi Ivan Øe, til danske TV Midtvest.
Instruktøren gjorde dermed alt han kunne for selv å lande fortest mulig, slik at han kunne kontakte piloten i flyet og fortelle om mannen som på det tidspunktet hang under flyet. Piloten kunne fra cockpit ikke se hva som utspilte seg under flyet.
Flere nødetater ble så kontaktet, og man måtte kjapt finne en løsning. Mens redningsmenn på bakken forsøkte å finne en måte og få mannen ned i sikkerhet, ble mannen hengende under flyet i over en halvtime.
Et legehelikopter med redningspersonell vurderte det dithen at den uheldige fallskjermhopperen var ved bevissthet, skriver BT.
Det hele endte med at politiet la ut store mengder skum på en gresslette, så flyet kunne lande så mykt som overhode mulig. Heldigvis endte det hele godt, da piloten gjennomførte en vellykket landing.
Fallskjermhopperen var i livet etter landingen, og skal etter omstendighetene ha det bra. Mannen er kjørt til sykehus, ifølge TV Midtvest.
Effektive Ajax leverte gladfotball og tok en solid 4-1-seier over franske Lyon i den første semifinalen i europaligaen onsdag.
Dermed har Peter Bosz’ unge Ajax-lag et meget godt utgangspunkt foran returkampen neste uke.
Ajax-treneren kalte kampen for “bisarr” og sa at den kunne ha endt 7-3 eller 8-4. Bortsett fra de første 20 minuttene var han fornøyd med at Ajax’ varemerke med angrepsfotball hadde betalt seg.
– Vi vil vinne, og vi vil gjøre det på en attraktiv måte. Angrep er det beste forsvar, sa Bosz.
Lyon kom klart best i gang i den nederlandske hovedstaden. Etter ti minutter var Maxwel Cornet ikke langt unna å sende laget sitt i ledelsen. Avslutningen hans gikk via en Ajax-forsvarer og til corner.
Effektivt
Det franske laget hadde flere dødballer laget ikke klarte å utnytte. Det var derimot Ajax som viste nødvendig effektivitet. På vertenes første mulighet smalt det.
Etter 25 minutter brukte spillerne lang tid på å sette opp et frispark fra spiss vinkel. Marokkanske Hakim Ziyech fikk et perfekt tilslag, og Bertrand Traoré fikk så vidt de lange hårtustene sine borti ballen, som gikk inn ved bakre stolpe. Ballen ville nok gått i mål selv uten Traores inngripen.
Danske Kasper Dolberg utnyttet en dårlig avklaring i Lyon-forsvaret til å doble ledelsen. Et svakt utspill fra Anthony Lopes ble headet tilbake i feltet av Traoré, og Dolberg takket for gjennomspillet ved å sende ballen i mål bak Lopes.
Gode på kontringer
Bare tre-fire minutter etter sidebytte klarte Ajax-angriperne å lure Lyons offsidefelle. Amin Younes fikk dessuten også lurt ballen så vidt over mållinjen.
Kort etter klarte Lyons Nabil Fekir å lure de to Ajax-stopperne, men målvakten André Onana var nede og reddet det gode skuddet.
Dolberg og Ajax-angriperne var hele tiden hete og flinke til å gå på kontringer. Dolberg hadde en skikkelig suser som Lopes hadde store problemer med å stoppe.
Etter 66 minutter dukket rutinerte Mathieu Valbuena opp inne i 16-meteren, og omsider måtte Onana kapitulere. En viktig bortescoring for det franske laget. Det kunne blitt flere, men Onana var god og reddet nok et forsøk fra Fekir.
Traoré-dobbel
Traoré var svært vanskelig å stoppe for det franske laget. 4-1 ble det etter at Ziyech kom seg fri på kanten. Det perfekte innlegget banket spilleren fra Burkina Faso i mål.
Kampen ble spilt onsdag fordi torsdag er nasjonal helligdag i Nederland. Torsdag skal Manchester United ut mot spanske Celta. Begge returkampene går torsdag 11. mai.
(FourFourTwo): – Det var det 400. målet mitt i dag. Jeg vil forsøke å score 400 mål til, sa Cristiano Ronaldo etter hattricket mot Atlético Madrid i gårsdagens Champions League-semi.
Real Madrids offisielle Twitter-konto la også ut et bilde med Cristiano Ronaldo og tittelen «400 mål». Men det er bare et problem: Ifølge de offisielle tallene har Ronaldo bare scoret 399 mål. Så hvorfor opererer klubben med andre tall?
Årsaken strekker seg helt tilbake til september 2010 da Real Madrid slo Real Sociedad 2-1. I det 74. minuttet i den kampen tok Ronaldo et frispark, og ballen var innom lagkamerat Pepe før den gikk i mål.
Målet ble kreditert midtstopperen, men Real Madrid ga det likevel til Ronaldo. Det betyr at klubben hele tiden vil operere med at Ronaldo har et mål mer enn det som er offisielt.
Pepe selv mente at målet var Ronaldos.
- Uansett hva den offisielle kamprapporten sier, målet tilhører Cristiano, sa Pepe til Marca, gjengitt av Sky Sports.
Videre heter det at de etterforsker dødsfallene som et drap og et selvmord.
Tidligere i kveld advarte politiet mot en «aktiv skytter». Situasjonen skal nå være under kontroll, ifølge politiet.
Skolen, North Lake College, slo selv slått alarm overfor sine elever og ba dem om å barrikadere seg selv inne i klasserom, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.
Den første meldingen fra skolen gikk ut ved 18.45-tida norsk tid, klokka 11.45 lokal tid. «Hvis du ikke er på campus, hold deg unna», het det også i varslet.
(Dagbladet): I en årrekke har forfattere, kjendiser og politikere ikledd seg pseudonymer for å være anonyme, eller for å beskytte privatlivet sitt.
Årsakene til at man ikke ønsker å bli identifisert, kan være mange, men det er langt fra bare de ovennevnte gruppene som opererer under falske navn.
Medlemmer av kongehuset, både her hjemme, såvel som i resten av Skandinavia, har i lang tid tatt i bruk skjulte identiteter.
For hvem er egentlig «Mr. G», «Ingahild Grathmer», «Johnny fra Stovner», «Eva og Tom Manstad», eller «Anna Svensson»?
- Ønsket ikke stå fram
Noen av svarene får man blant annet i Expedias interaktive familietre over de kongelige i Skandinavia. Der kommer det fram at danske dronning Margrethe II har jobbet som suksessrik maler under pseudonymet «Ingahild Grathmer».
Dronningen har også brukt «M» som dekknavn, blant annet i arbeid med en rekke bøker.
- I dag er Hennes Majestet en etablert kunstner, og benytter seg ikke av pseudonymer slik hun gjorde i begynnelsen av sin karriere, den gang hun ikke ønsket å stå fram under eget navn, skrev den danske kongehuseksperten Jon Bloch Skipper i 2011.
- Informasjonen lekkes
Per Egil Hegge, som i 2006 ga ut en autorisert biografi om kong Haralds liv, trekker på sin side fram et eksempel fra vårt eget kongehus. På begynnelsen av 90-tallet var kronprins Haakon ute på byen i Kragerø, hvor han ble gjenkjent av en jente i en kiosk.
- Han skal da raskt ha utgitt seg for å være «Johnny fra Stovner», sier Hegge lattermildt til Dagbladet.
Han forklarer videre at kongelige ofte bruker dekknavn når de er ute på private reiser.
- Bestiller man eksempelvis billett på et vanlig fly, så finnes det alltid en sjanse for at den informasjonen lekkes et eller annet sted. Tidvis er det behov for diskresjon, og jeg mener man i slike tilfeller har rett på privatliv, selv om man er kongelig.
Besøkte India
Ingar Sletten Kolloen er forfatteren bak den autoriserte biografien «Dronningen», som omhandler dronning Sonja. Når Dagbladet kontakter ham, viser Kolloen til boka, hvor han blant annet skriver om kronprins Harald og kronprinsesse Sonjas bryllupsreise til Hawaii i 1968, hvor de dro som «Eva og Tom Manstad».
Kronprinsesse Mette-Marit brukte på sin side pikenavnet Høiby da hun besøkte India privat i 2012.
Det har også hendt at prinsesse Märtha Louise har sjekket inn på hoteller som Märtha Glücksburg. Etternavnet bruker hun fordi kongefamilien tilhører den gamle fyrsteslekten Glücksburg, ifølge Se og Hør.
Når det kommer til den svenske kongefamilien har også prinsesse Madeleine (34) ikledd seg pseudonymer. Det er viden kjent at en av hennes største fritidsinteresser er hestesport, og prinsessen har tidligere konkurrert i sprangridning under dekknavnet «Anna Svensson».
Kong Gustav V brukte på sin side «Mr. G», da han konkurrerte innen tennis. For sporten ble han internasjonalt kjent, og han ble i 1980 opptatt som eneste monark så langt i International Tennis Hall of Fame.
- Besøke hemmelige forlovede
I likhet med Per Egil Hegge forklarer TV 2s kongehusekspert Kjell Arne Totland at kongelige gjerne bruker dekknavn i forbindelse med private reiser.
- Det siste ser vi nok mest i forbindelse med bestilling av billetter til bryllupsreiser og andre utenlandsturer. Også i vårt kongehus.
- Vi vet jo at daværende kronprins Olav bestilte sovevogn på toget under navnet «Olav Håkonsson», da han i 1929 skulle til Stockholm for å besøke sin hemmelige forlovede – kusinen prinsesse Märtha. Harald og Sonja reiste under falsk navn i 1968 – og Haakon og Mette-Marit i 2001. Det har nok hendt at de har benyttet etternavnene Haraldsen og Høiby ved bestilling av flybilletter og hotell – og det er jo faktisk de kongelige damenes opprinnelige etternavn, sier han.
(Dagbladet): Varmt og tørt vær har ført til branner i gress og kratt flere steder på Vestlandet i dag. I 13-tida meldte brannvesenet at de hadde fått kontroll på en kratt- og skogbrann ved Dalsnuten i Sandnes.
En 14 år gammel gutt har innrømmet at det var han som startet brannen etter å ha lekt med en lighter.
- Jeg vet ikke så mye mer enn at det er en 14 år gammel gutt som har erkjent å ha startet brannen, sier operasjonsleder Kurt Løklingholm i Sør-Vest politidistrikt til Dagbladet.
Evakuerte 2000 elever
Brannen førte til at over 2000 åttendeklassinger fra Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg måtte evakueres. Elevene deltok i Turistforeningens årlige arrangement «Opptur», som ble arrangert i området.
Løklingholm forklarer at siden 14-åringen er under den kriminelle lavalder, blir ikke dette noen stor sak.
Gutten er tatt hånd om av U18-gruppen hos Sandnes politistasjon, skriver NRK.
Operasjonslederen kan opplyse om at brannen nå er slukket, og at det ikke har vært flere store vegetasjonsbranner i Rogaland i dag.
- Ekkelt å se flammer og røyk
Miljøterapeut ved St. Svithun ungdomskole Tone Laugaland, som deltok på det store turarrangementet, forteller at det var elever som kom springende og varslet om brannen. Laugaland ringte brannvesenet med en gang hun hørte hva som hadde skjedd.
- Da jeg så brannen var den først på størrelse med en sankthansbål. Vi prøvde å hoppe og tråkke på glørne for å hindre den i å spre seg mens vi ventet på brannvesenet, forteller Laugaland til Dagbladet.
Brannen utviklet seg fra å være på størrelse med et stort bål til å bli 1500 kvadratmeter stor.
De ansatte og arrangørene fra Turistforeningen som var til stede fikk flyttet elevene vekk fra brannområdet, og ned til et vann i nærheten.
- Det var mye røyk, og flere av elevene syns det var ekkelt å se flammer og røyk på så nært hold, men det var ikke tilløp til panikk. Ingen personer ble skadet, og det er ok å se at skolenes rutiner fungerte fint, sier Laugaland.
- Vil sende ut skogbrannvarsel
Også flere steder i Hordaland har det tatt fyr i skog, gress, lyng og kratt i dag. I Eidfjord har det vært en gressbrann i et område på 1500 kvadratmeter. Ved Breistein i Åsane utenfor Bergen er det meldt om gress- og markbrann. Også i Myrdalskogen har det tatt fyr i lyng og gress.
Ole Jakob Hartvigsen ved 110-sentralen i Hordaland ber overfor Bergens Tidende folk være forsiktige med bruk av ild utendørs. Brannvesenet har hatt mye å gjøre i ettermiddag.
- Når vi har fint vær og det tørker opp, og det ikke er grønt i vegetasjonen ennå, er det stor fare for gress- og skogbrann. I dag viser skogbranninndeksen at det er stor fare for brann, sier Hartvigsen til BT.
Vakthavende meteorolog ved meteorologisk institutt Håvard Thorset, sier at siden det er ventet fint, varmt og tørt vær utover i uka, så vil skogbrannfaren bli enda større.
- Vi kommer til å sende ut et OBS-varsel i morgen hva gjelder økt skogbrannfare. Det er Hordaland og Rogaland som er mest utsatt, og hele kystområdet, sier Thorset.
Meteorologen sier at det for det meste vil være rolige vindforhold, noe som er bra med tanke på fare for spredning av branner.
Fra den demilitariserte sonen som skiller Nord- og Sør-Korea, til den travle verdensmetropolen Seoul, hovedstaden i sør, er det ti mil. Det tar 45 sekunder fra Kim gir ordren; skyt, til rakettene sprer død og fordervelse i byen med 25 millioner innbyggere. Kims raketter kan være utstyrt med kjemiske våpen, konvensjonelle sprengladninger, eller – etter hvert – med atomstridshoder. Mange av rakettene vil bli skutt ned på veien. Men amerikanske militære regner med at mange også vil trenge gjennom også et rakettforsvar. For Kim har ti-tusener av raketter langs grensa. Og avfyrt samtidig – eller så raskt det lar seg gjøre – vil de trolig drepe mer enn en million mennesker i Seoul.
Dette er diktator Kim Jong-uns sikkerhetsgaranti. Det er en garanti som han trosser et samlet verdenssamfunn med å forsterke med atomvåpen. Det er antatt at Kim har et sted mellom 10 og 16 kjernefysiske sprengladninger. Men det er uklart om de ennå er så komprimerte at de kan plasseres på raketter som effektivt kan nå sine mål. Både de seks kjernefysiske sprengladningene som er detonert, og de mange hundre rakettene som har vært prøvd ut, forteller en historie om tekniske problemer.
Men det er tekniske problemer som er i ferd med å bli løst. USA regner med at det er mellom halvannet til tre år før en kjernefysisk rakett fra Nord-Korea kan nå Los Angeles på USAs vestkyst. Men man regner også med at Kim allerede har atomstridshoder som kan monteres på mellomdistanseraketter, og dermed nå Seoul og Tokyo i Japan.
Som kjernefysisk spiller slåss Kim milevis over sin vektklasse. Men han er i ferd med å oppnå den terrorbalansen som kjennetegnet atomvåpensupermaktene USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen. De var uangripelige, fordi et angrep fra den ene også ville utslette den andre. Et angrep på Kim vil allerede nå utløse så mye terror og faenskap at det vil bli betraktet som en gal manns verk.
Vi vet at Kim er blodtørstig. Men vi vet ikke om han også er suicidal. Så langt tyder imidlertid det meste på at Kim er rasjonell. Både drapene på sin onkel og halvbror er rasjonelle i et maktspill i familiedynastiet Kim, der blod har blitt den viktigste kanal til politisk legitimitet. Ønsket om atomvåpen er også rasjonelt, fordi det er den ytterste sikkerhetsgaranti.
Atomvåpen er det beste forsvar Kim Jong-un kan kjøpe seg. Som forsvarsvåpen er de våpen som aldri er ment skal bli brukt. Den nord-koreanske diktatoren skjønner at å bruke dem er det samme som en dødsdom. Nå Kim trykker på atomknappen vet han at det er det siste han gjør. Derfor vil en rasjonell Kim heller ikke gjøre det før han allerede er under angrep, eller i en situasjon der han vurderer et angrep som uunngåelig. Atomvåpen er siste skanse i Kims verden. Det kan bare brukes når han stirrer døden i hvitøyet.
Og det er nettopp det Kim Jong-un for alt i verden vil unngå. Han han se til Irak, og konstatere at en annen av USAs høyt profilerte fiender, Saddam Hussein, ble invadert av USA, styrtet, og så hengt. Hadde det skjedd hvis han hadde hatt atomvåpen? Han kan se til en annen av Vestens fiender, Libyas Muammar Kadhafi, som forhandlet bort sitt atomvåpenprogram med Vesten. Og hva skjedde med ham? Jo, NATO rottet seg til slutt sammen mot ham, ble opposisjonens flyvåpen, og til slutt ble Kadhafi funnet og lynsjet av mobben da han måtte flykte.
Tilfeldig? Neppe. Kan Kim Jong-un konstatere. Selv om USAs president heter Donald Trump.