Forbundet har stått uten generalsekretær siden Inge Andersen ble innvilget sluttpakke og bedt om å trekke seg fra stillingen 27. mars.
Søknadsfristen for den som ønsker å bli idrettens nye administrative frontfigur er satt til 19. mai.
Idrettsstyret godkjente den kommende tidsplanen og utlysningen under torsdagens møte på Ullevaal stadion i Oslo. Søkere må selv be om bli unntatt offentlighet.
Styret har også satt ned et ansettelsesråd bestående av idrettspresident Tom Tvedt, visepresident Kristin Kloster Aasen og idrettsstyremedlem Sondre Sande Gullord.
-Det er styret som ansetter, og vi er beredt til å komme i gang med arbeidet så raskt som mulig etter at søknadene er kommet inn, sa Tvedt.
- Vi har vært igjennom innhold og søknadstekst, og vi går ut offentlig og ber interesserte folk om å melde seg til en av Norges mest spennende og krevende jobber. Dette blir en spennende og særdeles viktig prosess. Det som er viktig er at vi finner den kandidaten som er best i stand til å lede Norges Idrettsforbund. Vi får håpe at ikke for mange blir for skremt til å stå i det offentlige lyset som følger med stillingen. Vi er en stor og viktig organisasjon, og da trenger vi dyktige folk til å bli med oss videre, sa Tvedt til NTB.
- Vi har pågrepet fire personer. Tre av dem er kypriotere og en av dem er fra Syria, sier politiets pressetalskvinne Panagiota Georgiou til NRK.
Det opplyses også at politiet verken har funnet jenta eller faren hennes.
- Maskerte menn
Barnefarens advokat sa i går til VG at jenta var gjenforent med sin norske far.
- Klienten min har opplyst at han er gjenforent med sin datter og at de har det bra. Utover det kan jeg ikke kommentere saken, sa advokat Morten Engesbak til VG.
- Klokka 7.45 i dag tidlig ble jenta bortført. Hun hadde akkurat gått ut av moras bil og var på vei inn i barnehagen, da to maskerte menn kom løpende mot henne. De tok henne med seg i en bil og kjørte av gårde, sa en pressekontakt for politiet på Kypros til Dagbladet i går.
Tre pågrepet i fjor
Jenta skal være det samme barnet som i fjor var gjenstand for en planlagt bortføring. Da arresterte kypriotisk politi tre nordmenn for å ha planlagt bortføringen.
De tre mennene som ble pågrepet i forbindelse med den planlagte kidnappingen i fjor, ble seinere løslatt og returnert til Norge.
De skulle ifølge TV 2 ha planlagt bortføringen etter ordre fra jentas biologiske far i Norge.
Interpol varslet Kripos
Kripos opplyste i går til Dagbladet at de ble varslet om saken av Interpool torsdag formiddag rundt klokka 10.30.
- Vil vil bistå kypriotisk politi med det de måtte trenge, sier pressekontakt Ida Dahl Nilssen til Dagbladet.
Hva konkret Kripos ser for seg at det norske politiet kan gjør, ønsket ikke Nilssen å kommentere.
- Er det naturlig for Kripos å på eget initiativ ta kontakt med den norske barnefaren?
- Det er litt for tidlig å kommentere hva vi kan komme til å gjøre eller ikke, sier Nilssen.
200 ME-syke som deltok i et vaksineforsøk på slutten av 1980-tallet undersøker muligheten for å gå til et felles søksmål mot staten.
- Vi har prøvd på mange måter. Nå er det bare et gruppesøksmål som står igjen. Mange er så svake at de ikke vil klare en egen rettssak, sier ME-syke Lene Loe til NRK.
De 200 personene som vurderer å gå til et gruppesøksmål mot staten er medlemmer av Organisasjonen Rettferdighet og oppreisning for meningokokkvaksineskadde (Rom). De mener de ble syke av statens vaksineforsøk da de var tenåringer, men kun et fåtall har fått erstatning.
Totalt har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fått 372 krav om erstatning, men kun tre av disse har fått medhold.
- Alle sakene er blitt behandlet individuelt. I mange av dem fant vi at vaksineforsøket ikke kunne være årsaken, blant annet fordi symptomene oppsto før forsøket eller lenge etter, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Castberg i NPE til samme kanal.
En av dem som likevel fikk medhold var May Britt Hovland. Ved slutten av 2013 besluttet Høyesterett at den ME-syke kvinnen hadde krav på erstatning etter å ha blitt syk av vaksineforsøket, noe som ble betegnet som en viktig prinsipiell sak.
I en granskningsrapport som ble frigitt for ti år siden ble flere sider av forsøket kritisert, blant annet at helsemyndighetene hadde tonet ned informasjon om bivirkninger. Vaksineprogrammet på 1980- og 90-tallet var et forsøk på å få bukt med sykdommen hjernehinnebetennelse, som forårsakes av bakterien meningokokk.
I liket med karakteren Eskild, er han selv homofil.
Nå snakker han om sin seksualitet for første gang i et intervju. Det er filmet, og klippet er en del av en serie som SVT kaller for «Edit», og er lagt ut på programmets Facebook-side.
- Veldig komplisert
Eggesbø forklarer at han tidligere følte at han ikke «passet inn i historien» fordi heteronormativ kjærlighet preget filmer, bøker og historien. Skuespilleren legger til at han nå er komfortabel med den han er.
- Det har vært veldig komplisert. Det har ikke alltid vært så fint om det er i dag, sier han og fortsetter:
- Det er deilig å vite hvem man er, og hva man har lyst til. At jeg kan si sånn «ja, jeg er homofil». Det er viktig å si og være ærlig om. At det ikke er noe problem for meg å være homoseksuell, det er en gave. Altså. Det er meg. Jeg elsker å være den jeg er.
SUKSESS: NRK-serien Skam har engasjert mennesker over hele verden. Foto: NRK Vis mer
Blir stoppet på gata
Han blir ofte stoppet på gata og spurt om han er «homofil på ekte». Eggesbø mener at det blir ansett som en større bragd å spille en homofil karakter dersom man ikke er homofil selv.
- Det er ingen som er heteroseskuelle som bes om å komme ut av skapet, så hvorfor skal jeg gjøre det? Det er ingen som spør hun som spiller Noora om hun er heterofil på ekte, sier han i «Edit»-intervjuet.
I fjor ble det kjent at Eggesbø var blant et lite knippe håpefulle som kom inn på den ettertraktede Teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo, sammen med «Skam»-kollega Ina Svenningdal.
Eggesbø er for øvrig søskenbarnet til Theresa Eggesbø som spiller Sonja – ekskjærsten til karakteren Even (Henrik Holm).
Skuespilleren har også spilt i «Orps: The Movie», en norsk barnefilm fra 2009.
RADARPAR: Josefine Frida Pettersen i karakter som Noora og Carl Martin Eggesbø i karakter som Eskild. Foto: NRK Vis mer
Fjerde sesong har startet
Karakteren Eskild er foreløpig ikke å se fjerde sesong av «Skam» som sendes på lufta for tiden.
7. april ble traileren til siste sesong av «Skam» sluppet på nettsidene til NRK. Da ble det klart at Sana, spilt av Iman Meskini, blir vårens hovedkarakter.
- Norge trenger Sana. Hun er en karakter som tilhører både norsk og muslimsk kultur. Hun er religiøs, men har sine norske venninner som fester. Det er et utgangspunkt for godt drama, sa Håkon Moslet, redaksjonssjef for «Skam» i NRK.
Regissør Julie Andem markerte et farvel med serien på sin Instagram-konto hvor hun blant annet takket «Skam»-fansen:
«Nå har vi bestemt at det ikke blir mer Skam til høsten. Selv om jeg vet at en del kanskje blir opprørte og triste der ute, er jeg helt sikker på at det er en riktig beslutning».
FORNEBU (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo (20) tok langrennsverden med storm denne sesongen og gikk fra å være ukjent for de fleste til å bli en av sportens beste og mest glohete utøvere.
Klæbo fikk raskt tilnavnet «den nye Petter Northug» i kraft av sine ekstreme avslutningsegenskaper og unike resultater i ung alder. Det neste stjerneskuddet kan bli Vebjørn Hegdal (19), som sammenlignes med Martin Johnsrud Sundby.
Larvik-gutten har en så enestående kapasitet og motor at han allerede som 17-åring satte Dario Cologna, Finn-Hågen Krogh og en rekke stjerner på plass i Skarverennet. I sitt kull har han tidvis vært i en egen klasse, som da han vant NM-skiathlonen på Gålå med nesten ett minutt tidligere i måneden.
Sesongen før vant han sin klasse omtrent like suverent – og gikk faktisk så fort at han også slo to år eldre Høsflot Klæbo, som er født i 1996 der Hegdal er 1998-modell. Sju sekunder skilte stortalentene i favør Hegdal i junior-NM i 2016 på 10 kilometer fristil. Bare rekruttlandslagets Mattis Stenshagen var foran.
Onsdag ble Hegdal tatt ut på det nye norske juniorlandslaget. Det som gjør 19-åringen fra Larvik helt unik, er de oppsiktsvekkende treningsdosene.
- Det må være verdensrekord!
For hør bare her: Vebjørn Hegdal trener allerede over 1000 treningstimer i året. Det er omtrent dobbelt så mye som profiler som Frode Estil og Emil Iversen gjorde i samme alder – og flere hundre timer mer enn det stjerner som Finn-Hågen Krogh og Petter Northug trener nå.
TIME PÅ TIME: Vebjørn Hegdal trener og trener – langt mer enn Norges Skiforbund mener er ideelt i den alderen. Foto: Privat Vis mer
- 1000 timer som junior må være verdensrekord! sier Emil Iversen til Dagbladet.
Hegdal utmerker seg med ekstremt mye mengdetrening i ung alder for å bygge opp en enestående grunnmur på rekordtid.
- Det er veldig mye når man er junior. Jeg har hørt at han har trent mye, selv om han har hatt en litt varierende sesong i år. Det er et imponerende høyt treningsantall, sier Ingvild Flugstad Østberg til Dagbladet.
Motstrider anbefalingene
Treningsdosene nærmer seg antallet til Martin Johnsrud Sundby, som trener mest av samtlige med rundt 1200 timer i året. Hegdal, som slet i innledningen av sesongen, men kom knallsterkt tilbake mot slutten, vekker oppsikt i langrennsmiljøet.
- Jeg husker ikke helt det Martin trente i samme alder, men Vebjørns mengder er helt ekstreme. Han trener mer enn mange på elitelandslaget. Det er ikke i pakt med anbefalingene til Norges Skiforbund, men det er spennende, sier landslagssjef Vidar Løfshus til Dagbladet.
Hegdal forklarer valget av høye treningsdoser slik:
- Jeg gjør det for å bygge en god base, slik jeg kan tåle mer og hardere trening senere. Pila har gått gradvis oppover når det gjelder treningsmengde, sier Larvik-gutten til Dagbladet.
HØYE AMBISJONER: Vebjørn Hegdal tenker stort og vil gjøre alt han kan for å bli best. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer
- Målet neste sesong er hovedsakelig junior-VM. Jeg forsøker å legge til rette for en innholdsrik og lang karriere.
Estil-filosofien
Iversen synes treningsmengdene til Larvik-gutten er sensasjonelt høye.
- Det er over dobbelt så mye som jeg trente på samme alder. Jeg har litt «Frode Estil-filosofi» og bygger stein på stein. Jeg har hatt et mål om å bli best når jeg er i den alderen jeg er i nå. Hegdal har nok ikke så mye å gå på treningsmessig, men det blir spennende å se om han klarer å ta nye steg som senior, sier Iversen.
Det er ikke antall treningstimer som avgjør hvem som blir best. Heidi Weng, Finn-Hågen Krogh og Thomas Alsgaard er noen av eksemplene på utøvere som har vunnet mange store skirenn selv om de er blant dem som trener minst på landslaget.
Estil mener det er mange som fokuserer for mye på mengdetrening.
- Emil Iversen har fulgt en lignende vei som jeg gjorde. Jeg tror det kan være smart å skynde seg langsomt. Generelt mener jeg folk fokuserer altfor mye på mengde, sier Estil til Dagbladet.
- Hvorfor det?
- Langrenn handler om å gå raskest fra start til mål. Treningsmengde er kun en av mange variabler. Men bevares, Hegdal er en svært spennende løper som går fort!
SAMMENLIGNING: Vebjørn Hegdals mentalitet minner om Martin Johnsrud Sundbys innstilling.
Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Derfor trener han så mye
19-åringen er klar over at han ligger helt på grensa av hva kroppen kan tåle.
- Jeg runder 1000 treningstimer, men trener mye rolig og ikke så mange hardøkter. Da blir det flere timer. Jeg får se litt hva jeg gjør videre, sier Hegdal til Dagbladet.
- Nå som jeg er på juniorlandslaget, blir det mer matching og kanskje flere hardøkter enn det har vært før. Da er jeg usikker på om jeg kan øke så mye i volum.
Løfshus er spent på hvordan 19-åringen vil håndtere så store treningsmengder i så ung alder.
- Han er ganske ekstrem og er ikke A4 når det gjelder trening. Han er litt utenfor utviklingstrappa, men det er spennende med en som utfordrer det, sier Løfshus.
- Vi har en utviklingstrapp, men han er ikke den første som har gått utenfor den. Det er ikke noen fasit der. På sikt håper jeg han blir veldig god. Vi får prøve å holde ham litt i strikken, slik han ikke sliter seg helt ut.
- Minner om Sundby
Iversen er klar på at det ikke er antall treningstimer som avgjør hvor god du blir.
- Jeg ligger på 800 timer nå og lå på 500 timer på den alderen, men det gikk jo greit det også. Man må finne sin greie og kjøre på det. Han er en Sundby-type og er sikkert inspirert av ham. Finn ligger på 6-700 timer i året og har funnet en formel som fungerer bra for ham. Det er veldig individuelt hva som fungerer, sier langrensesset.
Vebjørn Hegdal er tatt ut på juniorlandslaget sammen med Jon Rolf Skamo Hope, Thomas Helland Larsen, Harald Østberg Amundsen, Håvard Moseby og Filip Fjeld Andersen. De hyller lagkompisens kapasitet.
- På det beste er han sykt bra. Kapasiteten er enorm. Han minner litt om Martin Johnsrud Sundby, sier langrennstalentene og lagkompisene.
- Det er individuelt hva som passer for deg og hva du tåler. Det er ikke så mange som tåler 1000 timer. Det er nok ingen som trener så mye i den alderen. Selv på elitelandslaget er det få som trener så mye som Vebjørn.
- Ikke i tråd med kunnskapen vi i dag sitter med
Hans Kristian Stadheim, som har doktorgrad innen idrettsfysiologi, har vært hovedtrener for Team Leaseplan inneværende sesong og trent fremgangsrike utøvere som Daniel Stock, Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund. Han er skeptisk til Hegdals logikk.
- Tanken er meget spennende, og som Heggdal selv sier er det få som tåler 1000 timer i året. Jeg kjenner ikke Vebjørn godt nok, men vet at han har slitt med småproblemer inneværende sesong. Det er likevel et spørsmål om høyt volum i junioralder på sikt skaper den beste utøveren. Flere studier har vist at det virker som at man kan utvikle sitt makismale oksygenopptak i junioralderen og at dette ikke øker spesielt mye når de blir seniorer, sier Stadheim til Dagbladet.
- Om en har stort treningsvolum i junioralder, vil dette mest sannsynlig gå utover intensitetstreningen. Spørsmålet er da om det maksimale opptaket blir så høyt som det kunne ha blitt. Likevel er det spennende at de nye stjernene ønsker å utforske. Det er derimot ikke i tråd med kunnskapen som en i dag sitter på i langrennsnorge og som er beskrevet blant annet i den norske langrennsboka, sier han.
Den norske langrennsboka er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skiforbund og Olympiatoppen og gir deg treningsfilosofien på hvordan du skal trene og utvikle deg til en verdensener i langrenn.
Hegdal forsøker imidlertid å gå sin helt egne vei.
Ski-Norge venter i spenning: Vil han lykkes med den nytenkende treningsfilosofien?
I natt skal etter planen 38 år gamle Kenneth Williams få dødssprøyten. I 1999 ble han dømt til livstid i fengsel for drapet på cheerleaderen Dominique Herd.
Tre uker etter at dommen falt rømte Williams fra fengsel, og tok seg til visefengselsdirektør Cecil Boren hjem. Han drepte Boren, stjal Borens våpen og bil, før han dro til Missouri der han krasjet inn i en lastebil.
Føreren av lastebilen, Michael Greenwood, døde.
Kayla Greenwood (22), som var fem år da faren ble drept, forteller til Washington Post at hennes familie ønsker at Williams liv blir spart.
- Jeg ønsket aldri at han skulle bli drept. Aldri. Ingen i min familie er uenige i det. Ikke en eneste person, sier Greenwood.
Etter å ha fått vite om henrettelsesdatoen i en avisartikkel, fant hun også ut at den dødsdømte hadde en datter, Jasmine.
Betalte datterens flyreise
Jasmine har en datter som aldri hadde møtt sin dødsdømte bestefar.
- Da jeg leste den historien så tok den ordene rett ut av munnen min. Jeg har barn og jeg hadde elsket å få en siste sjanse til å se min far og mine barn sammen, sier Greenwood.
Jasmine hadde satt opp en innsamlingsside på nettet for å samle inn penger sånn at hun kunne besøke sin dødsdømte far en siste gang.
Kayla Greenwood og familien hennes bestemte seg for å betale for Jasmines flybilletter og ble også med henne til fengselet i Little Rock sørøst i staten Arkansas.
- Jeg og Jasmine fikk kontakt med en gang. Hun behøvde ikke forklare følelsene sine fordi jeg visste hva hun følte. Vi kunne snakke om det, forteller Greenwood.
Greenwood har skrevet et brev til guvernør Asa Hutchinson, og bedt om at henrettelsen stoppes, for hun sier at hun er mostander av dødstraff.
- Et dødsfall til, det er sånn jeg ser på det og jeg tror ikke det noen gang kommer til å bli rett. Hvis han dør så er det på en måte akkurat på samme måte som alle andre døde. Det er unaturlig, sier Greenwood til Springfield News-Leader.
- Handlinger har konskvenser
«Da jeg så henne forlate fengselet og visste at det sannsynligvis var deres farvel: det knuste hjertet mitt. Jasmine har ikke gjort noe som helst, men, som meg, kan hun miste faren sin», skrev Greenwood i brevet til guvernøren.
«Det ville være en løgn å si at dette er en enkel ting å gjøre. Det er det ikke. Da han tok fra oss min far påførte Williams oss masse smerte. Vi savner ham fremdeles og vi har det fremdeles vondt».
Guvernør Hutchinson sier i en uttalese at selv om har respekt for Greenwoods evne til tilgivelse og medfølelse, må han også ta hensyn til synspunktene til de andre ofrenes familier.
- Kenneth Williams drepte flere mennesker, og handlinger har konsekvenser, sier guvernøren.
Kona til den avdøde fengselsansatte, Genie Boren, sier hun aldri har vært i tvil om at Williams bør henrettes.
- Dette har pågått i 17 år. Vi ønsker at dette skjer før vi dør, sier Boren.
Det er et synspunkt Greenwood forstår og respekterer, men i brevet til guvernøren argumenterer hun for at å henrette Williams bare vil føre til mer lidelse.
Henrettelser utsatt
Williams forsvarere jobber intenst med å få henrettelsen utsatt, og hevder blant annet at Williams er psykisk utviklingshemmet. Så langt har de ikke fått noe gehør i rettsvesenet.
Henrettelsen skulle etter planen utføres klokken 02 norsk tid, og må være utført før klokken 07 fredag morgen, altså ved midnatt lokal tid.
