bilindustrien

fra norsk tipping

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ønsker å forby vikarbyråer. Innleiepraksisen minner om fagforeningsknusing, sier leder Jan-Egil Pedersen.

Pedersen sier til Klassekampen at arbeidskraften som blir innleid, spesielt fra Øst-Europa, er livredde for å organisere seg, fordi flere av dem som gjør det blir sendt hjem. Det undergraver den norske modellen, sier han.

- Mange av måtene innleie av arbeidere praktiseres på, minner om fagforeningsknusing, rett og slett, sier Pedersen. Han viser til at Tyskland har innført et slikt forbud i byggebransjen.

- Så lenge Tyskland kan, må vi i Norge kunne ta de verste bransjene og rett og slett forby innleie, sier han. Pedersen ønsker å innføre et slikt forbud for blant annet fiskeindustrien.

- Det er ingen problem å ta inn folk ekstra, men da kan de ansette midlertidig. Hvorfor skal de ta det inn gjennom bemanningsselskaper som skal ha profitt på det? Det er det vi snakker om.

LO-forbundet NNN har landsmøte på Folkets Hus i Oslo denne uka. NNN har rundt 30 000 medlemmer og organiserer ansatte i matindustrien, blant annet bakerier, fiskeindustri, bryggerier og slakterier.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Mandag ble det klart at demokratene fikk nok stemmer i Senatet til å blokkere for president Donald Trumps valg av høyesterettsdommer.

Trump ønsket seg Neil Gorsuch som høyesterettsdommer, men den demokratiske senatoren Chris Coons ville ikke støtte ham, og sikret seg nok stemmer til en såkalt «filibuster».

Filibuster er en lang debatt som har som formål å forhindre at et forslag blir vedtatt.

Republikanerne trenger 60 stemmer for å overkomme demokratenes filibuster, skriver BBC.

Det er første gang siden 1968 at et forslag til en ny høyesterettsdommer blir rammet av en filibuster.

• Hør demokratenes begrunnelser for blokkering av Gorsuch i videoen øverst i saken.

Kan få den likevel

Neil Gorsuch regnes som en konservativ dommer, og det ser ut til at 49-åringen likevel kan tildeles jobben.

Republikanerne kan få som de vil, dersom de bruker en såkalt «nuclear option». Dette betyr at de endrer reglene for å få gjennom sin kandidat, skriver BBC. Ifølge nyhetsbyrået AP kommer det mest sannsynlig til å skje. Å endre reglene betyr at republikanerne kun trenger 51 stemmer og ikke 60 for å få flertall.

Mitch McConnell leder republikanerne i Senatet. Han har signalisert at han trolig vil endre reglene senere denne uka for å få Gorsuch bekreftet, skriver nyhetsbyrået AP.

- Senatets tradisjoner vil endres etter dette. Det sier mer om Senatet enn det gjør om dommer Gorsuch, sier senator Lindsay Graham til nyhetsbyrået.

På høring

Demokratene er skeptiske til Neil Gorsuch etter høringen tirsdag for to uker siden.

- Når Gorsuh nektet å svare på de mest elementære spørsmålene i høringen, da begynte tvilen min å komme, sa Chick Schumer, en amerikansk politiker som sitter i Senatet for det demokratiske partiet, til NBS News søndag.

Under høringen parerte Gorsuch kritikken og hevdet at han i sine ti år som føderal dommer alltid har forsøkt å være upartisk.

- Jeg har aldri forhåndsdømt de som står foran meg, og mine kjennelser har vært basert på min beste tolkning av loven og fakta i hver enkelt sak, sa Gorsuch.

Den republikanske senatoren Lindsey Graham forsøkte å presse Gorsuch på abortspørsmål. Gorsuch sa at president Donald Trump under nominasjonsintervjuet ikke hadde spurt Gorsuch om han vil gjøre om den såkalte Roe vs. Wade-kjennelsen. Dette er en kjennelse fra 1973 der kvinners rett til abort ble anerkjent av USAs høyesterett.

Abort

Gorsuch la til at han “ville ha gått ut døren” hvis Trump hadde spurt ham om noe sånt, ifølge NTB.

- Slike løfter er ikke noe dommere begir seg ut på, sa Gorsuch, som under grillingen tirsdag hele tiden gjorde et poeng ut av at han fremstår som uavhengig og nøytral.

Gorsuch slo fast at han ikke vil begi seg ut på å presentere personlige synspunkter, verken i denne saken eller andre kjennelser fra høyesterett.

fra norsk tipping

Brigader Aril Brandvik ser ikke for seg at sammenslåing ligger på bordet når arbeidsgruppen skal komme med sine anbefalinger til regjeringen til høsten.

– Vi kan allerede nå se at sammenslåing ikke nødvendigvis bidrar til å løse de utfordringene vi ser for landmakten. Så sammenslåingstanken er ikke et hovedspor vi jobber etter, sier han til NTB.

Han understreker at ingen konklusjoner er klare. Men arbeidsgruppa har hittil ikke funnet noen vesentlige momenter som tyder på at en sammenslåing vil gi noen stor effekt for å oppnå bedre reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft eller utholdenhet.

– Jeg har ikke grunn til å tro at det vil komme noen vesentlige momenter i den siste fasen som vil endre på dette, sier han.

Droner og kamera

I en privat e-post som Dagsavisen nylig fikk tilgang til skal sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, ha gitt uttrykk for at HVs framtid allerede er bestemt, og at landmaktutredningen ville gå for en full sammenslåing. Arbeidet ble beskrevet som en skinnprosess.

– Det var totalt overraskende. Jeg kjenner jeg meg ikke igjen i den beskrivelsen, sier Brandvik. Han avviser at det er stridigheter internt i arbeidsgruppen.

Om Heimevernet skal bestå, er spørsmålet hvordan fremtidens modell vil se ut. Brandvik erkjenner at utvalget har diskutert å redusere områdestrukturen, samtidig som man har sett på å gi mer mobilitet enn i dag.

– En del vaktoppdrag kan kunne løses ved hjelp av moderne teknologi som droner og kamera. På den måten kan færre antall styrker dekke et større område, sier han.

Samtidig har utvalget vurdert å styrke Heimevernet når det gjelder kampkraft, spesielt i Finnmark.

To scenarioer

Brandvik ledet mandag et informasjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo om status for landmaktutredningen. Arbeidsgruppen har hittil spilt ut to alternativer som utgangspunkt i en fremtidig innretning.

Den første ligner i stor grad på dagens landforsvar, men med større bruk av reserver for å få ned personellkostnadene.

Den andre modellen går i en helt annen retning. Her går man vekk fra brigadesystem i Hæren og baserer seg i større grad på forsvar ved hjelp av langtrekkende våpen som for eksempel rakettartilleri.

– Dette er teknologiske løsninger som enten finnes i dag, eller som er rett rundt hjørnet. Da snakker vi om få år – to til fem år, sier Brandvik.

Han påpeker at de to alternativene representerer ytterpunkter, og at løsningen ikke står i et valg mellom dem.

– Vi går over i en fase for å se på hvordan strukturene vil arte seg. Sammen med studier, utredninger og forskning som er gjort tidligere, kan vi se på om vi kan bruke datagrunnlaget for å fikse på de problemene vi mener landmakten har, sier han.

Vurderer lengre førstegangstjeneste

Verneplikten er en annen viktig brikke å få på plass. Brandvik sier utvalget vurderer en modell hvor førstegangstjenesten forlenges til 16 måneder.

– Hvis du kombinerer en liten forlengelse med en annen miks av forskjellige kontingenter i avdelingen, kan du oppnå en økning i operativitet, sier han.

– Ved å gjøre den type endringer vil en tropp kunne være over et visst minimum av operativ evne i løpet av hele året. Med dagens system er de fire-fem første månedene under operativitet. Så dette kan vi utnytte bedre og mer effektiv, sier han.

(NTB)

fra norsk tipping

I en artikkel som ble publisert i den spanske avisa Diario de Mallorca 31. mars (altså ikke 1. april) går viseborgermester – og påtroppende ordfører – Antoni Noguera inn for å forby private å leie ut leiligheter og rom til utenlandske turister i Mallorcas hovedstad Palma de Mallorca.

Begrunnelsen for det drastiske forslaget er Palmas enorme popularitet som turistby, og de uheldige ringvirkningene det har for lokalbefolkningen.

Økende leiepriser

Prispresset i byen er stort, og flere lokale hevder de er i ferd med å presses ut av sin egen by som følge av de stadig økende leieprisene. Bare i fjor steg leieprisene med 7,5 prosent.

De siste ti årene har leieprisene steget 40 prosent og undersøkelser viser at familier i Palma bruker 36 prosent av inntektene sine på boutgifter.

Leieprisene har blant annet ført til at flere arbeidsgivere – deriblant politiet – har fortalt at de sliter med å skaffe stabil arbeidskraft da de ansatte sliter med å finne boliger de har råd til å bo i. Ikke minst gjelder dette sesongarbeiderne som Palma er avhengig av i de hektiske turistmånedene om sommeren.

Bystyret i Palma går – dersom de vedtar forbudet – til et drastisk skritt. Formelt er det bare regionalregjeringen for Balearene som kan vedta slike lovendringer, men ordfører José Hila sier til Diario de Mallorca at han ikke akter å vente på en ny lov, men innføre forbud for utleie av ikke-lisensierte private leiligheter allerede i sommer.

3191 leiligheter ulovlige

Bystyret har kartlagt 3191 som leies ut turister, uten å ha nødvendig lisens for det.

Dette er allerede forbudt, men politikerne påpeker at «praktiseringen har sklidd ut», og at de med dette tiltaket ønsker å gjenopprette kontroll over både boligtilbud og prisstigning i boligmarkedet i byen.

Om forbudet trer i kraft, vil det ifølge Mallorca News føre til at en rekke leiligheter som i dag markedsføres gjennom blant annet Airbnb sine nettsider, må fjernes fra markedet.

Mange av leilighetene som tilbys på forskjellige nettsider, mangler nemlig den lovpålagte lisensen.

For å få en slik, er det en rekke forhold som må være på plass.

Blant annet må leiligheten ligge i det «riktige» området, og antallet private utleieenheter i et bestemt nabolag skal ikke overstige et myndighetsfastsatt antall.

Dessuten må tillatelse til utleie være gitt av både myndigheter og naboer. Leiligheten må dessuten møte gitte minstekrav som heis, vaskeservice, 24 timers kontakt-tjeneste, egen vannmåler, utstyrt kjøkken og lovlige forsikringer. Leilighetene må også sertifiseres med tanke på miljøeffektivitet.

fra norsk tipping

Myndighetene har bekreftet at det var en tornado som feide innover Breaux Bridge i delstaten Louisiana søndag og løftet en husvogn av sokkelen. En mor og hennes tre år gamle datter ble funnet døde i restene av boligen, mens tornadoen fortsatte videre og gjorde skader på flere hjem og bygninger.

Tidlig mandag døde en kvinne i delstaten Mississippi etter at hun kjørte av veien og ut i en elv. Ifølge rettsmedisiner David Ruth var kvinnen på telefonen med redningsmannskapene da hun ble tatt av vannmassene.

Politiet opplyser til lokale medier at det var sterke strømmer på stedet der kvinnen ble funnet død.

Ytterligere en kvinne er bekreftet omkommet i Mississippi. Hun døde da sterke vinder rev med seg et tre som traff huset hennes søndag kveld.

Guvernør John Bel Edwards i Louisiana har oppjustert beredskapen i påvente av «ekstremt farlig vær» og bedt innbyggerne holde seg inne, lade mobiltelefoner og ha dem i nærheten slik at de kan motta oppdateringer fortløpende.

Sterke vinder og tornadoer er varslet fra Mississippi til South Carolina.

(NTB)

fra norsk tipping

Både Kiwi, Joker og Spar skal slutte å selge egg fra burhøns. Eieren Norgesgruppen har vedtatt å fase ut slike egg innen utgangen av 2019.

I alt er det 1.375 butikker i de tre matvarekjedene som skal slutte å selge egg fra høns i bur. Den fjerde butikkjeden som eies av Norgesgruppen, Meny, har allerede sluttet med slikt salg.

Rema 1000 fjernet buregg fra sine butikker allerede i 2011 blant annet etter press fra Dyrevernalliansen, mens Bunnpriskjeden i mars i år valgte å gjøre det samme, blant annet etter en dialog med dyrevernsorganisasjonen Anima.

Roses

– Vi vil rose Norgesgruppen for å kutte egg fra høner i bur. Det viser at de lytter til forbrukerne og ta dyrevelferd på alvor, sier leder i Anima, Hilde Valbjørn Hagelin, i en kommentar.

– Vi har nå besluttet å gjennomføre en markedstilpasning på bakgrunn av trender i markedet og ønsker fra forbrukerne. Dette, sammen med dialogen vi har hatt med Dyrevernalliansen over tid, gjør oss trygge på at det nå er riktig å si nei til egg fra burhøns, sier Helle Tollehaugen, kategorisjef i Norgesgruppen.

Norsk Fjørfelag er derimot overrasket over beslutningen og mener det kan true arbeidsplasser.

Store konsekvenser

– Dette kan få store konsekvenser for produsentene. Det er dyrt å legge om, sier styreleder Lars Otto Grundt i Norsk Fjørfelag til Nationen.

– Det koster cirka to millioner per produsent som må legge om til dette. Det koster mer å produsere et egg med frittgående systemer. Forbruker må betale, sier han.

Rundt 40 prosent av norske egg legges av høner i såkalt innredede bur. Det tilsvarer ca. 1,6 millioner høner. Hver høne har en plass tilsvarende et A4-ark til å bevege seg på, og de slipper aldri ut av buret i løpet av sin levetid.

(NTB)