ROUBAIX (procycling.no): Med hele 19 brosteinsseksjoner igjen, var hovedfeltet skrelt ned til rundt 50 mann da dagens første femstjerners-graderte pavé ventet: Trouée d´Arenberg.
De to største stjernene som ikke satt der var Alexander Kristoff og det som skulle bli vinneren av rittet, Greg Van Avermaet.
Mens belgieren hadde to uhell på sin ferd inn mot det mytiske skogholtet, opplevde Katusha-Alpecin-kapteinen å punktere på forhjulet seksjonen i forveien.
Lagkamerat Michael Mørkøv stanset opp, og oppnådde kontakt med gruppa til Van Avermaet før Arenberg. Det var selvsagt avgjørende, hvis ikke kunne rittet ha vært over der og da.
- Jeg føler jeg brukte opp overskuddet mitt på å komme meg opp igjen, sier Kristoff til procycling.no.
Og da vel vitende om at dagsvinneren hadde en enda mer trøblete reise opp igjen:
- Jeg satt jo sammen med han som vant, så alt er mulig. Men Van Avermaet har litt mer kjørestyrke enn meg.
På defensiven
I forkant av rittet presiserte Stavanger-mannen at han var nødt til å unngå uhell for å henge med i selskap med de beste brosteinskrigerne.
Kristoff har havnet på defensiven i vårens tredje monument før, og det skjer gjerne i forbindelse med de tøffeste partiene.
Denne gangen kom han dårlig posisjonert inn på pavéene, og måtte hele tiden leke katt og mus mot rytterne som behersker disiplinen bedre enn ham selv.
Med ni sektorer igjen, fikk nordmannen så beskjed om å angripe over Pont-Thibaut og mot Ennevelin. De trestjernersgraderte strekket over 1400 meter inneholder en krapp sving – og her tok nordmannen veien innom tilskuerne langs løypa.
Etterpå klarte han ikke helt å forklare hva som skjedde. Men en utslitt forbrems og et dårlig grep med fingere, fikk skylda for at det gikk som det gikk. Det fra en rytter som valgte å droppe løyperekognoseringen i forkant.
- Den svingen visste jeg om, og den var ikke en del av rekognoseringsturen før rittet (fredagens økt var over de første ti sektorene og stanset etter Arenberg), presiserte han med et smil.
- Jeg kjørt rett ut i publikum, så jeg håper det gikk rimelig greit for dem, legger han til.
- Kunne hatt mer is i magen
Han pådro seg et kutt i høyrehånda, som gjorde at han ikke kunne holde grepet i styret med begge hender. Etter et forsøk på det 500 meter lange Tempeleuve, valgte han heller å stå av og sette seg inn i Katusha-bilen.
Etter fjerdeplass i Sanremo og femteplass i Flandern, ergret han seg nok litt over angrepet han gjorde i etterkant.
Gruppa han forlot kjørte nemlig inn gruppa foran på vei inn, slik at Arnaud Démare tok sjetteplassen og André Greipel ble nummer sju.
- De (ledelsen i Katusha-bilen) synes vel at den gruppa foran virket farlig. Boonen, Sagan og Van Avermaet satt der, og det virket som om løpet bak var avgjort. Det samlet seg litt mer mot slutten igjen, så jeg kunne kanskje hatt litt mer is i magen. Jeg fikk streng beskjed om å måtte prøve.
Forsøkte å være offensive
Tony Martin punkterte på et av de senere brosteinspartiene. Han var 30 sekunder bak gruppa han satt i etter strekket, og det tok enda et minutt før han fikk hjelp fra følgebilen.
Tidlig i løpet følte Kristoff at laget hans hadde god kontroll på tingene, men til slutt endte rødtrøyene opp med 27.-plass til Nils Pollitt.
- Hvordan fungerer det mellom deg og Martin synes du?
- Han kjørte bra i dag. Han satt med inntil han punkterte han og. Jeg bruker ham litt som en påle, så jeg vet hvor jeg skal sitte. Jeg ser at ”der har jeg en lagkamerat”, og så får jeg sitte der. Sånn sett synes jeg det fungerte bra, og vi kjørte bra som et lag. Når han punkterer og jeg velter, oppsummerer det klassikersesongen en hel del. Vi har hatt mye uhell i år. Det er vel litt fordi vi er stresset og, innrømmer han overfor procycling.no.
Marco Haller, Mads Würtz-Schmidt, Jente Biermans og Michael Mørkøv satt alle i bruddforsøk innledningvis, uten at det lyktes laget å få den nødvendige avstanden fra hovedfeltet.
Før Martin punkterte gikk han etter angrep fra Tom Boonen og Zdenek Stybar, og tok også selv initiativ til angrep inne på brosteinspartiene.
- Man er nødt til å sitte foran på disse partiene, og være med på det som skjer der framme. Se på Jasper Stuyven, han satt i en gruppe foran med sju mil igjen til mål, og ender opp i finalen, sier José Azevedo til procycling.no.
Alt jobbingen ble likevel fånyttes denne dagen. Brosteinsdronningen vendte sitt flørtende øye mot andre lag enn Katusha, slik de øvrige klassikerne også har fortonet seg denne våren.
Hvis noen anklager deg for å gå med skylapper, er det neppe positivt ment. Du er sneversynt, antyder de, ute av stand til å forstå hvilke sammenhenger du inngår i, og risikerer å skade deg selv og menneskene rundt deg, selv når du tror du gjør det riktige.
Men i hestesporten, der metaforen er hentet fra, kan skylappene, også kalt blinkers, ha sin funksjon. For en skvetten galopphest kan fort bli for opptatt av hestene rundt seg og glemme det viktigste, som er å vinne løpet. Skylappene hjelper den å holde fokus ved å forhindre at den tar inn for mye villedende informasjon.
For oss som ikke er galopphester, er skylappen derfor en tvetydig metafor, som leder inn i politiske og moralske dilemmaer. Når vet du egentlig nok til å fatte en beslutning? Kan man noensinne vite nok? Eller er det verre å vite paralyserende mye? Samtidig: tenker du utelukkende på å nå målet raskest mulig, risikerer du å handle hensynsløst og ondt.
Hitten «Tunnel Vision», som har ligget på Billboards topp ti fem uker i strekk, handler om dette dilemmaet, men ikke på noen abstrakt måte. Artisten, Kodak Black alias Dieuson Octave, en nittenåring fra Golden Acres Project i Pompano Beach, Florida, vokste opp uten en far, og med en mor som hadde flyktet fra Haiti til et liv i amerikansk fattigdom. For å forsørge familien begynte gutten tidlig å begå innbrudd, og havnet snart i ungdomsfengsel. Derfra gikk det slag i slag, og i oktober 2015 ble Octave arrestert for ran, legemsbeskadigelse, frihetsberøvelse av barn og voksne, marijuanbesittelse, og å ha kjørt bil uten førerkort. Men allerede som fjortenåring hadde Octave markert seg som en særdeles begavet rapper i tradisjonen etter Lil Boosie, med ærlige tekster som går rett på sak: «I’m okay, don’t worry about me, I’m in God’s hand / I just hope that the world understand who I am / Ambition!» Og i oktober 2015 hadde ballen virkelig begynt å rulle. Drake hadde danset til en av låtene hans på Instagram. Og under rettssaken stilte Atlantic Records’ visepresident Michael Kushner opp og gikk god for unggutten. Han hadde vært uheldig, jovisst, men hadde en lysende fremtid foran seg. Snart var han nok på rett kjøl.
«Tunnel Vision» handler om dette. Om å holde fokus slik at man ikke skeier ut og havner i trøbbel igjen. Dramaet kan anes i selve beaten, der to gitarakkorder som veksler hver tredje takt antyder et trangt bur, mens en yr, men melankolsk fløyteloop liksom slynger seg mot himmelen, bare for å hentes tilbake til utgangspunktet, gang på gang. Det er en bemerkelsesverdig låt, og en bemerkelsesverdig hit. Den har ligget på topp ti i USA nå, fem uker i strekk, uten at radio har rørt den. Selv på Billboards Hot R&B & Hip Hop Airplay-liste, som måler hiphop-stasjonene, kommer den først inn på en 47. plass denne uka. Samtidig er «Tunnel Vision» USAs nest mest strømmede låt andre uka på rad, etter Ed Sheerans uovervinnelige «Shape Of You».
«Lil Kodak, they don’t like to see you winnin’ They wanna see you in the penitentiary I need me a lil’ baby who gon’ listen Girl, I don’t wanna be the one you iggin’ My mama told me: «Boy, make a decision!» Right now I gotta keep a tunnel vision They sendin’ all my homies on a mission And I ain’t tryna miss out on these millions»
I lys av skylappmetaforen er det aller mest interessante med dette refrenget hvor befolket det er. Dette er ikke en hest med én ting i hodet og blikket festet forover, men en som forsøker å forholde seg til et kaotisk kor, et stort felt av ukontrollerbare forventninger som stadig dukker opp på alle kanter. Der er «de» som ikke liker at han vinner og helst ser at han havner i fengsel, der er jenta han trenger, hun som skal lytte til ham, men som han i neste linje er livredd for at skal «igge» – ignorere – ham. Der er mamma, som krever at han slutter å nøle, og der er kompisene, som «de» sender ut på «oppdrag». Og der er Kodak, engstelig for å gå glipp av millionene. Det «Tunnel Vision» snakker om er å befinne seg midt i krysspresset, om hvor vanskelig det er å holde hodet kaldt når man må holde styr på alt sammen. Legg også merke til at han snakker til seg selv i tredjeperson («Lil Kodak»), som om hans stemme bare er en av mange som mener noe om hva han burde gjøre i en vrien situasjon.
Og vanskelig skulle det også bli. Såpass vanskelig at Kodak Black faktisk så seg nødt til å forandre teksten i førsteverset av «Tunnel Vision» før låta ble sluppet kommersielt. «I jumped up out the Wraith, Kodak bought a Wraith / I get any girl I want, any girl I want.» Men «want» rimer ikke på «Wraith». Det gjør derimot «rape»: «I get any girl I want, I don’t have to rape.»
Rettssaken gikk bra. Dommen ble mild. Octave ble dømt til ett års husarrest og fem års prøvetid, samt samfunnstjeneste og sinnemestringkurs, men fikk tillatelse til å turnere. Så, idet han skulle løslates, dukket det opp en annen, mer alvorlig sak i systemet. Kodak Black var ettersøkt for voldtekt i South Carolina.
Anklagen ble raskt gjort tilgjengelig for offentligheten. Etter en konsert i Florence i februar 2016, hadde offeret fulgt artisten til hotellrommet hans. Der tvang han henne først ned på senga, så ned på gulvet, tok av henne klærne, utførte oralsex på henne og penetrerte henne mot hennes vilje. Videre bet han henne i nakken og på brystene før han lot henne gå. Da jenta fortalte helsesøster om hendelsen, ble forholdet anmeldt.
Det er ingen formildende omstendigheter i denne fortellingen. Dieuson Octave trodde han kunne ta for seg uten å ta hensyn, enten fordi han trodde at jenta egentlig likte det han gjorde, selv om hun skrek og ba ham om å stoppe, eller fordi han bare ga faen. Nå ligger han an til å bli dømt for voldtekt. Strafferammen er 30 år.
De fleste av leserne vil trolig ha gitt opp Dieuson Octave nå. Voldtekt er en forbrytelse jeg verken kan eller vil rettferdiggjøre. Og Octave har knapt vist tegn til å skjerpe seg i ettertid. Da han ble sluppet fri mot kausjon, havnet han snart i trøbbel igjen. I april 2016 flyktet han igjen fra politiet, som mente de hadde observert ham under en narkohandel. Og i februar i år brøt han prøvetidsreglementet ved å oppsøke en strippeklubb og en boksekamp, og fullførte heller ikke sinnemestringkurset. For noen dager siden kom det også frem at Octave hadde banket opp en 34 år gammel kvinnelig bartender på strippeklubben han oppsøkte.
I lys av alt dette er det lett å fnyse av refrenget i «Tunnel Vision.» Problemet er ikke nødvendigvis at «de» ikke vil se Kodak vinne, at «de» vil ha ham i fengsel, men at han ikke for sitt bare liv klarer å la være å gjøre forferdelige, gruoppvekkende og straffbare ting, selv når «de» gir ham stadig nye sjanser og nærmest heier på ham. Og den som ønsker seg «a lil baby who gon’ listen» – og hvem gjør vel ikke det? –bør selv kunne lytte når noen skriker nei. Stopp.
Her er vi for lengst ved det punktet da de fleste av oss føler at vi også bør rope nei og stopp, der vi tar på skylappene med god samvittighet og tenker at han fyren her, han bør straffes, også av oss. Ikke belønnes med velvilje, oppmerksomhet og tre øre per stream. Også jeg tenker slik iblant. For det hadde jo vært behagelig om verden var så enkel. Men «Painting Pictures», Kodak Blacks debutalbum, som kom for en uke siden, er det beste rapalbumet jeg har hørt på over et år, og et av dem jeg trolig kommer til å høre mest på i 2017. Årets hittil beste rapalbum er laget av en nitten år gammel voldtektsmann fra Pompano Beach.
Jeg kan si dette fordi den amerikanske hiphopens eneste viktige oppgave er å uttrykke erfaringen av å være ung og svart i dagens USA på en så presis og sannferdig måte som mulig. Og få rapalbum i vår tid favner forvirringen, smerten og lengselen etter klarhet like godt som «Painting Pictures» gjør. Oppgaven er viktig fordi de som er unge, svarte og fattige i dagens USA har få andre arenaer der de kan markere seg som et subjekt i verden, et jeg som betyr noe, som sanser, erfarer, grubler, begjærer, lengter, lykkes, og mislykkes.
Den historiske hovedgrunnen til dette er fortsatt slaveriet, som forvandlet mennesker til eiendom, altså ting. Idet slaveriet formelt ble avskaffet, begynte det en enklest kan tenke på som en flyktningkrise. Da tusenvis av slaver rømte fra områdene der de hadde blitt holdt i fangenskap, ble de møtt med skepsis av den hvite befolkningen i områdene de kom til, som helst så dem som en fremmedkulturell trussel mot det bestående samfunn: kriminelle lykkejegere ute etter å voldta damene deres.
Her begynner lynsjingene, som vedvarte. Og segregeringen, fulgt av ytterligere kriminalisering, fulgt av borgerrettighetskamp, fulgt av den amerikanske høyresidens vellykkede kriminalisering av sine meningsmotstanderne gjennom den såkalte «krigen mot narkotika». Den rammet både fredselskende hippier og svarte narkomane, men traff de fattigste hardest. Og fengselskomplekset har fortsatt å vokse. USA teller 5% av verdens befolkning, men 25% av verdens fanger. I 2013 slo en rapport skrevet for FN fast at afroamerikanske menn løp seks ganger så stor risiko for å bli fengslet som hvite amerikanske menn, og at hver tredje svarte gutt som ble født det året måtte regne med å havne i fengsel i løpet av livet. Det er vanskelig å forestille seg hvordan denne skeivheten skal kunne rettes opp.
Ingenting av dette gir Kodak Black rett til å voldta noen. Men det setter rammene for hva det vil si å være en ung, svart mann oppvokst i et av Floridas fattigste områder, og dermed rammene for mye moderne rap. Og «Painting Pictures» fyller disse rammene ved å bruke hele lerretet. Den som lytter oppmerksomt til albumet, vil uunngåelig få et nokså presist bilde av hvordan det er å være en ung mann som vokser opp i fiendtlige omgivelser, en av dem samfunnet helst ikke vil se, men som er like prisgitt samfunnet som det vi andre er.
På «Painting Pictures» finnes det for eksempel en låt som heter «Corrlinks and JPay», referanser som trolig vil gå de fleste nordmenn hus forbi, men som henviser til to av operatørene som tjener grovt på den amerikanske massefengslingen. Corrlinks er et system som tillater den innsatte å kommunisere med venner og familie, mens JPay lar venner og familie overføre penger og andre goder til fangen. Alt mot betaling, så klart. Heller ikke den nye ordningen med utstrakt bruk av husarrest vitner om noen form for humanisme, bare at det er penger å tjene på fotlenker med innebygd GPS, og penger å spare på å forvandle folks hjem til vedlikeholdsfrie, overvåkede fengsler. «Corrlinks and JPay» er imidlertid ikke noe rasende oppgjør med fengselsprofitørene, bare en nitrist rap om hvor nitrist det er å sitte i fengsel, fullstendig avhengig av slike operatører og frie venners velvilje. I førsteverset er han fri og ute og lager bøll, fryktet og respektert, men ender opp i desillusjonen. Jenta han hadde før han havnet i fengsel har gått videre uten ham. Og i andreverset går tankene til virkeligheten han nettopp han forlatt, til alle dem som fortsatt må spise zoomzooms og whamwhams, altså slikt en kan få kjøpt i fengselskantina:
«For all my niggas waitin’ on some pictures through the Corrlink I know your people ain’t keep it real like they supposed to be Go send your niggas some money through JPay so he can eat That nigga used to look out for you when he was on the streets I just hit my cousin G1 today, through the e-mail I know that feelin’ that you feelin’ and I love you, fam Just like a peanut butter jelly, my nigga in a jam This for them niggas eatin’ zoom zooms and wham whams And your girl got a new nigga but she gon’ leave him when you’re released Feel like everybody shakin’, they be loyal for a week That boy Jimmy told me «Black you a prophet, nigga Cause when you spit that real shit that be like God sent you.»»
Det er et sørgmodig vers i en resignert låt om en fortapt generasjon. Men det ender i en svakt optimistisk, eller kanskje heller trøstende visjon av Kodak Black som profet, forkynt av kompisen Jimmy. Kodak, sier Jimmy, er den ene som er i stand til å si det som det er, til å sette ord på erfaringene det er så vanskelig å sette ord på, slik at de som ikke blir sett kan føle seg sett.
Når Kodak Black rapper «they don’t want to see me winning» på refrenget av «Tunnel Vision», handler det derfor ikke nødvendigvis om ham personlig, men om den allmenne følelsen så mange unge og svarte amerikanske menn har av at ingenting er lagt til rette for at de skal lykkes i livet. Verdien av denne «profetiske» gaven annulerer ikke de forferdelige tingene Kodak Black har gjort. Men det er heller ikke omvendt. Verdien av det beste Kodak Black har gjort fordamper ikke av at han har begått noe ondt. Retten kommer til å dømme ham. Vi kan lytte. Såpass skylappløs får en nesten risikere å være.
(Dagbladet): Ferske tall fra UDI viser en nedgang på 63 prosent i antall mindreårige asylsøkere som ankom Norge i løpet av årets tre første måneder.
Nedgangen er sammenlignet med samme tidsrom i fjor.
I 2016 kom det 102 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i løpet av årets tre første måneder. I 2017 har det kommet 38.
Per Sandberg (Frp), konstituert innvandrings- og integreringsminister i Sylvi Listhaugs (Frp) barselpermisjon, er strålende fornøyd med UDIs tall.
- Dette viser at en streng politikk virker, sier Sandberg til Dagbladet.
Statsråden sier UDIs tall viser at budskapet om Norge som et land hvor innvandringspolitikken er streng virkelig begynner å slå rot ute i verden.
- Det har vært vår intensjon hele veien å føre en streng politikk som forhindrer en ny asylstrøm og som sender et tydelig signal om at hvis du ikke krav på beskyttelse bør du ikke reise til Norge. Vi må huske at det kom over 5.500 mindreårige i 2015, sier Sandberg.
Norge skal også i løpet av 2016 og 2017 ta imot 1500 relokaliserte asylsøkere fra Italia og Hellas i tråd med et vedtak på Stortinget.
Det kommer også færre asylsøkere total til Norge i år. UDIs tall viser at 612 asylsøkere kom til Norge i januar, februar og mars i år. Det totale antallet for samme tidsrom i fjor var 988
Totalt er tallet på ankomne for 2017s tre første måneder 1249 dersom man tar med relokaliserte flyktninger fra Sør-Europa.
Å bake et sukkerbrød er enklere enn du tror. Et hjemmebakt sukkerbrød skal være både høyt og luftig.
En festpyntet bløtkake med krem, bær og frukt . Foto: Synøve Dreyer Vis mer
Hemmeligheten ligger i noen få enkle knep:
Stiv eggedosis
Pisk en veldig stiv eggedosis. Den er stiv nok når du kan skrive «Ole» på overflaten uten at bokstavene renner sammen.
Romtempererte egg
Bruk romtempererte egg som har bedre piskeevne og gir en luftig eggedosis.
Rør forsiktig
Bland mel og bakepulver så forsiktig som mulig inn i eggedosisen slik at de fine luftboblene i eggedosisen blir bevart. Bruk gjerne en slikkepott. Luftboblene utvider seg når de kommer i ovnen og gjør at sukkerbrødet hever seg.
Fordelen med potetmel
Potetmel egner seg godt i kakebunner fordi det absorberer og holder på fuktigheten i mye større grad enn hvetemel og gjør kaken lett og luftig.
I natt angrep USA flybasen til Bashar al-Assad i Homs. Russerne og Bashar al-Assad raser, men blant innbyggerne i Idlib er stemningen en helt annen.
- Alle syrere er fornøyd med at noen endelig angriper Assad. Til og med syrerne som ikke ville ha militær intervensjon er det. I over seks år har den internasjonale verden holdt seg på sidelinja og sett krigsforbryteren Bashar al-Assad og hans folk drepe syriske sivile. Derfor er vi glade for at den nye amerikanske administrasjonen svarte raskt. Men det er ikke nok, sier Hanan al-Balkhe.
- Krigsforbryter må bort
Samtidig understreker hun at syrerne lurer veldig på hva som nå kommer til å skje videre. Siden det fredelige opprøret mot Bashar al-Assad startet våren 2011, har mer enn en halv million mennesker blitt drept, millioner av syrere er skadd og lemlestet for livet, i tillegg til at over halvparten av landets 22 millioner innbyggere er på flukt.
«Er det nå de endelig skal bli kvitt sin diktator?», håper mange syrere.
HAR HÅP: Hanan Al-Balkhe er syrer og offisiell representant for Den syriske nasjonalkoalisjonen (SNC) i Norge. Hun håper at Syria-krigen nå vil ta en ny vending, og at Bashar al-Assad vil bli straffet. Foto: Privat Vis mer
Hanan al-Balkhe er en syrisk kvinne som bor i Norge og er offisiell representant for Den syriske nasjonalkoalisjon (SNC) i Norge, den største opposisjonsgruppa utenfor Syria. Hun er hele tida i kontakt med syrere i Idlib og verden forøvrig. Nå håper det antatte kjemiske angrepet i Khan Sheikhoun i Idlib gjør at Syria-konflikten tar en ny vending.
FORDØMMER ASSAD: Syriske innbyggere i Khan Sheikhoun demonstrerer mot Bashar al-Assad etter å ha overlevd det antatte kjemiske angrepet for to dager siden. Minst 86 personer ble drept, deriblant 30 barn. – I Khan Sheikhoun er de nå glade for at USA bomber Assad, sier Hanan Al-Balkhe, som har jevnlig kontakt med innbyggerne i byen. Foto: Omar Haj Kadour / Afp / Scanpix Vis mer
- Russerne la som alltid ned veto da Syria ble behandlet i FNs sikkerhetsråd, men denne gangen tok amerikanerne ansvar ved å bombe en av Assads flybaser. Det er en positiv utvikling, men nå må USA få Assad fra makta. Det er påvist at han har begått krigsforbrytelser, og han må derfor straffes, sier Al-Balkhe.
Tro på forandring
For mens verdenssamfunnet har sittet på sidelinja og sett at den syriske krigen blir stadig mer blodig og brutal, har syrerne sjøl opplevd død og fordervelse på kroppen.
USA BOMBER: Dette bildet er hentet fra en video som viser Homs-flypassen etter det amerikanske angrepet. Foto: Syrian TV / Reuters / Scanpix Vis mer
- Vi har en historie om gjeteren som hele tida går rundt og sier at ulven vil komme å drepe sauene, men som ikke gjør det. Amerikanerne har gjort det samme. Et kjemisk angrep var ifølge Obama den røde linja, men gjorde ikke noe når Assad-regimet drepte over tusen mennesker i Ghouta utenfor Damaskus i 2013, sier Al-Balkhe og fortsetter:
- Nå er det virkelig blitt forandring. Mindre enn 48 timer etter at Assad gasset Khan Sheikhoun, tok Trump beslutningen, og handlet.
Krigsforbryter-domstol
REAGERER: USAs FN-ambassadør Nikki Haley holder opp bilder av noen av ofrene for det som antas å være et kjemisk angrep i Khan Sheikhoun i Syria i FNs sikkerhetsråd. Det tok mindre enn to døgn før amerikanerne angrep Assad-regimets flybase i Homs. Foto: Timothy A. Clary / Afp / Scanpix Vis mer
Men hva kommer nå til å skje i dagene og ukene framover? Russerne har allerede varslet at de lover å hjelpe sin allierte i Syria, Assad-regimet. Samtidig er både Norge og en rekke andre vestlige land positive til at USA har reagert på det antatte kjemiske angrepet på uskyldige, sivile syrere.
- Nå håper vi at amerikanerne fortsetter å bombe militære syriske mål som tilhører Assad-regimet. Vi håper også at det internasjonale samfunnet tar ansvar for å sende dette kriminelle regimet til den internasjonale straffedomstolen. Assad-regimet har begått så mange forbrytelser, og han vil fortsette å gjøre det hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å lukke øynene, sier Al-Balkhe.
MASSEGRAV: Onsdag morgen ble Khan Sheikhoun i Idlibprovinsen angrepet med det som antas å være kjemiske våpen. Minst 86 personer ble drept, og noen av dem begraves her, i en massegrav. Foto: Fadi Al-Halabi / Afp / Scanpix Vis mer
Hun legger til: «Jeg håper dette er starten på slutten for Assad-regimet».
- Ikke overrasket
Mens en hel verden lot seg sjokkere over de grusomme bildene og videoene som kom ut fra Khan Sheikhoun denne uka, var det mange syrere som ikke ble særlig overrasket.
- Dette kom ikke som et sjokk på oss. Assad har brukt klorgass sju ganger etter Ghouta-angrepet i 2013, i tillegg til at han og regimet bomber befolkningen sin hver eneste dag, sier Al-Balkhe.
NYE ANGREP: Mens verden var opptatt av angrepet i Khan Sheikhoun, leter folk etter overlevende etter at syriske fly angrep opprørskontrollerte Saqba, i Øst-Ghouta samme dag. Foto: Amer Almohibany / Afp / Scanpix Vis mer
Krever etterforskning og flyforbudsone
Som representant for SNC i Norge, er Al-Balkhe nå aktiv for å få i gang etterforskning av angrepet. Organisasjonen har allerede vært i kontakt med OPCW, som vant fredsprisen for kampen mot nettopp kjemiske våpen. Nå krever SNC at OPCW iverksetter en uavhengig granskning av angrepet.
- Vi krever at Bashar al-Assad skal til krigsforbrytelsesdomstolen i Haag. I tillegg ønsker vi en flyforbud-sone over Syria sånn at Assad og russerne ikke dreper flere syrere. Dette burde ha skjedd etter gassangrepet i 2013, sier Al-Balkhe.
MINNER DE DØDE: Syriske innbyggere i Khan Sheikhoun hedrer de minst 86 personene, inkludert 30 barn, som ble drept i det som antas å være et kjemisk angrep onsdag denne uka. Hundrevis er sendt på sykehus. Foto: Omar Haj Kadour / Afp / Scanpix Vis mer
«Den egentlige morderen?» er en serie i fem deler med utgangspunkt i to uløste drap begått i Trondheim på 70-tallet. Fritz Moen ble dømt for begge drapene, før han ble endelig frikjent da helt ukjente Tor Hepsø tilsto drapene på dødsleiet. Hepsø er fortsatt en gåte og nesten ingen ting er kjent om hvem han var. Det ble aldri slått fast hvorvidt han sto bak drapene han tilsto. Magasinet har gått opp sakene og Hepsøs liv.
11. september
Sigrid
Sigrid Heggheim fra Jøster ble ble funnet voldtatt og drept på et jorde ved Nidarvoll i Trondheim.
Torunn Finstad fra Kongsberg ble meldt savna tirsdag 4. oktober 1977. 6. oktober ble hun funnet drept og forsøkt voldtatt i sørvest for Stavne bru som går over Nidelva. Både Sigrid og Torunn var førsteårs studenter og nye i byen. Og begge hadde vært på Studentersamfunnet den siste kvelden de var i live.
Døvstumme Fritz Moen ble pågrepet i forbindelse med drapet på Torunn Finstad. Moen var også lam i høyre arm.
Tilstår
Fritz Moen erkjente under politiavhør å ha overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro. Moen ble avhørt uten at forsvarere hans var tilstede.
Foto: Justismuseet/The Norwegian National Museum of Justice
Domfelt
Fritz Moen ble dømt til 20 års fengsel og ti års sikring for drapet på Torunn Finstad i Frostating lagmannsrett. Moen anket dommen til Høyesterett.
Høyesterett endret lagmannsrettens dom til fengsel i 16 år. Sikringsdommen ble beholdt.
Politiet foretok mange og omfattende avhør av Fritz Moen. Heller ikke denne gang hadde han forsvarer under avhørene
Rettssaken i Sigrid-saken starta.
«Justismord!»
“For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord,” sa forsvarer Olav Hestenes etter juryens kjennelse. Fritz Moen fylte 40 år denne dagen.
Fritz Moen dømt til fem års fengsel for drap og voldtektsforsøk på Sigrid Heggheim. Det var i tillegg til de 16 årene han hadde blitt dømt for drapet på Torunn Finstad.
Tore Sandberg
Journalist Tore Sandberg engasjerer seg i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord mot Fritz Moen.
Gjenopptakelse
Advokat John Christian Elden begjærte gjenopptakelse av begge drapssakene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot gjenopptagelse av saken om Sigrid Heggheim. Kjæremålsutvalget avviste gjenopptagelse av Torunn-saken.
Frikjennelse
Nøyaktig 27 år etter at Moen ble pågrepet av politiet for første gang blir han frikjent i Borgarting Lagmansrett for drapet på Sigrid Heggheim-
Fritz Moen ved advokat John Christian Elden sender begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken.
Død
2. påskedag døde Fritz Moen.
Tilståelse på dødsleie
På sykehuset i Namsos tilstår 67 år gamle Tor Hepsø at han på slutten av 70-tallet drepte Sigrid Heggheim og Torunn Finstad og at en annen mann hadde sonet hans straff.
Tor Hepsø lå på rom 25 på sengepost H5 på sykehuset i Namsos, og visste at han var i ferd med å dø. Det var søndag 18. desember 2005. 67 år gamle Hepsø var nesten skallet, bare rundt ørene var det små stubber av grått hår. Han var fortsatt stor og sterk, men det en gang runde og kraftige ansiktet hadde fått markerte trekk, og fingrene var gule etter et langt liv med mye tobakk. I sine yngre dager var han morsom og sjarmerende, med glimt i øyet, ifølge dem som kjente ham.
De siste åra hadde imidlertid Hepsø vært en ensom og plaget mann. På nattbordet ved siden av sykesenga lå tre bibler i en stabel, en norsk, en engelsk og en tysk. Fra den norske bibelen øverst stakk det ut gule og røde lapper. Inne i bibelen var fem tekstutdrag markert med gult og rosa. Et av dem var fra kapittel 16 i Salomos ordspråk:
Biblene: Hepsø hadde tre bibler liggende på nattbordet. En engelsk, en tysk og en norsk. Vis mer
Hepsø kom fra Hepsøya, ei lita øy i havgapet omtrent så langt nord du kommer i Sør-Trøndelag. På seinhøsten, noen måneder tidligere, hadde han vært hjemme en siste tur for å se til huset han vokste opp i. Han hadde selv malt huset rødt og forsøkt å pusse det opp, da han bodde der aleine i årene etter at moren døde. Det siste året hadde han veksla mellom om å bo på øya, og i trygdeleiligheten på Sandviksberget på fastlandet, der det var enklere å få tak i medisiner og øl.
«Æ kjæm aildri tebake», kauka han til søskenbarnet Arnulf på kaia da han dro.
Noen måneder tidligere hadde Hepsø vært hjemme på øya og brent opp dokumenter, i et bål nede i fjæra. Da naboen kom for å gjøre klar hytta til påske litt seinere, fant han bålrestene der det fløyt over av halvt utbrente papirbunker. Naboen helte på White-spirit, tente på og de siste restene av Tor Hepsøs papirer gikk opp i røyk.
På sykehuset i Namsos var det gjort klart til jul. 18. desember var siste søndag i advent, og utenfor rom 25, dobbeltrommet der Hepsø lå med utsikt over byen og Namsenfjorden, sto et juletre ferdig pynta.
Hepsø hadde blitt lagt inn fire dager tidligere på grunn av nyresvikt og dårlig allmenntilstand. Sykepleierne merket at han var blitt mer urolig den siste dagen, og han ringte ofte i snora for å tilkalle dem.
Han var klar for å dø, men først var det noe han måtte fortelle.
Rundt lunsj kom hjelpepleier Ingunn Larsen og en sykepleier inn for å snu ham. Panna hans var helt klam og han lå og vred seg.
Til vanlig snakka han noe utydelig, men nå var han klar i uttalen.
– Det var ikke bra, svarte Larsen og fortsatte stellet.
Hepsø sa ikke noe mer mens de rigget om på putene slik at han skulle ligge bedre, men Larsen så på ham at det var mer han ville fortelle. Etter noen minutter spurte hun hva han mente med at han hadde vært «en råtass mot kvinnfolk».
Ingunn Larsen og sykepleieren så på hverandre. Et kjapt blikk, men nok til å fastslå at begge hadde hørt det samme.
Så sa Hepsø et navn: «Sigrid Finstad».
Så sa han et navn til.
– Torunn.
Han gjentok navnene flere ganger. Det var de han mente han hadde drept.
Ingunn Larsen og sykepleieren fullførte stellet og gikk ut av rommet. De var skjelvne begge to og måtte summe seg før de fortalte gruppeleder Jim Juliussen hva Hepsø hadde sagt.
Juliussen hadde møtt pasienten tidligere, da han var i praksis ved psykiatrisk avdeling på sykehuset året før. Hepsø hadde lagt seg inn frivillig, og var innlagt to-tre uker på grunn av angst og depresjoner. Juliussen husker at det var vanskelig å få kontakt med ham. For det meste lå Hepsø i senga, fullt påkledd, han ville ikke spise, og svarte stort sett med enstavelsesord. Juliussen forventet derfor ikke den store samtalen da han gikk inn til den døende.
Hepsø fortalte uoppfordret at han hadde vært «et råskinn» og «troillat» mot kvinner. Juliussen sleit med å få noe mer ut av ham, så han begynte å stille Hepsø ja- og nei-spørsmål.
Etter flere spørsmål som ikke ledet noen vei, var det bare ett som gjensto.
Etter ti minutter var Hepsø så sliten at han holdt på å sovne. Før Juliussen forlot rom 25 spurte han Hepsø om han ville snakke med sykehuspresten og politiet, på grunn av alvoret i det han hadde sagt. «Ja», svarte mannen i sykesenga.
Jim Juliussen har bronse fra norgesmesterskapet i styrkeløft, og lar seg ikke skremme så lett, men han synes fortsatt det er ubehagelig å snakke om Hepsøs tilståelse.
– Det var ekkelt, sier han.
Fikk tilståelsen: Hjelpepleier Ingunn Larsen og avdelingsleder Jim Juliussen ved sykehuset i Namsos. Vis mer
«Sigrid» og «Torunn» hadde Hepsø sagt. Juliussen gikk tilbake på personalrommet og googlet «Sigrid-saken».
– Det ble litt oppstyr da vi fikk nøstet opp hvilke drap det gjaldt, forteller Juliussen.
Han hadde hørt om Sigrid Heggheim som ble drept i Trondheim for mange år siden. På nettet leste han at en mann var dømt for Sigrid-drapet, og at den mannen ikke var Tor Hepsø.
Juliussen leste også at mannen som var dømt for Sigrid-drapet, hadde sonet for nok et drap.
Offeret het Torunn Finstad.
Hepsø hadde blandet sammen etternavnene.
Inge Torset var aleine på kirkekontoret i Namsos sentrum da telefonen ringte. Det var mandag 19. desember, og de ti kuldegradene reiv i nesa mens folk hastet av sted til jobb eller for å gjøre unna de siste juleforberedelsene. Telefonen var fra sykehuset. En mann lå for døden og ville snakke med en prest, men sykehuspresten var utilgjengelig. Var det noen på kirkekontoret som hadde tid?
Torset kledde på seg og kjørte til sykehuset som bare lå noen minutter unna. Han hadde sittet ved mange dødsleier, og ofte opplevd at den døende har hatt behov for å gjøre opp for seg. I slike situasjoner var det ofte lite krefter igjen. Det var sjelden rom for store, dyptpløyende samtaler, den døende ønsket bare å si det aller nødvendigste, før livet tok slutt.
Presten: Inge Torset ble den tredje personen som fikk høre Hepsøs tilståelse. Vis mer
På sykehuset forhørte Torset seg med de ansatte før han gikk inn til Hepsø, slik han pleide. Personalet fortalte at mannen var klar over at han var i ferd med å dø, og at han hadde tilstått to navngitte drap i Trondheim på 70-tallet.
Torset gikk inn på rom 25, satt seg på sengekanten til Hepsø, presenterte seg og forklarte hvorfor han hadde kommet.
Den døende fortalte at han hadde tatt livet av ei jente i Trondheim på 70-tallet, og mente hun het Sigrid Finstad. I tillegg, sa Hepsø, trodde han at han hadde «tatt livet av ei til».
Han forklarte at det første drapet skjedde på seinsommeren, men nøyaktig årstall klarte han ikke å huske, bortsett fra at det var på 70-tallet. Det andre drapet skulle ha skjedd på omtrent samme tid, ett år seinere, og han mente at hun het Torunn Heggheim.
– En annen mann har sonet straffen, fortsatte Hepsø.
Han ville at presten skulle bringe historien til rett myndighet, fordi det var en som urettmessig hadde sonet for begge drapene. Med Hepsøs tilståelse kunne den dømte bli reinvasket.
– Jeg har aldri fortalt noen om dette før, sa Hepsø.
Inge Torset kjørte tilbake og parkerte ved prestekontoret. Hodet hans var fullt av tanker. Som prest har han absolutt taushetsplikt, og snakker aldri om hva han opplever i dødens venteværelse. Men dette var noe annet. Det handlet ikke bare om den døendes liv, men også om en som hadde båret konsekvensene av en annen manns ugjerning, to drap begått for 28 og 29 år siden.
Torset slo nummeret til sykehuset for å sjekke opp fødselsnummeret til Tor Hepsø, som han hadde glemt å notere, og fikk vite at personalet allerede hadde ringt politiet.
Ved politistasjonen i Namsos hadde det vært en travel førjulsdag. Politibetjent Tom Rune Brøndbo og Stig Rune Sagen overtok flere oppdrag da de begynte på ettermiddagsskiftet, blant annet et avhør i forbindelse med at en mor meldte sønnen sin savnet. Derfor ble det tidlig kveld før politibetjentene fikk tid til å dra innom sykehuset.
Den eneste beskjeden de hadde fått, var at en døende mann ville snakke med politiet. Mannen i sykesenga på rom 25 fikk smertestillende da politibetjentene gikk inn døra, og virket veldig syk. De håndhilste på Tor Hepsø.
Politibetjenten: – Han ble fort sliten, så det ble en kort samtale, sier Tom Rune Brøndbo. Vis mer
På 70-tallet, fortalte Hepsø, bodde han i Mellomveien 22 i Trondheim og jobbet i Nordsjøen. I friperiodene fra plattformen var han jevnlig ute på byen og drakk. En kveld han var på vei hjem fra pub, møtte han ei jente som het Sigrid ved Lerkendal stadion. Hun hadde langt, lyst hår og var 20 år. Han hadde vært veldig berusa, og sa han ikke husket hva som hadde skjedd.
– Hun ble funnet ei uke seinere, ille tilredt, fortalte Tor Hepsø.
Den andre episoden mente han hadde skjedd om høsten ett eller to år seinere. Også da hadde han vært full, men han husket at han hadde vært på ei jernbanebru og møtt ei jente på samme alder som Sigrid. Hun hadde også hatt langt, lyst hår. Han fortalte at han hadde gått til angrep på henne, og at hun ble funnet drept etter ei ukes tid. Hun het Torunn, sa Hepsø.
Tom Rune Brøndbo og Stig Rune Sagen var bare gutter på 70-tallet, og kjente ikke umiddelbart igjen navnene «Torunn» og «Sigrid». Det var først da Hepsø sa navnet til han som hadde sonet for drapene, at det ringte ei bjelle hos politibetjentene:
– Han ble fort sliten, så det var en kort samtale. Vi dro tilbake på kontoret og varslet etterforskningsleder umiddelbart. Vi skjønte at politiet i Trondheim som hadde etterforsket drapssakene måtte få beskjed raskt, forteller Tom Rune Brøndbo.
Drapene på de unge studentene hadde ikke bare rystet Trondheim, men preget hele nasjonen. Begge jentene hadde vært på Studentersamfundet en lørdagskveld, og ble voldtatt og drept på vei hjem. Sigrid Heggheim fra Jølster ble funnet på et jorde på Nidarvoll i september 1976. Liket av Torunn Finstad fra Kongsberg ble funnet ved jernbanebrua Stavne bru i oktober 1977.
Funnstedet: Torunn Finstad ble funnet delvis ute i Nidelven. Vis mer
Døve og funksjonshemmede Fritz Moen var en kjenning av politiet. Han hadde flere dommer for blotting og antastelse av kvinner fra tidligere, og politiet mistenkte at han hadde blottet seg i området der jentene ble funnet drept. Kort tid etter drapet på Torunn ble han pågrepet.
Det ble starten på det som omtales som norgeshistoriens største justismord.
Ni måneder før Tor Hepsø kom med sin tilståelse ble Fritz Moen funne død i lenestolen sin, foran tv-en hjemme i leiligheten i Oslo. Han hadde blitt frikjent for drapet på Sigrid Heggheim et halvt år i forveien, etter å ha begjært begge sakene gjenopptatt i 2000. Samme måned han ble frikjent for Sigrid-drapet, begjærte Moen Torunn-saken gjenopptatt på nytt. Men for at det skulle skje måtte det komme nye bevis eller en ny omstendighet i saken, som ifølge straffeprosessloven «synes egnet til å føre frifinnelse». For eksempel en tilståelse fra en annen person.
Politioverbetjent Hans Vikhals hadde jobbet med gjenopptakelsen av Fritz Moen-saken, og hadde god kjennskap til drapene på 70-tallet. Han var satt grundig inn i det gigantiske materialet, nærmere 17 000 dokumentsider systematisert i over 40 ringpermer. Da politiet i Trondheim fikk melding om Hepsøs tilståelse tirsdag 20. desember, ble Vikhals og teknisk etterforsker Jens Einar Kvenild bedt om å kjøre til Namsos så fort det lot seg gjøre.
De satte seg i bilen i Trondheim og begynte på de 20 milene nordover for å snakke med den døende mannen, som kanskje kunne gi dem svaret på hva som hadde skjedd med Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.
Hvem var denne personen som politiet i Trondheim aldri hadde hørt om? Kunne han ha holdt tett om de to drapene i nærmere 30 år? Ved å stille ham spørsmål bare drapsmannen kunne svare på, skulle de finne ut om Hepsø snakket sant.
Vikhals og Kvenild passerte grensa til Nord-Trøndelag. Imens hadde Tor Hepsø gått inn i en døs på rom 25 på sykehuset i Namsos. De tre biblene lå på nattbordet. Tolvte vers, kapittel seks i Salomos ordspråk var markert med gul fargestift i bibelen som lå øverst:
(Dagbladet): Mange drar til utlandet i påsken, enten til nordiske land eller til land lenger unna. Men uansett, hvilket land du drar til: Dette bør du gjøre hvis du skal til utlandet.
Følg reiserådet
Utenriksdepartementet gir nemlig offisielle reiseråd når det kan være være grunn til å fraråde nordmenn fra å reise til et bestemt land, et område eller region, eller når de gir råd om å forlate stedet. Slike råd er ikke gitt for Sverige etter hendelsen i Stockholm fredag ettermiddag.
- Folk må selv bestemme om de ønsker å dra til Stockholm. Det er viktig at folk som er i Stockholm lytter rådene fra politiet og følger dem, sier Ane Lunde, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksrepartementet.
- Det som har skjedd får konsekvenser for de av våre kunder som enten oppholder seg i Stockholm eller som har planer om å reise dit, sier Jon Berge, informasjonsdirektør i If og Europeiske Reiseforsikring.
Selskapet har gjort følgende vedtak for reiseforsikringen for Norges største reiseforsikringsselskap:
Evakuering: Europeiske dekker ekstrautgifter til reise og overnatting for de av våre kunder som oppholder seg i Stockholm og som ønsker hjemreise tidligere enn planlagt.
Avbestilling: Europeiske dekker avbestilling for dem som sitter hjemme i Norge, og som nå ikke tør eller ønsker å reise til Stockholm med opphold der. Dette gjelder for reiser denne helgen, altså frem til midnatt søndag. Vi går med dette utover våre vilkår, som i utgangspunktet ikke dekker avbestilling på grunn av frykt. Men vi har forståelse for at noen ikke ønsker å reise til Stockholm den nærmeste tiden når situasjonen er så usikker og uavklart.
Ta kontakt med flyselskapet ditt eller reisearrangøren din først og sjekk muligheten for ombooking.
Reiseregistrering
Utenriksdepartmentet har opprettet nettsiden Reiseregistrering.no som er et tilbud til norske reisende som ønsker å registrere kontaktopplysningene sine hos UD. Dette vil gjøre det lettere for Utenrikstjenesten å få kontakt med deg i tilfelle noe alvorlig skulle skje der du er. I en krisesituasjon vil utenrikstjenesten ha mulighet til å kontakte deg via e-post, SMS eller telefon.
UD anbefaler alle reisende, samt fastboende nordmenn i utlandet om å registrere seg, uavhengig av reisemål, lengde eller formål med reisen.
Følg beskjedene: Terror skjer ofte uten forvarsel. Husk å holde deg orientert om situasjonen der du er. Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector Vis mer
Hold deg oppdatert
Utenriksdepartementet oppfordrer reisende til å holde seg oppdatert om sikkerhetssituasjonen i landet. Dette kan du gjøre via nettsiden Landsider.
- Vi oppfordrer alle som er i Stockholm eller som skal til Sverige om å skaffe seg oppdatert informasjon og forholde seg til de råd som kommer fra svenske myndigheter, sier Ane Lunde.
Følg også med på UDs Facebooksider Reiseklar. Disse oppdateres med siste nytt som kan være viktig for deg.
Siden terrorangrep skjer uforutsigbart er det ikke mulig å gardere seg mot alle forhold. Men det er noen tips som kan være nyttig å følge. .
(Finansavisen): – Samtlige av de jeg snakker med i bransjen, ser et sterkt lys i tunnelen. Denne uken solgte vi en bolig til 7,8 millioner kroner. Det er mange år siden sist vi solgte noe til den prisen, sier Rogaland-utbygger Njål Østerhus til Finansavisen.
Han er konsernsjef og medeier i ØsterHus Gruppen, som han eier med sin bror Cato Østerhus. Virksomheten inkluderer både bolig- og hytteutbygging, men boligdelen utgjør størsteparten.
ØsterHus Gruppen er den største lokale utbyggeren i Rogaland. Etter at selskapet nådde en salgstopp i 2012, med en omsetning på 1,5 milliarder kroner, er det gått nedover i takt med oljenedturen. Det har som kjent gitt fall i boligprisene og kraftig brems i nyboligsalget.
Resultatet er at omsetningen til ØsterHus Gruppen i fjor ble redusert med en tredjedel fra toppen, og endte på 1 milliard kroner.
– Dette har vært den største nedturen vi har opplevd i vår historie. Men med den balansen og egenkapitalen vi har hatt, så har vi stått over denne nedturen også, forteller han til Finansavisen.
– Sterk lys
Onsdag la bransjeorgansiasjonen Eiendom Norge frem sin prisstatistikk for bruktboligmarkedet i mars. Den viste at boligprisene i Stavanger i mars steg 0,3 prosent, etter en oppgang på 0,4 i februar og 2,1 i januar.
At det har vært et skifte i positiv retning merker også Østerhus.
– Vi har solgt 60 prosent mer hittil i år sammenlignet med samme tid i fjor, forteller han til Finansavisen.
223 millioner
Til sammen har de solgt 57 boliger så langt i år, mot 38 i samme periode i fjor. Målt i salgsverdi har salget i år utgjort 223 millioner kroner, mot 138 millioner kroner i fjor. Mens påsken som kjent i år havner i april i sin helhet, var den i fjor i mars.
– Etterspørselen er veldig mye bedre, og vi tror nå at vi skal klare å selge 60 prosent flere boliger i år enn i fjor. Nå er vi egentlig glad for at vi ikke solgte mer i fjor, fordi prisene da var under veldig press.
Fra toppen har de i snitt kuttet prisen pr. bolig med 250.000 kroner, forteller Østerhus. Men nå er det stopp.
– I mars var det seks kunder som bød oss mellom 50.000 og 100.000 under prisantydning. Da takket vi nei. Så kom samtlige tilbake uken etter og kjøpte til prisantydning. Nå er det uaktuelt å gi ytterligere prisavslag, sier han til Finansavisen.
(Dagbladet): En ung mann med utenlandsk bakgrunn er ifølge VG siktet etter funnet av en bombelignende gjenstand på Grønland i Oslo lørdag kveld.
Politiets Sikkerhetstjeneste har nettopp tillyst en pressekonferanse klokka 17 i dag der PST-sjef Benedicte Bjørnland skal redegjøre for både pågripelsen av en mann i forbindelse med Grønland-funnet i går og om trusselsituasjonen mot Norge.
Advokat Aase Karine Sigmond i Advokatene Sigmond & Ysen bekrefter overfor Dagbladet at hun ble engasjert natt til søndag som forsvarer for mannen som nå er siktet.
- Avhørene i formiddag har pågått i fem timer fram og tilbake. Politiet går nå gjennom opplysninger min klient har kommet med, og vi er klar for ytterligere avhør dersom politiet har behov for det, sier advokat Sigmond til Dagbladet.
Hun vil ikke opplyse konkret hva mannen er siktet for, bare at han nekter straffsjykd etter siktelsen.
-. Har din klient uttrykt støtte til IS i noen sammenheng ?
- Det vil jeg ikke si noe om. verken bekrefte eller benekte. Jeg kommer ikke til å si noe som kan bidra til å identifisere klienten, sier Sigmond, som bekrefter at hun ble spurt om oppdraget i forbindelse med at hun har forsvarervakt i Oslo tingrett.
Hun har tidlig søndag ettermiddag ikke fått noen beskjed om politiet vil framstille mannen for varetektsfengsling.
Mistenkelig adferd
Det var en politipatrulje som observerte og stoppet en person med «mistenkelig adferd» i Lakkegata i går.
Han bar på en mistenkelig gjenstand på om lag 30 x 30 centimeter i størrelse.
Politiets operasjonsleder på stedet sa til media i går kveld at smellet i forbindelse med uskadeliggjøringen var kraftigere enn de roboten utløser på egenhånd.
Med andre ord kunne gjenstanden ha inneholdt noe eksplosivt eller brennbart.
Ifølge VG kom siktede til Norge i ung alder, og han er kjent av politiet i forbindelse med forebyggende arbeid.
Foto: Justismuseet/The Norwegian National Museum of Justice
