(Dagbladet): Det brenner natt til torsdag kraftig i et rekkehus i Slettheiveien i Kristiansand.
Politiet i Kristiansand fikk melding om branne klokka 00.40. Det brenner i leilighet D i en rekke på fire leiligheter.
Alle beboerne i A, B og C er gjort rede for, evakuert og innlosjert på hotell.
- Det har egentlig gått rolig for seg. De som er evakuert tar det tilsynelatende veldig greit, sier operasjonsleder ved Agder politidistrikt, Martin Ugland, til Dagbladet.
Enheten det brenner i stod til alt hell tom. Litt over halv to natt til torsdag fikk politiet kontakt med huseier, som bekreftet at huset skal være tomt. Leiligheten ligger for tiden ute for salg.
- Til å være en sånn brann på natta så har det gått veldig bra, sier Ugland.
Politiet har fÃ¥tt kontakt med huseier – bekrefter at huset skal være tomt.
Onsdag 11.1. kl. 11.11 ble de første nasjonale FM-senderne slÃ¥tt av. NÃ¥ følger fylke etter fylke fulgt etter. Men det finnes alternativer for de uten DAB-radio.Â
Den republikanske ordføreren Beth Holtzman i Ventnor City i New Jersey stemte på Donald Trump. Nå er hun rystet over måten han vil finansiere grensemuren på
Politiet nekter barnetoget fra Kaland skole i Bergen å gå den tradisjonelle ruta på E39 på 17. mai. Årsaken er PSTs trusselvurdering.
- Nå har vi kommet i en situasjon der vi må omdisponere mannskapene vi har tilgjengelig 17. mai, sier stasjonssjef Bård-Tore Norheim ved Bergen sør politistasjon til NRK.
Grunnen til at politiet omdisponerer, er trusselvurderingen fra PST, som innebærer at politiet må ha større mannskaper til stede, blant annet i Bergen sentrum.
I dommen skriver tingretten at filming og spredning av sexbilder og film av andre ungdommer i sosiale medier, er krenkende og straffbart, skriver Aftenposten.
Den 16 år gamle jenta som nå er dømt, filmet i desember i fjor to 17-åringer som hadde sex på fest. Filmen, som jenta tok opp på mobiltelefonen, ble blant annet lagt ut på Snapchat.
Den tre sekunder lange videosnutten lå ute i to timer før 17-åringene oppdaget den og ba jenta slette videoen.
Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot den 16 år gamle jenta for å ha produsert framstilling som seksualiserer barn under 18 år og for å ha gjort filmen tilgjengelig for andre.
16-Ã¥ringen erkjente straffskyld og ba de to ungdommene hun filmet om unnskyldning.
(Dagbladet): I 2012 antydet skuespiller Rowan Atkinson at han hadde spilt Mr Bean for aller siste gang.
- Bortsett fra det faktum at dine fysiske evner begynner å avta, synes jeg også at noen i femtiårene som oppfører seg barnslig blir litt trist, sa briten til Daily Telegraph.
Nå ser det ut til at Atkinson har endret mening. I et ferskt intervju med Aftonbladet åpner han for nye eventyr som den komiske, klønete karakteren.
«Gamle Bean»
- Jeg har ingen ambisjon om bare å gjøre alvorlige roller fra og med nå, og selv om Mr Bean egentlig er pensjonert skal man aldri si aldri igjen, sier skuespilleren til den svenske avisa.
- Det hadde vært morsomt å ha begrensningene som følger med å være «oppi åra» og se hva slags humor man kan få ut av det. Alder kan være veldig morsomt, sier Atkinson til Aftonbladet.
Detektiv-rolle
62-åringen er for tida aktuell i rollen som kriminalkommissær Jules Maigret i den britiske detektivserien «Maigret» på ITV.
Selv om Atkinson ikke har laget ordinære sketsjer eller filmer som Mr Bean på flere år, har karakteren likevel dukket opp med jevne mellomrom.
I 2007 kom den andre og (foreløpig) siste filmen om Mr Bean, nemlig «Mr Beans ferie». Den kom ut nøyaktig ti år etter sin forgjenger, «Bean».
På det personlige plan ble Atkinson skilt for to år siden. Han og Sunetra Sastry var gift i 24 år før de tok ut separasjon i 2014 og fullførte skilsmissen året etter. De har to barn sammen.
Første gang jeg fikk urinveisinfeksjon, skjønte jeg ingenting. Fra jeg var liten var jeg blitt advart mot å sitte på kaldt underlag, men jeg måtte oppleve selv at det er mest vanlig å få det etter samleie, og at dem som rammes ofte får det mange, mange ganger. Ingen snakket om det før jeg spurte.
Derfor ble jeg veldig glad, på vegne av verden, og særlig kvinnene i den, da det ble et tema i den nylig avsluttede TV-serien «Girls».
Serieskaper Lena Dunham, i rollen som Hanna Horvath, snakket um «UTI» (urinary tract infection) som om det var forkjølelse. Ingen big deal, og ganske vanlig. Den kjekke legen i serien spør til og med om hun har tisset etter samleie (funker ikke alltid likevel, men hjelper).
«Girls» har som få andre serier promotert den vanlige kvinnekroppen». Det føltes nesten som et sjokk å se en kvinne med litt over anbefalt BMI ha sex på TV. På en tidvis klønete og mislykket måte. Og tidvis bare gøy og rart og fint. Det var så vanlig. Så gjenkjennelig.
Lena Dunham har blitt kritisert for at rollefiguren Hannah er så mye naken «uten god grunn». Men problemet er egentlig det motsatte. Det er for LITE naturlig nakenhet i alt annet vi ser. I en tid der det er blitt vanlig å unngå fellesdusjer, føles det faktisk viktig å se naturlige kropper ETT sted.
Hannah var også notorisk dårlig til å kle seg etter kroppsfasongen, hun brukte korte topper, uformelige kjoler og stramme shortser, som framkaller ekkoet fra tenåra , «burde HUN egentlig gå i det der?» . Og hun viste kjønnshår på TV. En helt vanlig ufrisert busk. Hurra for det.
Påvirking fra reklame gjør sikkert noe, men det er tv-serie-karakterer man virkelig speiler seg i. Plutselig klipper man seg som Rachel i «Friends», snakker om sex som Samantha i «Sex og singelliv» eller bestiller Cosmopolitan i baren.
OFRER BUKSA: I siste episode ender Hannah opp uten bukse. SÃ¥nn skjer. Foto: HBO Nordic Vis mer
Det er ikke bare kroppene i «Girls» som er vanlige og feilbarlige, men også personlighetene. Venninnene har en haug med egenskaper som er et stykke unna det tradisjonelt kvinnelige idealet om godhet, selvoppofring og ydmykhet. I stedet er de egoistiske og bortskjemte, og har som regel et selvbilde som åpenbart ikke stemmer med virkeligheten. Marnies konkurranse om å være «verdens beste venn» er mer aggressiv enn oppofrende. Også dette er befriende, all den tid «å være en god venn» (som for all del er en bra ting) tidvis er en slags sekulær religion for kvinner. Og iblant må man faktisk bare akseptere at man ikke kan bli likt i alle situasjoner.
En annen får skrive dypere om de åpenbare kunstneriske kvalitetene ved serien, men når det gjelder normer i kulturen, teller serier som dette.
I likhet med Skam, føles Girls som et før og etter. Ikke fordi alle alltid MÅ vise fram alt som kan være skamfullt og uperfekt, men fordi det løsner på tøylene som drar i oss.
(Dagbladet): I fjor vinter gikk det ut en e-post til flere norske småkommuner, fra en mann som kalte seg John Wallentin Røssbakken.
- Ville denne kommunen ansatt personell med utdanning fra land i Europa -EU-EØS, hvis vedkommende hadde tilfredsstillende utdanning, og kunne grunnleggende norsk skriftlig og muntlig, spurte Røssbakken.
Han spurte også om kommunen ville ansatt personell som ville utdanne seg innenfor pedagogisk ledelse, og om kommunen ville inngått et samarbeid eller en intensjonsavtale om innleid personell som skulle få fast jobb på sikt.
Positive
John Wallentin Røssbakken kontaktet både kommunene Bjugn-, Kåfjord-, Hemne-, Inderøy- og Lier. Røssbakken oppga både en e-postadresse og et mobilnummer som kommunene kunne kontakte ham på, og framsto så seriøs i sin argumentasjon overfor kommunene at flere ga positive signaler tilbake.
I Kåfjord kommune opplyser pedagogisk konsulent Ellen Lindvall i en e-post til Dagbladet at kommunen svarte ja på alt Røssbakkens forhørte seg om.
- Et slikt samarbeid kunne vi vurdert, bekrefter Anita Lervoll, etatsleder for oppvekst i KÃ¥fjord kommune, til Dagbladet.
- Hvorfor ble det ikke noe av samarbeidet?
- I hele Nord-Troms jobber vi med en felles rekrutteringsstrategi, da det er mangel på kvalifisert personell i utdanningssektoren. Derfor var dette interessant. Men strategien var ikke ferdig da dette kom, sier Lervoll.
Etter å ha blitt orientert om Røssbakkens bakgrunn, skriver Lervoll i en e-post at de så på henvendelsen som en spørreundersøkelse.
- Dagbladets historie om Røssbakken er noe vi ikke har kjent til før Dagbladet informerer, og dersom dette viser seg å stemme bekrefter dette viktigheten av at kommunen forholder seg til egne og kjente planer for rekruttering av arbeidskraft, skriver Lervoll.
Også i Hemne kommune svarte assisterende rådmann Svein Johnny Forren ja på Røssbakkens spørsmål om kommunen kunne ansatt barnehagepersonell fra EU/EØS.
- Vi var ikke klar over bakgrunnen hans. Det er uaktuelt å gå inn i noe samarbeid med ham. Vi ga ham en høflig tilbakemelding, og hørte aldri noe mer, sier Forren etter å ha lest om Røssbakkens fortid.
Holdt tilbake informasjon
Røssbakken skrev i e-postene til kommunene at (…) basert pÃ¥ fremtidig dokumentasjon og statistikk pÃ¥ behov av flere utdannede innenfor barnehage og skole, ser vi pÃ¥ alternative muligheter for Ã¥ kunne rekruttere mer personell fra andre land enn Norge. Dette har ogsÃ¥ sammenheng med den relativt store arbeidsløsheten som er i Europa, og kunne ha muligheten til Ã¥ gi de som ønsker det, en mulighet til egen fremtid. Jeg ser frem til Ã¥ høre fra dere, og om dette er noe som kunne være aktuelt for dere.»
Han gjorde det også klart at alle kandidater måtte «tilfredsstille krav til utdanning, norsk skriftlig og muntlig, samt fremleggelse av gyldig vandelsattest».
Røssbakkens egen vandelsattest nevnte han ikke med et ord. For det var enkelte nøkkelopplysninger som John Wallentin Røssbakken utelot fra sine frierbrev til norske kommuner.
Han nevnte ikke at «John Wallentin Røssbakken» ikke var hans opprinnelige navn.
Han nevnte ikke at han hadde forbud mot Ã¥ drive næringsvirksomhet – og at mobilnummeret og e-postadressen begge er registrert pÃ¥ datterens firma.
Han nevnte heller ikke at hans tidligere prosjekter med barn i sentrum endte med flere år i fengsel.
Selskapet het Oui AS, skulle arrangere sommerleiren «Oui Camp» i bÃ¥de Lillesand, Arendal, Kragerø og Sandspollen i Buskerud. Leirene skulle arrangeres hver uke, fra slutten av juni til midten av august, og ta imot 20-40 barn hver uke. PÃ¥ Oui Camp skulle barn i alderen 9-15 fÃ¥ sitt livs sommer – med vannsport, ridning, lek og friluftsliv.
Oui AS hadde en innbydende hjemmeside, lagde engasjerende Facebook-oppdateringer, fikk flott omtale i flere lokalaviser og kjøpte radioreklame for nesten 70 000,-. Likevel gikk selskapet konkurs i september i fjor.
Ifølge konkursberetningen trengte Oui AS minst 750 påmeldte barn for å ha råd til å utbetale lønn.
Totalt fikk de bare ti.
FRISTENDE: Oui Camp markedsførte seg i flere kanaler før de gikk konkurs. Vis mer
«Betydelig lønnskrav»
I konkursberetningen dukker navnet «John Wallentin Røssbakken» opp igjen.
Bortsett fra en 2,5 ukers periode i juli i fjor har Oui AS vært uten registrerte ansatte. Likevel hevder Røssbakken, ifølge konkursberetningen, å ha vært salgs- og markedsansvarlig i selskapet. Han krever 600 000,- i lønn for de fem månedene selskapet var i drift. På nettsidene til Oui AS sto Røssbakken oppført som «koordinator». Han har også registrert et nettsted til sommerleiren. Da Oui AS gikk konkurs, ville Røssbakken ha pengene utbetalt gjennom lønnsgarantiordningen til NAV.
Bostyrer, advokat Stephan Didrich Eid, omtaler i konkursberetningen Røssbakkens krav som «betydelig», og slår fast:
- Bostyret kan ikke se underlaget for John Røssbakkens antagelse om at det ville være grunnlag for å avtale en årslønn for ham på kr. 600 000,- i oppstartsåret.
Eid ønsker ikke å kommentere konkursen ytterligere.
Barnehagebedrageri
John Wallentin Røssbakken er ikke 56-åringens døpenavn.
Tidligere het han John Andrew Tollefsen – et navn han nÃ¥ igjen har registrert i Folkeregisteret. De siste Ã¥rene har han ogsÃ¥ operert med navnene «John Andrew McCracken» og «John Andrew Røssbakken».
Han ble sammen med kona i 2012 dømt til henholdsvis tre og 2,5 års fengsel for bedrageri, i en omfattende og mye omtalt bedragerisak:
Tollefsen hadde i flere Ã¥r mottatt titalls millioner i kommunal støtte til driften av flere barnehager i Oslo. Barnehagene hadde gÃ¥tt konkurs i tur og orden – etter at Tollefsen hadde tappet selskapene for penger. Mens barnehagene gikk konkurs, med de konsekvenser dette fikk for barn og foreldre, brukte Tollefsen-paret millioner pÃ¥ en hel liten hær av luksusbiler og -bÃ¥ter, luksushytte og flere herskapshus og smykker og klokker verdt opptil 300 000 kroner stykket.
Dagbladet får opplyst at det var ekteparet Tollefsen som kom opp med ideen til sommerleirene. Men våren 2016, da selskapet Oui AS ble registrert i Brønnøysundsregistrene, hadde begge to fortsatt forbud mot å drive næringsvirksomhet. Det var datteren som sto oppført som største eier og styremedlem i Oui AS.
Overrasket styreleder
I tillegg til å sitte i styret i Oui AS, har datteren også drevet et eget selskap.
Gjennom dette selskapet fakturerte hun ifølge konkursberetningen Oui AS totalt 60 000,- for en måneds arbeid som faren skulle ha utført. I konkursberetningen står dette arbeidet beskrevet som «mail, budsjettering og annet arbeid».
Bruktbilselgeren Per Egil Mathiesen (41), som var styreleder i Oui AS, ønsker ikke Ã¥ kommentere konkursen – utover Ã¥ si at alle som var pÃ¥meldt fikk pengene sine tilbake.
- Etter at de hadde fått pengene sine slo jeg selskapet konkurs. Vi kom for sent i gang til at dette kunne bli noe, sier Mathiesen til Dagbladet.
Han sier han blir overrasket nÃ¥r Dagbladet spør ham om Tollefsens lønnskrav. Mathiesen sier han ikke kjenner til noe slikt krav – og at han heller ønsker ikke Ã¥ kommentere saken ytterligere.
Kontant avvisning
Da Dagbladet oppnådde kontakt med Tollefsen på telefon, var hans korte kommentar:
- Deg har jeg ikke lyst til å snakke med.
Så la han på. Han har ikke besvart ytterligere henvendelser om denne saken, eller svart på spørsmål sendt på e-post og sms. Tollefsens advokat, Birger Hauge Vandvik, opplyser til Dagbladet at verken han eller hans klient ønsker å kommentere saken.
Dagbladet har også vært i kontakt med Tollefsens datter på telefon. Hun ønsket ikke å kommentere saken, og sa:
- Hva ønsker du å oppnå med dette? Er du virkelig en sånn taper?
MARKISER: Slik ble Tollefsen framstilt pÃ¥ markisefirmaets nettsider. NÃ¥ er han ikke lenger engasjert av firmaet – og profilen hans er fjernet fra nettsidene. Vis mer
Fra barn til markiser
John Andrew Tollefsen har det siste året også befattet seg med salg av markiser. Samtidig som Oui AS gikk konkurs, kom «John Wallentin Røssbakken» i kontakt med et markisefirma på Østlandet. På selskapets nettsider ble han presentert slik:
- John startet med salg av solskjermingsprodukter allerede i 1991, og har meget bred erfaring innen markedsføring og salgsledelse. I tillegg til lederansvar for våre solskjermingskonsulenter har John ansvaret for oppfølging av enkelte næringskunder.
Nå er Tollefsen/Røssbakkens navn fjernet fra nettsidene til markisefirmaet. Daglig leder i firmaet ønsker ikke å kommentere saken, men Dagbladet får opplyst at Røssbakken ble hyret som konsulent via et rekrutteringsfirma, og at han ikke opplyste om fortiden sin da han fikk jobb. Han fikk sparken da arbeidsgiveren ble klar over hvem han var.
