(Finansavisen): I sine velmaktsdager var Bryne-mannen Tore Lie (52) god for 2,7 milliarder kroner, men så kollapset hele Otium-konsernet etter overdrevne investeringer idet finanskrisen slo til i 2008.
Restrukturering
En restrukturering i 2015 medførte at 11 kreditorer – i hovedsak banker og obligasjonseiere, med Sandnes Sparebank i spissen – overtok mesteparten av aksjene og startet et storstilt utsalg av eiendommer, skriver Finansavisen torsdag.
Til tross for dette er det fortsatt Lie som står oppført som adm. direktør og eneste medlem av styret. Han opplyser i en SMS til Finansavisen at han eier to prosent av datterselskapet Otium Bolig, men svarer ikke på spørsmålet om eierandelen i morselskapet.
Etter å ha mottatt varsel om tvangsoppløsning på grunn av for sent levert regnskap, foreligger endelig 2015-resultatet for Otium. Ifølge Finansavisen er det traurig lesning.
Enormt underskudd
Selskapsregnskapet viser et underskudd på 506,7 millioner kroner. I tillegg har Otium «i 2015 pådratt seg forpliktelser som vil resultere i betalbar skatt i 2017, knyttet til årsregnskapet for 2016,» som det heter i revisorberetningen.
Egenkapitalen i Otium er for lengst tapt. 17. juli opphører avtalen med kreditorene.
«Otium realiserer sine siste eiendeler nå og har nesten ingen balanse igjen pt. Det er ingen ansatte, ingen leieforhold eller andre forpliktelser,» skriver Lie i en SMS til Finansavisen. Han vil ikke gi flere kommentarer.
(Finansavisen): – Arrangementet skal være åpent for menigmann, men vi opplever et veldig høyt trykk fra bedrifter, sier skarverennkoordinator Jan Arne Øen til Finansavisen.
Skarverennet arrangeres i helgen for 43. gang og med 12.220 deltakere. Interessen for rennet har alltid vært stor, men spesielt de fire-fem siste årene har pågangen nådd nye høyder.
Siden 2012 er samtlige startnumre blitt revet bort på sekunder hvert eneste år.
Halvparten bedriftsløpere
Rundt halvparten av de 12.220 startende representerer en bedrift, og andelen kunne trolig vært høyere hvis arrangørene hadde åpnet for det, ifølge Øen.
600 av startnumrene er reservert ansatte hos sponsorer, mens resten av bedriftsløperne er påmeldt gjennom eget bedriftslag.
Grossisten Asko er med nærmere 100 ansatte til start den største enkeltbedriften. I tillegg er blant annet SpareBank 1 og Intersport godt representert i skisporene.
– Det er deltakere fra både store og små bedrifter, sier Øen til Finansavisen.
– En sosial tur
Finansavisens søsterpublikasjon Kapital, omtalte i fjor at både Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen opplever sviktende deltakelse.
I årets renn utgjorde deltakere som gikk for bedrifter 13 og 20 prosent i henholdsvis Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen.
Birken Skifestival hadde i 2017 16.795 deltakere, hvorav rundt 7.800 startende i Birkebeinerrennet.
– StafettBirken er helt klart det arrangementet hvor de fleste lagene er påmeldt via bedrifter, sier Randi Bolstad, informasjonsansvarlig i Birkebeinerrennet, til Finansavisen.
Av 2.681 skiløpere på Holmenkollmarsjen var 530 påmeldt gjennom arbeidsplassen, ifølge kommunikasjonssjef Trine Rom Giving i Skiforeningen.v
(Dagbladet): Det er et Ap i svak motvind som i dag møtes til partiets 66. landsmøte på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.
Partiet har slitt på meningsmålingene de siste månedene, mens Sp har slått rekord etter rekord.
Om Jonas Gahr Støre (Ap) er redd for et valgnederlag, ga han ikke uttrykk for det da han åpnet Arbeiderpartiets landsmøte med sin tale i 13-tiden i dag.
- Jeg vet at dere er klare, og jeg kan love dere: Jeg har aldri vært klarere, aldri kjent på en slik drivkraft, startet han sin landsmøtetale med å si.
Han beskriver høstens valg som både et veivalg, og et verdivalg for Norge, og peker på situasjonen andre steder i verden, hvor ytre høyre er i ferd med å få fotfeste mens etablerte partier har forvitret, og hvor folket åpnet øynene først når det var for seint.
- Ser faretegn
Han mener utviklingen har gått i gal retning også i Norge de siste årene, og trekker fram økt arbeidsledighet, en økning i andelen unge uføre, og en økning i konfliktene mellom by og land.
- Vi ser faretegnene i Norge der andre land lukket øynene. Sik må det ikke få fortsette i fire år til!, utbasunerte han, til applaus fra landsmøtet.
Støre, som har blitt kritisert for å være utydelig, var alt annet enn utydelig da han kom med følgende konkrete løfte hvis Ap får regjeringsmakt til høsten:
- Vi skal følge Barack Obamas velformulerte råd, bygget på århundrer med politisk tenking: “Don’t do stupid shit”, sa Støre, og høstet latter fra salen.
Videre lovet han et oppgjør med «dyre privatiseringsreformer som bare gir økt byråkrati», og «urettferdige skattekutt som ikke gir vekst og jobber».
Han lovte også slutt på «å late som segway og vannskutere og lakrispiper er viktigere enn å fullføre pensjonsreformen».
Før han gikk over til å advare mot Frp og Høyres salg av Norge, blant annet gjennom delprivatisering av Statkraft.
- Høyre er så ivrige på selge unna verdier at det er dager jeg er redd for at de vil selge Kåre Willoch, sa Støre humoristisk, før han fulgte opp med:
- Og da tror jeg vi må legge inn bud.
Han sier Ap vil satse på utviklingen av havnæringene, som SINTEF-forskere har antydet at kan bli den nye oljen fra 2050.
Og lover at Ap også vil satse på utvikling av nye arbeidsplasser innen e-helse.
Arbeid til alle
I løpet av helga skal partiet vedta partiprogrammet for de neste fire årene.
Der er arbeid til alle og utjevning av forskjeller en rød tråd i programkomiteens forslag, noe som også er et sentralt tema når partileder Jonas Gahr Støre (Ap) taler til landsmøtet i dag.
Gahr Støre, som har blitt beskyldt for å være utydelig på hva partiet mener i forskjellige saker, har lovet en tydeligere linje etter landsmøtet, og beskriver årene fra 2013 og fram til i dag som en helt nødvendig politisk utviklingsfase.
- Det at vi har vært i politikkutviklingsfase, har vært nødvendig. Jeg tror også velgerne har forstått det. Men etter landsmøtet vil velgerne få klare posisjoner og tydelige svar, sa Støre til Dagbladet tidligere denne uka.
Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt, liker ikke Norsk Toppfotballs oppfordring til boikott av TV 2s FotballXtra.
TV-krigen mellom Discovery og TV 2 tok en dramatisk vending onsdag. Norsk Toppfotball sendte ut en mail der spillere og trenere i samtlige norske eliteserieklubber ble oppfordret til ikke å stille opp i Davy Wathnes populære program.
– Norsk Toppfotballs oppfordring om boikott av studiodeltakelse i TV 2 s FotballXtra må stå for deres regning. NFFs holdning er at vi ikke må blande striden om visning av bilder fra kampene med hvem som deltar i et TV-studio, selv om det skjer i samme TV-program. All journalistisk virksomhet som ikke er forankret i rettighetsproblematikk må være åpen og tilgjengelig for alle medier, inkludert kilder og intervjuobjekter, sier Bjerketvedt i en uttalelse torsdag.
– Hvordan opplever du konflikten mellom TV 2 og Discovery, som norsk fotball har havnet oppe i?
Viktig å forsvare
– NTF og NFF, gjennom Fotball Media, må sammen med Discovery forsvare og ivareta de rettighetene vi har regulert i et avtaleforhold. Innenfor de lover og regler og praksis som gjelder. Et forsvar for rettighetsinstituttet i mediebransjen bør også TV 2 være opptatt av. Sett fra norsk fotballs side er det viktig å forsvare rettighetsavtalen for å sikre gode økonomiske og dermed gode sportslige vilkår for de 32 klubbene i Eliteserien og 1. divisjon, sier Bjerketvedt til NTB.
Før påske tok Fotball Media, som har solgt eliteserierettighetene til Discovery, ut stevning mot TV 2 for å stoppe målshow fra Eliteserien i FotballXtra.
Discovery, som har betalt 2,4 milliarder kroner for norsk seriefotball, har reagert kraftig på at TV 2 påberoper seg den såkalte nyhetsretten og viser fortløpende scoringer fra Eliteserien i FotballXtra.
TV 2 startet også flere programposter som het «sportsnyhetene» i programmet. 2. påskedag var både mål og nyhetsfokus tonet ned, men målene fra eliteserierunden ble vist både i pausen og like etter kampslutt.
Ligaforeningen vil ikke stille opp
Administrerende direktør Leif Øverland skrev følgende i mailen til eliteserieklubbene: «Som kjent har vi stevnet TV 2 knyttet til hvordan de utfordrer klubbenes medierettigheter. Noen av deres spillere og sportslig støtteapparat har blitt forespurt om å delta i dette programmet. Vi oppfordrer til at man IKKE deltar».
Videre het det: «Begrunnelsen er at TV 2 utfordrer nyhetsretten og dermed vårt økonomiske grunnlag. Vi må bruke vesentlig med ressurser for å stoppe dette og har sendt stevning. Så lenge saken ikke er avgjort, er vår anbefaling at vi ikke deltar i dette programmet».
Øverland utdypet mailen overfor NTB onsdag kveld:
– FotballXtra er slik vi ser det et ulovlig program, som angriper hele grunnlaget for å drive bredde- og toppfotball i Norge. Det er alvorlig at TV 2 fortsetter sin praksis, og vi rådgir klubbene som ligaforening til ikke å stille opp her, sa han.
Bjerketvedt ble torsdag spurt om hvilke konsekvenser det vil få for spillere/trenere som eventuelt stiller opp i FotballXtra.
– Det spørsmålet er det ikke relevant for meg å svare på. Toppklubbene sorterer under NTF, svarte NFFs generalsekretær.
Samtidig er nettavisene er i ferd med å gi papiravisene nådestøtet.
I 1997 leste 84 prosent av befolkningen en eller flere papiraviser hver dag. I 2016 var andelen 39 prosent, ned fra 42 prosent i 2015, viser tallene i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Også andelen som abonnerer faller, fra 50 prosent i 2015 til 44 prosent i fjor. Det er bare et tidsspørsmål før den første papiravisen forsvinner.
Den daglige lesingen av nettaviser derimot, steg med 5 prosent i fjor, fra 51 prosent i 2015 til 56 prosent i 2016. Økningen av avislesere på nett betyr at den totale andelen av befolkningen som leser aviser, enten på papir eller nett, har vært ganske stabilt, fra 72 prosent i 2015 til 73 prosent i fjor.
Rekord i nettbruk
Bruken av nettet generelt har økt kraftig de siste årene, og 2016 var ikke noe unntak. Andelen internettbrukere per dag var på 87 prosent i 2015 og 89 prosent i 2016. Tidsbruken på internett øker også, fra 127 minutter daglig i 2015 til 140 minutter i 2016.
Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på nettet per dag. Økningen gjelder både menn og kvinner og for alle over 15 år.
Facebook holder stillingen som det mest populære sosiale mediet. Av dem som er på internett i løpet av en gjennomsnittsdag, hadde 72 prosent i 2016 vært innom Facebook, og 50 prosent hadde vært innom andre sosiale medier.
Stabile tv-tall
Mange eksperter mener at det bare er et tidsspørsmål før TV-titting på vanlig TV forsvinner, men tallene fra Norsk Mediebarometer tyder på at det foreløpig ikke er noe som er rett rundt hjørnet.
Mens den totale andelen TV-titting lå på 67 prosent i fjor, det samme som året før, er det bare 12 prosent som oppgir at de ser på TV via strømming på nettet. I fjor så vi gjennomsnittlig på TV i 112 minutter per dag, en liten øking fra 2015 da vi brukte 107 minutter.
Andelen som lytter på lydmedier totalt sett (utenom radio) ligger på 37 prosent. Av disse strømmer hele 70 prosent lyden. Det er dobbelt så mye som for bare fem år siden. I 2016 hørte bare 12 prosent på musikk fra CD-spiller. Strømming av video ligger stabilt på 26 prosent.
Stabile radio-tall
I løpet av 2017 slukkes det landsdekkende FM-nettet. I 2016 hadde 57 prosent av befolkningen tilgang til dab-radio, men bare 25 prosent lyttet til dab-radio i løpet av en gjennomsnittsdag. 11 prosent lyttet på nettradio, mens 55 prosent daglig lytter på vanlig radio. Radiolyttingen sett under ett ligger på 59 prosent totalt i 2016, det samme som året før.
DEN FØRSTE ELITESERIERUNDEN uten Svein-Erik Edvartsen på dommeroppsettet avslørte en vinterlang og til da skjult konflikt på Ullevaal Stadion. Østers-tilnærmingen fra NFF satt opp mot Edvartsens iboende vilje til å svare på alle stilte spørsmål gjorde saken til et betydelig problem.
Og da serierunde to også ble spilt uten FIFA-dommer Svein-Erik Edvartsen på en av de åtte eliteseriearenaene, og runde tre og fire fulgte uten at noe nytt ble kommunisert fra dommersjefens kontor, begynte saken å minne om en gordisk knute.
Nå, fordi Edvartsen forblir i skammekroken og heller ikke får dømme den femte runden i Eliteserien, tyder det meste på at den er blitt det.
ALLEREDE FØR FØRSTE serierunde, da konflikten mellom Terje Hauge og Svein-Erik Edvartsen bare var en kamps karantene gammel, utstedte NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt en intern «ordre» om å få partene til å finne ut av uenighetene. Konflikten som mest minnet om en faren-min-er-sterkere-enn-faren-din-krangel mellom Hauge og Edvartsen hadde nådd media.
NFFs taushet og Edvartsens ekstreme åpenhet var i ferd med å gi Ullevaal Stadion enda en ripe i omdømmelakken. Men et møte mellom partene i Bergen dagen etter Mesterfinalen mellom Brann og Rosenborg 29. mars, et møte som ble meglet av lederen for fotballforbundets konkurranseavdeling, Nils Fisketjønn, forandret ingenting.
Det eneste vi fikk vite var det en pressemelding fortalte oss – at partene «har etablert en klar felles forståelse for hverandres roller og ansvarsområder».
Pluss et par slukke-brannen-sitater som fortalte at begge parter ser framover.
SNART TRE UKER etter den omtalte pressemeldingen, fordi ingenting har skjedd, absolutt ingen verdens ting ut over det faktum at Svein-Erik Edvartsen nå også begynner å merke utestengelsen på lommeboka, finner jeg det betimelig å konfrontere den allerede omtalte pressemeldingen med et par spørsmål:
Felles forståelse for hva da?
Eller, hva var det begge parter skulle se fram imot?
Og det spiller ingen rolle i hvilken rekkefølge man prøver å besvare dem, faktorenes orden er likegyldig og forandrer ikke svaret som for begge spørsmål er følgende:
I hvert fall ikke dette.
I hvert fall ikke en situasjon som det i verste fall ikke finnes noen god løsning på.
ENGOD PORSJON stolthet, ditto maktutøvelse, betydelig irritasjon over tid, hyperaktivitet på sosiale medier, misforståelser, beskyldninger, fraksjonsvirksomhet innad i dommerlauget, et delt Ullevaal Stadion – denne saken inneholder absolutt alt en personkonflikt kan bære med seg av påstander og forviklinger. Den har i tillegg bare tapere. Ingen vinner en konflikt som denne.
Ikke Terje Hauge, ikke Svein-Erik Edvartsen som allerede har tapt inntekter og hvis karriere står på spill om dette ikke løses, og ikke Norges Fotballforbund. Til det er for mange beskyldninger lekket, omtalt og kommentert. Til det er for mye stahet utøvd. Og bare en mann synes å kunne løse den etter det mislykkede meklingsforsøket i Bergen 30. mars, generalsekretær Pål Bjerketvedt.
I forrige uke sa USAs president at han hadde dirigert et hangarskip med støttefartøyer til kysten utenfor Nord-Korea. Trumps ordre førte til krigstyper i alle medier, etter at Trump sa han hadde beordret det han kalte en «armada» til området.
- Vi sender en armada. Veldig kraftige. Vi har undervannsbåter. Veldig kraftige, veldig mye kraftigere enn hangarskipet. Så mye kan jeg si dere…
Dette sa den amerikanske presidenten til sin foretrukne TV-kanal, den erkekonservative Fox News.
Nå viser det seg at Trumps trusler om å legge fysisk press på det nord-koreanske regimet ikke var noe annet enn sludder og pølsevev. For det Trump kalte sin armada var aldri på vei til Nord-Korea. Hangarskipet USS Carl Vinson var hele tida på vei i motsatt retning, til India-havet, og en militærøvelse med Australia.
Men i mellomtida hadde Trumps advarsler til Nord-Korea, der han krevde at landet måtte «oppføre seg», ført til at alle varsellamper ble skrudd på i den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Trump truet med hangarskipet som skulle nå nord-koreanske farvann, rett etter lørdagens feiring av 105-års jubileet for fødselen til statens grunnlegger Kim Il Sung. Dagen ble som ventet feiret med utskytingen av en rakett, selv om det spesielle fyrverkeriet var mislykket. Trumps armada førte imidlertid til at nord-koreanerne snakket som om de forberedte seg til en kjernefysisk krig.
- Vår sterke hær ser med iver på alle fiendens bevegelser, og har vårt kjernefysiske våpensikte rettet mot USAs invasjonsbaser, ikke bare i Sør-Korea og havområdene rundt, men også på det amerikanske fastlandet, skrev avisa Rodong Sinmun, partiorganet til det nord-koreanske kommunistpartiet i forrige uke, ifølge Reuters.
Det var det amerikanske forsvarsdepartementet som til slutt, på tirsdag, bekreftet at Trumps «armada» slett ikke var på vei til Nord-Koreas kyst. Det hvite hus refererer til forsvarsdepartementet, og sier de hadde sine opplysninger fra dem, når de sa at «armadaen» var på vei til Nord-Korea. Det lå hele tida under en trussel om å skyte mot Nord-Korea fra «armadaen» hvis landet skulle skyte ut en rakett, eller sprenge enda en kjernefysisk ladning. Men New York Times kan fortelle at kilder i forsvarsdepartementet sier det var umulig å korrigere Trumps historie da han først hadde sagt at «armadaen» var på vei mot Nord-Korea.
Nå er «atom-krigen» avblåst. For denne gang. Men hva skjedde? Var historien om «armadaen» bare noe som foregikk i Trumps hode? Var det en lek for å skremme nord-koreanerne, for å se om de ville ha baller til å skyte ut sin jubileums-rakett for gamle-Kims fødsel, slik regimet har hatt for vane å gjøre de siste åra? Eller var det en dårlig spøk?
Det ble i hvert fall ikke oppfattet som en spøk. Kinesiske og russiske marinefartøyer fulgte Trumps «armada», kunne landenes myndigheter fortelle i helga. Norske eksperter vurderte muligheten for en krig mellom USA og Nord-Korea til mellom 10 og 20 prosent. Og i Beijing og Moskva kunne man puste lettet ut, fordi de skjønte at Trump enda en gang hadde kommet med «alternative nyheter».
I 1994 vurderte president Bill Clinton et angrep mot Nord-Korea, for å utslette det som dengang var et bare gryende atomvåpenprogram. Men CIAs analyser viste at bare med Nord-Koreas konvensjonelle styrker ville en million mennesker bli drept i en slik krig. Nå er tallene helt annerledes.
Om historien om Trumps «armada» bare har foregått i presidentens hode, eller om den er et resultat av hans kaotiske administrasjon, vet vi ikke. Men det er farlig og selsomt med en president som verbalt hisser til krig, og sier han sender en «armada», når det hele bare viser seg å være sludder og pølsevev.
Familien til Prince kjemper for å få stoppet en EP med flere tidligere uutgitte innspillinger fra poplegenden.
Dødsboet etter Prince, som administreres av hans søsken, har bedt en domstol i Minnesota om å stanse «Deliverance» – en utgivelse med seks låter artisten spilte inn mellom 2006 og 2008.
Det er lydteknikeren Ian Boxill som tok opp låtene og som planlegger å slippe dem fredag – nøyaktig ett år etter at Prince døde.
- Misbruk
Familien mener imidlertid at Boxill bryter en avtale om at all musikken som ble spilt inn var artistens eiendom.
- Boxill prøver å misbruke låtene som han urettmessig sitter på, heter det i sakspapirene til søksmålet.
I en pressemelding hvor «Deliverance» ble annonsert, sier Boxill at mesteparten av inntektene vil gå til dødsboet etter Prince. Han mener også at poplegenden ville ha satt pris på den uavhengige utgivelsen.
- Jeg mener at «Deliverance» kommer på rett tidspunkt med tanke på alt som foregår i verden i dag, og i lys av ettårsdagen for hans bortgang, sier Boxill.
Tittelsporet på EP-en kom ut allerede tirsdag og de resterende låtene skal altså etter planen slippes før helgen.
Nye opplysninger
Prince var 57 år da han ble funnet død i sitt hjem utenfor Minneapolis i 21. april i fjor. Han døde av en overdose ved et uhell. De siste ukene er det kommet nye opplysninger om dødsfallet, men etterforskerne vet fortsatt ikke hvordan artisten fikk tak i pillene som tok livet av ham.
Flere av medisinene etterforskerne fant hos Prince var utskrevet til hans venn og samarbeidspartner Kirk Johnson. Ifølge dokumenter fra etterforskningen oppsøkte Prince en lege to ganger like før han døde, og denne legen skrev ut det syntetiske opiatet oksykodon i Johnsons navn, for å beskytte Prince.
Det var imidlertid stoffet fenatyl Prince døde av, og oksykodon er ikke ført opp som en dødsårsak.
NADDERUD (Dagbladet): I brakka på Nadderud smiler alle. Kulden og vinden som dominerer rett utenfor stadion, forsvinner under taket til den varme og inkluderende fotballfamilien i Stabæk.
Hele klubben er i ekstase. Stabæk, som ble tippet helt i bånn av tabellen, har vunnet tre av fire kamper og ligger nærmest Rosenborg på tabellen, likt med Molde og Sarpsborg 08.
OVERRASKER: Stabæk har banket all motstand hjemme på Nadderud hittil i årets sesong, anført av Eliteseriens toppscorer Ohi Omoijuanfo. Er det et blaff eller har Stabæk noe stort på gang? Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Det er ingen grunn til å ta av ennå, men starten har vært bedre enn alle hadde trodd: Storseirer over topplag som Odd og Sarpsborg 08, samt AaFK, lar seg høre for nedrykksdømte Stabæk.
På Nadderud drømmer de nå igjen om en ny storhetstid. Drømmen og målet er å gjenskape magien fra 2008. Det forteller Stabæks sportslige leder Inge André Olsen til Dagbladet. Troen er knallsterk.
- Forskjellen på Stabæk og en del andre klubber er at vi har vært gjennom mange tøffe tak. Vi har stått gjennom det og skapt kontinuitet. Mye av det vi gjorde da vi var best, har vi bevart. I stedet for å grave oss ned, har vi stått sammen. Vi vet hvor lista er, og vi vet at vi kommer til å komme der igjen – altså å bli best, sier Olsen til Dagbladet.
- Vi bytter veldig ofte på laget og er avhengig av å treffe på signeringene. Gjør vi det, kan vi kjempe helt der ofte. Denne sesongen har vi truffet veldig bra. Snart må vi selge spillere igjen. Men treffer vi på overgangene, kan en klubb som Stabæk kjempe høyt oppe, selv om økonomien ikke er den beste.
Sjokkerte Fotball-Norge
TENKER STORT: Stabæks sportslige leder Inge Andre Olsen tror det er mulig å hamle opp med alle norske klubber, til tross for svak økonomi. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
I 2015 gjorde Stabæk alle tips til skamme under Bob Bradleys ledelse, da de med et lag av ukjente spillere for de fleste kapret seriebronsen. Olsen varslet imidlertid at noe stort var på gang allerede før sesongstarten, selv om så godt som alle eksperter tippet dem på bunn.
Under Jan Jönssons vinger bygde Stabæk sakte, men sikkert opp et vinnerlag som kulminerte i seriegull i 2008. Da spilte bærumingene drømmefotball med profiler som Daniel Nannskog, Veigar Pall Gunnarsson, Somen A Tchoyi og Alanzinho. De var imidlertid ikke profiler da de kom til Nadderud fra henholdsvis Sichuan Guancheng, KR, Odd og Paranoa.
Men Stabæk skapte disse profilene. De så potensialet som ingen andre så. Det samme var tilfellet under Bradleys bronselag. Adama Diomande slo ut i full blomst etter sin variable karriere og ble senere solgt til Premier League. Birger Meling var en spiller ingen andre ville ha, før Rosenborg hentet ham i vinter etter storspill på Nadderud.
- Med våre økonomiske utfordringer definerte vi tidlig at vi ikke kan konkurrere om de samme spillerne som mange andre i Eliteserien. Vi ser mye mot 1. divisjon, 2. divisjon og NTG, hvor vi henter store talenter. Vi avler fram egne spillere, men ser også mot resten av verden. Det handler om å kjenne folk og skape et godt rykte, forteller Olsen.
- Jeg tror Stabæk har et bra rennomé både i Norge og i andre land når det gjelder å utvikle spillere og få ut potensialet til spillerne. Vi er en familieklubb som tar vare på spillerne. Her føler de seg ivaretatt, og Stabæk har for mange vært en god klubb å få fart på karrieren igjen.
Derfor ga de Ohi sjansen
VAR BEST: Med profiler som Daniel Nannskog (f.v.), Veigard Pall Gunnarsson og Alanzinho utspilte Stabæk alle norske lag i 2008.
Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer
Eksemplene fra fortiden er mange. Diomande og Meling er nylige eksempler. Yassine El Ghanassy er en annen. Denne sesongen ser vi nye navn som blomstrer på Nadderud. Ohi Omoijuanfo ble hentet fra Jerv i 1. divisjon etter en negativ kurve i Lillestrøm. I dag er han Eliteseriens toppscorer og landslagsaktuell, i likhet med Holmlia-kompisen Diomande.
- Ohi hadde vi bra kontroll på. Vi så ham mye da han var i Jerv og bøttet inn mål der. Han spilte litt ut til venstre, kom inn i banen og scoret mange mål. Han slet med overgangen til Eliteserien i fjor. Noen bruker lengre tid på overgangen til et høyere nivå i fjor. Men utover høsten begynte både han og Stabæk og finne seg selv og sin identitet, sier Stabæks sportslige leder.
- Ohi har hatt enorm utvikling, og vi er ikke overrasket over at han har slått til denne sesongen. Han har knekt noen koder når det gjelder bevegelser.
Også Tonny Brochmann ble hentet fra Jerv og har storspilt, mens 17 år gamle Hugo Vetlesen har kommet fra egen stall og imponert stort i sesonginnledningen.
- Vi er en annerledesklubb som tenker ulikt mange andre. Vi skal ha et lag med mye fart, med spillere som forstår hverandres bevegelser og er gode med ball. Vi må hente spillere fra en annen hylle enn de største norske klubbene og må tilpasse oss litt etter det. Vi ser også mye på helheten og mennesket, sier Olsen.
- Vi har truffet bra og fått inn gode mennesker, som naturligvis også er gode spillere. Personligheten er viktig, men det er det vanskeligste å finne ut av hva som rører seg oppe i hodene til folk.
Må selge – hele tiden
Stabæks økonomi impliserer at de hele tiden må selge sine beste spillere.
- Vi er avhengige av salg. Stabæk har klart lavest spillerlønninger i Eliteserien, så jeg i en undersøkelse. I de store europeiske ligaene kan du omtrent sette opp tabellen etter hvem som har mest penger, men sånn er det ikke i Norge, selv om Rosenborg er i en egen liga og alltid vil være der oppe. Men for lag som oss er det meste mulig, om vi gjør ting riktig, sier Olsen.
- Den norske ligaen er en god utstillingsarena for andre ligaer. Gjør man det godt her, vil det alltid være klubber som er interesserte. Stabæk vil alltid ha en tett dialog rundt dette. Vi håper at alle spillerne i Stabæk, bortsett fra Morten Morisbak Skjønsberg, har en drøm om å komme seg ut til større ligaer enn den norske. Vi selger så lenge det skjer på fair prinsipper.
På Nadderud jobber de aktiv med å få inn inntekter gjennom spillersalg.
- Vi ønsker å selge spillere i hvert eneste vindu. Det betyr at vi må jobbe vel så mye med å selge spillere som å kjøpe spillere. De selger seg ikke selv. De må prestere, og klubbene må gjøre en jobb, sier Stabæks sportslige leder.
- Kan vi selge en spiller til en av de største ligaene er det en stor fjær i hatten for Stabæk. Alle klubber leter etter gode spisser. De er vanskelige å finne. Ohi er het. Han er sterk, rask og scorer mål. Alle vil ha det. Moussa Njie er spennende og har unorske ferdigheter. Hugo legges merke til, en 17-åring som spiller fast og er en sterk bidragsyter i Eliteserien.
Ikke helt fornøyd med drømmestarten
Det eneste tapet til Stabæk så langt denne sesongen kom borte mot Sogndal. Olsen mener imidlertid at de burde ha stått med 12 av 12 mulige poeng så langt.
- Vi burde stått med 12 poeng og fire strake seirer, men ni poeng er godkjent. Men vi er et bedre fotballag enn Sogndal og burde ha slått dem også, mener Olsen.
- Jeg bryr meg ikke om ekspertenes tips, men i garderoba legger nok spillerne til forventningene som stilles. Vi er en klubb med store utskiftninger, som gjør at det nok er er en del ekstra usikkerhet rundt oss før hver sesong.
- Stabæk skal være et ballspillende lag som kontrollerer kamper, men spillet skal være i en retning, ikke uten mål og mening. Vi skal fram og score mål. Vi skal ha mer ballbesittelse enn motstanderen og utvikle spillere med ball, ikke bare løpe etter.
Hyller stortalent 17 år gamle Hugo Vetlesen høstet mange lovord etter seieren over Sarpsborg 08. Nå får han enda flere.
- Vi har mange talenter på et veldig høyt nivå og et flust av spillere på aldersbestemte landslag. Spørsmålet er hvem som tar det siste steget. Det har Hugo tatt veldig stort. Det kunne ingen forutse. Vi visste at han var et stort talent, men det er umulig å si hvor lang tid det tar å ta steget opp.
- Hugo har virkelig personlighet i spillet sitt. Han klarer å uttrykke sine ferdigheter på banen. Han spiller som en voksen mann med stor trygghet. Han har den riktige mentaliteten og personligheten til å bli virkelig god. Man må jobbe hardere enn de andre og ofre mer. Det er de som ofte blir best, sier Olsen.
(Dagbladet): En person er omkommet etter å ha blitt påkjørt av toget på Skoppum i Horten kommune på Vestfoldbanen torsdag morgen.
Det bekrefter Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.
- Vedkommende ble bekreftet omkommet på stedet, men vi ønsker ikke si noe mer om personen før vi får varslet pårørende, sier operasjonsleder Kjetil Indahl i Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.
Personen som omkom skal ha blitt påkjørt av toget noen hundre meter sør for selve togperrongen og stasjonsområdet, ifølge Indahl. Hvorfor vedkommende oppholdte seg på skinnene, eller skulle krysse dobbeltsporet, kan ikke politiet gi svar på på nåværende tidspunkt.
Det var toglederen selv som varslet politiet om påkjørselen klokka 06.38. Politiet er ved 07.30-tida fremdeles på stedet.
Påkjørselen har stengt Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Holmestrand. Skoppum stasjon er stoppet mellom. Strekningen kommer til å være stengt fram til rundt klokka ni som følge av ulykken, opplyser Bane Nor, ifølge NTB.
NSB organiserer busstransport, men det må påregnes forsinkelser, heter det videre.
Det er ikke noen planovergang på stedet eller i umiddelbar nærhet til stedet hvor ulykken skjedde.
