bilindustrien

fra norsk tipping

GARDERMOEN (Dagbladet): Årets 17. mai, som faller på en onsdag, blir opptakten til en langhelg for veldig mange. Ved å ta ut to fridager (18. og 19. mai) blir det hele fem dagers sammenhengende ferie.
Og ved Oslo Lufthavn Gardermoen er man å i ferd med å forberede storinnrykk av reisende allerede tirsdag 16.mai.
Dersom du skal ut og reise og planlegger å ta med deg bunad, så er dette gode nyheter:

Trygg sjekk

- Mange av de reisende har med seg bunad eller reiser i den. Og derfor åpner vi den såkalte familieslusa for dem på denne dagen. Det betyr at de kan ta med bunaden, og bunadsølvet til en sikkerhetssluse som er forberedt på dette, sier Joachim Westher Andersen, kommunikasjonssjef i Avinor på Gardermoen.

Bunadsluse finner du både ved sikkerhetskontrollen ved Norwegians innsjekkingsskranker og ved SAS sine innsjekkingsskranker. Familie/bunadslusa er til venstre for de ordinære slusene.

Det var i 2015 at Avinor første gang åpnet for spesielle bunadsluser ved Gardermoen. Slusa er åpen 16. og 17. mai og ble raskt en stor suksess. Vanligvis er denne delen av sikkerhetskontrollen bare åpen for familier med barn.

Les mer: Denne tabben kan koste deg tusenlapper i ferien

- Vi har en familiesluse som er åpen hele året fordi vi vet at veldig mange familier blir stresset over å se travle forretningsreisende foran seg og bak seg. Når de i stedet ser andre familier med barn så senkes skuldrene, fordi de vet at dette er noe som kanskje tar litt lengre tid, uten at noen blir irritert for det, sier Joachim Westher Andersen.

- Og med bunadreisende er det likedan. De vet at det kan bli en ekstra sjekk fordi noe slår ut i sikkerhetskontrollen.

PS: Bunadkniven må sendes som innsjekket bagasje.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Oslo kommunes oppkjøp av Hafslund kommer trolig ikke til å få særlig merkbare konsekvenser for norske forbrukere. Det tror kraftanalytiker John Brottemsmo i selskapet Kinect Energy.

- Verken prismessig, på servicenivå eller noen av de andre daglige tingene som vi kunder er opptatte, vil jeg anta at man ikke kommer til å se store utslag, sier Brottemsmo til Dagbladet.

- Dette er interessant

Kraftanalytikeren kommenterer morgenens store nyhet, nemlig at Oslo kommune går sammen med det finske energiselskapet Fortum for å kjøpe opp hele Hafslund. Så skal de ta selskapet av børsen for å deretter dele opp selskapet. Det betyr at verdier anslått til rundt 20 milliarder kroner nå kommer til å bli stokket om på.

Til sammen eier de to samarbeidspartene allerede akser som utgjør 87,8 prosent av kapitalen i selskapet, men går nå inn for å sikre seg full kontroll over kraftkonsernet – et av de største børsnoterte energiselskapene i Norden.

Nyheten kom overraskende på Brottemsmo.

- Helt klart. Tidligere har Fortum sagt at de ikke ville ha vært interessert i gå sammen med en stor norsk partner om et samarbeid. Det ser ut til at de har endret strategi. Dette er interessant, sier Brottemsmo til Dagbladet.

Kanskje likere systemer

Hva som kan ha forårsaket den tilsynelatende kursendringen fra Fortum – som har rundt 2,4 millioner kunder i Nord – har kraftanalytikeren ingen formening om.

- Jeg kan heller ikke se noen grunner i markedet som trigget noe sånt, sier analytikeren.

Børsen reagerte i alle fall positivt på nyheten om oppkjøpet, og gjorde et kjempehopp kort tid etter åpning.

Brottemsmo at det kommende storselskapet – med forgreninger inn til det svenske og finske kraftmarkedet – i større grad kan gjøre sine ulike praksiser mer like.

Det kan igjen være positivt for norske strømforbrukere, mener kraftanalytikeren.

- De ulike landene har litt forskjellige avgiftssystemer og litt forskjellige nettleieforhold. Det sistnevnte håndterer Hafslund for norske kunder. Hvis man har anlegg i flere land vil dette nye selskapet kunne presentere en mer brukervennlig løsning for sine kunder på flere ting, sier han.

Hard konkurranse

Uansett om det skulle komme visse endringer for norske strømforbrukere, tror Brottemsmo i det minste at prisen kommer til å være ganske lik selv på lang sikt.

- Konkurransen i det norske kraftmarkedet er så hard at anledningen eierne har til å ta ut større utbytter enn nå, er ganske liten, sier kraftanalytikeren.

Selskapet han jobber for, Kinect Energy, leverer tjenester til bedriftsmarkedet. Selskapets kundebase inkluderer kommuner og store offentlig foretak, både i Norge og utlandet. Basert på disse erfaringene mener han norske strømforbrukere er ganske privilegerte i europeisk sammenheng.

- Vi ser at den norske kunden har veldig gode forhold både pris- og servicemessig i forhold til våre europeiske naboer, sier han.

- Øker utbyttegrunnlaget

I en børsmelding redegjorde Oslo kommune og Fortum for transaksjonen i morges. Hafslund vil til slutt stå igjen som et rent nettselskap.

- Ved å rendyrke virksomheten øker vi utbyttegrunnlaget, forklarte Raymond Johansen på en pressekonferanse.

Han sa at den nye strukturen også vil gi store renteinntekter.

- Både renteinntekter og utbytte gjør at Oslo kommune sikrer sin økonomi i mange år framover, supplerte byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad.

Selv har ikke Brottemsmo fått anledning til å regne på oppkjøpet og de mulige inntektene.

- Jeg har kun sett den prisen som er betalt, og ja, dette vil gi Oslo kommune en god kontantstrøm, men den vil variere ganske kraftig i takt med kraftprisen, sier analytikeren.

Han karakteriserer investeringer i kraft som sikrere enn for eksempel investeringer i fond eller aksjer.

- Forventningene til utbyttet hadde nok vært større hvis Oslo kommune heller hadde valgt å plassere penger i fond eller aksjer, men kraftinvestering er sikrere selv om det er dårlige tider.

fra norsk tipping

Greier Oslo kommune å forvalte Hafslund like bra uten markedet? Eller vil det nye kommunaliserte kraftselskapet også begynne investere i oljeselskaper, teleselskaper og Expert-butikker?

I dag kom nyheten om at Oslo kommune, gjennom en avtale med det finske kraftselskapet Fortum, kjøper de resterende aksjene i Hafslund, og tar selskapet av Oslo Børs. Transaksjonen er relativt komplisert, og innebærer en splittelse av Hafslunds fire ulike virksomheter (marked, produksjon, nett og fjernvarme) i enkeltdeler, der Oslo kommune og Fortum ender opp med ulike eierandeler i hver virksomhet.

Fordelingen av Hafslunds ulike virksomheter, med tilhørende fusjoner, er fornuftige. Da tenker jeg spesielt på at Fortum kjøper Hafslunds markedsvirksomhet (kjøp og salg av kraft) og at Oslo kommunes kraftproduksjonsselskap, E-CO, overtar mesteparten av Hafslunds produksjonsvirksomhet. Større produksjonskapasitet gir større fleksibilitet, med potensial til å få bedre betalt for kraften over tid. Det sammen kan sies om sammenslåingen av Hafslunds jernvarmedivisjon med Klemetsrudanlegget.

Men den fremtidige forvaltningen av eierskapet til Oslo kommunes nye kraftselskaper innebærer en ny type «politisk» forvaltningsrisiko, som Oslo kommune har unngått hittil. I et Civita-notat om eierskapet til norske kraftselskaper, gjennomgår jeg hvordan kommuner og fylkeskommuner har forvaltet inntektene fra «kraft-arvesølvet» rundt omkring i landet. Den mest kjente skandalen er Terra-skandalen, men her er et utdrag av andre og mindre kjente eksempler:

• Troms Kraft, eid 60 prosent av Troms fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune, tapte to milliarder kroner som følge av regnskapssvindel, i etterkant av investeringer i det svenske selskapet Kraft & Kultur AB.
• Oljeselskapet North Energy i Alta ble startet av en rekke lokale kraftselskaper i Nord-Norge. I 2015 hadde kommuner og kraftlag i Nord-Norge tapt rundt 100 millioner kroner på investeringen. Etter et aksjefall på over 90 prosent på seks år, har North Energy brukt 2,5 milliarder kroner uten å finne et eneste drivverdig funn. 1,8 milliarder kroner er mottatt i skatterefusjon fra staten.
• Lyse Energi, et kraftselskap eid av 16 kommuner i Rogaland, hadde i 2015 tapt 320 millioner kroner på investeringer i det børsnoterte oljeselskapet Noreco.
• TrønderEnergi har tapt 50 millioner kroner på å drive 10 Expert-butikker (forbruker-elektronikk) i Trøndelagsregionen.
• Skagerak Energi fikk et samlet tap på 572 millioner ved å kjøpe 34 prosent i selskapet Telenor Cinclus, der målet var å bli den ledende totalleverandøren for automatiske strømmålere i Norden.
• De seks offentlig eide kraftselskapene BKK, Agder Energi, Nord-Trøndelag EV, Troms Kraft, Eidsiva Bredbånd og Altibox, som er eid av Lyse, tapte mellom en halv og én milliard kroner, gjennom teleselskapet Bredbåndsalliansen.

At Hafslund har vært delprivatisert og børsnotert har gitt en beskyttelse mot lignende eierstyring fra Oslo kommunes side. Når man nå velger å ta selskapet av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring, ettersom fremtidige investeringer og drift blir mer lukket og politisk styrt, uten at ”markedet” kan disiplinere styringen av selskapet. Dette vil nok ikke skje med det første, fordi Oslo kommunes eierskap virker å være svært profesjonelt, men det kan skje over tid.

Inntektene fra Norges «kraft-arvesølv» er for viktig og verdifull til at det offentlige skal forvalte eierskapet alene. Et delprivatisert og børsnotert kraftselskap, der det offentlige er majoritetseier, er den beste eierskapsformen. Slik er Hafslund blitt forvaltet frem til i dag.

fra norsk tipping

Ap presenterer dagens enorme transaksjon med at «Arbeiderpartiet sikrer arvesølvet». Det er ganske upresist. De fleste forbinder nok begrepet arvesølv med de evigvarende naturressursene våre. Oslo kommune eide fra før 100 prosent av E-CO energi, som produserer vannkraft.

Avtalen er langt mer kompleks enn markedsføringen gir inntrykk av.

I realiteten er den en svær byttehandel mellom kommunen og Fortum, som fram til nå har vært den andre store eieren i Hafslund ASA med en eierandel på 34,3 prosent.

Mot at Oslo kommune får kjøpe strømnettet og infrastrukturen i Hafslund ASA av Fortum, får det finske selskapet kjøpe andre verdier i den nye selskapskonstruksjonen.

Innretningen på avtalen virker god. Kommunen blir sittende igjen med de delene av selskapene som det er strategisk fornuftig for myndighetene å ha kontroll på: den evigvarende naturressursen (vannkraftproduksjonen) og infrastrukturen (strømnettet), samtidig som de selger seg ut av det kommunen gjerne kan slutte med – markedsføre og selge strøm.

Men hva skal kommunen med strømkablene? Foruten å sikre infrastrukturen med tanke på beredskap, har også det grønne byrådet i Oslo planer om elektrifisering av havna og å øke ladekapasiteten for el-biler. Dette får de mer kontroll på når de eier hele denne delen av selskapet.

I tillegg til salgsavdelingen i Hafslund, får Fortum 50 prosent eierandel i forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette er på ingen måte et helt vanlig søppelanlegg. Klemetsrud er et av tre industrianlegg som nylig har fått fornyet kontrakt fra regjeringen på å utvikle fullskala karbonfangst- og lagring. Testene er foreløpig lovende, Klemetsrud skal være i stand til å fange 90 prosent av CO2-utslippene som oppstår når avfall brennes og blant annet produserer fjernvarme. Rent praktisk gjenstår det noen problemer. CO2-en blir til flytende væske, og må fraktes til havna i Oslo enten i en rørledning eller på lastebiler. Så må det fraktes ut i Nordsjøen for deponering.

For Fortum er Klemetsrudanlegget en god match: firmaet eier allerede seks andre gjenvinningsanlegg i Europa, og har dermed spisskompetanse på sirkulær økonomi.

Lykkes man med karbonfangst-prosjektet kan det også bli god butikk. Det er 450 forbrenninganlegg i Europa og rundt 700 i hele verden. Utslippskutt fra avfallssektoren er en avgjørende bidragsyter for å få ned CO2-utslippene, og teknologien kan dermed bli ettertraktet.

Men salg av Klemetsrudanlegget har i alle fall tidligere vært omdiskutert. Før kommunevalget i 2015 gikk LO-leder Gerd Kristiansen sterkt ut mot dette, og mente motstand mot salg ville være en god valgkampsak for venstresiden.

Og for de som er særlig opptatt av sølvet: Som en del av avtalen selger faktisk Oslo kommune en liten del av dette. Den tidligere helkommunale vannkraftprodusenten E-CO- energi blir en del av den nye konstruksjonen, og skilles ut som Hafslund produksjon. Her får Fortum en eierandel på 10 prosent.

Men hvis Hafslund-avtalen dukker opp som et poeng i valgkampen, kommer du nok ikke til å få høre så mye om det.

fra norsk tipping

Det er lett å la seg blende av ny teknologi, men teknologi har ingen verdi uten at den har en praktisk nytte. På db.no 20. april skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge må kjenne sin besøkelsestid og gripe muligheten til det beste for fellesskapet.

Jeg tror Støre har latt seg blende, og ikke ser hva som skjer, for her sparker han inn åpne dører. Dette gjør vi allerede. Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste, og da er teknologi et viktig verktøy, ikke et mål i seg selv.

Regjeringen har allerede gjort mye. Vi lager en grunnmur som bygger løsningene sammen og legger grunnlaget for videre utvikling. Det krever nasjonal styring. Derfor har regjeringen etablert Direktoratet for e-helse.

Vi har store mengder gode data som vi ikke bruker godt nok. Derfor har vi BigMed-prosjektet ved OUS. De bruker Watson-teknologi for å utvikle skreddersydd pasientbehandling ved hjelp av norske helsedata.

Ved å kombinere nye arbeidsmetoder med teknologi får vi en helsetjeneste som leverer bedre og mer persontilpassede tjenester. Det frigjør ressurser i helsetjenesten og brukeren opplever økt mestring i hverdagen. Derfor er bruk av velferdsteknologi nå standard for kommunene.

Det offentlige må i samarbeid med industrien utvikle gode og sikre digitale verktøy som forbedrer og effektiviserer helsetjenesten. Det skjer allerede i dag. Derfor har sykehus og kommunene i Midt-Norge satt i gang anskaffelsen av et felles pasientjournalsystem for en samlet helsetjeneste.

For å kunne gjøre dette må regelverket for anskaffelser ikke være et hinder, men gi muligheter. Derfor har regjeringen forenklet regelverket.

Vi bygger vi en sammenhengende helsetjeneste for pasienten, også digitalt. Arbeiderpartiet kommer etter.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Engelsk politi skal ha utført razzia hos Premier League-klubbene West Ham og nyopprykkede Newcastle.

Det melder britiske Sky Sports og Times Sport på Twitter. Også Sky Sports’ Bryan Swanson melder om razzia hos de to klubbene.

Det er HMRC (Her Majesty’s Revenue and Customs) som etterforsker saken. HMRC er et departement i den britiske regjeringen med ansvar for innkreving av skatter, import- og eksportkontroll.

HMRC uttaler ifølge The Independent at de har arrestert «flere menn som jobber innen den profesjonelle fotballindustrien, mistenkt for trygde- og skattesvindel».

Det skal være en større aksjon av HMRC, som skal ha brukt rundt 200 tjenestemenn og -kvinner i aksjonen mot klubbene. Ifølge Independent skriver HMRC i en pressemelding at 180 HMRC-ansatte har aksjonert i hele Storbritannia og Frankrike i dag.

- Etterforskere har gjennomsøkt en rekke lokaler i nord-øst og sør-øst av England, og arrestert flere menn. De har også konfiskert forretningspapirer, finansielle poster, datamaskiner og mobiltelefoner, skriver avisa.

Franske myndigheter bistår de britiske etterforskerne ifølge Independent, og flere arrestasjoner skal ha blitt gjort i Frankrike.

I uttalelsen fra HMRC skal det også stå at denne etterforskiningen sender en klar melding om at uansett hvem du er, må du ta konsekvensene dersom du begår skattefusk.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tidligere idrettspresident Børre Rognlien har sittet på gjerdet i den såkalte åpenhetsdebatten, og sett hvordan dagens idrettspresident og idrettsstyre har blitt drevet fra skanse til skanse over blant annet regnskapet fra Rognliens periode som president.

- Man forsøker å henge ut idrettstoppenes reiseregninger i Sotsji. Jeg var toppen. Her er min regning. Sånn ser de ut. Og hvis noen ønsker regninger for mine visepresidenter, noen i styret, eller andre av de 300 som var i Sotsji, så får de spørre. Prinsipielt eier de den regninga sjøl, og får bestemme selv om de vil legge den fram, men denne delen av debatten vil jeg nå ha en stopp på. Jeg vil ha en stopp på mistenkeliggjøringen av at noen av oss har hatt et privat forbruk som ikke tåler dagens lys, sier Rognlien klart og tydelig til Dagbladet.

Da Rognlien bestemte seg for ikke å ta gjenvalg som idrettspresident, ble regnskapene, blant annet fra Sotsji, godkjent av idrettstinget i juni 2015.

Der var det også spørsmål om kostnadene forbundet med OL i Sotsji i tillegg til søkerprosessen for Oslo 2022.

Skjønner ikke Helleland

De spørsmålene, forteller Rognlien, ble besvart i plenum på tinget og godkjent. I tillegg ble Kulturdepartementet løpende orientert om utgiftene i hele perioden.

- Det fins ingen ubesvarte spørsmål mellom departementet og Norges Idrettsforbund for perioden 2011-2015, sier Rognlien.

- Hvorfor etterspør kulturminister Hofstad Helleland reiseregninger fra Sotsji hvis departementet hennes har full oversikt?

- Det må du spørre henne om. Min vakt sluttet 7. juni 2015, og jeg redegjorde for alt som skjedde på den vakta. Da var Thorhild Widvey kulturminister. Hun har fått svar på alt hun har spurt om. Punktum.

Det er detaljene i regnskapene som har skapt trøbbel for dagens idrettstopper. Summene NIF har lagt fram offentlig, har vært samlet generelle poster, uten spesifikke bilag som viser detaljene i utgiftene.

Dermed har pressen ikke kunnet ettergå om noen har spist lunsjer for tusenvis av kroner, eller på andre måter beriket seg selv for idrettsfellesskapets midler.

Reiseregningen

Rognliens reiseregning fra Sotsji er på 4704,54 kroner. Regninga har han hentet selv på Ullevaal Stadion for å fjerne enhver mistanke om et celebert pampevelde på toppen av norsk idrett.

De fire postene er fordelt på utlegg hotell i Sotsji (2197 kroner), utlegg mobiltelefon (740,54), utlegg Fjellinjen (567) og tilpasning av OL-tøy (1200).

- Der har du reiseregningen min. Det er de bilagene jeg har levert etter Sotsji. Dette er det som kan sies å være mine private utgifter, altså mitt private forbruk. Det er to utgiftsposter der som ikke har noe med Sotsji å gjøre, fordi dette er et regnskapsskjema jeg fyller ut en gang i måneden, forklarer Rognlien.

Som president i NIF fikk han dekket utgiftene til bompasseringer mens han kjørte bil, og mobiltelefonen. Disse to regningene er inkludert i Sotsji-oppgjøret, uten at de nødvendigvis var en del av OL-forbruket.

- Tilpasning av klær er at jeg måtte legge opp armer og bein på alt OL-utstyret. Resten er det som kan sies å være det private forbruket mitt. I tillegg kommer da bil, sjåfør og tolk. Det betales av arrangøren når det gjelder president og generalsekretær, og det gjelder i alle OL og har gjort det i mange, mange år. Det gjelder også alle land som er medlemmer i IOC, så det er ikke noe spesielt for Norge. På toppen av det, kommer hotell- og reiseutgfiftene. Da ser du at jeg har lagt ved et brev fra IOC som forteller at Norges Idrettsforbund får refundert 9000 dollar for min reise og hotell. Jeg satt på et charterfly begge veier, sammen med pressen, deltakere og ledere. Det var økonomiklasse, selvfølgelig, forteller han.

Hotellet

Han er engasjert. Han mener det er fryktelig for alle ildsjelene og de frivillige i Idretts-Norge å måtte forholde seg til svartmalingen av organisasjonen de er en del av.

- Hotellet, og dette er litt viktig, for det er alltid mulig å lage noe ut av noe hvis du vil. Hotellene i Sotsji var dyre, det vet pressen også, for de bodde der de også. All innkvartering i OL-byer gjøres av Norges Olympiske komite og NIF flere år i forveien. Det er ingen tillitsvalgte som har noen ting med dette å gjøre. Vi bor på det hotellet som det er skrevet kontrakt med flere år i forveien, og vi bor på det hotellrommet vi får anvist. Jeg har ikke i mine femti år som tillitsvalgt noen gang bedt om et oppgradert rom.

- Så det er mulig å be om det?

- Det er fullt mulig å gjøre det, men det har jeg aldri gjort. Jeg vet rett og slett ikke hva hotellrommet kosta i Sotsji, det var helt sikkert dyrt, og vi hadde masse folk der, gjester også. Kongen og dronningen, kronprinsen, statsministeren med statssekretærer og kulturministeren med statssekretærer.

- I tillegg har NIF også markedsavtaler for førti millioner i året, og det er en del av motytelsen på de kontraktene at vi har en håndfull personer med forpleining i OL. Det er altså en utgift til inntekts erhvervelse. På marked. Alt dette går på en fellesregning, men det jeg kan legge fram er det forbruket jeg har generert som enkeltperson. Det er 2000 kroner.

Middagene

Detaljene fra regninga på 2197 kroner fra Marriott Sotsji Krasnaja Poljana viser stort sett regninger på drikke fra minibaren, frokoster og lunsj.

Summene ligger mellom 40 kroner og 340 kroner.

- Men hva har du spist utover frokost og lunsj?

- Du, dette er stort sett Cola Zero i minibaren og den type ting. Min ordinære forpleining ligger på hotellregninga som jeg aldri har sett.

- Så det er der middagene ligger?

- Ja, men det skal du få av meg, sier han og finner fram enda et dokument.

- Det som er litt viktig her, hvis dette med regnskapene skal gis tilbakevirkende kraft, så ville det vært mulig å ordne seg annerledes. For eksempel, sier han og peker på den største summen på sin private regning fra hotellet, den på rundt 340 kroner.

- Her hadde vi vært seks personer nede i Adler, seks mil unna hotellet, og kom tilbake når restauranten var stengt. Da bestilte vi noen pizzaer som vi delte, og så satte jeg regninga på mitt rom. Hvis jeg hadde visst på forhånd at min private regning skulle gjennomgås i detalj, og poenget var å ha lavest mulig regning, så ville jeg jo ordnet dette på en annen måte. Da ville jeg satt den på en fellesregning. Sånn som det står nå så kan du jo ikke se at det er seks personer som har spist de pizzaene der. Men det er noe med å vite hva man skal måles på. For NIF koster det jo det samme om regningne står på meg eller en fellesregning. Det blir bare mer byråkrati av å skille dette, og det ikke er noen prinsipiell forskjell på NIF og andre frivillige organisasjoner i Norge. De kravene myndighetene stiller til NIF og resten av norsk idrett vil i neste omgang måtte bli pålagt alle.

- Men dette kan jo åpne for at man i så fall kan bestille hva som helst bare man setter det på en fellesregning?

- Da kommer du til neste nivå, altså fellesregninga. Det jeg kan legge fram, er det forbruket jeg har generert, ut over fellesregninga. Det er et år siden Inge Andersen la fram fellesregninga, sier han, og legger den fram for Dagbladet en gang til.

Kongens bursdag og Norway House

Den viser, som den gjorde i fjor, at de 12 middagene NIF betalte for i Sotsji, kostet 354 226 kroner. Kuvertprisen varierer fra 154 kroner til 1342 kroner.

Én av middagene, den 21/2, var Kong Haralds bursdagsmiddag. NIF plukket opp regningen for de 25 som feiret kongen. Kuvertprisen var 1210 kroner. Rognlien holdt tale til kongen på vegne av norsk idrett.

Men så er det utgiftene til Norway House, da. Huset NIF og Oslo kommune leide for å fremme Oslos kandidatur som OL-arrangør i 2022.

Den totale prislappen på Norway House var 10,7 millioner kroner.

- Dette var en utgift til inntekts erhvervelse, og Oslo kommune og NIF skulle dele regninga. Alle var enige om at det var dyrt, vi lette flere runder på å finne alternativer, men man glemmer at dersom vi hadde fått OL, og det tror jeg vi hadde fått, så ville NIF fått 5-600 millioner fra salg av OL-rettigheter. Før Lillehammer-OL var det de rettighetspengene man bygget opp Olympiatoppen for. I tillegg ville vinterforbundene fått flerbruksanlegg til 4,5 milliarder kroner, anlegg forbundene selv hadde som topp-prioritet. Men man glemmer å snakke om dette, og man glemmer at NIF skulle få 600 millioner for de 28 millionene det totalt kosta å være søkerby. Om vi hadde fått OL.

Uetterrettelig prosess

Rognlien, som altså var norsk idretts øverste tillitsvalgte under Sotsji-OL og under den norske OL-prosessen, har holdt munn lenge nok. Han er lei av den ensidige svartmalingen av en organisasjon som går veldig godt.

Og som absolutt ikke velter seg i luksus på fellesskapets regning.

- Jeg syns det hele har vært uetterrettelig. Dette dreier seg ikke om reiseregningene, men det å ramme oss skal tjene deres sak, sier han.

- Hva slags sak?

- Det er å få tilgang til alle bilag i hele norsk idrett, og dernest til alle frivillige organisasjoner. Det er en annen debatt enn mine reiseregninger, og det er derfor du får dem.

- Kan du med hånda på hjertet si at du aldri har levert en reiseregning i løpet av dine 52 år som tillitsvalgt som ikke har vært litt ekstravagant, at du aldri har sløst bort en eneste krone av fellesskapets penger?

- Så langt jeg kan huske har jeg verken i Sotsji eller noen annet sted belastet fellesskapet med noen personlige utgifter som jeg har noe behov for å skjule, sier Rognlien.

- Vil du oppfordre de andre idrettstoppene som var i Sotsji til også å legge fram sine reiseregninger nå?

- Utfordringa med å være sjef, er jo å gå foran med et godt eksempel. La meg si det slik: nå har jeg lagt fram min, jeg vil ikke fraråde noen å gjøre det samme.

fra norsk tipping

Oslo kommunes avtale med den finske energigiganten Fortum innebærer at kommunen vil sitte igjen som eneeier av nettselskapet Hafslund.

Nyheten mottas med begeistring på børsen, hvor Hafslund-aksjene i morgentimene har gått som ei kule.

- Øker utbyttegrunnlaget

I en børsmelding redegjøres det for transaksjonen, med en tvangsinnløsning som munner ut i at Hafslund tas av børs som et heleid selskap i Oslo kommune.

Deretter vil det gjenværende rendyrkes, og Hafslund vil til slutt stå igjen som et rent nettselskap.

- Ved å rendyrke virksomheten øker vi utbyttegrunnlaget, forklarte Raymond Johansen på en pressekonferanse nå i morges. Han sa at den nye strukturen også vil gi store renteinntekter.

- Både renteinnteker og utbytte gjør at Oslo kommune sikrer sin økonomi i mange år framover, supplerte byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad.

Det skapte intens politisk debatt da kommunen tidlig på 2000-tallet solgte en eierandel på over 30 prosent til finske Fortum, som er eid av den finske stat med drøyt 50 prosent.

Nå reverseres denne prosessen.

Strategisk partner

På morgenens pressekonferanse redegjorde Johansen for byrådets planer, hvor Fortum skal bli en strategisk partner:

Hafslund Varme skal slås sammen med Klemetsrud-anlegget og få Fortum inn som medeier.

Øvrige deler av Hafslund skal rendyrkes, gjennom en fisjon av det gjenværende selskapet, som blant annet omfatter Hafslund Produksjon AS og Sarp Kraftstasjon AS, og Nye Hafslund, som blant annet omfatter Hafslund Marked AS, Hafslund Varme AS og Hafslund Nett AS.

- Haflsund videreføres som et rendyrket nettselskap, og tas av børs, sa Johansen.

Lippestad forklarte at Oslo kommune ikke må ut med midler fra det han kalte «bykassen», i den planlagte transaksjonen.

Handelen omhandler verdier for omtrent 20 milliarder kroner, forklarte Lippestad i den etterfølgende spørsmålsrunden.

fra norsk tipping

(procycling.no): Mer enn syv tusen mennesker var ifølge Tuttobiciweb.it til stedet under bisettelsen av Michele Scarponi på idrettsbanen i Filottrano tirsdag ettermiddag.

Blant de fremmøtte var hans lagkamerater i Astana, deriblant Fabio Aru, Dario Cataldo og teamsjef Alexander Vinokourov. Vincenzo Nibali, Enrico Gasparotto, Ivan Basso, Gilberto Simoni, Moreno Argentin og landslagssjef Davide Cassani var andre representanter fra sportsverdenen, i tillegg til fotballtrener Roberto Mancini, som kommer fra samme området, Marche.

Verdensmester Peter Sagan var også til stedet.

– Jeg er her som en venn, ikke som verdensmester, sa slovaken.

Scarponi, som etterlater seg en kone og to barn, vant nylig en etappe i Tour of the Alps før han døde brått lørdag etter et sammenstøt med en varebil.

37-åringens «siste ritt» ble imidlertid den kilometer lange turen mellom idrettsarenaen og gravlunden, der kisten hans ble fraktet i bil mens tusenvis av mennesker fulgte ferden.

– I tillegg til tilstedeværelsen av flere tusen hengivne venner og fans her i dag, har lykkeønskninger kommet fra hele verden etter Michele Scarponis død, også fra uvanlige sykkelland som Sør-Afrika og Marokko. Åpenbart var det en stor, flott figur som gikk bort. I dag er en sorgens dag, sa Renato Di Rocco, president i det italienske sykkelforbundet.

fra norsk tipping

(FourFourTwo): Framtiden til superstjerne Zlatan Ibrahimovic kan ligge i hendene til 66 år gamle Freddie Fu. Han er kirurgen som skal ha fått i oppgave å utrede skadene på svenskens kne, og er ingen hvem som helst.

Zlatan Ibrahimovic landet forkjært etter en luftduell i Europa League-kampen mot Anderlecht forrige uke, noe som førte til at kneet fikk en stygg vridning.

Nøyaktig hvor alvorlig tilstanden er, får vi ikke vite før spesialister har utredet skadene, men det har blitt spekulert i at Zlatan kan være ute så lenge som et år.

Engelske BBC har meldt at det skal dreie seg om en alvorlig korsbåndskade, men dette er ikke bekreftet av klubben, som melder at angriperen har pådratt seg en alvorlig kneskade.

- Fantastisk

Onsdag skal Zlatan undersøkes av Freddie Fu i USA, ifølge den italienske journalisten Gianluca Di Marzio. Han kunne på sin hjemmeside fortelle at svensken skal undersøkes på University of Pittsburgh Medical Center. Flere engelske medier har meldt det samme, og i går bekreftet José Mourinho at Zlatan er i USA.

- Han er i USA og det er det eneste som betyr noe nå. Han er i USA for å opereres og starte rehabiliteringen, sier Mourinho ifølge Sky Sports.

Engelske The Telegraph skriver at Manchester United diskuterte saken med det medisinske apparatet i Zlatans tidligere klubb AC Milan, før de bestemte seg for å satse på Freddie Fu og USA.

Fu har en egen dag oppkalt etter seg i Pittsburgh. «Dr. Freddie Fu Day» feires 13. september hvert år. Han kommer opprinnelig fra Hongkong og omtales blant annet som «verdens beste korsbåndskirurg».

I Sverige får han masse skryt for jobben han gjør.

- Jeg har vært med på operasjon med ham mange ganger. Han er fantastisk. Han kan gjøre dette med bind foran øynene, sier Kristian Samuelsson, dosent ved Sahlgrenska, til svenske Expressen.

Samuelsson forteller at Andy Williams i Storbritannia pleier å operer Premier League-spillere for liknende skader, men at det er Fu som er verdensledende i arbeidet.

En gigant

Ryktet vil ha det til at Fu har utført hele 6000 operasjoner, noe som ifølge Samuelsson er «absurd mye».

- Han er en gigant. Han er konge, sier Samuelsson, som får støtte av Jón Karlsson, professor i ortopedi og laglege i IFK Göteborg.

Karlsson har også besøkt Freddie Fu i Pittsburgh ved flere anledninger. Han skryter blant annet av at Fu er veldig flink på å se det helhetlige bildet, for å bedømme skadeomfanget og hva som bør gjøres, noe som kan variere fra person til person.

Fu har behandlet veldig mange NFL-spillere ifølge The Telegraph. Han er også vant til å behandle «store og kraftfulle idrettsutøvere». Avisa tror ikke Zlatan kommer til å bli operert denne uka, og tror at det kan drøye flere uker før kneet er undersøkt skikkelig.

At Zlatan Ibrahimovic går for den aller beste som er å oppdrive, er ikke overraskende. 35-åringen har bare signert en ettårskontrakt med Manchester United, og flere frykter at karrièren hans hos de røde er over dersom han nå må være på sidelinja i lang tid.

Før kneskaden ble det spekulert i om Zlatan Ibrahimovic ville forlenge avtalen etter en suksessfull sesong i England. Nå er det usikkert om han i det hele tatt får tilbudet.