bilindustrien

fra Bosch

(Dagbladet): Området rundt Monolitten i Vigelandsparken ble sperret av onsdag, etter at det er blitt sølt olje og salt på sirkeltrappen ved Monolitten. Tilgrisingen skjedde i forbindelse med programmet «På tro og Are», ledet av programleder Are Sende Osen.

Ib Thomsen, kulturpolitisk talsperson i Frp, er opprørt over hendelsen og mener Oslo kommune bør anmelde saken.

I en mail til Dagbladet står det at dersom ikke Oslo kommune anmelder, så gjør han det selv.

- Men jeg regner med at Oslo kommune ikke kan la dette gå, selv om det er selveste rikskringkasteren som har gjort det. Hadde dette vært russ, hadde det fått konsekvenser, utdyper Thomsen til Dagbladet.

Bymiljøetaten i Oslo har koblet inn et firma som rydder opp i griseriet.

Ikke imponert

Are Sende Osen er også tidligere i år blitt beskyldt for kulturvandalisme. NRK risikerte å bli politianmeldt etter at Osen stiftet opp en plakat på døra til Nidarosdomen i forbindelse med samme program.

I går uttalte redaksjonssjef for programmet Njord Røv til Dagbladet at NRK har tilbudt seg å betale for opprydningen etter tilgrisingen ved Monolitten. Det imponerer ikke Thomsen, som nå sier at han vurderer anmeldelse.

- Hvor får NRK pengene sine fra? Jo fra fellesskapet. Dette er lisensmidler som burde gått til veldig mange andre ting enn å tørke opp salt og olje, sier Thomsen.

Han mener NRK må forklare hvorfor programmet har gjort dette, eller ta helt avstand fra handlingene.

- Dette er heller ikke første gang Sende Osen gjør noe lignende. For kort tid siden var han i søkelyset for å ha stiftet opp en plakat på den gamle døren til Nidarosdomen. Mannen har åpenbart liten forståelse eller respekt for historie og kultur, sier Thomsen.

NRK beklager

- Vi beklager dette veldig sterkt, og det som har skjedd skyldes rett og slett at vi ikke var klar over at rapsolje kunne påføre skade. Dette ble ikke gjort for å utføre hærverk, sier redaksjonssjef programmet Njord Røv til Dagbladet .

Han legger til at de tar en eventuell anmeldelse til etterretning.

- Vi har vært i kontakt med Oslo kommune og Vigelandsparken, og har beklaget til begge, sier han.

Etter det Dagbadet kjenner til skal det være snakk om omkring en desiliter rapsolje, og en ukjent mengde salt. Are skal ha deltatt i et religiøst rituale, og dette var bakgrunnen for bruken av rapsolje og salt ved monumentet.

Alv Gustavsen, kommunikasjonsrådgiver ved kulturetaten i Oslo kommune, sier til Dagbladet at de nå venter og ser hvordan opprydningsarbeidet går før de foretar seg noe.

- Denne prosessen med opprydningen må gjentas et par ganger, sier Gustavsen.

fra Bosch

Guinness er ikke bare en ølsort. Det er også navnet på en årlig rapport fra tilværelsens ytterkanter. Men det fins en forbindelse mellom de to. I 1955 diskuterte arbeiderne på det irske bryggeriet hvilken fugl som er verdens raskeste. Det viste seg umulig å finne noe svar. Dermed kontaktet ledelsen for bryggeriet Ross og Norris McWirther, et tvillingpar som levde av å være faktasjekkere i London. De fikk bestilling på en bok med rekorder fra naturen.

Resten er historie. Nå kommer «Guinness World Records» ut hvert eneste år, også i Norge. Boka føyer seg inn i sjangeren «utrolig, men sant». Stadig settes nye rekorder på de mest forbløffende felt, fra eldste hulemaleri til (40 800 år gammelt) til dyreste bok («Bay Psalm Book» fra 1640, solgt for 109 millioner kroner), fra «raskeste kast og mottak av motorsag i fart» (to australiere kastet den til hverandre på fire meters avstand) til verdens dyreste pølse med brød (1300 kroner).

Barna elsker å bla i denne boka. De finner hverdens største ostehøvel (7,79 meter) og verdens høyeste ku (1,9 meter), verdensrekorden i å få paier kastet i ansiktet på et minutt (56) og verdens mest utstående øyne (12 mm). Her er også den første person som har seilt ned Niagara-fossen i en tønne (Annie Edson Taylor) og verdens raskeste tur kloden rundt i ballong (13 dager, åtte timer og 33 minutter). Og ikke minst et bilde av mannen med verdens lengste negler (fra 164,5 centimeter til 197,9 på samme hånd).

I fjor var jeg i Wroclaw i Polen, som var «europeisk kulturhovedstad». Der forsøker man hvert år 1. mai å slå sin egen rekord. På en festival kalt «Thanks Jimi Festival» samler man så mange gitarister som mulig på det pittoreske torget i byen fra klokka 10.00. På et gitt tidspunkt telles det opp og så spiller alle på likt «Hey Joe». Rekorden består i antall gitarer som blir spilt på samtidig. Folk strømmer til fra hele Europa. I fjor ble rekorden økt fra 7345 til 7356. I år håper arrangørene på en ytterligere forbedring. Mandag skjer det. Så ta med deg gitaren og kom. I Jimis verden er alle stjerner.

fra Bosch

(procycling.no): Som tittelforsvarer og blant favorittene, gjenopptar Alexander Kristoff sin sesong med 1. mai-rittet Eschborn-Frankfurt førstkommende mandag.

Etter en liten ferie fra syklingen vil Katusha-Alpecin-rytteren igjen barke sammen med blant andre André Greipel, John Degenkolb og Marcel Kittel i det nyopprykkete, tyske WorldTour-rittet.

Et kort avbrekk etter Paris-Roubaix – rittet som satte punktum for en vårsesong der 4.plass i Milano-Sanremo, etappeseier i De Panne og 5.plass Flandern rundt ble høydepunktene – ga rom for å slappe av og tilbringe tid med familie hjemme i Norge.

– Vi hadde en tur på fjellet og gikk en del på ski faktisk. Jeg har ikke gått så mye på ski tidligere, men klarte iallfall å holde følge med barna, spøker Kristoff til procycling.no.

Oppkjøringen til andre halvdel av sesongen har pågått i halvannen uke. Med øye for en formtopp i Tour de France skal Kristoff sykle nevnte Eschborn-Frankfurt, Tour of California, Critérium du Dauphiné/Tour de Suisse og NM i Stjørdal.

Det betyr at Kristoff for første gang går glipp av sitt hjemlige ritt, Tour des Fjords (24-28 mai), noe Stavanger-rytteren måtte bekrefte for n’te gang denne uken, denne gang overfor lokalavisen RA.

Kristoff fortalte procycling.no i januar at rittet ikke sto på programmet, og kunne bare beklage sitt fravær enda en gang onsdag formiddag.

– Det har aldri vært planen min og Katusha skal ikke kjøre heller. Jeg skal kjøre Tour of California (14-21 mai). Det er en lang reise og mange timers forskjell. En dag gjør ikke så stor forskjell (Tour des Fjords-arrangøren kortet ned rittet med en dag). Man kommer seg ikke tilbake i vanlig rytme, og jeg tror ikke den belastningen er god med tanke på oppkjøringen til Tour de France.

– Det er dumt at jeg ikke skal kjøre Tour des Fjords. Det er et flott ritt som jeg alltid har kjørt bra i, men nå er det altså Tour of California som gjelder.

Mens Kristoffs mye omtalte rittprogram synes avklart en gang for alle, ligger situasjonen rundt hans utgående kontrakt hos Katusha-Alpecin fortatt i en myr av uvisshet der fremdriften er liten. Når procycling.no spør den tidligere Sanremo og Flandern-vinneren om status quo onsdag, melder han «intet nytt, ingen tilbud».

– Hva som skjer er avhengig av hvilke andre lag som kommer på banen. Det kan skje ting før Tour de France. Hvis ikke skjer det nok ganske sikkert under Tour de France, sier 29-åringen kort.

Tøffere motstand i Frankfurt

En seier i Eschborn-Frankfurt mandag, ville iallfall ikke skadet Kristoffs forhandlingsposisjon. Storhaug-ekspressen har dampet inn til fem seiere i 2017. For å finne siste WorldTour-seier, må man imidlertid lete tilbake til 2015 og GP Plouay.

Sjansene for at Kristoffs etterlengtede WorldTour-seieren kommer nå i mai, er kanskje blitt større etter UCIs omdiskuterte reformer. For både Eschborn-Frankfurt og Tour of California har rykket opp til WorldTouren. Kristoff har vunnet det tyske endagsrittets to siste utgave og tok en etappeseier California i fjor.

– Frankfurt har blitt WorldTour også nå, og det gjør nok motstanden litt hardere. Jeg har vunnet der de to siste gangene jeg har kjørt. Forhåpentligvis klarer jeg å forsvare seieren min fra i fjor. Tyskerne er på hjemmebane og er sikkert veldig skjerpet. Degenkolb er vel fra Frankfurt og er sikkert veldig motivert, sier Kristoff.

– Frankfurt har aldri vært et hovedmål i sesongen min, men jeg har likevel klart å vinne det. Derfor håper jeg å klare det igjen med likende oppkjøring. Nå er det WorldTour, så det er viktige poeng å ta. Det hadde vært fint med en seier.

Med en ny seier i Frankfurt vil Kristoff komme à jour med Erik Zabels rekord på tre triumfer. I en eventuell spurt venter imidlertid hvass motstand. Ikke bare i form av nevnte Kittel (Quick-Step), Greipel (Lotto Soudal) og Degenkolb (Trek-Segafredo).

Peter Sagan, Sam Bennett (Bora), Michael Matthews (Sunweb) og Fernando Gaviria (Quick-Step) er også ventet å starte det 217 kilometer lange rittet som har fem markante stigninger underveis.

– Det spørs om Kittel sitter med (i finalen). Det er et tøft ritt og jeg satt så vidt med de gangene jeg har vunnet. Greipel vet vi jo går ganske bra i bakkene. Forhåpentligvis blir det kjørt hardt underveis, slik at Kittel, Greipel og andre faller av. Da skal jeg ha en god sjans i en spurt.

VM-ordkrig

Ifølge de belgiske landslagsrytterne som besøkte Bergen tirsdag, skal Kristoff ha gode sjanser i VM også.

Etter en rekognosering av løypene i Hansa-byen var Oliver Naesen temmelig kategorisk på at arrangøren hadde valgt en trasé skreddersydd for hjemmefavoritten Kristoff.

– I øyene til arrangørene er dette kanskje en tøff løype. For sykkelmosjonister er dette kanskje en tøff bakke. Men ikke for en profesjonell rytter. På en supergod dag tror jeg (spurtere som Mark) Cavendish og (Marcel) Kittel kan overleve, sa Naesen – som etter inspeksjonen sendte SMS til en av Belgias kapteiner, Greg Van Avermaet.

– Løypen er ikke tøffere enn at (Alexander) Kristoff kan henge med.

En flegmatisk Kristoff registrerte utspillet og svarer med samme mynt.

– Jeg leste at de mente jeg var favoritt. Det er typisk sånt man sier… De prøver nok bare å legge presset på meg. I den løypa der er Belgia og Van Avermaet minst like store favoritter som meg, svarer nordmannen.

– Det kommer litt an på været blant annet, men bakken (Salmon Hill, 1.5 km à 6.5 prosent) kan skille godt.

Saken er levert av procycling.no!

fra Bosch

(Dagbladet): KrF og Arbeiderpartiet vil be regjeringen blokkere nettsidene til utenlandske bettingselskaper. Det skjer i forbindelse med Stortingets behandling av spillpolitikk i vår.

Selskapene – som Betsson, Betsafe og Bet365 å operere i Norge – skal også forbys ved lov å reklamere på norske internettsider og tv-kanaler, dersom KrF og Ap får viljen sin.

Anette Trettebergstuen (Ap) sier forbudet både handler om å støtte opp om Norsk Tipping og om å unngå at folk «spiller seg fra gård og grunn».

- Regjeringen er for passive i dette spørsmålet. De sitter på gjerdet og ser på at mange tusen nordmenn har et spilleproblem. Vi ønsker ikke at disse selskapene, som skor seg på andres elendighet, skal få drive eller reklamere i Norge, sier hun.

Skatteparadis
Ifølge befolkningsundersøkelsen fra UiB er 122 000 nordmenn i faresonen for å bli spilleavhengig. Trettebergstuen og KrFs Geir Jørgen Bekkevold viser til eksempler hvor nordmenn med spilleproblemer lokkes med «gratis penger» for å vende tilbake til spillselskapene, og følges opp av egne kundebehandlere.

Trettebergstuen sier forslaget ikke bare skal verne om norske gamblere, men også Norsk Tipping.

- Norsk Tipping gir overskuddet tilbake til idretten og kulturlivet. Mens bettingselskapene holder til i skatteparadis, hvor alle pengene går til bakmenn som blir rike på pengene fra vanlige nordmenn.

Også Bekkevold og KrF mener spillselskapene har en uansvarlig hissig markedsføring.

- Vi vet hvor aggressiv markedsføring disse selskapene har, hvor spillene er designet for å skape høyest mulig avhengighet. I tillegg er det ingen grense på hvor mye én person kan spille bort, sier han.

Idrettskjendiser

Bekkevold understreker at det ikke skal bli ulovlig for Ola Nordmann å bruke selskapene.

- Det er overhodet ikke et mål for oss å gå etter dem som allerede sliter. Det er selskapene vi vil til livs, ikke nordmenn som bruker dem, forklarer han.

Bekkevold kommer også med en streng oppfordring til norske idrettskjendiser som lar seg hyre av bettingselskapene.

- Det er umulig for meg å forstå. Her har de blitt flinke i sin idrett blant annet på grunn av fellesskapets midler, og så blir de talsperson for selskaper som både tjener på andres spilleproblemer og fratar idrettsfellesskapet store midler. Jeg kan ikke forstå hvordan noen som har trent på baner betalt av tippemidler kan gjøre slikt, sier han.

John Arne Riise, John Carew og Mats Zuccarello Aasen er blant idrettsprofilene som har kontrakt med bettingselskaper. Dagbladet har ikke lykkes komme i kontakt med Carew og Aasen.

John Arne Riise har gjentatte ganger forsvart sin kontrakt med Betsson etter en langvarig konflikt med Norges Fotballforbund (NFF) over situasjonen.

- Folkehelseproblem

I dag har 15 EU-land blokkert IP-adressene til utenlandske bettingselskaper. Trettebergstuen og Bekkevold mener dét viser at forslaget deres er gjennomførbart. Å begrense bevegelsesfriheten på nettet mener de begge er et nødvendig onde i denne saken.

- Hvorfor skal ikke folk få bruke sine penger som de selv vil?

- Vi har jo allerede Norsk Tipping, så det handler ikke om at vi skal forby spill. Men selskapene som aggressivt jobber for å få nordmenn til å bruke mest mulig penger på avhengighetsskapende spill er et stort folkehelseproblem. Da mener vi begge det er politikernes ansvar å regulere dette på en måte som vi alle er tjent med, sier Trettebergstuen.

Bekkevold sier han og KrF, foreløpig uten Arbeiderpartiets støtte, også ønsker at Oljefondet skal trekke seg ut av alle utenlandske bettingselskaper.

- For meg er det veldig umusikalsk at fellesskapets penger, for det er jo dét Oljefondet er, skal investeres i selskap som igjen tapper fellesskapet for store midler, sier han og kikker på Trettebergstuen.

Ap-politikeren utelukker ikke at partiet hennes faller ned på samme løsning, men sier et slikt forslag ikke er behandlet i partiet ennå.

fra Bosch

(Dagbladet): Ole Einar Bjørndalen (43) er nok en gang tatt ut på det norske skiskytterlandslaget som skal kjempe om medaljer i OL i Pyeongchang neste vinter.

Det er ingen store overraskelser i troppen til Morten Aa Djupvik. Profiler som Emil Hegle Svendsen, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Tiril Eckhoff, Marte Olsbu og Synnøve Solemdal er som ventet med.

Fanny Horn Birkeland, som la opp etter VM i Hochfilzen, er den eneste som forsvinner ut av landslaget. Solemdal har fått fornyet tillit, selv om hun fikk forrige sesong spolert av sykdom.

Elitelandslag menn:

Ole Einar Bjørndalen, Simostranda IL

Emil Hegle Svendsen, Trondhjems Skiskyttere

Tarjei Bø, Markane IL

Johannes Thingnes Bø, Markane IL

Henrik L’Abée-Lund, Oslo SSL

Lars Helge Birkeland, Birkenes IL

Erlend Øvereng Bjøntegaard, IL Bever´n

Elitelandslag kvinner:

Tiril Kampenhaug Eckhoff, Fossum IF

Marte Olsbu, Froland IL

Synnøve Solemdal, Tingvoll IL

Ingrid Landmark Tandrevold, Fossum IF

Kaia Wøien Nicolaisen, Asker SK

Hilde Fenne, Voss SSL

Utviklingslandslag senior menn:

Vetle Sjåstad Christiansen, Geilo IL

Kristoffer Langøien Skjelvik, Os IL

Sindre Pettersen, Nittedal SSL

Håvard Gutubø Bogetveit, Førde IL

Vegard Bjørn Gjermundshaug, Alvdal IL

Fredrik Gjesbakk, Bossmo&Ytteren IL

fra Instabank

Dramatikken begynte da en politipatrulje overvåket en mistenkelig bil med to personer utenfor en nærbutikk i Bear i Delaware onsdag. Litt etter klokka 12 ble det løsnet skudd og en politimann ble truffet på parkeringsplassen ved butikken. Vitner forklarer at de så en person gå ut av bilen, bort til politimannen som lå på bakken og skjøt ham flere ganger mens han lå nede. Han stakk deretter fra stedet, mens politiet pågrep den andre personen i bilen. Den skadde politimannen ble brakt til sykehus, men døde kort tid senere.

Den mistenkte drapsmannen løp til hjemmet sitt i boligområdet Middeltown og forskanset seg innendørs. Han avfyrte flere skudd mot politiet, som omringet huset og forsøkte å forhandle med ham. Etter klokka 20 brukte politiet en sprengladning for å blåse inngangsdøra av hengslene, men de valgte ikke å gå inn i huset.

17 skoler i Middletown og området rundt ble evakuert. Beboere rundt den mistenktes hus fikk beskjed om å låse seg inn og holde seg der.

(NTB)

fra Instabank

«Styringspartiet» har nok en gang vedtatt å styre oss mot farlige og irreversible klimaendringer.

Verden er allerede blitt én grad varmere siden den industrielle revolusjon. Oppvarmingen akselererer. Om vi legger karbonbudsjettet til FNs klimapanel til grunn, har vi fire år igjen med dagens utslippsnivå før vi har sprengt 1,5-gradersmålet.

Arbeiderpartiet bør være de første til å ta disse faktaene på alvor. De har en stolt historie som et statsbærende parti som tar ansvar når det gjelder. De bygde velferdsstaten, fant opp ordet «bærekraft» og opprettet oljefondet. De har gått til valg på slagord som «krav til innsats for en felles framtid» og «vi tar Norge videre». Det sosialdemokratiske verdigrunnlaget handler om å løse de store oppgavene i fellesskap. Man skulle forvente at Arbeiderpartiet var partiet som nå ledet oss gjennom et grønt skifte og sikret trygghet for framtida i ei tid da menneskenes livsgrunnlag står på spill.

De gjør det motsatte. Landsmøtet går inn for «økt utvinning fra felt, utvinning av påviste ressurser og utdeling av nytt leteareal». I praksis betyr dette at de vil ha oljeutvinning i Norge gjennom mesteparten av dette århundret, og lenge etter at verden må være fossilfri om vi skal forhindre farlige klimaendringer. Internasjonal klimaforskning og en ny, internasjonal klimaavtale møter døve ører hos Arbeiderpartiet.

Denne politikken er ikke bare katastrofe for klimaet, men også en stor økonomisk risiko. Nesten ingen nye oljefelt er lønnsomme med dagens oljepris. Når verdens land attpåtil er blitt enig om å fase ut olje og gass, vil ansvarlig økonomisk politikk bestå i å flytte investeringene til næringer vi vet vil være lønnsomme i framtida – for eksempel fornybar energi.

Overgangen til fornybarsamfunnet blir ikke nødvendigvis lett. Miljøpartiet De Grønne er de første til å innrømme at det er en stor oppgave å omstille seg fra oljeavhengigheten. Men ved å velge å ikke gjøre det, velger vi bort livsgrunnlaget vårt, og dermed også tryggheten og velferden. Et ansvarlig styringsparti starter klimadugnaden nå. Tirsdag foreslo De Grønne på Stortinget å fase ut oljeindustrien over en 20-årsperiode, og bygge opp grønne arbeidsplasser. Arbeiderpartiet stemmer imot. Når Arbeiderpartiet ikke er villig til å gjøre en innsats for vår felles framtid, har partiet spilt fallitt.

fra Instabank

Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H) fortsetter å spre skremselspropaganda om SVs forslag om å hindre profitt på velferd i Dagbladet (19. april). Jeg tror sannelig at vi har tråkket på en øm tå.

Jeg forstår at det er ubehagelig for Høyre, som har ansvaret for barnehagene, å ikke ha kontroll på hvor offentlige tilskudd og foreldrenes egenbetaling havner. Og det er ikke første gang. Kunnskapsministeren har måttet tåle sterk kritikk fra kontroll- og konstitusjonskomiteen for håndteringen av Westerdals-saken, der Riksrevisjonen påpekte mangelfull oppfølging av tilskudd til privatskolen. En skulle tro at dette ville medført større årvåkenhet for mulige ulovligheter også i barnehagesektoren, ikke minst på bakgrunn av flere svært alvorlige saker som har framkommet i media. For det er ikke slik, at det er fritt fram for private eiere å tjene penger på barnehagedrift i dag, slik det kan synes som om Høyre tror. I barnehageloven står det at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode. Ja, de kan ha et rimelig årsregnskap, men når det avdekkes at eiere bygger seg opp private formuer i millionklassen, så mener i alle fall SV at det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er innenfor rimelighetens grenser.

Til tross for at det allerede er et utbytteforbud i skolesektoren, så fremmet Kunnskapsdepartementet en ny lovproposisjon til Stortinget på bakgrunn av Westerdals-saken. Loven måtte altså ytterligere strammes inn, fordi regjeringen og Stortinget fryktet at den ikke var tydelig nok. Da hørte jeg ikke ett eneste ord fra Vinje eller hennes partikolleger «at det var urimelig at de som har investert tid og penger i å bygge opp et tilbud må få mulighet til å ta utbytte dersom de klarer å gå med overskudd», slik hun skriver om barnehagene i sitt innlegg. Nei, tvert om. En samlet kirke- og utdanningskomité uttalte at loven måtte «sikre større åpenhet og kontroll med at statlige tilskudd og at studentenes egenbetaling benyttes til akkreditert og godkjent utdanning». Hvorfor barna og foreldrene i barnehagen ikke skal gis de samme rettighetene er for meg helt uforståelig. SV vil ingen barnehager til livs, men vi kan ikke akseptere at kommersielle aktører tar penger tiltenkt barna våre ut av barnehagen.

Vinje påstår at vi maler fanden på veggen og konstruerer en problemstilling som ikke eksisterer. Hvordan kan hun være så skråsikker på det? Problemet er at ingen vet hvor mange penger de store barnehageselskapene tar ut i profitt. Det er alvorlig. Derfor har vi fremmet et forslag i Stortinget der vi ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over hvordan loven etterleves og håndheves. I tillegg ber vi regjeringen foreslå endringer av lovverket, slik at det ikke lenger kan være tvil om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Det er ikke å male fanden på veggen, men å ta ansvar for fellesskapets goder.

fra Instabank

Tonje Gjevjon går til angrep på den nye loven om endring av juridisk kjønn. Det er blitt for lett å endre kjønnsstatus. Definisjonsmakten flyttes fra vitenskap til den enkelte persons opplevelse av sin kjønnsidentitet. Ifølge Gjevjon går rettighetene til en «mikroskopisk gruppe» som transpersoner på bekostning av cis-kvinners (kvinner med samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet) rettigheter.

For å imøtegå noen av Gjevjons skrekkvisjoner, vil vi sette lovens bakgrunn, innhold og konsekvenser inn i en bredere menneske- og diskrimineringsrettslig sammenheng.

Et grunnleggende premiss for diskusjonen om anerkjennelse av kjønnsidentitet er at menneskerettighetene til personene det gjelder ikke krenkes – enten det er snakk om cis-personer eller transpersoner.

Lov om endring av juridisk kjønn gir alle personer en rett til å endre juridisk kjønn gjennom egenmelding. Bakgrunnen var det menneskerettighetsstridige kravet om diagnosen transseksualisme og gjennomføring av «fullstendig kjønnsbekreftende behandling», herunder irreversibel sterilisering. Denne praksisen bygget på foreldede medisinske kjønnsoppfatninger og var klart i strid med retten til privatliv og kjønnsidentitet etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Videre utgjorde den ulovlig diskriminering etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Vitenskapelige vurderinger er ofte blitt brukt som grunnlag for å innskrenke rettighetene til så vel majoritetskvinner som seksuelle minoriteter. Homofili var en psykiatrisk diagnose i Norge fram til 1977. Det er nettopp medisinens feilslåtte premisser som har nødvendiggjort lovreform. Gjevjons synspunkt om at vitenskapen og ikke individene selv skal få bestemme vitner om en kort historisk hukommelse, særlig når det gjelder lesbiske, homofile og transpersoners stilling.

Menneskerettighetene vektlegger individenes rett til selvbestemmelse og verdighet. En persons rett til anerkjennelse av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet er forankret i retten til frihet og likhet. Menneskerettighetene gir lesbiske, homofile og transpersoner samme diskrimineringsvern som heterofile kvinner og menn. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon gir et omfattende vern mot individuell og strukturell diskriminering, herunder skadelige kjønnsstereotypier. Konvensjonens kvinnebegrep omfatter samspillet mellom kjønn, etnisitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet, såkalt sammensatt diskriminering.

Det er vanskelig å se hvordan lov om endring av juridisk kjønn rokker ved cis-kvinners rettigheter. Innføringen av en felles ekteskapslov for sam- og flerkjønnede par medførte ikke noen endring i heterofile kvinners og menns ekteskap. På samme måte berører ikke den nye loven cis-kvinners rett til å betegne seg som mødre eller rett til behandling for kvinnesykdommer. Problemet er snarere at annen lovgivning innskrenker transpersoners rett til kjønnsidentitet. Eksempelvis gjøres det unntak for anerkjennelse av kjønnsidentitet

ved etablering av foreldreskap etter barneloven fordi reglene om morskap bygger på fødselskjønn.

Lovens største mangel er at den ikke konkretiserer hvordan transpersoners like rett til beskyttelse mot vold, trakassering og helsehjelp skal realiseres. Dette er heller ikke utredet i forarbeidene til diskrimineringsloven om seksuell orientering, eller i det nylig framlagte forslaget til en samlet likestillings- og diskrimineringslov. Utgangspunktet er klart, transpersoner skal ha samme rettigheter og samme rettsbeskyttelse som alle andre i samfunnet.

Gjevjon frykter at den nye loven vil bli misbrukt av cis-menn som ønsker å skaffe seg tilgang til kvinnearenaer som toaletter, garderober, krisesentre og institusjoner for å trakassere eller utøve vold mot kvinner. Det er i denne sammenheng viktig å ha for øye at både heterofile kvinner, lesbiske kvinner, homofile menn, transkvinner og transmenn utsettes for vold og trakassering på disse arenaene. Dette er et samfunnsproblem som ikke er skapt av lov om endring av juridisk kjønn. Videre er det slik at mange transpersoner unngår offentlige toaletter og garderober på grunn av sin særlige utsatthet for vold og trakassering i disse situasjonene.

Det er fra et menneske- og diskrimineringsrettslig ståsted viktig å ta tak i dette problemkomplekset i sin fulle bredde. Et grunnleggende spørsmål er hvordan alle kan sikres verdige og trygge toalett- og garderobeforhold. Dette forutsetter at diskrimineringsvernets individuelle og strukturelle side ses som to sider av samme sak. I USA, Danmark og Norge har debatten først og fremst dreid seg om transkvinner kan nektes adgang til kvinnetoaletter og kvinnegarderober. I disse sakene stilles individuelle transkvinners rett til ikke-diskriminering opp mot individuelle cis-kvinners rett til bluferdighet og privatliv. Fra et strukturelt synspunkt henger disse konfliktene sammen med at eksisterende bygningsstrukturer bygger på en tokjønnsmodell som ikke er tilpasset det eksisterende mangfold av kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Myndighetenes plikt til å endre disse strukturene er verken berørt i forarbeidene til lov om endring av juridisk kjønn eller i forarbeidene til diskrimineringsloven om seksuell orientering. For det første foreligger en plikt til å avskaffe skadelige kjønnsstereotypier, herunder forestillinger om transkvinner som overgripere. For det andre kreves endring av fysiske strukturer som i kombinasjon med sosio-kulturelle stereotypier hindrer realiseringen av kvinner, lesbiske, homofile, transmenn og transkvinners like rett til verdige og trygge toalett- og garderobeforhold.

Lov om endring av juridisk kjønn gir, som vi har sett, ikke noen uttømmende regulering av transpersoners rettigheter. Loven går likevel i riktig retning ved å avskaffe tidligere menneskerettighetskrenkende praksis og ved å gi transpersoner samme rett til respekt og anerkjennelse av sitt kjønn som cis-personer. En videre utfordring er å ta tak i de underliggende sosiale, kulturelle og arkitektoniske strukturer som skaper konflikter og hindrer rettighetsrealisering.

fra Instabank

«Virke vil stoppe unge kvinner som kjøper billige klær og nips fra utenlandske nettbutikker», skriver journalist Ole Petter Baugerød Stokke på DinSide 21. april. Han applauderer at Virke vil fjerne 350-grensen for momsfri netthandel fra utlandet, men forstår ikke begrunnelsen. Den er enkel: Virke og handelsnæringen i Norge vil ha like rammevilkår som utenlandske aktører. Da må det betales moms på alle varer, uavhengig av hvor de handles fra.

Dette er ikke et urimelig krav. Vi syter ikke over at folk handler på nettet fra utlandet, men påpeker at skattefordeler på utenlandsk netthandel går ut over norske arbeidsplasser. Handelsnæringen i Norge har ikke tradisjon for å be om spesialbehandling, men den reagerer når regjeringen gir utenlandske bedrifter særfordeler. Det er nettopp det 350-kronersgrensen handler om: en statsstøtte til bortelaget på bekostning av norske arbeidsplasser.

Når stadig flere forbrukere handler varene på nettet, så skjerpes konkurransen over landegrensene. Da er det ekstra viktig at norsk handel får konkurrere på like vilkår. Virke har foreslått en løsning på momsinnbetalingen. Forbrukere kan selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale mva. for denne. Innbetalingsordningen kan bygge på tolletatens allerede etablerte side for internettfortolling for varer over 350 kroner. Slike løsninger er etablert eller er under etablering i de landene vi handler mest med. Innad i EU jobbes det med løsninger som både er enkle for forbrukeren og sikrer at momsinntekter til medlemslandene ikke forsvinner.

Det bør også Norge gjøre. Da kan norske og utenlandske handelsbedrifter konkurrere om de norske handlekronene med de samme forutsetningene.