(Dagbladet): Tidligere idrettspresident Børre Rognlien har sittet på gjerdet i den såkalte åpenhetsdebatten, og sett hvordan dagens idrettspresident og idrettsstyre har blitt drevet fra skanse til skanse over blant annet regnskapet fra Rognliens periode som president.
- Man forsøker å henge ut idrettstoppenes reiseregninger i Sotsji. Jeg var toppen. Her er min regning. Sånn ser de ut. Og hvis noen ønsker regninger for mine visepresidenter, noen i styret, eller andre av de 300 som var i Sotsji, så får de spørre. Prinsipielt eier de den regninga sjøl, og får bestemme selv om de vil legge den fram, men denne delen av debatten vil jeg nå ha en stopp på. Jeg vil ha en stopp på mistenkeliggjøringen av at noen av oss har hatt et privat forbruk som ikke tåler dagens lys, sier Rognlien klart og tydelig til Dagbladet.
Da Rognlien bestemte seg for ikke å ta gjenvalg som idrettspresident, ble regnskapene, blant annet fra Sotsji, godkjent av idrettstinget i juni 2015.
Der var det også spørsmål om kostnadene forbundet med OL i Sotsji i tillegg til søkerprosessen for Oslo 2022.
Skjønner ikke Helleland
De spørsmålene, forteller Rognlien, ble besvart i plenum på tinget og godkjent. I tillegg ble Kulturdepartementet løpende orientert om utgiftene i hele perioden.
- Det fins ingen ubesvarte spørsmål mellom departementet og Norges Idrettsforbund for perioden 2011-2015, sier Rognlien.
- Hvorfor etterspør kulturminister Hofstad Helleland reiseregninger fra Sotsji hvis departementet hennes har full oversikt?
- Det må du spørre henne om. Min vakt sluttet 7. juni 2015, og jeg redegjorde for alt som skjedde på den vakta. Da var Thorhild Widvey kulturminister. Hun har fått svar på alt hun har spurt om. Punktum.
Det er detaljene i regnskapene som har skapt trøbbel for dagens idrettstopper. Summene NIF har lagt fram offentlig, har vært samlet generelle poster, uten spesifikke bilag som viser detaljene i utgiftene.
Dermed har pressen ikke kunnet ettergå om noen har spist lunsjer for tusenvis av kroner, eller på andre måter beriket seg selv for idrettsfellesskapets midler.
Reiseregningen
Rognliens reiseregning fra Sotsji er på 4704,54 kroner. Regninga har han hentet selv på Ullevaal Stadion for å fjerne enhver mistanke om et celebert pampevelde på toppen av norsk idrett.
De fire postene er fordelt på utlegg hotell i Sotsji (2197 kroner), utlegg mobiltelefon (740,54), utlegg Fjellinjen (567) og tilpasning av OL-tøy (1200).
- Der har du reiseregningen min. Det er de bilagene jeg har levert etter Sotsji. Dette er det som kan sies å være mine private utgifter, altså mitt private forbruk. Det er to utgiftsposter der som ikke har noe med Sotsji å gjøre, fordi dette er et regnskapsskjema jeg fyller ut en gang i måneden, forklarer Rognlien.
Som president i NIF fikk han dekket utgiftene til bompasseringer mens han kjørte bil, og mobiltelefonen. Disse to regningene er inkludert i Sotsji-oppgjøret, uten at de nødvendigvis var en del av OL-forbruket.
- Tilpasning av klær er at jeg måtte legge opp armer og bein på alt OL-utstyret. Resten er det som kan sies å være det private forbruket mitt. I tillegg kommer da bil, sjåfør og tolk. Det betales av arrangøren når det gjelder president og generalsekretær, og det gjelder i alle OL og har gjort det i mange, mange år. Det gjelder også alle land som er medlemmer i IOC, så det er ikke noe spesielt for Norge. På toppen av det, kommer hotell- og reiseutgfiftene. Da ser du at jeg har lagt ved et brev fra IOC som forteller at Norges Idrettsforbund får refundert 9000 dollar for min reise og hotell. Jeg satt på et charterfly begge veier, sammen med pressen, deltakere og ledere. Det var økonomiklasse, selvfølgelig, forteller han.
Hotellet
Han er engasjert. Han mener det er fryktelig for alle ildsjelene og de frivillige i Idretts-Norge å måtte forholde seg til svartmalingen av organisasjonen de er en del av.
- Hotellet, og dette er litt viktig, for det er alltid mulig å lage noe ut av noe hvis du vil. Hotellene i Sotsji var dyre, det vet pressen også, for de bodde der de også. All innkvartering i OL-byer gjøres av Norges Olympiske komite og NIF flere år i forveien. Det er ingen tillitsvalgte som har noen ting med dette å gjøre. Vi bor på det hotellet som det er skrevet kontrakt med flere år i forveien, og vi bor på det hotellrommet vi får anvist. Jeg har ikke i mine femti år som tillitsvalgt noen gang bedt om et oppgradert rom.
- Så det er mulig å be om det?
- Det er fullt mulig å gjøre det, men det har jeg aldri gjort. Jeg vet rett og slett ikke hva hotellrommet kosta i Sotsji, det var helt sikkert dyrt, og vi hadde masse folk der, gjester også. Kongen og dronningen, kronprinsen, statsministeren med statssekretærer og kulturministeren med statssekretærer.
- I tillegg har NIF også markedsavtaler for førti millioner i året, og det er en del av motytelsen på de kontraktene at vi har en håndfull personer med forpleining i OL. Det er altså en utgift til inntekts erhvervelse. På marked. Alt dette går på en fellesregning, men det jeg kan legge fram er det forbruket jeg har generert som enkeltperson. Det er 2000 kroner.
Middagene
Detaljene fra regninga på 2197 kroner fra Marriott Sotsji Krasnaja Poljana viser stort sett regninger på drikke fra minibaren, frokoster og lunsj.
Summene ligger mellom 40 kroner og 340 kroner.
- Men hva har du spist utover frokost og lunsj?
- Du, dette er stort sett Cola Zero i minibaren og den type ting. Min ordinære forpleining ligger på hotellregninga som jeg aldri har sett.
- Så det er der middagene ligger?
- Ja, men det skal du få av meg, sier han og finner fram enda et dokument.
- Det som er litt viktig her, hvis dette med regnskapene skal gis tilbakevirkende kraft, så ville det vært mulig å ordne seg annerledes. For eksempel, sier han og peker på den største summen på sin private regning fra hotellet, den på rundt 340 kroner.
- Her hadde vi vært seks personer nede i Adler, seks mil unna hotellet, og kom tilbake når restauranten var stengt. Da bestilte vi noen pizzaer som vi delte, og så satte jeg regninga på mitt rom. Hvis jeg hadde visst på forhånd at min private regning skulle gjennomgås i detalj, og poenget var å ha lavest mulig regning, så ville jeg jo ordnet dette på en annen måte. Da ville jeg satt den på en fellesregning. Sånn som det står nå så kan du jo ikke se at det er seks personer som har spist de pizzaene der. Men det er noe med å vite hva man skal måles på. For NIF koster det jo det samme om regningne står på meg eller en fellesregning. Det blir bare mer byråkrati av å skille dette, og det ikke er noen prinsipiell forskjell på NIF og andre frivillige organisasjoner i Norge. De kravene myndighetene stiller til NIF og resten av norsk idrett vil i neste omgang måtte bli pålagt alle.
- Men dette kan jo åpne for at man i så fall kan bestille hva som helst bare man setter det på en fellesregning?
- Da kommer du til neste nivå, altså fellesregninga. Det jeg kan legge fram, er det forbruket jeg har generert, ut over fellesregninga. Det er et år siden Inge Andersen la fram fellesregninga, sier han, og legger den fram for Dagbladet en gang til.
Kongens bursdag og Norway House
Den viser, som den gjorde i fjor, at de 12 middagene NIF betalte for i Sotsji, kostet 354 226 kroner. Kuvertprisen varierer fra 154 kroner til 1342 kroner.
Én av middagene, den 21/2, var Kong Haralds bursdagsmiddag. NIF plukket opp regningen for de 25 som feiret kongen. Kuvertprisen var 1210 kroner. Rognlien holdt tale til kongen på vegne av norsk idrett.
Men så er det utgiftene til Norway House, da. Huset NIF og Oslo kommune leide for å fremme Oslos kandidatur som OL-arrangør i 2022.
Den totale prislappen på Norway House var 10,7 millioner kroner.
- Dette var en utgift til inntekts erhvervelse, og Oslo kommune og NIF skulle dele regninga. Alle var enige om at det var dyrt, vi lette flere runder på å finne alternativer, men man glemmer at dersom vi hadde fått OL, og det tror jeg vi hadde fått, så ville NIF fått 5-600 millioner fra salg av OL-rettigheter. Før Lillehammer-OL var det de rettighetspengene man bygget opp Olympiatoppen for. I tillegg ville vinterforbundene fått flerbruksanlegg til 4,5 milliarder kroner, anlegg forbundene selv hadde som topp-prioritet. Men man glemmer å snakke om dette, og man glemmer at NIF skulle få 600 millioner for de 28 millionene det totalt kosta å være søkerby. Om vi hadde fått OL.
Uetterrettelig prosess
Rognlien, som altså var norsk idretts øverste tillitsvalgte under Sotsji-OL og under den norske OL-prosessen, har holdt munn lenge nok. Han er lei av den ensidige svartmalingen av en organisasjon som går veldig godt.
Og som absolutt ikke velter seg i luksus på fellesskapets regning.
- Jeg syns det hele har vært uetterrettelig. Dette dreier seg ikke om reiseregningene, men det å ramme oss skal tjene deres sak, sier han.
- Hva slags sak?
- Det er å få tilgang til alle bilag i hele norsk idrett, og dernest til alle frivillige organisasjoner. Det er en annen debatt enn mine reiseregninger, og det er derfor du får dem.
- Kan du med hånda på hjertet si at du aldri har levert en reiseregning i løpet av dine 52 år som tillitsvalgt som ikke har vært litt ekstravagant, at du aldri har sløst bort en eneste krone av fellesskapets penger?
- Så langt jeg kan huske har jeg verken i Sotsji eller noen annet sted belastet fellesskapet med noen personlige utgifter som jeg har noe behov for å skjule, sier Rognlien.
- Vil du oppfordre de andre idrettstoppene som var i Sotsji til også å legge fram sine reiseregninger nå?
- Utfordringa med å være sjef, er jo å gå foran med et godt eksempel. La meg si det slik: nå har jeg lagt fram min, jeg vil ikke fraråde noen å gjøre det samme.