bilindustrien

fra Instabank

(Dagbladet): Fredag 7. april var Leidulf Hovden på vei til hytta si på Hardangervidda. Hovden ante fred og ingen fare da en bil plutselig kom rett mot ham, i feil kjøreretning.

- Jeg kommer kjørende mot en tunnel, ser en trailer komme mot meg, før jeg plutselig oppdager en Tesla i enorm fart.

I videoen ser man Teslaen akselererer, for å komme seg forbi lastebilen, og tilbake i riktig kjørefelt før det er for sent.

- Det var snakk om millisekunder før det gikk galt. Teslaen var forbi før jeg rakk å puste, jeg fikk ikke tid til å forstå noe som helst. Dette er en opplevelse som jeg ikke unner noen andre å få, det var ekkelt.

Saken ble først omtalt av NRK, som også har vært i kontakt med de to andre involverte, trailersjåføren og bilisten som kjørte forbi:

- Inne i tunnelen hørte jeg en merkelig lyd fra traileren. Jeg blinka til høyre for å signalisere at jeg skulle kjøre ut til sida, så snart det lot seg gjøre. Da har trolig bilen bak oppfattet det som om at jeg ga klarsignal til en forbikjøring, sa trailersjåføren til NRK.

Personen som kjørte forbi vogntoget oppfattet blinklyset annerledes:

- Føreren av vogntoget ga tegn til høyre og at jeg kunne kjøre forbi. Jeg er lokal og stoler på yrkessjåfører, sa bilisten som også er anonymisert.

Skal etterforske saken

Den skumle hendelsen fant sted på Fylkesveg 7 mellom Kvam og Granvin. Hovden publiserte videoen på Facebook, og ble kontaktet av politiet, som ville etterforske saken.

- Vi vil gjøre avhør av de partene som er involvert i videosekvensen, og saken vil bli etterforsket på vanlig vis i Voss. Videre vil en politiadvokat i Bergen ta stilling til hva som skjer så, sier politioverbetjent ved Voss Lensmannskontor, Robert Veseth til Dagbladet, og legger til:

- Det er ikke noe tvil om at vi har masse gjennomgangstrafikk på Voss, og på veiene våre ser vi i perioder at det oppstår mer kø bak enkelte kjøretøy. Vi får stadig vekk meldinger om at andre bilister tar kontakt med politiet for å melde fra om kjøreadferd eller forbikjøringer som andre bilister reagerer på, sier han til Dagbladet.

Viktig å bruke blinklyset riktig

Distriktsleder i UP Vest, Terje Oksnes, er kjent med hendelsen, og understreker viktigheten av å bruke blinklys på riktig vis når man kjører.

- Blinklyset skal brukes for å informere andre trafikanter om at du skal foreta en retningsendring, enten ut av kjørebanen, inn på en sidevei eller liknende. Blinklyset skal ikke brukes til å informere andre trafikanter om at sikten framover er god nok, og det er veldig risikofylt å stole på bilen foran i slike situasjoner.

Oksnes poengterer hvorfor man ikke skal stole blankt på et kjøretøy som gir et blinksignal til deg:

- Det kan godt være at personen som gir dette signalet har en annen vurdering enn det personen bak ville hatt, derfor er det farlig å stole på kjøretøyet foran deg, hvis du selv ikke har sikt framover, sier Oksnes til Dagbladet.

- Veien er en skandale

På strekningen på Fylkesveg 7, hvor hendelsen skjedde, har Hovden ofte sett farlige forbikjøringer.

- Veien er en skandale. Kjører du etter en trailer her, kan du risikere å kjøre etter den samme traileren i fem mil uten mulighet for å komme deg forbi. Det er få trafikklommer, og trange veier. Noen steder går det rett ut i sjøen, andre steder kjører man langs fjell hele veien, sier Hovden til Dagbladet.

Dette gjør Hovden bekymret. Flere ganger har han sett billister gjøre risikofylte forbikjøringer for å komme forbi trailere.

- Når det er lang kø på grunn av en trailer som ligger foran, ligger det i kortene at man vil kjøre forbi. På andre veier, i mer sentrale deler av landet, er det lagt til rette for at trailere kan legge seg til siden, eller biler kjøre forbi. Det er det ikke her, sier Hovden til Dagbladet.

- Uakseptabelt

Thorbjørn Aarethun, seksjonsleder i Hordaland fylkeskommune, forteller til Dagbladet at denne veistrekningen er en prioritert fylkesvei, som ofte overbelastes når E16 eller riksvei 13 mellom Trengereid og Granvin er stengt

- Fylkesveg 7, spesielt strekningen mellom Øystese og Granvin, er langt under akseptabel standard. Store parti av veien er smal, uoversiktlig, med mange rasfarlige punkt. Det er få forbikjøringspunkt på denne veien, sier Aarethun.

Fylkeskommunens hovedprioritet er likevel ikke forbikjøringsfelt, men rassikring. I 2015 og 2016 realiserte fylkeskommunen to store rassikringsprosjekt på fylkesvegen. De arbeider for øyeblikket med handlingsprogram for fylkesveiene i åra framover.

- Vi prioriterer rassikring og tiltak for framkomst på denne veien. Det er ingen planer om tiltak spesielt tilrettelagt for forbikjøring, opplyser Aarethun, og forteller at det i en uoverskuelig framtid vil være store partier uten en gul midtstripe på denne veien.

fra Instabank

VOLDA (Dagbladet): Molde vant 3-2 mot Volda i cupens første runde, men fjerdedivisjonslaget sjokkerte Ole Gunnar Solskjærs menn.

Moldenserne scoret to rappe mål i starten av andre omgang, men Volda slo tilbake og fikk både redusering og utligning.

Sander Svendsen kom derimot inn for Molde og sikret avansement for Solskjær og co.

- Cup er cup. Her er det om å gå videre, her er det om å gi litt av seg selv. Å gi en fest til folket. Jeg skulle helst tenkt meg at de fem målene ble scoret av oss, i stedet for at vi delte broderlig, men det er sånn det er å spille første runde i cupen, sier Molde-manager Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet.

Volda-trener Dagmund Evebø var svært stolt over prestasjonen til guttene sine.

- Vi gjør det til en kamp helt inn, det er veldig imponerende av gutta. Selvfølgelig er jeg misfornøyd med måten vi slipper inn, spesielt de to første målene ved å tape ballen sentralt på banen – en litt unødvendig straffe, men det er klart vi møter folk som springer mer og raskere enn det vi er vant til, sier Evebø til Dagbladet.

- Jeg er veldig stolt. De viser at det er mange gode fotballspillere ute på banen. Det synes jeg er veldig kjekt.

Målløst til pause

Volda gikk uredd til verks. Allerede etter tre minutter ble Voldas Robert Mathias Dahlberg spilt igjennom, men skuddet fra skrått skled av foten til spissen. Et skremmeskudd fra vertene om at de ikke måtte undervurderes.

Et kaos i Voldas målområde, gjorde at Amang fikk sjansen fra seks-syv meter, men skuddet ble reddet mesterlig av keeper Vebjørn Krumsvik Skeide. Moldes Erling Braut Haaland kom alene med keeper få minutter etter, men igjen desket Skeide opp med en paraderedning.

Etter 20 minutter spilt fikk Volda to gigantiske sjanser. Robert Mathias Dahlberg dro seg først forbi Ruben Gabrielsen, men Moldes kaptein klarte akkurat å klarere Dahlbergs chip over keeper rett foran målstreken. På det påfølgende hjørnesparket var det klabb og babb i feltet, men igjen fikk Molde omsider klarert på strek.

Fem minutter senere prøvde Dahlberg seg på et frekt brassespark, men Molde-forsvaret headet forsøket unna. Molde-spiss Thomas Amang satt ballen i nettet etter 35 minutter, men ble avblåst for offside.

Rett før pause skulle Molde få sin gigantiske sjanse. En corner falt ned i femmeteren, men igjen var det redning på strek på Volda kunstgress.

Rett etter smalt det i metallet. Islandske Ottar Magnus Karlsson kontrollerte ballen før han smalt kula i tverrliggeren fra 20 meter. Dermed stod det 0-0 til pause.

Volda slo tilbake

Molde gikk derimot umiddelbart til verks etter pause. Erling Braut Haaland chippet ballen over keeper fra skrått hold og i mål.

Få minutter senere ble en Molde-spiller felt innenfor sekstenmeteren og dommeren dømte straffe. Den satt Karlsson sikkert til side for keeper.

Volda skulle derimot slå tilbake. Fredrik Malme Kvalsnes ble nydelig spilt igjennom og smalt ballen til venstre for Molde-keeper Neydson Da Silva. Redusering og 1-2.

Målscorer Kvalsnes forteller etter kampen at det føltes rart å score mot Molde.

- Jeg er jo fra Molde, Molde-fan fra oppveksten, så det er jo helt surrealistisk og sykt, sier Kvalsnes til Dagbladet, og legger til at det var veldig stort å få være med på en slik kamp.

Og flere mål for Volda skulle det bli. Dahlberg, som hadde flere store sjanser i første omgang, dro seg fra sin oppasser på et hjørnespark, og stanget inn utligningen.

Minuttet senere fikk Evebø ballen på kanten og slo inn mot målscorer Dahlberg. Spissen smalt til på volley, men ballen gikk rett i fanget på keeper Da Silva.

Storebror Sander Svendsen ble byttet inn for lillebror Tobias Svendsen midtveis i andre omgang. Byttet høstet frukter. Ballen falt i ungguttens bein utfor sekstenmeteren og stortalentet curlet ballen i mål til høyre for Voldas keeper.

- Det var en vanvittig match. Det var litt kjedelig at vi slapp inn to mål i starten av andre omgang. Vi fikk noen brudd på oss, og det snakket vi om i pausa at vi måtte unngå. Så viser vi fantastisk moral, vi reiser oss, men så kommer Svendsen og prikker inn den på en måte kun Eliteserie-spillere gjør, sier en stolt Fredrik Malme Kvalsnes etter kampen.

Hilste på gamle lagkamerater

På morgenkvisten så det ut til at det skulle bli en kald og smertefull affære på Volda kunstgress. Snøen dalte ned i enorme mengder onsdag morgen, men snøteppet og den bitende kulden forsvant utpå dagen.

Hundrevis av sunnmøringer og moldensere tok turen, og flere unge fotballsupportere fikk hilst på sine store fotballidoler. Matchballen ble fraktet på banen av to paraglidere, til publikums store begeistring.

Volda-trener Dagmund Evebø sa etter kampen at det var flott å kunne gi en fest til Volda.

- Det er fantastisk. Det er dette som er cup, at man får sånne her kamper. Det er veldig artig.

Sist gang lagene møttes i en offisiell kamp, ble det 5-0-tap for sunnmøringene. Det var i 2005 og da tegnet spillere som Bernt Hulsker og Petter Rudi seg på scoringslista for Molde.

Tidligere Volda-spiller og nåværende Molde-spiller Martin Ove Roseth hilste på bekjente før kampen, men måtte selv stå over kampen mot gamle lagkamerater grunnet en kneskade.

Voldas lagoppstilling: Vebjørn Krumsvik Skeide, Rasmus Aarflot, Runar Aahjem Løvold, Christoffer Wiik Bjerknes, Fredrik Malme Kvalsnes, Kenneth-Andre Hole, Vetle Johan Dagfinrud, Tobias Evebø, Thomas James Malins, Robert Mathias Dahlberg, Eirik Schøning.

Moldes lagoppstilling: Neydson Da Silva, Ole Martin Rindarøy, Christoffer Remmer, Ruben Gabrielsen, Knut Olav Rindarøy, Etzaz Hussain, Amidou Diop, Tobias Svendsen, Ottar Magnus Karlsson, Thomas Amang, Erling Braut Haaland.

fra Instabank

• Holmlia – Stabæk 0-9 (0-3)

HOLMLIA (Dagbladet): Cupbomba smalt ikke på Oslo-øst i år der 4. divisjonslaget fra Holmlia fikk besøk av Eliteserie-laget Stabæk til oppgjør i 1. runde i NM.

Holmlia er akkurat plassert som nummer 3 på tabellen i 4. divisjon og står med fire poeng etter to seriekamper. I helga spilte laget 2-2 mot Grei.

Stabæk er plassert fire divisjoner over – og er nummer tre i Eliteserien. Naturlignok var laget fra Bekkestua store favoritter og det var heller aldri noen tvil om hvem som skulle videre til 2. runde i NM.

For Stabæk-spiller og Eliteserie-toppscorer Ohi Omoijuanfo (23) ble det en spesiell kamp. Han er oppvokst på Holmlia og møtte gamleklubben der flere tidligere lagkamerater og kompiser fortsatt spiller.

- Det var en fin seier og godt å score mål. Men det var en spesiell kamp for meg. Jeg kjenner mange og bryr meg om mange i og rundt Holmlia, sier Ohi til Dagbladet etter kampen.

Ohi satte to mål i kveld – i løpet av de rundt 60 minuttene han var på banen. Og det var uten overdreven feiring da satte ballen to ganger i nettet.

Det endte likevel med storseier.

Ohi (2), Sindre Mauritz (3), Njie Moussa, Alex Nimely og selvmål (2) fikset seieren.

Sløste

Det var faktisk en ganske jevn start på kampen, selv om Stabæk spilte seg til de klart største sjansene Spesielt angriper Alex Nimely kom til opplagt sjanser hos gjestene og misset blant annet på åpent mål.

Holmlia hang bra med de første 20 minuttene, men uten å skape det helt store framover.

Holmlias stopperpar Dar Imran og Ali Ataya Jamil hadde en fin start på kampen, samtidig som venstrekant Adan Mubarak var et stadig uromoent.

Men etter 24 minutter var Stabæks sjansesløsing over.

Et innlegg fra høyre fant Stabæk-spiss Sindre Mauritz i feltet og lagets nummer 9 stanget inn 0-1.

Og det kom mer.

Løsnet

Etter 37 minutter var det Stabæk-spiller og Holmlia-gutt Ohi Omoijuanfo sin tur. Han ble spilt fri foran mål og bredsidet enkelt inn 0-2.

Ohi, med fortid i Holmlia, valgte en begrenset feiring foran de 500 frammøtte ved Lusetjern kunstgress.

45 minutter var spilt da Mauritz satte inn sitt andre for kvelden til 0-3. Han ble spilt fri og satte enkelt ballen i kassa i åpent mål.

0-3 var også stillingen til pause i en kamp der Stabæk hadde god kontroll og kunne fort scoret både to og tre til.

Overkjøring

Stabæk var nådeløse etter pause.

47 minutter var spilt da Njie Moussa økte ledelsen. 0-4 viste resultattavla (dersom det hadde vært ei resultattavle ved Lusetjern kunstgress).

Bare to minutter seinere sto det 0-5.

Stabæk rullet opp et fint angrep og ballen havnet hos Ohi som slo ballen hardt inn foran mål. Innlegget gikk via en Holmlia-spiller og i mål.

Etter rundt 55 minutter fikset Ohi selv scoringen. Han ble spilt fri og alene med keeper satte han ballen i mål. 0-6.

Ohi ble byttet ut med rundt en halvtime igjen av kampen – og spart til nye oppgjør i Eliteserien.

Holmlia hevet banespillet etter en fryktelig start på omgangen og var nære scoring ved flere anledninger.

I stedet var det Stabæk som økte etter en dødball – men igjen ved hjelp av en motspiller. Et selvmål sørget for 0-7.

Etter rundt 75 minutter satte Alex Nimely inn 0-8 og hjemmelaget raknet fullstendig. Mauritz økte til 0-9 rett før slutt.

Stabæk er dermed klare for 2. runde i NM.

fra Instabank

NORGE MØTER NEDERLAND, Irland, Slovakia og Nord-Irland på veien til VM i Frankrike 2019. Dit skal vi. At Norge kvinner A kvalifiserer seg til EM og VM er mer en formalitet enn noe annet. Det holder å nevne kvalifiseringen til sommerens EM-sluttspill i Nederland. Der Norge vant sju av åtte kamper, tapte to av 24 poeng, scoret 27 mål og slapp inn to (mot Østerrike på Ullevaal, 2-2). Hvilket betyr at kvalifiseringsprestasjonen nedgraderes og sluttspillforventningene oppjusteres hva fotballjentene angår.

Det er ikke nok å kvalifisere seg til sluttspill.

Man skal helst vinne medaljer.

NORSKE JENTER ER gode til å spille fotball, noen av dem veldig gode også. Blant de beste i verden, faktisk. Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen er to av dem. Og bare der – fordi to av verdens beste kvinnelige fotballspillere de facto spiller for rødt, hvitt og blått – er Norge et lag med iboende kvaliteter og et stort potensial.

Hadde Serieforeningen For Kvinnefotball valgt og prioritert annerledes er min overbevisning at vi kunne vært enda bedre enn det.

DET ER VANSKELIG å få en reell debatt rundt kvinnenes toppfotball i Norge. Til det er temaet for sårt og ømtålig. Det er mest enten eller, oss eller dem og for eller imot. Er man (konstruktivt) kritisk, som denne kommentatoren har prøvd å være, blir man automatisk stigmatisert som motstander, kvinnefotball-fiendtlig, manne-mann, you name it. Og det handler alltid om penger og fordeling av midler, alltid, der argumentene som går igjen er at gutta får alt.

Som om det ikke er noen forskjell.

Som om fellesnevneren fotball er det eneste parameteret markedet bryr seg om.

TIL GJENTAGENDE ORIENTERING: Eliteserien og OBOS-ligaen ble i fjor høst solgt for 2,4 milliarder kroner over seks år, der 75 prosent av pengene går til interesseorganisasjonen Norsk Toppfotball (herrer). Toppserien har fortsatt ingen slik medieavtale. Og da er det ikke rart at LSK Kvinners tingforslag om overføringer på 50 millioner kroner til klubbene i Toppserien og 1. divisjon for 2017, der 45 av millionene skulle fordeles på toppserieklubbene, ble avvist på sin egen urimelighet, eller at Arna Bjørnars mer beskjedne forslag om en budsjettøkning på 6,8 millioner kroner falt med 61 mot 87 stemmer.

DET ER 110 000 fotballspillende jenter og kvinner i Norge. Bredden tallet representerer er noe av det beste vi har i norsk idrett. Selv i verdenssammenheng er denne bredden helt unik. Men i toppen er ikke VM- OL- og EM-vinner Norge like unike som vi en gang var. Da blir det feil, slik det også ble foreslått på fotballtinget i mars, å ta 1,9 millioner kroner fra alderbestemte landslag og overføre dem til klubbene.

DET ER LANDSLAGET kvinner A som kan få over en million nordmenn til å se kvinnefotball på TV om de blir konkurransedyktige i internasjonale sluttspill. Toppserien har sine lokalmiljøer, familier og vennekretser. Dessverre.

Det er i min bok spill mot ett mål og forteller hva kvinnefotballen må satse på.

NORGE KAN BLI en VM-vinner igjen (vant det første mesterskapet i 1995) om vi prioriterer riktig og reduserer Toppserien fra tolv til åtte lag. Det er ingen menneskerett å spille på det øverste nivået i fotball. Begrepet toppfotball, og det gjelder for gutta også, bør handle om kvalitet, ikke kvantitet. Ønsker vi å leve opp til målsettingene må vi ta grep som muliggjør dem. Vi er ikke gode nok til pose og sekk. Vi fyller knapt det ene. Og derfor er det viktig at NFFs hovedsatsing på kvinnefotball, og den er reell nå, det brukes gode midler, rettes inn mot landslagene og de beste spillerne, ikke mot klubbene.

110 000 fotballjenter trenger et lokomotiv.

Bare et landslag som gjør mer enn å kvalifisere seg til sluttspill – et landslag med stjerner ut over Ada og Caro – kan være det.

fra norsk tipping

GARDERMOEN (Dagbladet): Årets 17. mai, som faller på en onsdag, blir opptakten til en langhelg for veldig mange. Ved å ta ut to fridager (18. og 19. mai) blir det hele fem dagers sammenhengende ferie.
Og ved Oslo Lufthavn Gardermoen er man å i ferd med å forberede storinnrykk av reisende allerede tirsdag 16.mai.
Dersom du skal ut og reise og planlegger å ta med deg bunad, så er dette gode nyheter:

Trygg sjekk

- Mange av de reisende har med seg bunad eller reiser i den. Og derfor åpner vi den såkalte familieslusa for dem på denne dagen. Det betyr at de kan ta med bunaden, og bunadsølvet til en sikkerhetssluse som er forberedt på dette, sier Joachim Westher Andersen, kommunikasjonssjef i Avinor på Gardermoen.

Bunadsluse finner du både ved sikkerhetskontrollen ved Norwegians innsjekkingsskranker og ved SAS sine innsjekkingsskranker. Familie/bunadslusa er til venstre for de ordinære slusene.

Det var i 2015 at Avinor første gang åpnet for spesielle bunadsluser ved Gardermoen. Slusa er åpen 16. og 17. mai og ble raskt en stor suksess. Vanligvis er denne delen av sikkerhetskontrollen bare åpen for familier med barn.

Les mer: Denne tabben kan koste deg tusenlapper i ferien

- Vi har en familiesluse som er åpen hele året fordi vi vet at veldig mange familier blir stresset over å se travle forretningsreisende foran seg og bak seg. Når de i stedet ser andre familier med barn så senkes skuldrene, fordi de vet at dette er noe som kanskje tar litt lengre tid, uten at noen blir irritert for det, sier Joachim Westher Andersen.

- Og med bunadreisende er det likedan. De vet at det kan bli en ekstra sjekk fordi noe slår ut i sikkerhetskontrollen.

PS: Bunadkniven må sendes som innsjekket bagasje.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Oslo kommunes oppkjøp av Hafslund kommer trolig ikke til å få særlig merkbare konsekvenser for norske forbrukere. Det tror kraftanalytiker John Brottemsmo i selskapet Kinect Energy.

- Verken prismessig, på servicenivå eller noen av de andre daglige tingene som vi kunder er opptatte, vil jeg anta at man ikke kommer til å se store utslag, sier Brottemsmo til Dagbladet.

- Dette er interessant

Kraftanalytikeren kommenterer morgenens store nyhet, nemlig at Oslo kommune går sammen med det finske energiselskapet Fortum for å kjøpe opp hele Hafslund. Så skal de ta selskapet av børsen for å deretter dele opp selskapet. Det betyr at verdier anslått til rundt 20 milliarder kroner nå kommer til å bli stokket om på.

Til sammen eier de to samarbeidspartene allerede akser som utgjør 87,8 prosent av kapitalen i selskapet, men går nå inn for å sikre seg full kontroll over kraftkonsernet – et av de største børsnoterte energiselskapene i Norden.

Nyheten kom overraskende på Brottemsmo.

- Helt klart. Tidligere har Fortum sagt at de ikke ville ha vært interessert i gå sammen med en stor norsk partner om et samarbeid. Det ser ut til at de har endret strategi. Dette er interessant, sier Brottemsmo til Dagbladet.

Kanskje likere systemer

Hva som kan ha forårsaket den tilsynelatende kursendringen fra Fortum – som har rundt 2,4 millioner kunder i Nord – har kraftanalytikeren ingen formening om.

- Jeg kan heller ikke se noen grunner i markedet som trigget noe sånt, sier analytikeren.

Børsen reagerte i alle fall positivt på nyheten om oppkjøpet, og gjorde et kjempehopp kort tid etter åpning.

Brottemsmo at det kommende storselskapet – med forgreninger inn til det svenske og finske kraftmarkedet – i større grad kan gjøre sine ulike praksiser mer like.

Det kan igjen være positivt for norske strømforbrukere, mener kraftanalytikeren.

- De ulike landene har litt forskjellige avgiftssystemer og litt forskjellige nettleieforhold. Det sistnevnte håndterer Hafslund for norske kunder. Hvis man har anlegg i flere land vil dette nye selskapet kunne presentere en mer brukervennlig løsning for sine kunder på flere ting, sier han.

Hard konkurranse

Uansett om det skulle komme visse endringer for norske strømforbrukere, tror Brottemsmo i det minste at prisen kommer til å være ganske lik selv på lang sikt.

- Konkurransen i det norske kraftmarkedet er så hard at anledningen eierne har til å ta ut større utbytter enn nå, er ganske liten, sier kraftanalytikeren.

Selskapet han jobber for, Kinect Energy, leverer tjenester til bedriftsmarkedet. Selskapets kundebase inkluderer kommuner og store offentlig foretak, både i Norge og utlandet. Basert på disse erfaringene mener han norske strømforbrukere er ganske privilegerte i europeisk sammenheng.

- Vi ser at den norske kunden har veldig gode forhold både pris- og servicemessig i forhold til våre europeiske naboer, sier han.

- Øker utbyttegrunnlaget

I en børsmelding redegjorde Oslo kommune og Fortum for transaksjonen i morges. Hafslund vil til slutt stå igjen som et rent nettselskap.

- Ved å rendyrke virksomheten øker vi utbyttegrunnlaget, forklarte Raymond Johansen på en pressekonferanse.

Han sa at den nye strukturen også vil gi store renteinntekter.

- Både renteinntekter og utbytte gjør at Oslo kommune sikrer sin økonomi i mange år framover, supplerte byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad.

Selv har ikke Brottemsmo fått anledning til å regne på oppkjøpet og de mulige inntektene.

- Jeg har kun sett den prisen som er betalt, og ja, dette vil gi Oslo kommune en god kontantstrøm, men den vil variere ganske kraftig i takt med kraftprisen, sier analytikeren.

Han karakteriserer investeringer i kraft som sikrere enn for eksempel investeringer i fond eller aksjer.

- Forventningene til utbyttet hadde nok vært større hvis Oslo kommune heller hadde valgt å plassere penger i fond eller aksjer, men kraftinvestering er sikrere selv om det er dårlige tider.

fra norsk tipping

Greier Oslo kommune å forvalte Hafslund like bra uten markedet? Eller vil det nye kommunaliserte kraftselskapet også begynne investere i oljeselskaper, teleselskaper og Expert-butikker?

I dag kom nyheten om at Oslo kommune, gjennom en avtale med det finske kraftselskapet Fortum, kjøper de resterende aksjene i Hafslund, og tar selskapet av Oslo Børs. Transaksjonen er relativt komplisert, og innebærer en splittelse av Hafslunds fire ulike virksomheter (marked, produksjon, nett og fjernvarme) i enkeltdeler, der Oslo kommune og Fortum ender opp med ulike eierandeler i hver virksomhet.

Fordelingen av Hafslunds ulike virksomheter, med tilhørende fusjoner, er fornuftige. Da tenker jeg spesielt på at Fortum kjøper Hafslunds markedsvirksomhet (kjøp og salg av kraft) og at Oslo kommunes kraftproduksjonsselskap, E-CO, overtar mesteparten av Hafslunds produksjonsvirksomhet. Større produksjonskapasitet gir større fleksibilitet, med potensial til å få bedre betalt for kraften over tid. Det sammen kan sies om sammenslåingen av Hafslunds jernvarmedivisjon med Klemetsrudanlegget.

Men den fremtidige forvaltningen av eierskapet til Oslo kommunes nye kraftselskaper innebærer en ny type «politisk» forvaltningsrisiko, som Oslo kommune har unngått hittil. I et Civita-notat om eierskapet til norske kraftselskaper, gjennomgår jeg hvordan kommuner og fylkeskommuner har forvaltet inntektene fra «kraft-arvesølvet» rundt omkring i landet. Den mest kjente skandalen er Terra-skandalen, men her er et utdrag av andre og mindre kjente eksempler:

• Troms Kraft, eid 60 prosent av Troms fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune, tapte to milliarder kroner som følge av regnskapssvindel, i etterkant av investeringer i det svenske selskapet Kraft & Kultur AB.
• Oljeselskapet North Energy i Alta ble startet av en rekke lokale kraftselskaper i Nord-Norge. I 2015 hadde kommuner og kraftlag i Nord-Norge tapt rundt 100 millioner kroner på investeringen. Etter et aksjefall på over 90 prosent på seks år, har North Energy brukt 2,5 milliarder kroner uten å finne et eneste drivverdig funn. 1,8 milliarder kroner er mottatt i skatterefusjon fra staten.
• Lyse Energi, et kraftselskap eid av 16 kommuner i Rogaland, hadde i 2015 tapt 320 millioner kroner på investeringer i det børsnoterte oljeselskapet Noreco.
• TrønderEnergi har tapt 50 millioner kroner på å drive 10 Expert-butikker (forbruker-elektronikk) i Trøndelagsregionen.
• Skagerak Energi fikk et samlet tap på 572 millioner ved å kjøpe 34 prosent i selskapet Telenor Cinclus, der målet var å bli den ledende totalleverandøren for automatiske strømmålere i Norden.
• De seks offentlig eide kraftselskapene BKK, Agder Energi, Nord-Trøndelag EV, Troms Kraft, Eidsiva Bredbånd og Altibox, som er eid av Lyse, tapte mellom en halv og én milliard kroner, gjennom teleselskapet Bredbåndsalliansen.

At Hafslund har vært delprivatisert og børsnotert har gitt en beskyttelse mot lignende eierstyring fra Oslo kommunes side. Når man nå velger å ta selskapet av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring, ettersom fremtidige investeringer og drift blir mer lukket og politisk styrt, uten at ”markedet” kan disiplinere styringen av selskapet. Dette vil nok ikke skje med det første, fordi Oslo kommunes eierskap virker å være svært profesjonelt, men det kan skje over tid.

Inntektene fra Norges «kraft-arvesølv» er for viktig og verdifull til at det offentlige skal forvalte eierskapet alene. Et delprivatisert og børsnotert kraftselskap, der det offentlige er majoritetseier, er den beste eierskapsformen. Slik er Hafslund blitt forvaltet frem til i dag.

fra norsk tipping

Ap presenterer dagens enorme transaksjon med at «Arbeiderpartiet sikrer arvesølvet». Det er ganske upresist. De fleste forbinder nok begrepet arvesølv med de evigvarende naturressursene våre. Oslo kommune eide fra før 100 prosent av E-CO energi, som produserer vannkraft.

Avtalen er langt mer kompleks enn markedsføringen gir inntrykk av.

I realiteten er den en svær byttehandel mellom kommunen og Fortum, som fram til nå har vært den andre store eieren i Hafslund ASA med en eierandel på 34,3 prosent.

Mot at Oslo kommune får kjøpe strømnettet og infrastrukturen i Hafslund ASA av Fortum, får det finske selskapet kjøpe andre verdier i den nye selskapskonstruksjonen.

Innretningen på avtalen virker god. Kommunen blir sittende igjen med de delene av selskapene som det er strategisk fornuftig for myndighetene å ha kontroll på: den evigvarende naturressursen (vannkraftproduksjonen) og infrastrukturen (strømnettet), samtidig som de selger seg ut av det kommunen gjerne kan slutte med – markedsføre og selge strøm.

Men hva skal kommunen med strømkablene? Foruten å sikre infrastrukturen med tanke på beredskap, har også det grønne byrådet i Oslo planer om elektrifisering av havna og å øke ladekapasiteten for el-biler. Dette får de mer kontroll på når de eier hele denne delen av selskapet.

I tillegg til salgsavdelingen i Hafslund, får Fortum 50 prosent eierandel i forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette er på ingen måte et helt vanlig søppelanlegg. Klemetsrud er et av tre industrianlegg som nylig har fått fornyet kontrakt fra regjeringen på å utvikle fullskala karbonfangst- og lagring. Testene er foreløpig lovende, Klemetsrud skal være i stand til å fange 90 prosent av CO2-utslippene som oppstår når avfall brennes og blant annet produserer fjernvarme. Rent praktisk gjenstår det noen problemer. CO2-en blir til flytende væske, og må fraktes til havna i Oslo enten i en rørledning eller på lastebiler. Så må det fraktes ut i Nordsjøen for deponering.

For Fortum er Klemetsrudanlegget en god match: firmaet eier allerede seks andre gjenvinningsanlegg i Europa, og har dermed spisskompetanse på sirkulær økonomi.

Lykkes man med karbonfangst-prosjektet kan det også bli god butikk. Det er 450 forbrenninganlegg i Europa og rundt 700 i hele verden. Utslippskutt fra avfallssektoren er en avgjørende bidragsyter for å få ned CO2-utslippene, og teknologien kan dermed bli ettertraktet.

Men salg av Klemetsrudanlegget har i alle fall tidligere vært omdiskutert. Før kommunevalget i 2015 gikk LO-leder Gerd Kristiansen sterkt ut mot dette, og mente motstand mot salg ville være en god valgkampsak for venstresiden.

Og for de som er særlig opptatt av sølvet: Som en del av avtalen selger faktisk Oslo kommune en liten del av dette. Den tidligere helkommunale vannkraftprodusenten E-CO- energi blir en del av den nye konstruksjonen, og skilles ut som Hafslund produksjon. Her får Fortum en eierandel på 10 prosent.

Men hvis Hafslund-avtalen dukker opp som et poeng i valgkampen, kommer du nok ikke til å få høre så mye om det.

fra norsk tipping

Det er lett å la seg blende av ny teknologi, men teknologi har ingen verdi uten at den har en praktisk nytte. På db.no 20. april skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge må kjenne sin besøkelsestid og gripe muligheten til det beste for fellesskapet.

Jeg tror Støre har latt seg blende, og ikke ser hva som skjer, for her sparker han inn åpne dører. Dette gjør vi allerede. Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste, og da er teknologi et viktig verktøy, ikke et mål i seg selv.

Regjeringen har allerede gjort mye. Vi lager en grunnmur som bygger løsningene sammen og legger grunnlaget for videre utvikling. Det krever nasjonal styring. Derfor har regjeringen etablert Direktoratet for e-helse.

Vi har store mengder gode data som vi ikke bruker godt nok. Derfor har vi BigMed-prosjektet ved OUS. De bruker Watson-teknologi for å utvikle skreddersydd pasientbehandling ved hjelp av norske helsedata.

Ved å kombinere nye arbeidsmetoder med teknologi får vi en helsetjeneste som leverer bedre og mer persontilpassede tjenester. Det frigjør ressurser i helsetjenesten og brukeren opplever økt mestring i hverdagen. Derfor er bruk av velferdsteknologi nå standard for kommunene.

Det offentlige må i samarbeid med industrien utvikle gode og sikre digitale verktøy som forbedrer og effektiviserer helsetjenesten. Det skjer allerede i dag. Derfor har sykehus og kommunene i Midt-Norge satt i gang anskaffelsen av et felles pasientjournalsystem for en samlet helsetjeneste.

For å kunne gjøre dette må regelverket for anskaffelser ikke være et hinder, men gi muligheter. Derfor har regjeringen forenklet regelverket.

Vi bygger vi en sammenhengende helsetjeneste for pasienten, også digitalt. Arbeiderpartiet kommer etter.