bilindustrien

OBS: DENNE RECAPEN ER FULL AV LITT SÅNN KULE, VANLIGE, NORSKE PARTYSPOILERE, AKKURAT SOM DERE.

LØRDAG 13:24

Sana ber. Hun har lukket seg inne på rommet sitt, og stengt omverdenen ute. Hun fokuserer, og hvisker bønneteksten lavt for seg selv.

Hun lar seg ikke affisere av den første meldingen som tikker inn. Ikke den neste heller. Men når det andre livet hennes – livet utenfra – plinger på for tredje gang, begynner hun for alvor å miste fokus. Hun sjekker meldingene. Det er Vilde som vil debriefe gårsdagen i gruppa. Det spekuleres i om Yousef og Noora hooket. Presserende saker, med andre ord.

Hun prøver å be ferdig, men bønneboblen blir summarisk punktert enda en gang, denne gangen av høy musikk fra rommet ved siden av. Hun går for å sjekke. Det er Yousef som står alene og danser som om ingen ser på.

Sana spionerer inntil Yousef oppdager henne og skvetter.

Før øyeblikket dem i mellom rekker å bli noe annet enn et øyeblikk, kommer Elias og snakker om Sanas fine venninner. Han lurer på hvorfor hun ikke har fortalt at hun er på russebuss. Vet moren det? Sana går i forsvarsposisjon og prøver å overbevise både ham og seg selv om at moren ikke bryr seg om det, Elias var jo tross alt på buss selv.

Hun får en påminner om at ulike regler gjelder for kjønnene. «Jeg er gutt. Jeg få’kke hat. Jeg bare slapper av.»

«Takk for rådet», sier Sana.

I mellomtiden, på internett…

Elleve minutter over tolv bryter bryter Vilde et av de helligste girl code-tabuer, da hun uten forvarsel melder Magnus inn i chatgruppa under påskudd at de ikke har noen hemmeligheter for hverandre.

Tolv minutter over tolv er han kastet ut igjen.

Det er flere miljøer enn Frogner-muslimene som holder kjønnene adskilt.

TIRSDAG 13:55

Noora og Sana sitter i skolegården og nyter en bedre «Rett i koppen»/brunostskive til hva enn måltidet mellom lunsj og middag kalles. Noora snakker om festen, og fisker etter info om Yousef. Sana begynner diskré å bygge opp forsvarsverkene sine. Hun sier hun ikke kjenner ham godt.

«Han var jo veldig sjarmerende, da», sier Noora.

«Hvis du synes umodenhet er sjarmerende, så», kommer det litt for kvikt tilbake.

Men i stedet for å gå i seg sjæl og tenke på hvorvidt hun faktisk er en sånn jente som synes umodenhet er sjarmerende, så sier Noora at hun egentlig synes han virket ganske moden, og Sana skjønner at hun må fram med skarpere skyts for å holde denne gribben borte fra byttet sitt.

«Tro meg, du vil ikke ha en muslimsk gutt.»

Hun kan nemlig fortelle at muslimske gutter bare blir sammen med norske jenter for å bruke dem, men når det skal bli seriøst velger de alltid en muslimsk jente, og nei, det er ikke generaliserende, for muslimer kan bare gifte seg med muslimer, det står i koranen, og før noen rekker å påpeke at Sana virker i overkant oppjaget over et nesten helt uskyldig spørsmål innser hun at det er på høy tid å spore samtalen vekk fra seg selv og heller få Noora på defensiven, for hvorfor snakker de i det hele tatt om Yousef, er ikke Noora sammen med William?

Og endelig blir Noora stille.

Hun trekker på det, og skal til å forklare hvorfor hun kom tilbake fra London, men noen har visst planer om å holde oss på pinebenken litt til, så treddisjenta Mari kommer bort og spør om det stemmer at de er på utkikk etter en russebuss. Og så dukker Vildus og Magne – jeg mener Vilde og Magnus – opp, og så er Noora off the hook for denne gang.

Bussen koster ubeskjedne 300 000, og Vilde lover entusiastisk at de er veldig interessert, og avtaler at de skal komme på befaring på fredag. Noora påpeker betimelig at siden de per nå kun er fem mennesker på bussen, så er det kanskje litt i overkant å kjøpe en buss til en tredjedels million. Men Vilde mener at det er nå eller aldri, for alle bussene holder på å bli solgt.

Magnus tilbyr seg å være en av de resterende 20 på bussen, uten at Noora blir særlig beroliget.

Men Vilde har løsningen: «Vet du hva, Noora, du må lese «The Secret». Hvis du lar universet gjøre det, så kommer alt til å manifestere seg i livet ditt.»

Noora sukker oppgitt, og ser seg rundt etter kameraene, for i blant er livet så sprøtt, og menneskene man omgås med så rare, at det virker som om man er med i en tv-serie.

ONSDAG 12:06

Det er tid for kjemiiii, og da sikter jeg ikke til skoletimen som straks begynner, men til fordypningsfaget i tafsing som Evak pugger til i vinduskarmen. Even lurer på når Isak er ferdig for dagen. De har vel en time hos legen som skal sy dem sammen ved munnen, eller noe.

Plutselig får Sana venneforespørsel på Facebook fra Yousef! Hun gjør alt hun kan for at ingen rundt henne skal høre at hjertet akkurat hoppet opp i drøvelen hennes.

Han sper på forespørselen sin med en tøysete gif som visstnok fikk ham til å tenke på russefeiringsopprøret hennes.

For de som ikke er flytende i facebook’sk undertekst kan jeg oversette: «Hei! Helt siden vi fikk en antydning til en felles internreferanse nå på lørdag, har jeg saumfart nettet etter en halvgod gif som kan rettferdiggjøre en venneforespørsel.»

Sana smiler. Og bekrefter forespørselen. Og følger så opp med det mest nærliggende: å gå rett inn og snoke på profilen hans. Hun dåner litt (så mye som et steinansikt kan dåne, i hvert fall) av bildene hans – spesielt et der han poserer liggende oppå noen søppeldunker – og forsvinner lenger og lenger inn i Yousef-drømmeboblen sin.

«Hvem er det der?» spør Isak ute fra den virkelige verden.

«Ingen», svarer Sana, noe som selvsagt er det aller siste man bør svare hvis man ikke vil påkalle ekstra oppmerksomhet rundt dagens snoke-prosjekt.

Isak drar kjensel på Mikael, en av de andre gutta i Yousefs gjeng, fra den tiden han selv snoket etter Even på internettet. Observante «Skam»-detektiver på nettet – som jeg håper av og til tilbringer litt tid utendørs i solen også, nå som det er vår og alt – har allerede identifisert ham som kompisen til Even fra filmprosjektet han laget da han gikk på Elvebakken.

Men Isak klarer ikke få noe mer ut av østersen i hijab, for Sana ble plutselig veldig opptatt av kjemiboken sin.

I mellomtiden, på internett 2

Eva og Chris lurer på hva i all verden som foregår på «Paradise Hotel» denne uken, de skjønner ingenting. Det er nemlig fordi det er «Skam»-uke på det ærverdige hotellet, og siden universet vårt heldigvis er konstruert slik at det ikke kan skape umulige paradokser som gjør at det imploderer i sin egen evighetsloop, eksisterer ikke «Skam» for innbyggerne i «Skam»-land. For en grusom skjebne. Det er litt som når robotene i «Westworld» ikke registrerer det når noen kaller dem roboter.

Verdt å få med seg er også youtube-kanalen til gjengen til Yousef, kalt «Hei Briskeby», der de legger ut tøysete klipp på uregelmessig basis, og som en ekstra bonus klarer å få i overkant flørtete meldinger fra en Vilde som tydeligvis ikke helt har vent seg til at hun har kjæreste.

FREDAG 15:32

Gjengen møtes for å inspisere bussen. De blir enige om at Sana skal stå for snakkingen, og at Vilde til nød kan supplere litt, noe Vilde husker i nøyaktig to sekunder. Businesskvinne par exellence som hun er, synes Vilde at alt ved bussen er helt sykt rått. Det er åpenbart kjøpers marked på bussfronten i år. Hele den norske meglerstanden kommer til å gni seg i hendene når hun skal ut og kjøpe bolig.

Sana, derimot, tar på gameface og sjekker snusfornuftig skitt på felgene og andre detaljer, og spør om proffe ting som om bussen er EU-godkjent og har noen økonomiske heftelser og sånt som gjør at det høres ut som man har peiling.

Mari forteller at de ikke har planer om å selge bussen til hvem som helst. Faktisk er det bare én annen buss som skal se på den, og som bestilt dukker den famøse Pepsi Max-gjengen opp, anført av Evas nemesis fra sesong 1, Ingrid T. Erkefiendesen.

Planen er i følge Mari å selge bussen til noen kule jenter, sånn at kulhetstradisjonen kan videreføres. For denne bussen var nemlig «One Oak» i ’16, og «Vogue» i 2015, for å si det sånn, og om navnene i seg selv sier deg fint lite, så forteller Maris tonefall deg alt du trenger å vite om hvor kul man må være for å kunne smykke seg med denne bussen, for å si det sånn sagt, for å si det på den måten, for å si det minst.

Pepsi Max-gjengen vil for all del ikke virke smiskete, men vil bare ha sagt – kun som en verdinøytral, ikke-førende observason – at de føler de på en måte er litt sånn som Mari & co. Litt sånn kule, vanlige, norske partyjenter.

Sana reiser umiddelbart bust. «Også har dere så sykt fett navn. Pepsi Max-gjengen.»

«Vi heter jo ikke det lenger», svarer de defensivt.

Olafiaklinikken: 1 – Pepsi Max-gjengen: 0.

Ingrids øyne smalner om mulig enda mer enn Sanas. Begge grupperingene skyter kniver ut av øynene mot hverandre. Du må ha en brødkniv for å skjære gjennom den spenningen her. Russebuss-catfight? Ja, takk.

Bussen har kapasitet på 25, forteller Mari. The Gjeng Formerly Known As Pepsi Max-Gjengen sier at de er 20.

Våre heltinner er 5.

1¬1.

Ingrid sier at de har budsjett på 310 000, men før jeg rekker å oppdatere måltavla dunker Sana inn kveldens siste scoring, selv om framtiden vil vise om det ikke kanskje egentlig var et selvmål: «Vi betaler 320.»

Og så er episoden ferdig, og la det for ettertiden protokollføres at det var her de første skuddene falt i det som senere generasjoner skamkademikere skulle komme til å kalle Den Pepsi Max-Skam’ske Russekrigen av 2017.

For vi må ikke glemme at gjengen vår er tenåringer også, og av og til har mer verdslige og tenåringsintrigete ting å ta seg til enn å være avatarer for vår alles kollektive hjertesmerte.

Noen ganger er trivialitetene nødt til å sive inn, selv i våre mest opphøyde stunder. Enten det er som en tekstmeldingsbonanza under en bønnestund, eller som priskrig over en russebuss der vi egentlig forventer de hjerteskjærende identitetskrisene og skjøre tusenmetersblikkene vi er blitt skjemmet bort med i det siste. Og dessuten er jeg sikker på at det er sabla mye moro, menneskelig innsikt og godt drama å få ut av en catfight over en russebuss. Livet kan tross alt ikke være eksistensiell sjelekval hele tiden.

For er det én ting ungdomstiden er, så er det jo total emosjonell og identitesmessig atomkrig, og ukontrollert eskalering av oppkonstruerte bagatellkonflikter, om hverandre, i skjønn og salig forening.

—

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10
• Episode 11
• Episode 12

Sesong 3:

• Episode 1
• Episode 2
• Episode 3
• Episode 4
• Episode 5
• Episode 6
• Episode 7
• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10

Sesong 4:

• Episode 1

Tidligere denne uken publiserte den amerikanske tennisspilleren, Serena Williams (35), en snap hvor hun hintet til en graviditet.

Iført en gul badedrakt, viste nemlig Serena fram magen sin, og skrev «20 uker». Det fikk fansen til å spekulerer.

Nå tar Williams bladet fra munnen.

Senere den dagen, skal hennes representativ, ifølge People, ha bekreftet ryktene til nettsiden, og i løpet av høsten blir Serena og hennes forlovede, Alexis Ohanian (33), foreldre for første gang.

- Jeg er glad for at jeg kan bekrefte at Serena venter en baby denne høsten, avslørte han.

Dermed skal den profesjonelle tennis-stjerna ha vært gravid da hun vant den prestisjetunge turneringen, Autralian Open, i slutten av januar.

Ønsket seg barn

Hverken Ohanian eller Williams har barn fra før av, men sistnevnte har tidligere snakket åpent om at hun ønsker seg en familie i fremtiden.

- Jeg ønsker definitivt å få barn en dag. Det er noe jeg alltid har hatt et ønske om. Jo eldre jeg blir, jo mer føler jeg likevel at «Jeg er for ung»!, avslørte tennisstjerna i et tidligere intervju med Mirror.