Så langt har det vært flere drap i 2017 enn på minst to tiår.
I motsetning til i 2011, da en blodig bandekrig i grensebyen Ciudad Juarez sendte drapsstatistikken til værs, er drapene i 2017 i større grad spredt over flere delstater.
De føderale myndighetene slapp drapsstatistikken for mars fredag.
Det var 2.020 drap i mars, opp 11 prosent fra februar. Så langt i år har det vært 5.775 drap i Mexico.
(NTB)
LILLESTRØM (Dagbladet): Guro Reiten (22) fra LSK Kvinner slo til allerede i første serierunde i Toppserien. I sin LSK-debut scoret hun to mål i 6-1-seieren mot Klepp.
Hun seiler også opp til å bli en av de store profilene i årets sesong.
- Jeg stortrives, sier Reiten til Dagbladet.
Dagbladet møter talentet i LSK-hallen før lørdagens seriekamp på bortebane mot Arna-Bjørnar.
Guro Reiten er ikke den største på banen med sine rundt 160 centimeter, men beina og fotballhodet snakker for seg. Hun er god med begge bein – og har et knallhardt spark. Hun er fra Sunndalsøra i Møre og Romsdal, og spilte lenge i Sunndal.
Som 16-åring dro hun til Kattem og spilte i Toppserien. Etter to år i Kattem ble hun klar for Trondheims-Ørn. Etter å ha vært ettertraktet i lengre tid, ble hun før sesongen klar for LSK Kvinner. før denne sesongen.
Det var ikke tilfeldig.
I alle fall ikke ifølge hovedtrener Hege Riise (47).
- Guro hospiterte hos oss for tre år siden. Hun var i kikkerten hele tida. Når jeg fikk vite at Lene Mykjåland skulle gi seg, tok vi kontakt med Guro med en gang. Hun er så god i den posisjonen og jeg er glad hun tok den muligheten, sier Riise til Dagbladet.
Reiten selv forteller:
- Jeg tenker mest på å utvikle meg hver dag og vise meg fram i Lillestrøm, sier 22-åringen.
Hun forteller videre:
- Jeg ville ha større utfordringer og ville prøve noe nytt. Da var LSK den beste klubben å gå til. Det er tradisjon her. Pasningen skal sitte. Målene skal komme. Det gjelder både i trening og kamp. Du blir godt mottatt og du får beskjed om hva som gjelder, sier Reiten.
Sunndalsøra-jenta er en typisk 10-er på banen. Ikke spiss. Ikke midtbane. Hun trives best midtimellom. Der kan hun gjøre som hun vil. Spille fri spissene – eller score selv.
- Her er det andre forventninger på trening og kamp enn andre steder i Norge. Det er jeg ikke helt vant til fra før og det viser at Lillestrøm har gjort mye bra over tid. Jeg føler jeg blir bedre og bedre. Jeg tror det blir mitt beste år. Målet mitt er å vinne serien med Lillestrøm, sier Reiten.
Hun har alltid vært et stortalent og har spilt på alle aldersbestemte landslag. Bare se her:
Reiten har så langt i år vært med på landslaget til landslagssjef Martin Sjögren – og var også i den forrige troppen som møtte Sveits til landskamp.
Det store målet er EM-sluttspillet i Nederland i sommer.
- EM er en bonus og jeg håper selvsagt å få en plass. Jeg vet det er knalltøff kamp om alle plassene, og jeg må vise meg fram i serien, sier Reiten.
LSK-sjef Hege Riise er i alle fall full av lovord om sin nye juvel.
- Hun er involvert i mye av det offensive spillet vårt. Hun har blikk for spillet, to gode føtter og er pasningssikker. Hun har noe få andre i Toppserien har. Blikk og målteft. Hun er den 10-eren som jeg ville ha til klubben, sier Riise.
- Guro er en hengende spiss. Litt bak spissen og fordelen er å spille gjennom andre. Hun kan også avslutte selv. Det er en balansegang, sier Riise, som selv fikk 188 landskamper for Norge.
- Kommer Reiten med i EM-troppen?
- Jeg blir overrasket om hun ikke får plass, sier Riise.
Reitens 5-1-scoring mot Klepp sist mandag ble også med i kåringen til rundens mål. På vakkert vis banket hun ballen opp i nærmest kryss. En ren goalgetter-scoring.
- Jeg lukket øynene og banket til så hardt jeg kunne. Det var en fin scoring. Og en god følelse, sier Reiten.
Toppserie 2. serierunde: Se kampene her:
Lørdag:
Arna-Bjørnar – LSK Kvinner, 1500
Vålerenga – Røa, 1500
Kolbotn – Avaldsnes, 1700 (vises bare på NRK)
Søndag:
Stabæk – Medkila, 1300
Sandviken – Trondheims-Ørn, 1300
Klepp – Grand Bodø, 1500
(Dagbladet): Russiske myndigheter reagerer kraftig på et møte Nato har planlagt på Svalbard. Møtet som skal finne sted i Longyearbyen 8. til 10. mai neste måned, er mellom Natos parlamentarikerforsamling – en politisk samling med parlamentarikere fra forsvarskollektivets medlemsland.
I en uttalelse fra russisk UD kaller Kreml Nato-møtet for en provokasjon, og mener møtet strider mot en vesentlig del av den såkalte Svalbardtraktaten fra 1920: militærbestemmelsen.
Den sier blant annet at traktatspartene «ikke (kan) utnytte området i krigsøyemed».
Den tidligere journalisten og forfatteren Per Arne Totland er ikke enig med Russland i deres tolkning. Han er overrasket over russernes kraftige reaksjon, og over hvilken bestemmelse i Svalbardtraktaten de framhevet i sin protest.
- Det er første gang på mange år at Russland protesterer med militærbestemmelsen i traktaten, sier Totland.
Forfatteren ga i fjor høst ut boka «Kaldfront: Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år», en dokumentarbok om uenighetene mellom Norge og tidligere Sovjetunionen og Russland, over Svalbard.
- Tidligere protesterte russerne bare et kystvaktskip gikk til land, eller et militærfly landet på Svalbard. Nå er Kystvakta konstant i Longyearbyen og seinest for en måned siden så jeg et Hercules-fly med lavinehunder stå på flyplassen, sier Totland.
Han mener Norge og Nato har alt på det rene når Natos parlamentarikerforsamling møtes i Longyearbyen i mai. Det er ingen fagmilitære eller noe militærpersonell som deltar på møtet, kun parlamentarikere.
- Jeg tolker denne protesten og den krasse uttalelsen som et ledd i propagandavirksomheten overfor Norge. Og den virksomheten er trappet opp, og russerne bruker i større grad Svalbard som emne, sier Totland.
Dagbladet Pluss
Russland har helt legitime interesser på Svalbard. Gjennom den såkalte Svalbardtraktaten har de som traktatspart en rekke rettigheter på den arktiske øygruppa.
Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, men legger samtidig noen restriksjoner på hvordan norske myndigheter styrer den arktiske øygruppa. Som traktatspart har russere rett til lik adgang til Svalbard.
Russland har sågar en bosetning på Svalbard, Barentsburg, noen mil unna Longyearbyen. Norge og Russland tolker imidlertid mange deler av traktaten ulikt, og har følgelig havnet i mange konflikter om Svalbard over flere tiår.
- Jeg mener at Norge kunne ha hatt soldater på Svalbard. Traktaten forbyr kun å bruke Svalbard som krigsmark og installering av festningsverk, men Norge opptrer forsiktig, og har opptrådt veldig forsiktig i mange år, sier Totland.
Han peker også på det faktum at det har Natos parlamentarikerforsamling har hatt møter på Svalbard før, deriblant i 2004. I 2012 var det også 26 Nato-parlamentarikere på Svalbard i fire dager. Da uten protester og klager fra Russland.
Kommentar
Seniorforsker og Russland-ekspert Lars Rowe ved Fridtjof Nansens Institutt er også klar på at Nato, og Norge, er i sin fulle rett til å arrangere Nato-relaterte møter på Svalbard.
Rowe mener imidlertid at spørsmålet i denne saken handler mer om et Nato-møte på Svalbard er politisk klokt enn om hvorvidt det er et brudd på traktaten.
- Dette møtet representerer ingen formelle brudd på noe som helst, men spørsmålet er om det er politisk klokt. Den arktiske regionen har blitt holdt fram som «det konfliktfrie området», et område hvor spenningene ellers i verden ikke skal eksporteres. Det har vært viktig for russerne og det har vært viktig for Vesten, særlig Norge, sier Rowe.
Det som har forandret seg siden sist gang et lignende Nato-møte ble lagt til og avholdt på Svalbard i 2012, uten protester fra Russland, er Krim-krisa.
I mars 2014 annekterte Russland Krim-halvøya i Ukraina, et brudd på folkeretten. Vesten svarte med et sanksjonsregime og siden har det politiske landskapet vært iskaldt og preget av mistenksomhet på begge sider.
I det politiske klimaet mener Rowe at Nato må ha forstått at et Nato-møte – om enn ikke-militært – kunne komme til å framkalle skarpe reaksjoner fra Russland.
- Det har de helt sikkert gjort, og man kan vel anta at Nato har foretatt en vurdering har resultert i at de finner det hensiktsmessig å ha et møte på Svalbard, på tross av russiske reaksjoner – eller kanskje nettopp på grunn av russiske reaksjoner, sier Rowe.
Siden det politiske klimaet mellom Russland og Vesten begynte for alvor ble betent i 2014, har Russland i tide og utide «reagert på absolutt alt, hele tiden», ifølge Rowe.
- På samme måte som vi kan stille spørsmål om det er klokt av Nato å legge et møte til Svalbard, kan vi stille spørsmål om det er klokt av russerne å reagere protestere og i så måte gjøre dette til en sak, sier Rowe.
Seniorforskeren som har russisk strategisk tenkning som et av sine spesialområder, mener all russisk protestering de siste årene er en klassisk variant av Æsops fabel «Hyrdegutten og ulven», kanskje mest kjent som «Gutten som ropte ulv».
- Det som er det russiske budskapet i mange sammenhenger, er at de er kringsatt av fiender, men at de selv ønsker fred. Det er «de andre» som er aggressive. Hvis man ønsker å fremme den tolkningen av virkeligheten, er det hensiktsmessig å systematisk framheve alle mulige eksempler som kan tolkes dithen. Det er det de gjør her. På en måte kan man si at Nato gir en liten gave til Russland, nemlig en mulighet til å protestere, sier Rowe.
Oslo kommune må mandag møte i Oslo tingrett, tiltalt for ikke å ha gitt forsvarlig helsehjelp til en kvinne som døde av avmagring.
Kommunen ble ilagt en bot på 2 millioner kroner i november i fjor for ikke å ha gitt nødvendig og forsvarlig omsorg og helsehjelp til en kvinne som døde av avmagring.
Kommunen ville ikke betale forelegget, og dermed havnet saken i retten. Saken går for tingretten fra mandag til torsdag neste uke.
Ifølge tiltalen ble kvinnen overført fra Madserud sykehjem til sitt eget hjem i Oslo i januar 2015. I den påfølgende perioden ga ikke kommunen kvinnen nødvendig og forsvarlig omsorg og helsehjelp, ifølge tiltalen.
Kommunen skal også ha unnlatt å iverksette tiltak etter flere bekymringsmeldinger om kvinnens helsetilstand. Høsten 2015 ble kvinnen funnet død av avmagring.
(NTB)
En 23 år gammel kvinne må tirsdag møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha skadd en to år gammel jente etter at hun drakk avløpsåpner i en barnehage.
Den 23 år gamle kvinnen, som er bosatt i Sverige, er tiltalt for uaktsom kroppsskade. Ifølge tiltalen skal hendelsen ha skjedd i en barnehage i Oslo i april 2014. Kvinnen skal ha tatt en flaske med avløpsåpner og helt innholdet over på en drikkeflaske.
Drikkeflasken ble stående ved vasken på badet, mens flasken med avløpsåpner ble lukket og satt på sin faste plass. Den to år gamle jenta tok drikkeflasken, drakk av innholdet og fikk etseskader i spiserøret, ifølge TV 2. Hun ble umiddelbart lagt inn på sykehus for behandling. I juli samme år ble jenta utskrevet fra sykehuset med livsvarige skader som krever behandling i narkose hver 2.–3. uke.
Saken går i Oslo tingrett tirsdag og onsdag.
(NTB)
(Dagbladet): Det er en måned siden den betente dommerkonflikten på Ullevaal Stadion blusset opp.
En av Norges mest profilerte dommere, Svein-Erik Edvartsen, ble vraket fra første serierunde i Eliteserien på grunn av intern uenighet mellom ham og dommersjef Terje Hauge.
For tre uker siden hadde de to et oppvaskmøte der de kom med en felles uttalelse om at konflikten var lagt til side og at de så framover. Møtet kom i stand dagen etter at NFFs nye generalsekretær, Pål Bjerketvedt, hadde krevd en løsning i løpet av ett døgn.
- Nå ser vi fremover, samtidig som vi har en klar felles forståelse for hverandres roller og ansvarsområder fremover. Edvartsen er en av våre fremste dommere, han som alle andre må forholde seg til felles regler og retningslinjer, sa dommersjef Terje Hauge.
- Vi hadde en ryddig og konstruktiv samtale, og jeg er innforstått med de forventninger som stilles som meg som toppdommer. Setter pris på at vi internt har takhøyde for å kunne være uenige. Nå ser jeg frem til å ha fullt fokus på dømmingen igjen, og jeg gleder meg til å komme i gang med sesongen, var Svein-Erik Edvartsens ord.
Men konflikten pågikk fortsatt, Edvartsen har fortsatt ikke dømt i Eliteserien i år, og i dag møttes de to på nytt.
Konflikten er fortsatt uløst.
- Vi hadde konstruktive samtaler i dag og fortsetter på mandag. Vi kom ikke i mål av tidsmessige årsaker, skriver Bjerketvedt i en sms til Dagbladet i dag.
- Kan du si noe om hva som gjenstår å snakke om på mandag?
-Det kan jeg ikke komme inn på, dessverre.
Helgas femte eliteserierunde går altså uten Edvartsen på banen, og konflikten Bjerketvedt krevde løst for tre uker siden, står fortsatt i vranglås.
Edvartsen selv ville ikke si så mye om dagens møter overfor Dagbladet i dag.
- Nå reiser jeg på Karpe Diem-konsert i Spektrum og vi fortsette samtalene på mandag. Det er det jeg har å si nå før helgen, skriver Edvartsen i en sms.
Dommersjef Terje Hauge har ikke besvart Dagbladets henvendelser i kveld.
Magnus Carlsen klarte bare remis mot Arkadij Naiditsj i 6. runde i Grenke-turneringen i sjakk. Dermed røk også turneringsseieren.
Levon Aronian leder med en runde igjen. Nordmannen spilte med svarte brikker mot Naiditsj (Aserbajdsjan), men nordmannen ble aldri satt under skikkelig press. Etter 42 trekk ble spillerne enig om remis.
Aronian (Armenia) tok sin annen strake seier da han slo verdens beste kvinnelige spiller i det sjette partiet. Han står med 5 poeng, mens Carlsen står med 3,5 poeng foran den siste runden.
Carlsen avslutter turneringen mot franske Maxime Vachier-Lagrave lørdag. Franskmannen var en av Carlsens medhjelpere under forsvaret av siste VM-tittel.
(NTB)
(Dagbladet): «Svenske.. hva?» Uttrykket som brukes i norsk innvandringsdebatt , særlig av Frp-topper, om hvor ille det kan gå når et land fører en for liberal innvandrings- og flyktningpolitikk, var ukjent for Sveriges statsminister Stefan Löfven som i kveld talte på Aps landsmøte.
På spørsmål fra Dagbladet om hvordan han regerer på at regjeringspartiene i Norge bruker «svenske tilstander» nærmest som et skjelsord om følgene av liberal innvandringspolitikk, svarer den svenske statsministeren og lederen for det svenske sosialdemokratiske partiet.
- Men får uttrykke seg slik man vil. Det finnes sikkert krefter som vil tegne et slikt bilde. Men for meg er det en altfor enkel og forhastet konklusjon. Når man ser seg rundt i verden, så ser man at det skjer terrorangrep dessverre i alt for mange land, som Italia, Frankrike, Belgia, Sverige og Norge, i land som har ulik migrasjonspolitikk, sier Löfven.
- Det finnes ingen slik fellesnevner. Terrorismen må vi bekjempe sammen. Men man skal ikke automatisk koble sammen terrorisme med mennesker som flykter. Det kan selvsagt finnes mennsker blant dem som flykter også, som er terrorister. Men de som flykter, flykter ofte fra terrorisme.
- Men «svenske tilstander» i den norske debatten betyr også uro, asylbranner og opptøyer i bydeler med mange innvandrere, som jo har skjedd i Sverige.
- Jeg ser ikke sammenhengen der. For det første har vi endret vår innvandringspolitikk fordi det var en slik dramatisk økning av flyktninger i 2015. 70 prosent av de 163 000 som kom til Sverige det året, kom kom fra september.
- Den situasjonen som oppsto høsten 2015, var ikke holdbar. Derfor har vi endret migrasjonspolitikken, slik at vi skal ha den på samme nivå som i landene rundt oss. Det går ikke an for ett land å ha en helt annen migrasjonspolikikk enn landene rundt, sier Löfven.
Han sier borgernes sikkerhet må være øverst på agendaen.
- Siden vi tiltrådte, har vi lagt fram helhetlig sikkerhetspolitisk strategi. Og vi har kommet med flere lover mot terrorisme. Det er vi som har kriminalisert terrorisme og finansiering av terrorisme. Og vi jobber med å utvikle muligheter for å forebygge terrorisme, sier Löfven.
Han vedgår at Sverige har en stor jobb å gjøre for å bedre integreringen.
- Det ene er å slå hardt ned på terrorisme og kriminalitet, det som handler om politi, forsvar og sikkerhet. Så, i forstedene der vi har alt for store forskjeller, høy ledighet og for dårlige skoleresultater, der må vi satse mer.
- Den forrige regjeringen senket skattene med 140 milliarder kroner. Da blir det mindre penger til slike satsinger. Nå investerer vi 8 milliarder kroner i Sverige, i bomiljøer, skoler og i eldreomsorg og så videre.
- Og vi skal begynne et strukturert arbeid i forstedene, der vi inkluderer de lokale. Vi kan bidra med ressurser, men de som bor der, skal selv bygge samfunnene. Men vi har for store forskjeller og for høy ledighet, og vi må gjøre mye mer, sier den svenske statsministeren.
(Dagbladet): Fransk påtalemyndighet har nå bekreftet at gjerningspersonen i skyteepisoden på Champs-Elysées torsdag kveld er Karim Chaurfi, en 39 år gammel mann fra en forstad til Paris.
Ifølge Francois Molins, talsmann for påtalemyndigheten, brukte Chaurfi en Kalashnikov til å drepe politimannen, som han skjøt to ganger i hodet. Det skriver BBC.
Til nyhetsbyrået AP opplyser påtalemyndigheten at det er funnet en pumpehagle og kniver i mannens bil.
Cheurfi er tidligere dømt fire ganger, og bodde ifølge AP i et stille middelklassenabolag i Chelles, en drabantby øst for Paris.
39-åringen er født i Livry-Gargan, som også ligger noen kilometer øst for den franske hovedstaden.
Cheurfi ble skutt og drept idet han forsøkte å flykte fra stedet til fots. Så langt tyder etterforskningen på at 39-åringen var alene om angrepet.
Han skal ifølge Telegraph vært i politiets søkelys tidligere. Ifølge avisa ble han fengslet i 2001 for å ha skutt på politiet og senere stukket av.
Ifølge avisa skal han i avhør i etterkant av hendelsen ha fått tak i et politivåpen og deretter fyrt av fem skudd. Politimannen i avhørsrommet overlevde, men 39-åringen fikk flere år ekstra i fengsel for angrepet.
Det er antatt at 39-åringen ble løslatt i fjor, heter det videre.
Senest i februar i år ble Cheurfi arrestert for å ha framsatt trusler mot fransk politi, skriver AP. Bevisene var imidlertid ikke sterke nok, og 39-åringen ble løslatt.
Ifølge talsmann for fransk påtalemyndighet Francois Molins, er det ingen åpenbar link mellom Cheurfi og radikal islamisme.
Den ytterliggående islamistgruppa IS tok via sin propagandakanal Amaq på seg ansvaret for skytingen i Paris torsdag kveld.
En håndskrevet lapp som hyller islamistgruppa IS, ble funnet i nærheten av mannen som drepte en politibetjent på Champs Elysées, ifølge en etterforskningskilde.
Lappen ble oppdaget ved liket av den 39 år gamle franskmannen, ifølge AFPs ikke navngitte kilde.
Spaltist
I tillegg fant politiet en utgave av Koranen i kjøretøyet hans på åstedet, skriver nyhetsbyrået. Politiet har også funnet en pumpehagle og kniver i bilen til mannen.
IS hevder via sin propagandakanal å stå bak angrepet. Ekstremistgruppa navngir gjerningsmannen som Abu Yousif al-Belgiki – «belgieren» på arabisk.
Belgias innenriksminister Jan Jambon sier det ikke stemmer at den antatte gjerningsmannen som ble drept av politiet, var belgisk, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Han satt i en politibil på den strengt bevoktede franske hovedgata Champs-Elysées, da en bevæpnet mann åpnet ild og skjøt og drepte ham.
Han ville ha blitt 38 år 4. mai og skulle snart overføres til en annen avdeling, sier Alain Parmentier, visepresident i den franske LHBT-organisasjonen til Le Parisien.
President François Hollande har ifølge Huffington Post annonsert at det vil bli gitt en nasjonal hyllest til politimannen som døde.
Nestleder Dagrun Eriksen i KrF vil ikke kjempe for å beholde vervet under landsmøtet i neste uke, ifølge NRK.
Eriksen er KrFs første nestleder, noe hun har vært siden 2004.
KrF har bekreftet overfor NRK at Eriksen ikke stiller til gjenvalg under landsmøtet, som starter i Trondheim torsdag 27. april.
(©NTB)
