I et nytt intervju med magasinet Allure, åpner Miller opp om hvilke oppdragelsesrutiner hun og eksforloveden har.
På tross av bruddet, prioriterer duoen nemlig å oppdra datteren sammen i størst mulig grad. Selv om hun ikke lenger bor sammen med Sturridge, møtes de hver dag – og det spesielt for ett viktig rituale:
- Vi legger henne sammen hver dag, sier Miller til Allure, ifølge Time-nettstedet Motto.
- Komplisert til tider
Ettbarnsmora bor nemlig bare noen få kvartaler fra Sturridge i New York, noe som gjør det praktisk mulig å gjennomføre kveldsrutinene.
- Å gjøre så mye som mulig sammen, føltes som det mest ideelle for oss. Heldigvis er vi veldig glad i hverandre og er bestevenner, så det er bra, sier Miller og legger til:
- Det er ikke det at det ikke er komplisert til tider, for det er det.
FOKUS PÅ DATTEREN: Sienna Miller (35) mener begge foreldre bør være til stede samtidig når man oppdrar barna. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Skikkelig drittår
Etter bruddet i 2015 åpnet skuespilleren opp om sin egen tilværelse som singel, og hvordan det tidvis opplevdes som tøft uten en fast partner ved sin side.
- Ting har vært ganske overveldende i det siste med tanke på volumet av alt som skjer, fortalte hun til Vogue.
- Alt forandrer seg. Det har faktisk vært et skikkelig drittår, men også fantastisk. Alt er yin og yang. Jeg føler at hvis man gjør det bra på ett område, så er det vanskelig på et annet, og nå går jobben min veldig bra.
BRUDD ETTER UTROSKAP: Jude Law og Sienna Miller gikk fra hverandre i 2011. Kort tid etter ble hun sammen med Tom Sturridge. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Sienna Miller er kjent fra filmer som «Alfie», «American Sniper» og «Burnt», og i førstnevnte spilte hun mot sin berømte ekskjæreste Jude Law (44).
I 2005 skapte han store overskrifter, etter å ha hatt en affære med den 26 år gamle barnepiken Daisy Wright. Paret slo av naturlige årsaker opp, men ble sammen igjen en stund senere.
(Dagbladet): 31. mars ble dramaserien «13 Reasons Why» sluppet på Netflix.
Dramaserien, som er basert på ei ungdomsbok fra 2007 av Jay Asher, har på kort tid blitt en internasjonal snakkis.
Serien handler om 17-åringen Hannah (Katherine Langford), som spiller inn 13 kassetter før hun tar sitt eget liv. For hver kassett trekker hun fram en person hun mener har skyld i at hun valgte å dø, og i siste episode vises selvmordet.
Ifølge en New York Times-artikkel fra 2009 er historien delvis inspirert av virkeligheten. En slektning av forfatter Jay Asher forsøkte nemlig å ta sitt eget liv – og overlevde, skriver avisa.
Omstridt scene
Flere har rost «13 Reasons Why» for å ta opp et viktig tema, mens andre frykter at den Selena Gomez-produserte serien glorifiserer selvmord og kan føre til smitteeffekt.
Kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom stiller seg kritisk til at man har valgt å vise selve selvmordsscenen i Netflix-serien.
- Jeg er ganske sikker på at denne scenen er uten sidestykke det drøyeste som ligger på Netflix. De kan umulig ha lyttet til medisinske eksperter. Når man snakker om medieomtale av selvmord, finner man at jo mer man går i detalj, jo sterkere er potensialet for smitte, sier Lorentsson til Dagbladet.
- Vi ønsket å konfrontere det faktum at selvmord er grisete, stygt og utrolig smertefullt. Det er ingenting fredelig eller vakkert med det i det hele tatt. Det er fryktelig å holde ut, og det er fryktelig for menneskene som en person som begår selvmord etterlater seg. Vi ønsket å fortelle den historien på en sannferdig måte, sier Yorkey til nettstedet.
- Så vanskelig som det enn er å se på, burde det være vanskelig å se på. Hvis vi gjør det lett å se på, selger vi varer vi ikke ønsker å selge, fortsetter han.
NY ROLLE: Artist Selena Gomez skulle opprinnelig spille hovedrollen i «13 Reasons Why», men trakk seg. Gomez endte opp med å produsere serien. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Det skal nevnes at seere blir advart før de klikker seg inn på den mye omtalte episoden.
Ifølge Independent får seere beskjed om at innholdet «kan være uegnet for et yngre publikum» og at episoden inneholder «grafiske skildringer av vold og selvmord».
- Det blir bedre
Adrian Lorentsson skjønner Yorkeys tankegang, men er usikker på om scenen er avskrekkende for noen som er i reell fare for å ta sitt eget liv.
- Man sitter mest igjen med sjokkeffekt og ikke forebyggende effekt. Det er mange måter man kunne løst historiefortellingen på, mener han.
Lorentsson understreker samtidig at det ikke er utelukkende negativt at selvmord blir tematisert i media eller populærkulturen, men mener det bør komme fram at det finnes andre løsninger enn å ta sitt eget liv.
- De som har overlevd selvmordsforsøk, inkludert meg, vet at det handler om enten å få hjelp eller at man på egen hånd finner ut at det finnes andre utveier. Det er mitt viktigste budskap: Det blir bedre.
KRITISK: Kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom. Foto: Mental Helse Ungdom Vis mer
Kritisk
Fredrik Walby er psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Han har sett deler av «13 Reasons Why», og er i likhet med Lorentsson kritisk til serien.
- Det er tre ting jeg reagerer på: Skildringen av selvmordet, hevnmotivet og hovedpersonens uheldige forsøk på å få hjelp, sier Walby, og utdyper:
- Skildringen av selvmordet er brudd på hvordan Verdens helseorganisasjon, internasjonale fagmiljøer og vi i Norge mener man bør håndtere selvmord. Det framkaller en mulighet for smitteeffekter, og er helt unødvendig, mener jeg.
Psykologspesialisten avfeier serieskaper Yorkeys forsvar for scenen som «en avledning».
- Man gjør det motsatte av hvordan et internasjonalt fagmiljø mener selvmord bør portretteres, og så finner man på en unnskyldning. Det er gode holdepunkter i forskning for at man bør la det være.
- Unyansert
KRITISK: Fredrik Walby, psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygning. Foto: Øystein H. Horgmo / Universitetet i Oslo Vis mer
Hevnmotivet i serien er Walbys andre ankepunkt. Han savner en tydeligere skildring av hovedpersonens mulige psykiske problemer, og påpeker at hevnmotivet er veldig mye mindre vanlig hos folk som dør i selvmord.
- Det er fortvilelsen som er et viktigere motiv. Sånn sett synes jeg serien blir veldig unyansert, sier forskeren.
- I «13 Reasons Why» er det én årsak, krenkelse, og det er ett motiv, hevn. Selvmord er alltid mye mer sammensatt og mye mer preget av depresjon og fortvilelse.
Walby reagerer også på scenen der Hannah forsøker å få hjelp hos en rådgiver, noe som ender i en «uheldig samtale».
- Det viser publikum en slags idé om at dette er noe du ikke kan få hjelp for. Realiteten er det stikk motsatte, slår Walby fast.
Står ved avgjørelsen
Manusforfatter Nic Sheff har skrevet episode seks i «13 Reasons Why».
I et debattinnlegg publisert i Vanity Fair skriver Sheff at han står ved avgjørelsen om å vise Hannahs selvmord, til tross for kritikken som har oppstått i etterkant.
- For meg virket det som den perfekte muligheten til å vise hvordan et selvmord faktisk ser ut, og fjerne myten om «å drive stille vekk» og få seere til å forholde seg til hva som faktisk skjer når du hopper fra en brennende bygning til noe mye, mye verre, skriver manusforfatteren, og legger til:
- Jeg er overbevist om at det mest uansvarlige vi kunne gjort var ikke å vise dødsfallet i det hele tatt.
FÅR KASSETTENE: Clay (Dylan Minnette) mottar de 13 kassettene der Hannah forklarer hvorfor hun valgte å ta sitt eget liv. Foto: Netflix Vis mer
Jonas Gahr Støre var like gammel som jeg er nå da han meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Når jeg møter jevnaldrende rundt omkring på landsmøtene, slår det meg at en 35-åring på landsmøte er som en partiveteran å regne. En som har gått skolen i ungdomspartiet, blitt skolert til lydige partikaniner, kjempet i debatter og festet med delegater fra hele landet. Fått sin maktbase. Lært å partipiske, og bli partipisket.
Da Støre i dag steg fram på det røde podiet på landsmøtets åpningsdag, var det lett å skjønne hvorfor nettopp han har kunnet hoppe bukk over alt dette. Han entret talerstolen rett etter at bildene fra en svulmende Arbeiderpartireklame hadde rullet over storskjermen, med skuespiller Trond Espen Seims malmfulle voice-over. Det ble en perfekt overgang. Støre så ut som en statsministerskikkelse slik de framstår i tv-serier. Trygg, velformulert, kjekk. Det var en god tale, poengtert, retorisk sterk – og litt morsom. Diplomatix var på offensiven.
Men bak alt det trygge, ser vi en uro. Den knytter seg spesifikt til Støres lederskap. NRK har gått gjennom årets partiprogram på jakt etter forbehold, og funnet ut at de har økt de siste årene. Grasrota i partiet er bekymret over en type formuleringer som spretter fram som ugress: «vurdere en sak på nytt», «se på den», «ta den fram», «revurdere», «drøfte».
Jonas Gahr Støre er blitt beskyldt for å være en tåkefyrste, men det er ikke en presis beskrivelse. Støre er en diplomat.
Det kan han ikke vifte vekk. Det er en del av hans personlighet, hans bakgrunn og utdannelse. Den skolen han kommer fra ser det som sitt ypperste mål å forene tilsynelatende uforenlige standpunkt i et spiselig kompromiss. Den samme dynamikken gjelder i partipolitikken, men Støre skal ikke her bare gjøre alle til lags. Han må stå på sitt og være tøff.
Diplomaten Støre har noen klare fordeler. Det er denne egenskapen som gjør at han har klart å manøvrere seg inn i en posisjon hvor han kan samarbeide både mot venstre og sentrum etter valget. I vinter har han roet ned et gryende EØS-opprør i partiet etter Høyesterettsdommen i havnestriden, og han har snekret et kompromiss om konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Men det gir ham også noen store problemer. Distriktspolitikk er nå på alle politikeres lepper. Men akkurat som ikke alle vil stemme Frp selv om asylpolitikken fenger, vil ikke alle stemme Senterpartiet selv om det nå er bygda som gjelder. For en god del velgere er det viktig å stole på at Støre vil klare å gi Trygve Slagsvold Vedum motstand, ikke bare kompromisser. Det samme tenker nok en haug med Arbeiderparti-ordførere som har jobbet hardt for å slå sammen kommuner og modernisere kommunestrukturen i landet.
Hvis Kristelig folkeparti i tillegg skulle hekte seg på, skal også de ha sitt: K-en i KRLE, og en haug med andre verdispørsmål der det er stor avstand til Ap. Støre har en hissig opposisjon stående klar internt i partiet. Et Arbeiderparti med Senterparti-sekk på ryggen stappet full med KrF-standpunkter, blir tung for Støre å bære. Særlig fordi det er lett å se for seg at Støre gjerne vil prøve å bære så mye som mulig.
Som en innflytter i arbeiderklassen, og innmeldt i partipolitikken i godt voksen alder, må Støre søke støtte i etablerte maktbaser. Han har ikke en solid nok base på egenhånd, det gjør ham sårbar. Det er nok en viktig forklaring på hvorfor han har knyttet partiet enda tydeligere opp mot LO.
Diplomatiet ikke bare en personlig egenskap, det er blitt en nødvendighet for Støre som Ap-leder.
Da Støre tok over ledervervet i Arbeiderpartiet, tok han med auraen fra sin tid som utenriksminister og sendte partiet til nye høyder på meningsmålingene – opp mot 40-tallet. Nå subber de ned mot en oppslutning på 30 prosent. Den trenden må Støre nå snu, og skal han klare det må han prioritere Arbeiderpartiets saker. Gjøre dem tydeligere. Det er i seineste laget, for den jobben blir bare vanskeligere fram mot valget. Pressen vil ha ørene på stilk for å snappe opp potensielle konfliktsaker. Det samme problemet hadde Erna Solberg mot slutten av valgkampen i 2013. Frykten for å si noe galt som kunne forsure samarbeidet med Frp eller KrF og Venstre gjorde at hun kunne bli ullen og uklar.
Støre har ennå til gode å vise at han er en valgkampslugger. Landsmøtetalen i dag var en god start, og det trengte han virkelig. Det blir en svært tøff valgkamp for mannen som helst skal gjøre alle til lags.
Torsdag gjorde tollerne på Gardermoen et unikt narkotikabeslag: Etter å ha analysert to jakker fant de ut at jakkefôret besto av 2,4 kilo bearbeidet opium.
- Utgangspunktet for kontrollen var at varene ble sendt fra Dubai, og at de var sendt til privatpersoner. Vi ville undersøke om det var forfalskede merkevarer, opplyser seksjonssjef Tor Fredriksen ved Grensekontrollavdelingen til Tolletaten på Gardermoen til NTB.
Tollerne oppdaget at fôret var klebrig på den ene jakka, og etter en grundig analyse, viste det seg viste at foringen i jakkene var bearbeidet opium. Til sammen var det hele 2,4 kilo opium i jakkene som var adressert til to menn i Oslo.
- Det er så spesielt at jeg har ikke sett eller hørt om noe lignende før. Vi har sett mange varianter av forskjellige preparerte narkotika i kofferter og i andre gjenstander, men det er første gang vi ser det som mykt fôr på innsiden av jakker, sier Fredriksen.
(Finansavisen): I sine velmaktsdager var Bryne-mannen Tore Lie (52) god for 2,7 milliarder kroner, men så kollapset hele Otium-konsernet etter overdrevne investeringer idet finanskrisen slo til i 2008.
Restrukturering
En restrukturering i 2015 medførte at 11 kreditorer – i hovedsak banker og obligasjonseiere, med Sandnes Sparebank i spissen – overtok mesteparten av aksjene og startet et storstilt utsalg av eiendommer, skriver Finansavisen torsdag.
Til tross for dette er det fortsatt Lie som står oppført som adm. direktør og eneste medlem av styret. Han opplyser i en SMS til Finansavisen at han eier to prosent av datterselskapet Otium Bolig, men svarer ikke på spørsmålet om eierandelen i morselskapet.
Etter å ha mottatt varsel om tvangsoppløsning på grunn av for sent levert regnskap, foreligger endelig 2015-resultatet for Otium. Ifølge Finansavisen er det traurig lesning.
Enormt underskudd
Selskapsregnskapet viser et underskudd på 506,7 millioner kroner. I tillegg har Otium «i 2015 pådratt seg forpliktelser som vil resultere i betalbar skatt i 2017, knyttet til årsregnskapet for 2016,» som det heter i revisorberetningen.
Egenkapitalen i Otium er for lengst tapt. 17. juli opphører avtalen med kreditorene.
«Otium realiserer sine siste eiendeler nå og har nesten ingen balanse igjen pt. Det er ingen ansatte, ingen leieforhold eller andre forpliktelser,» skriver Lie i en SMS til Finansavisen. Han vil ikke gi flere kommentarer.
(Finansavisen): – Arrangementet skal være åpent for menigmann, men vi opplever et veldig høyt trykk fra bedrifter, sier skarverennkoordinator Jan Arne Øen til Finansavisen.
Skarverennet arrangeres i helgen for 43. gang og med 12.220 deltakere. Interessen for rennet har alltid vært stor, men spesielt de fire-fem siste årene har pågangen nådd nye høyder.
Siden 2012 er samtlige startnumre blitt revet bort på sekunder hvert eneste år.
Halvparten bedriftsløpere
Rundt halvparten av de 12.220 startende representerer en bedrift, og andelen kunne trolig vært høyere hvis arrangørene hadde åpnet for det, ifølge Øen.
600 av startnumrene er reservert ansatte hos sponsorer, mens resten av bedriftsløperne er påmeldt gjennom eget bedriftslag.
Grossisten Asko er med nærmere 100 ansatte til start den største enkeltbedriften. I tillegg er blant annet SpareBank 1 og Intersport godt representert i skisporene.
– Det er deltakere fra både store og små bedrifter, sier Øen til Finansavisen.
– En sosial tur
Finansavisens søsterpublikasjon Kapital, omtalte i fjor at både Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen opplever sviktende deltakelse.
I årets renn utgjorde deltakere som gikk for bedrifter 13 og 20 prosent i henholdsvis Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen.
Birken Skifestival hadde i 2017 16.795 deltakere, hvorav rundt 7.800 startende i Birkebeinerrennet.
– StafettBirken er helt klart det arrangementet hvor de fleste lagene er påmeldt via bedrifter, sier Randi Bolstad, informasjonsansvarlig i Birkebeinerrennet, til Finansavisen.
Av 2.681 skiløpere på Holmenkollmarsjen var 530 påmeldt gjennom arbeidsplassen, ifølge kommunikasjonssjef Trine Rom Giving i Skiforeningen.v
(Dagbladet): Det er et Ap i svak motvind som i dag møtes til partiets 66. landsmøte på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.
Partiet har slitt på meningsmålingene de siste månedene, mens Sp har slått rekord etter rekord.
Om Jonas Gahr Støre (Ap) er redd for et valgnederlag, ga han ikke uttrykk for det da han åpnet Arbeiderpartiets landsmøte med sin tale i 13-tiden i dag.
- Jeg vet at dere er klare, og jeg kan love dere: Jeg har aldri vært klarere, aldri kjent på en slik drivkraft, startet han sin landsmøtetale med å si.
Han beskriver høstens valg som både et veivalg, og et verdivalg for Norge, og peker på situasjonen andre steder i verden, hvor ytre høyre er i ferd med å få fotfeste mens etablerte partier har forvitret, og hvor folket åpnet øynene først når det var for seint.
- Ser faretegn
Han mener utviklingen har gått i gal retning også i Norge de siste årene, og trekker fram økt arbeidsledighet, en økning i andelen unge uføre, og en økning i konfliktene mellom by og land.
- Vi ser faretegnene i Norge der andre land lukket øynene. Sik må det ikke få fortsette i fire år til!, utbasunerte han, til applaus fra landsmøtet.
Støre, som har blitt kritisert for å være utydelig, var alt annet enn utydelig da han kom med følgende konkrete løfte hvis Ap får regjeringsmakt til høsten:
- Vi skal følge Barack Obamas velformulerte råd, bygget på århundrer med politisk tenking: “Don’t do stupid shit”, sa Støre, og høstet latter fra salen.
Videre lovet han et oppgjør med «dyre privatiseringsreformer som bare gir økt byråkrati», og «urettferdige skattekutt som ikke gir vekst og jobber».
Han lovte også slutt på «å late som segway og vannskutere og lakrispiper er viktigere enn å fullføre pensjonsreformen».
Før han gikk over til å advare mot Frp og Høyres salg av Norge, blant annet gjennom delprivatisering av Statkraft.
- Høyre er så ivrige på selge unna verdier at det er dager jeg er redd for at de vil selge Kåre Willoch, sa Støre humoristisk, før han fulgte opp med:
- Og da tror jeg vi må legge inn bud.
Han sier Ap vil satse på utviklingen av havnæringene, som SINTEF-forskere har antydet at kan bli den nye oljen fra 2050.
Og lover at Ap også vil satse på utvikling av nye arbeidsplasser innen e-helse.
Arbeid til alle
I løpet av helga skal partiet vedta partiprogrammet for de neste fire årene.
Der er arbeid til alle og utjevning av forskjeller en rød tråd i programkomiteens forslag, noe som også er et sentralt tema når partileder Jonas Gahr Støre (Ap) taler til landsmøtet i dag.
Gahr Støre, som har blitt beskyldt for å være utydelig på hva partiet mener i forskjellige saker, har lovet en tydeligere linje etter landsmøtet, og beskriver årene fra 2013 og fram til i dag som en helt nødvendig politisk utviklingsfase.
- Det at vi har vært i politikkutviklingsfase, har vært nødvendig. Jeg tror også velgerne har forstått det. Men etter landsmøtet vil velgerne få klare posisjoner og tydelige svar, sa Støre til Dagbladet tidligere denne uka.
Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt, liker ikke Norsk Toppfotballs oppfordring til boikott av TV 2s FotballXtra.
TV-krigen mellom Discovery og TV 2 tok en dramatisk vending onsdag. Norsk Toppfotball sendte ut en mail der spillere og trenere i samtlige norske eliteserieklubber ble oppfordret til ikke å stille opp i Davy Wathnes populære program.
– Norsk Toppfotballs oppfordring om boikott av studiodeltakelse i TV 2 s FotballXtra må stå for deres regning. NFFs holdning er at vi ikke må blande striden om visning av bilder fra kampene med hvem som deltar i et TV-studio, selv om det skjer i samme TV-program. All journalistisk virksomhet som ikke er forankret i rettighetsproblematikk må være åpen og tilgjengelig for alle medier, inkludert kilder og intervjuobjekter, sier Bjerketvedt i en uttalelse torsdag.
– Hvordan opplever du konflikten mellom TV 2 og Discovery, som norsk fotball har havnet oppe i?
Viktig å forsvare
– NTF og NFF, gjennom Fotball Media, må sammen med Discovery forsvare og ivareta de rettighetene vi har regulert i et avtaleforhold. Innenfor de lover og regler og praksis som gjelder. Et forsvar for rettighetsinstituttet i mediebransjen bør også TV 2 være opptatt av. Sett fra norsk fotballs side er det viktig å forsvare rettighetsavtalen for å sikre gode økonomiske og dermed gode sportslige vilkår for de 32 klubbene i Eliteserien og 1. divisjon, sier Bjerketvedt til NTB.
Før påske tok Fotball Media, som har solgt eliteserierettighetene til Discovery, ut stevning mot TV 2 for å stoppe målshow fra Eliteserien i FotballXtra.
Discovery, som har betalt 2,4 milliarder kroner for norsk seriefotball, har reagert kraftig på at TV 2 påberoper seg den såkalte nyhetsretten og viser fortløpende scoringer fra Eliteserien i FotballXtra.
TV 2 startet også flere programposter som het «sportsnyhetene» i programmet. 2. påskedag var både mål og nyhetsfokus tonet ned, men målene fra eliteserierunden ble vist både i pausen og like etter kampslutt.
Ligaforeningen vil ikke stille opp
Administrerende direktør Leif Øverland skrev følgende i mailen til eliteserieklubbene: «Som kjent har vi stevnet TV 2 knyttet til hvordan de utfordrer klubbenes medierettigheter. Noen av deres spillere og sportslig støtteapparat har blitt forespurt om å delta i dette programmet. Vi oppfordrer til at man IKKE deltar».
Videre het det: «Begrunnelsen er at TV 2 utfordrer nyhetsretten og dermed vårt økonomiske grunnlag. Vi må bruke vesentlig med ressurser for å stoppe dette og har sendt stevning. Så lenge saken ikke er avgjort, er vår anbefaling at vi ikke deltar i dette programmet».
Øverland utdypet mailen overfor NTB onsdag kveld:
– FotballXtra er slik vi ser det et ulovlig program, som angriper hele grunnlaget for å drive bredde- og toppfotball i Norge. Det er alvorlig at TV 2 fortsetter sin praksis, og vi rådgir klubbene som ligaforening til ikke å stille opp her, sa han.
Bjerketvedt ble torsdag spurt om hvilke konsekvenser det vil få for spillere/trenere som eventuelt stiller opp i FotballXtra.
– Det spørsmålet er det ikke relevant for meg å svare på. Toppklubbene sorterer under NTF, svarte NFFs generalsekretær.
Samtidig er nettavisene er i ferd med å gi papiravisene nådestøtet.
I 1997 leste 84 prosent av befolkningen en eller flere papiraviser hver dag. I 2016 var andelen 39 prosent, ned fra 42 prosent i 2015, viser tallene i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Også andelen som abonnerer faller, fra 50 prosent i 2015 til 44 prosent i fjor. Det er bare et tidsspørsmål før den første papiravisen forsvinner.
Den daglige lesingen av nettaviser derimot, steg med 5 prosent i fjor, fra 51 prosent i 2015 til 56 prosent i 2016. Økningen av avislesere på nett betyr at den totale andelen av befolkningen som leser aviser, enten på papir eller nett, har vært ganske stabilt, fra 72 prosent i 2015 til 73 prosent i fjor.
Rekord i nettbruk
Bruken av nettet generelt har økt kraftig de siste årene, og 2016 var ikke noe unntak. Andelen internettbrukere per dag var på 87 prosent i 2015 og 89 prosent i 2016. Tidsbruken på internett øker også, fra 127 minutter daglig i 2015 til 140 minutter i 2016.
Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på nettet per dag. Økningen gjelder både menn og kvinner og for alle over 15 år.
Facebook holder stillingen som det mest populære sosiale mediet. Av dem som er på internett i løpet av en gjennomsnittsdag, hadde 72 prosent i 2016 vært innom Facebook, og 50 prosent hadde vært innom andre sosiale medier.
Stabile tv-tall
Mange eksperter mener at det bare er et tidsspørsmål før TV-titting på vanlig TV forsvinner, men tallene fra Norsk Mediebarometer tyder på at det foreløpig ikke er noe som er rett rundt hjørnet.
Mens den totale andelen TV-titting lå på 67 prosent i fjor, det samme som året før, er det bare 12 prosent som oppgir at de ser på TV via strømming på nettet. I fjor så vi gjennomsnittlig på TV i 112 minutter per dag, en liten øking fra 2015 da vi brukte 107 minutter.
Andelen som lytter på lydmedier totalt sett (utenom radio) ligger på 37 prosent. Av disse strømmer hele 70 prosent lyden. Det er dobbelt så mye som for bare fem år siden. I 2016 hørte bare 12 prosent på musikk fra CD-spiller. Strømming av video ligger stabilt på 26 prosent.
Stabile radio-tall
I løpet av 2017 slukkes det landsdekkende FM-nettet. I 2016 hadde 57 prosent av befolkningen tilgang til dab-radio, men bare 25 prosent lyttet til dab-radio i løpet av en gjennomsnittsdag. 11 prosent lyttet på nettradio, mens 55 prosent daglig lytter på vanlig radio. Radiolyttingen sett under ett ligger på 59 prosent totalt i 2016, det samme som året før.
