17 år gamle Malene Helgø vant sin første kamp og ga Norge en god start på Fed Cup-oppgjøret i tennis mot Sør-Afrika.
Helgø møtte 20-åringen Ilze Hattingh, rangert som nummer 977 i verden, onsdag. Det var forventet et jevnt oppgjør de to imellom, men slik gikk det ikke. Helgø gjorde kort prosess og vant kampen 6-1, 6-1, melder tennis-norge.
Helgøs oppvisning betyr at Norge kun trenger ytterligere én seier for å sikre seg kampseieren over Sør-Afrika i det pågående gruppespillet. Den kan komme når Ulrikke Eikeri møter Chanel Simmonds senere onsdag.
I en eventuell siste kamp skal Eikeri og Astrid Wanja Brune Olsen spille double mot sørafrikanske Simmonds og Madrie Le Roux.
Vinneren av Norges gruppe møter et lag fra gruppe B til opprykkskamp.
Mens Swift har uttalt at forholdet var skjørt og vanskelig, har One Direction-stjerna holdt kortene tett til brystet.
I den nye utgaven av bladet Rolling Stone, der Styles pryder forsiden, åpner artisten seg opp om romansen for første gang. Og han legger ikke skjul på at temaet er vanskelig å snakke om.
En av duoens første dater, en tur i Central Park i New York, ble avbildet av paparazzifotografer, og dermed ble flørten et av Hollywoods mest omtalte på det tidspunktet.
- Når jeg ser bildene fra den dagen, tenker jeg; forhold er vanskelig, uansett alder. Når man er 18 år og ikke helt forstår hvordan det fungerer, gjør det ikke saken enklere. Jeg mener, man er litt utilpass til å begynne med. Du møter en du liker veldig godt, og det bør jo være enkelt, ikke sant? Jeg lærte mye av det. Men i bunn og grunn, ønsket jeg bare at det skulle være en helt normal date, sier han.
- Heldig
Det har lenge vært spekulert i om Swifts låter «Out of the Woods» og «Style» er skrevet om forholdet med Harry Styles, men det er ikke 23-åringen sikker på.
- Jeg vet ikke om de handler om meg eller ikke. Jeg skriver om mine erfaringer, alle gjør det. Jeg er heldig om alt vi gikk gjennom hjalp henne med å skrive de låtene. Det er det som treffer hjertet. Det er de tingene som er vanskelig å si, og de tingene jeg snakker minst om. Det er er de tingene som er mellom to personer, og jeg kommer aldri til å si alt til dere, sier han.
Swift og Styles ble et par i november 2012, og var nærmest uatskillelige frem til ryktene sa at det ble slutt etter en ferie i Virgin Gorda to måneder seinere.
- Skjørt og avventende
For to år siden fortalte Taylor Swift at forholdet med den britiske sangeren ga henne angst.
- Alt føltes så skjørt og avventende. Det var alltid som om: «Ok, hva er neste veisperring? Hva er det neste som kommer til å sette hindringer for dette? Hvor lang tid har vi før dette blir omgjort til et forferdelig rot og vi gjør det slutt? En måned? Tre dager?», sa hun til magazinet GQ, ifølge UsWeekly.com.
Den prisvinnende artisten la til at selv om ikke alle forhold blir like sterke og stabile som man ønsker, trenger det ikke å bety noe mindre av den grunn.
- Men det betyr ikke at det ikke er spesielt og ekstraordinært å ha et forhold som er skjørt og å oppleve noe meningfylt i den skjørheten, forklarte hun til bladet.
Åpnet seg om kjærlighetslivet
Harry Styles er en av medlemmene i den kjente gruppa One Direction, men den siste tiden har flere av dem satset på solokarrierer.
Nylig slapp 23-åringen sin første solosingel, og i mai kommer albumet. I et intervju med Radio 1 tidligere denne måneden, røpet han at den travle karrieren har ført til at han har satt kjærlighetslivet på vent.
- Jeg har ikke datet noen på kjempelenge. Jeg dro vekk for å spille i film og så gjorde jeg albumet, så jeg har ikke hatt tid på en stund. Jeg startet på albumet i februar i fjor i tre uker, også måtte jeg stoppe i fem måneder for å spille inn film. Jeg begynte med musikken igjen i juli og ble ferdig med å skrive i desember, sa han i intervjuet, ifølge Mirror.
I tillegg til Taylor Swift, har artisten også vært koblet med stjerner som modell Kendall Jenner (21) og tv-profil Caroline Flack (37).
Ropene er høye og tydelige, men også uvante. Norske barn har fått en ny helt. I full spurt løper de bort til Nadderudhallen og banker på vinduet hvor Ohikhuaeme Anthony Omoijuanfo, populært kalt «Ohi», spiser lunsj.
23-åringen fra Holmlia spiser rolig bit for bit. Men det er noe nytt over dette måltidet. I disse dager vil alle ha en bit av Eliteseriens suverene toppscorer – med seks mål på fire kamper for nedrykksdømte Stabæk.
Rampelyset har forflyttet seg fra Nicklas Bendtner til Ohi Omoijuanfo. Med tre ganger så mange scoringer som dansken, har den tidligere Jerv-spissen satt den forhenværende Arsenal-spissen i skyggen.
Forberedt på tøffe tider
Overfor Dagbladet forteller 23-åringen at han sliter med å forklare den sensasjonelle sesongstarten, men at han nyter det mens han kan. Han vet at det kan være midlertidig. Livet har ikke alltid vært like enkelt for Omoijuanfo.
- Reisen min fra gjennombruddet til i dag har vært opp og ned og veldig humpete. Det har vært tøffe tider og bedre tider. Nå er det helt klart bedre tider, men det vil komme dårligere tider også. Det vet jeg. Da må jeg være sterk, sier Stabæk-spissen til Dagbladet.
Han er jordnær og reflektert og tar på ingen måte av. Spekulasjonene om spill for det norske A-landslaget tar han med knusende ro. Ohi mener det er altfor tidlig å snakke om det. 23-åringen vet at han må prestere jevnt over tid.
TATOVERING: «Vær positiv» er budskapet som Ohi minner seg selv på daglig
. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Det har ikke alltid vært like enkelt for spissen som ble tidenes yngste målscorer i Eliteserien – da han 16 år og 300 dager gammel scoret borte mot Strømsgodset i siste serierunde 2010.
Året etter var han på benken da Lillestrøm serieåpnet med et brak mot Ohis framtidige arbeidsgiver Stabæk. Datoen var 20. mars 2011. Stabæks stjernegalleri med Veigar Pall Gunnarsson, Pontus Farnerud, Mikkel Diskerud og Vegar Eggen Hedenstad ble fullstendig ydmyket.
Lillestrøm vant utrolig nok 7-0 på Telenor Arena i serieåpningen etter at Anthony Ujah, Nosa Igiebor og Björn Bergmann Sigurdarsson herjet på en måte norsk toppfotball knapt har sett maken til. På benken satt fire lovende talenter og ville bidra: Fredrik Gulbrandsen, Ruben Gabrielsen, Mathis Bolly og Ohi Omoijuanfo.
- Har hatt det tøft
Sistnevnte scoret i Eliteserie-debuten og fulgte opp med scoring også i sin andre kamp. Men lite visste Ohi om hva framtiden ville bringe da han satte inn 7-0-målet mot Stabæks profilerte mannskap på Telenor Arena.
Reisen etter dette har vært ekstremt ambivalent.
- Jeg har hatt det tøft. Det har vært mye motgang, som setter sitt preg, men det har også gjort meg sterkere. Det kommer alltid både oppturer og nedturer. Det er noe man må takle her i livet, sier 23-åringen.
Nesten sju år etter at han slo igjennom og ble tidenes yngste målscorer i Eliteserien, har det endelig løsnet for Ohi. I fjor scoret han fire mål på 28 kamper. I år står han med seks mål på fire kamper.
- Jeg blir i mobbet for det innad i laget. De mobber meg for at jeg bare scoret fire i fjor og har allerede scoret mer i år. Det er litt rart, men jeg har kommet meg mer til rette nå, forklarer Ohi og smiler.
Mener han ble brukt feil i LSK
Han ville opprinnelig ikke spille for noen andre norske klubber enn Lillestrøm, før han etter mye motgang ble sendt vekk fra Åråsen.
- Jeg ble brukt i for mange posisjoner i Lillestrøm. Jeg ble aldri satt i en bestemt posisjon hvor jeg kunne bli veldig god. Jeg fikk aldri den tilliten jeg følte jeg fortjente av Magnus Haglund, forteller kraftspissen.
Nå får han det endelig. Nå smiler livet for kraftspissen.
- Hvordan har du klart å snu motgang til medgang?
GLOHET: Alle vil ha en bit av Stabæks Ohi Omoijuanfo etter to hat trick på fire kamper. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
- Jeg bruker mye tid på familien og prøver å tenke positivt. Jeg har faktisk det budskapet på armen også, forteller Ohi.
Tatoveringens budskap
Han drar fram håndleddet hvor han viser fram en tatovering med teksten «Tenk positivt».
- Hva betyr dette budskapet for deg?
- Det er noe jeg er veldig opptatt av og minner meg selv på. I tøffe perioder må man prøve å tenke positivt. Det er sjeldent bare negative ting i en kamp. Hvis det går dårlig, leter jeg etter det positive.
Ohi har hatt tatoveringen i 1,5 år. I denne perioden har håndleddets kontinuerlige påminnelse fått ham til å tenkte positivt. Det har gitt en svært imponerende utvikling – og har endret en karriere som så ut til å gå nedover da 23-åringen måtte forlate Lillestrøm og signere for Jerv i 1. divisjon.
- Det er viktig å ikke legge seg ned, men stå opp og være sterk. Jeg har hatt en tendens til å grave meg for mye ned og fokusere altfor mye på de negative tingene. Det kan være veldig tungt, forteller Ohi.
- Men nå har jeg endret tankegangen og fokusert mer på det jeg kan være fornøyd med. Tatoveringen er en påminnelse på at jeg kommer til å ha det tøft og at jeg da må tenke positivt. Det er veldig viktig for meg.
Ohi tenker likevel ikke så positivt at han mener at han bør bli tatt ut på det norske A-landslaget foreløpig.
- Jeg synes det er for tidlig. Jeg har ikke prestert over så lang tid nå. Hvis jeg skal menge med med og konkurrere med de store gutta, som King, Diomande og Søderlund, må jeg prestere over mye lengre tid.
Vendepunktet
Ni mål på 82 kamper for Lillestrøm – ofte på kanten – viste konturene av et spennende talent, men etter bare én scoring på 24 kamper i Ohis siste sesong på Åråsen valgte partene å skille lag.
Lille Jerv ble neste stoppested. Det var et klart steg ned for spissen som har vært en sentral brikke på de respektive aldersbestemte landslagene fra U16-nivå. Scoringstallene har imidlertid ikke vært gode nok for Ohi, som liker høye tall.
Han er selv 188 centimeter høy og har draktnummer 99. På Sørlandet fikk han endelig se høye scoringstall også. 15 mål ble det i 1. divisjon for Jerv, som imponerte stort og klarte nesten å rykke opp til Eliteserien.
Ohi og Dio
I dag er han toppscorer i Eliteserien og landslagsaktuell. Historien minner mye om måten Adama Diomande også måtte gå den tunge veien via Hødd i 1. divisjon, før han blomstret i Stabæk, tok steget opp på landslaget og senere til Premier League.
- Jeg kjenner Dio godt. Vi vokste opp sammen. Han har også gratulert meg med målene jeg har scoret. Vi har et godt forhold. Han er bestekompisen til storebroren min. Jeg er glad for suksessen hans. Det er inspirerende det han har fått til, forteller Holmlia-gutten.
- Tror du det er tilfeldig at dere har blomstret i nettopp Stabæk begge to?
- Nei, det er ikke tilfeldig. Stabæk er flinke med talenter. De er dyktige til å få sin kultur og sin spillestil inn i laget og få det beste ut av spillerne.
Hyller samholdet
Forrige sesong slet Ohi med å finne sin rolle i laget. Stabæk åpnet sesongen svakt, men har funnet sin identitet og utviklet seg gradvis fram mot årets sesong. Det samme har Eliteseriens toppscorer.
Han forklarerer framgangen slik:
- Jeg har jobbet hardt hver dag, spesielt med avslutninger, og blitt satt i gode posisjoner. Jeg drømmer alltid om at det skal gå bra, men det har gått enda bedre, forteller Ohi.
- Seks mål på fire kamper. Hvor skal dette ende?
- Jeg aner ikke hvordan det vil fortsette. Jeg må bare fortsette å kjempe hardt, så får vi se hvor det ender.
- Hva betyr Stabæk-familien for deg?
- Samholdet i laget er veldig bra. Vi hjelper hverandre, støtter hverandre og er glad i hverandre, sier Ohi Omoijuanfo.
Skadeforfulgte Jack Wilshere opplever nok en nedtur. Bournemouths midtbanemann har pådratt seg en skade i venstrefoten og er satt på sidelinjen ut sesongen.
Wilshere, som er innleid fra Arsenal, fikk skaden under Bournemouths 0-4-tap for Tottenham i helgen. Undersøkelser viser at det dreier seg om et brudd i venstrefoten.
25-åringen har vært skadeplaget i en årrekke, men i Bournemouth nøt han lenge en periode uten problemer. Han står med 27 seriekamper for Joshua Kings lag.
Det er usikkert om Wilshere har en framtid i Arsenal. Hans nåværende kontrakt løper ut etter neste sesong.
(Dagbladet): Lagmannsretten har bestemt at medlemmene av Gjermund Cappelens hasjliga skal få lavere straffer.
I tingretten ble de tiltalte som var medlem av den organiserte kriminelle gruppen, kjent skyldige i oppbevaring og salg av til sammen 1389 kilo hasj. Lagmannsretten fant ikke tilstrekkelige bevis for en så stor hasjmengde, slik at straffen ble noe lavere, går det fram av et sammendrag av dommen.
Straffene
Mannen som omtales som Cappelens nestkommanderende, ved navn «China», mener lagmannsretten medvirket til oppbevaring og salg av 1063 kilo hasj. De mener også han har begått grovt heleri av drøyt to millioner kroner i utbytte fra narkotikavirksomhet. Han straff ble satt til fengsel i 14 år og 6 måneder mot 16 år i tingretten.
Mannen som i Cappelens tekstmeldinger og hasjregnskap er omtalt som «Legg», og som hadde ansvar for hasjlageret på Røa, domfelles for befatning med totalt 867 kilo hasj. Av dette har «Legg» oppbevart eller medvirket til oppbevaring av 476 kilo hasj og medvirket til salg av 391 kilo. Han ble dømt til 11 års fengsel, mot 13 år i tingretten.
Mannen som skal ha hatt samme rolle som «Legg», som er kalt «Nord», ble dømt til 11 år og 6 måneder fengsel for befatning med 761 kilo hasj og grovt heleri av nesten 2,4 millioner kroner (i tingretten 15 år fengsel).
To tiltalte, som av Cappelen har fått navnene «Cruise» og «Øst», som hadde kjøpt henholdsvis 70 kilo og 150 kilo hasj av hasjligaen, men som ikke var medlemmer, ble dømt til henholdsvis 4 år og 6 måneder fengsel og 7 år og 6 måneder fengsel.
Det ble ved straffutmålingen lagt en viss vekt på tilståelser og tidsforløp.
Forsvarerne anførte for lagmannsretten at man ikke kunne feste lit til Cappelens forklaring, blant annet fordi den kunne være motivert av et ønske om å oppnå strafferabatt.
Påtalemyndigheten sa at Cappelen i etterforskningsfasen var motvillig til å forklare seg om hasjvirksomheten og de medtiltalte, og at hans erkjennelser kom gradvis etter hvert som han ble konfrontert med nye bevis.
De sa videre at Cappelen aldri hadde stilt krav om motytelser for å forklare seg og at politiet ikke har gitt noen løfter i den forbindelse.
Lagmannsretten la i sin vurdering av straffespørsmålet vekt på Cappelens forklaring «i den grad den stemmer med andre bevis», noe de mente forklaringen i stor grad gjorde.
Men retten forholdt seg tilbakeholdent med å legge forklaringen til grunn når den var det eneste beviset mot de andre tiltalte, som for eksempel angående hasjmengden som er omsatt i gruppen.
- Denne tilnærmingen skyldes ikke en vurdering om at Cappelens forklaring er lite troverdig, men er en konsekvens av det strenge beviskravet som gjelder istraffesaker, ikke minst i saker av en slik alvorlighetsgrad som denne, skriver lagmannsretten.
I 1956 annonserte restauranten Tenakill i New Jersey retten Shrimp scampi i New York Times. Lidia Bastianich, Emmyprisvinnende tv-programleder, kokebokforfatter, og restauratør, skriver: «Scampi (Nephrops Norvegicus) er små taggete skalldyr med hardt skall. En av de vanligste måtene å tilberede dem på, er å sautere med hvitløk, løk og hvitvin.
Metoden ble brukt av Italiensk-amerikanske restauranter for å tilberede reker (gamberi på italiensk). De ble kalt ‘shrimp scampi’, og med navnet menes reker tilberedt på samme måte som vår elskede scampi.»
I midten av åttiårene kommer oppdrettsreker til Norge, under navnet tigerreker. Så forandres det: «Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker,» sier daglig leder i Polar Seafood til Norsk Sjømat nr. 5. 2008.
Polar Seafood bruker selv to helt forskjellige definisjoner, avhengig av hvem de henvender seg til. Polar Seafood Norge: «Scampi er fellesbetegnelsen for varmtvannsreker, de lever i ferskvann og brakkvann i Asia.» Polar Seafood Grønland (moderselskap): «Norway lobster (Nephrops Norvegicus), også kjent som scampi, er en nær slektning av vanlig hummer, men er mindre og slankere, og med smalere klør.»
Danmark er verdens største eksportør av sjøkreps under navnet scampi. Gyldendals kokebok fra 1979 har fem oppskrifter med sjøkreps under navnet scampi. Motivet bak bruken av scampi på oppdrettsreker er å selge en billig råvare til en høyere pris, ved å bruke en annen råvares navn, ry og renommé.
I et innslag på tv nylig brukte fagdirektør Gunstein Instefjord fra Forbrukerrådet uttrykket «svindel og kriminalitet» da han ble spurt om det å selge hestekjøtt som oksekjøtt.
I boka «Shrimps, Hummer & Langusten» (ISBN 37742-1982-6) står det: «Årsaken til at reker og scampi blir forvekslet, ligger i den klare prisforskjellen mellom disse skalldyrene.
Det finnes alltid useriøse forretninger som utnytter forbrukerens manglende kunnskap, og bruker den mer ‘verdifulle’ betegnelsen scampi på de billige oppdrettsrekene, for å ta ut en høyere pris.» «At least 35 percent of the area of Mangrove forest has been lost in the past two decades, losses that exceed those for tropical rain forests and coral reefs, two other well-known threatened environments.» (American Institute of Biological Sciences, October 2001).
WWF bruker samme prosentandel. Rekeoppdrett har det meste av skylden for at det ble slik. Disse rekene får Nøkkelhullsmerket i Norge. At du nå også får ASC-sertifiserte reker, kan ikke bortforklare at norske importører og matkjeder gjennom en årrekke har ødelagt den norske sjøkrepsens ry og renommé.
Det begynte i Norge, og det er 100 prosent gjennomført, som eneste land i verden. På Norges Sjømatråds plakat er ikke sjøkrepsen med. Fordi det italienske navnet da måtte være med?
Norsk sjøkreps trenger en beskyttelse som sikrer at navnet ikke kan misbrukes. Mattilsynet må følge sine egne regler for navnsetting. Seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet sa dette til TV2: «Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk, man må bruke de offisielle norske navnene. Har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.»
Scampi er ikke det offisielle norske navnet på tigerreker. Dette er det største svik som er blitt noen norsk råvare til del. Matbransjen, med restaurantanmelderne i spissen, har gjort som Østens tre vise aper: de vil ikke se noe, ikke høre noe, ikke si noe. Matkjeder og restauranter må kalle tigerreker for tigerreker, som resten av verden. Og de myndigheter som skulle tatt tak i dette; Mattilsynet, Forbrukerrådet, Norges sjømatråd, Artsdatabanken og flere, må komme på banen.
Lise Lauvik eier og driver Langøy friluftsbarnehage i Fjell kommune, en barnehage Lysbakken bør besøke neste gang han er hjemme i Hordaland. Lauvik forteller til barnehage.no at hun flyttet hjem til foreldrene sine og jobbet døgnet rundt i flere år for å få hodet over vannet. Lauvik forteller at hun en gang hadde nok penger til at utbytte kunne vært aktuelt, men hun brukte hver eneste krone på asfalt. Dette er et eksempel på barnehagene Lysbakken vil til livs.«»
SVs jakt på private aktører går utover oss alle. Halvparten av barna går i en privat barnehage. Barna får et godt tilbud, og både foreldrene og de ansatte er fornøyde. Det er ingen «utbyttefest» i private barnehager, som Lysbakken ser ut til å tro. Jeg mener at SV maler fanden på veggen og konstruerer et problem som ikke eksisterer. Istedenfor å stikke kjepper i hjulene for dem som bidrar til full barnehagedekning i hele landet bør vi konsentrere oss om å styrke kvaliteten i tilbudet. SV ser ut til å være mer opptatt av hvem som driver barnehagen enn hvordan den drives.
I Høyre er vi mest opptatt av god tilgjengelighet og høy kvalitet. Hadde vi ikke hatt private aktører som tok initiativ da barnehageforliket kom på plass i 2003, så hadde vi heller ikke oppnådd full barnehagedekning. De private barnehagene bærer barnehageforliket på sine skuldrer, men de sørger også for et godt og nødvendig mangfold i barnehagesektoren.
Det er mulig, som Lysbakken mener, å drive privat barnehage uten å ta ut utbytte. Mange gjør det i dag. Men å forby utbytte vil ha flere uheldige konsekvenser. Mange tar for eksempel utbytte for å dekke utgifter til formuesskatt. Og hva med eiendomsskatt, som Oslo kommune nå innfører for de private barnehagene som selv eier sine bygg? Jeg mener også at det er rimelig at de som har investert både tid og penger for å bygge opp et godt barnehagetilbud må få mulighet til å ta utbytte dersom de klarer å gå med overskudd. Som Lauvik sier til barnehage.no; hun vil gjerne ha retten til å ta utbytte en gang i framtida hvis det er rom for det, etter alle de timene ulønnet arbeid for å få barnehagen på beina. Det skulle bare mangle, mener jeg – det mente også SV en gang i tiden!
Vi skal ikke mange år tilbake før SV takket disse menneskene, og mente de med verdens største selvfølgelighet skulle få ta utbytte. De hadde jo tross alt investert både egen tid og egne penger i dette. Nå har pipa fått en annen lyd, og SV vil altså ikke lenger vite noe av dem som en gang bidro i en dugnad for å få full barnehagedekning. Jeg mener det er en avsporing i en debatt som egentlig burde handle om hvordan vi skal sørge for et godt og innholdsrikt barnehagetilbud til alle barn.
Ved å studere utviklinga dei siste 25 åra, kan ein slå fast: Det er nær umogleg å få ein etablert politikar til å seia at sjølvmordsaksjonistar og «tilfeldige lastebilsjåførar» spring ut av islam eller islamismen.
Sist i Stockholm: Sjåføren var jo einsam, utan kontakt med folk, utan ideologisk inspirasjon, utan rollemodellar.
Var han vakuumpakka?
Bortforklaringane står ofte i kø blant folkevalde og i media, inkludert John O. Egeland i Dagbladet 9. april.
Han snur pennen mot oss islamkritiske. Dei fortener kjeft når dei «utnytter tragedien» og er så freidige at dei skisserer årsakene før politiet og styresmaktene har klarlagt saka endeleg. Carl Bildt uttalte at ved slike attentat er det enkeltståande «galningar» og «mistilpassade» som er på ferde. Han hadde ingen tankar om relasjonen til jihad og islam.
Sjølvbedraget i den offentlege multikulturalismen er seigliva.
Politikarane vil sjølvsagt dysse ned problema, så lenge det går. For demokratiet er det ille når også pressa sviktar. For alle med makt i systemet gjeld dei tre k’ane: Konsensus, Karriere og Komfort.
Mange muslimar på kontinentet og i Norden lever i Europa fysisk, men ikkje mentalt. Med røter i islamsk kultur drøymer mange om Kalifatet. Heilt sidan Sayyid Qutb – forsterka av Khomeini og ein serie terroristorganisasjonar i Asia og Afrika – har muslimske ekstremistar hatt som mål å knekke rivalar, demokratiet og vår liberale kultur og levemåte. Med masseinnvandring, og med «raus» asyl- og flyktningepolitikk, blir ikkje trusselen frå jihad mindre.
Dess fleire som praktiserer islam, dess fleire islamistar.
«Tiltak mot radikalisering?» Gjerne det, men ingenting kan trumfe demografien og kulturen.
Veksten akselererer, og prognosene viser at det i år vil komme 24.000 familieinnvandrere. Nå er det på tide å tråkke hardt på bremsen, men Arbeiderpartiet ønsker tvert imot å eksperimentere med frislipp. Det er farlig.
Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sto i bresjen for å invitere 10.000 syriske flyktninger i 2015, kom det 31.000 asylsøkere til Norge. Mange var økonomiske migranter. Bare en tredjedel av dem var flyktninger fra Syria. Dette utfordret selve grunnmuren i det norske samfunnet, og folk flest krevde at politikerne skulle få kontroll over situasjonen. Det gjorde Fremskrittspartiet og regjeringen. Vi fikk gjennomslag for den strengeste innvandringspolitikken noensinne. Med streng politikk og tydelige signaler gikk Norge fra rekordhøy asyltilstrømming i 2015 til det laveste på 20 år i 2016.
Ett område ble glemt av medier og andre politiske partier. Bare Fremskrittspartiet og regjeringen tok innover seg at familieinnvandring fortsatt kunne bli et stort problem. Nå ser vi konsekvensene av det vi advarte om, nemlig over 24.000 vil komme til Norge bare i år.
Når skal de lære? Vi står nå overfor en liknende eksplosjon i innvandringstallene som i 2015. Til tross for dette ser vi at flere tidligere Arbeiderparti-ministere, Ap-fylkeslag og AUF går ut i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte for å kjempe for en mykere i asyl- og innvandringspolitikk.
Et land kan ikke styres basert på synsing og spontane følelsesutbrudd. Vi må tenke på Norges framtid, og at vi skal bevare det norske velferdssamfunnet vi har bygd opp gjennom mange generasjoner med hardtarbeidende nordmenn.
Fremskrittspartiet og regjeringen la fram rimelige og fornuftige innstramninger som innebar tre års krav til arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening. Et forslag Hadia Tajik i 2009 avslørte at Jens Stoltenberg hadde lurt inn i regjeringsplattformen uten dekning i AP’S program, og som dagens liberale partiledelse kjemper mot. I tillegg ville Fremskrittspartiet og regjeringen innføre et forsørgelseskrav på kr 305.000. I Perspektivmeldingen står det svart på hvitt hvor store kostnader innvandring påfører samfunnet vårt. Da skulle det bare mangle at personer som skal hente familien til Norge klarer å forsørge dem, og ikke sender regningen til norske skattebetalere.
Norge står overfor formidable utfordringer. Det norske velferdssamfunnet med gode helsetjenester, skoler, en eldreomsorg som tar vare på deg og en rekke andre viktige tjenester og oppgaver, er helt grunnleggende avhengig av at folk flest er i arbeid og betaler skatt. Tallene viser at mange innvandrere ikke kommer i jobb og blir passive mottakere av offentlige ytelser. Mens 77 prosent av norske menn og kvinner er i arbeid, bidrar bare litt over halvparten av ikke-vestlige menn og kvinner med sin arbeidskraft. Det betyr at regningen for dem som faktisk jobber blir høyere enn den hadde trengt å være.
Gjennom 90-tallet og tidlig 2000-tallet var mantraet fra eliten på den norske venstresiden at innvandringen skulle redde Norge, fordi vi hadde et fødselsunderskudd. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært skeptiske til denne naive tilnærmingen. Etter at Brochmann-utvalget la fram sin rapport i 2011, og en ny rapport fra samme utvalgsleder ble lagt fram i år, er argumentasjonen snudd på hodet: «Vi tar ikke imot folk på flukt fordi at det skal være et løft for norsk økonomi», er mantraet fra flere partier, samtidig som det diskuteres store oppmykninger i innvandringspolitikken.
Rapport på rapport viser nå entydig at innvandring fra ikke-vestlige land ikke lønner seg, og det kan true det norske velferdssamfunnet vi alle tar for gitt. Derfor må innvandringen være under streng kontroll, og de som kommer hit må integreres, komme seg i arbeid og stå på egne ben.
Vi skal ta imot kvoteflyktninger, men vi skal hjelpe flest mulig der flyktningene faktisk befinner seg, nemlig i trygge nærområder. Men den masseinnvandringen Norge etter alle solemerker vil fortsette å stå i de kommende åra, med mindre vi strammer ytterligere inn, vil få store konsekvenser for Norge som vi kjenner det. Når vi ser til integreringsutfordringene i vårt naboland Sverige, er det tydelig hvilken skjebne vi kan få dersom innvandringsliberale får vinne fram. Tenk hva som hadde skjedd dersom vi hadde hatt Støres eksperiment i regjering da det kom over 30.000 asylsøkere til Norge i 2015.
Frp har lenge sagt at innvandringen til Norge må bremses. Andre partier har forsøkt flåse bort fakta når Frp har advart mot det vi nå har fått dokumentert. Utviklingen har ikke vært bærekraftig. Ap’s linjeskift under partileder Jonas Gahr Støre til en mer asylliberal politikk viser at det dessverre fortsatt skorter på virkelighetsforståelsen. Skal vi ivareta velferdssamfunnet er vi nødt til å ta tøffe grep. Det er først med Fremskrittspartiet i regjering bremsene er satt på.
Vi kommer til å kjempe hardt for å stramme inn asylpolitikken ytterligere. Perspektivmeldingen og prognosen med et nytt rekordår i familieinnvandring viser at Norge ikke ha råd til flere liberale innvandringseksperimenter. Det må også de andre partiene ta innover seg hvis de er interessert i å ivareta vårt velferdssamfunn.
Bioteknologirådet baler med mange vanskelige spørsmål og gir råd til politikerne om hvordan Norge bør stille seg i den rivende utviklingen rundt gener, DNA, fosterdiagnostikk og annen framtidsrettet forskning på liv og død. Dette er brennbare emner som diskuteres over hele verden, med dystopiske framtidsbilder som i Yuval Hararis «Homo deus», der menneskene ikke bare overflødiggjør seg selv, men endelig fullfører drømmen om å bli guder.
Bioteknologien gir nye muligheter til å forlenge livet, kanskje med noen år, kanskje med mange. Aubrey de Grey er en britisk forsker som hevder at de første menneskene som skal leve i 1000 år, allerede er født. Google har grunnlagt et firma, Calico, som skal bekjempe aldring. Det sprøytes penger inn i det evige liv.
Infeksjonssykdommer er på retur. Kreftbehandlingene blir stadig bedre. Ulykker er sjeldnere. Hungersnød har vi ikke sett her i strøket på hundrevis av år. Krig driver de med på avstand, det er andre som ofres. Likevel er det ikke nok. Nå forskes det på injeksjoner av tenåringers blod i aldrende kropper. Genspleising lar oss omprogrammere celler og fjerne gamle celler som tar opp plass i kroppen. Stamcellenes biologiske klokke endres og nye nerveceller dyrkes fram. Skader på DNA kan repareres. Genetiske risikofaktorer redigeres bort før fødsel. Gener fra mennesker og griser spleises for å dyrke bukspyttkjertler. Vev og organer kan 3D-printes. Forskerne har klart å lage hjerteceller som banker.
Norske politikere må ta stilling til mange av disse spørsmålene, etter betenkninger fra blant annet Bioteknologirådet, og de må bestemme om disse vidunderteknikkene skal kunne tilbys av det offentlige helsevesenet. Politikerne har ikke mulighet til å hindre utviklingen, de kan bare sette opp gjerder rundt skattepengene. Den som har økonomi til det, kan uansett kjøpe alt fra laboratorier og klinikker i land med friere næringer på det livsforlengende feltet.
Det er selvfølgelig de rikeste som skal leve lengst. Å stanse det ville bety revolusjon. Vi kan likevel dvele ved tanken på hva slags verden dette blir, når 850 år gamle utgaver av de superrike – Silvio Berlusconi, Rimi-Hagen og Mark Zuckerberg – skal forlyste seg med genspleisede, supervakre modeller av alle kjønn.
Noen husker kanskje den nitriste programserien «Lifestyle of the rich and famous» som gikk på TV utover 80-tallet. Her så vi den virkelige baksiden av det glamorøse livet: En ørkesløs vandring mellom svømmebassenger og pompøse møbler på steder der sola alltid skinner. Det er kanskje evig, men det er ikke noe liv.
