bilindustrien

Something absolutely amazing happened last night. Many of you know how much I love skin care and my plans to attend esthetician school next month. Last night I posted my tuition fundraiser on twitter and something I never in my wildest dreams happened. My paypal alert went off, and as I looked at my phone, there was amount of $5605. I thought it was a glitch. I then look at my email and realized it came from my fundraiser. @chrissyteigen donated my entire tuition money for school. I have been crying all night and I cried in the office this morning as I paid my downpayment for esthetician school. I haven’t been this happy in a very long time. Thank you Chrissy and thank you to everyone else who voted or rtd my link or have supported me this entire time. It means more to me than you’ll ever know.

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Rakhmat Akilov (39) erkjenner å stå bak terrorangrepet i Stockholm

fra instabank

(Dagbladet).Rakhmat Akilov (39) erkjente i fengslingsmøtet i Stockholms tingrett i dag å stå bak terroren som drepte fire fredag.

Firebarnsfaren og IS-sympatisøren fra Usbekistan ble framstilt for varetektsfengsling klokka 10 i dag, og ble fengslet. Aktoratet har frist fram til 11. mai med å sikte mannen.

Ifølge Aftonbladet er sikkerheten rundt fengslingsmøtet enorm. Bombehunder har gjennomsøkt rettslokalene, og området rundt tingretten er avsperret.

Rakhmat Akilov ble ført inn i rettssalen rundt 10.10 i dag. Den terrormistenkte ble ført inn i tingretten med en grønn trøye over hodet, og hadde på seg grønne fangeklær.

- Er du snill og tar av trøyen, sier dommeren.

Erkjente etter fire minutter

Etter at fengslingsmøtet hadde vart i under fem minutter, erkjente Akilov terror.

Hans advokat Johan Eriksson innleder fengslingsmøtet med å si at hans klient erkjenner terror og samtykker derfor til fengsling. Akilov selv sa ingenting, skriver Expressen.

Dermed ble den åpne delen av fengslingsmøtet unnagjort på drøye seks minutter. Resten av forhandlingene vil skje bak lukkede dører. Pressen ble ført ut av lokalet, mens advokat Johan Eriksson la en hånd over Akilovs skulder, skriver Aftonbladet.

Den terrormistenkte satt med hodet bøyd mellom sin tolk og forsvarer under begynnelsen av fengslingsmøtet.

- Det er ikke vanlig at man erkjenner terror så fort. Han erkjenner ikke bare drap, han erkjenner terror, sier advokat Mari Schaub.

Akilov tilregnelighet skal også utredes, kom det fram i fengslingsmøtet.

Sterk mistanke

- Siden jeg anholdt Rakhmat Akilov ber jeg om at han fengsles. Han er mistenkt for terror i Stockholm, sa aktor Mats Ihrman innledningsvis under fengslingsmøtet.

- Dette gjør naturligvis etterforskningen enklere, men vi må også undersøke eventuelle medskyldige og stille dem til ansvar, sier innenriksminister Anders Ygeman om Akilovs erkjennelse.

Mistankene mot 39-åringen er svært sterke, ifølge politiet.

- Det kommer til å være omfattende sikkerhetstiltak, på samme nivå som når saker med grov, organisert kriminalitet går for retten, sier Thomas Östman, sikkerhetssjef ved Stockholms tingsrett, til Ekot.

Fengslingsmøtet startet i Stockholm tingrett klokken 10, og en russisk tolk vil være til stede. Store deler av fengslingsmøtet går for lukkede dører.

Akilovs advokat Johan Eriksson ville før fengslingsmøtet ikke si hvordan hans klient stiller seg til mistankene. Eriksson var ordknapp da han ankom Stockholms tingrett tidligere i dag. I utgangspunktet hadde Rakhmat Akilov ønsker seg en sunnimuslimsk advokat.

- Dere kommer til å få høre min klients forklaring om 25 minutter, under forhandlingene, sier kjendisadvokaten, ifølge Expressen.

Svenske medier har imidlertid meldt at Akilov flere ganger i avhør har erkjent å stå bak lastebilangrepet.

Oppbudet av svensk og internasjonal presse under fengslingsmøtet er stort.

- Svært trygg på rett gjerningsmann

Det finnes flere typer bevis som peker mot den mistenkte gjerningsmannen, både tekniske bevis, bilder og opplysninger fra Akilov selv, ifølge rikspolitisjef Dan Eliasson.

De fire drepte var en svensk jente i skolealder, en kvinne fra Uddevalla, en 41-årig britisk mann og en kvinne fra Belgia. Ni personer er fortsatt innlagt på sykehus. For to av dem er tilstanden alvorlig.

- Når det gjelder etterforskningen, føler jeg med svært trygg på at vi har rett gjerningsmann som kjørte lastebilen, sa den svenske politidirektøren Dan Eliasson på en pressekonferanse mandag, ifølge NTB.

En annen person som ble pågrepet i saken søndag, må framstilles for varetektsfengsling innen onsdag formiddag. Vedkommende er i likhet med Akilov siktet for terrorforbrytelser og drap.

Svensk politi har tidligere uttalt at etterforskningen av saken kan komme til å ta så mye som et år.

Saken oppdateres

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Far og datter skulle nyte godværet i familiens sportsbil. Så dukket traktoren med flytende avføring opp

fra instabank

(Dagbladet): Det er ikke så greit å si hva den tyske sjåføren og hans tenåringsdatter tenkte da en bonde ved et uhell fylte bilen deres med flytende gjødsel. Men det var trolig ikke rosende ord.

Den 53 år gamle sjåføren og hans 14 år gamle datter hadde tilbragt lørdagen på kjøretur med taket nede i den deilige vårsola i Altomünster rundt 30 kilometer nord-vest for München, ifølge nyhetsbyrået AP.

Bilen sto parkert på veiskulderen, da en traktor som fraktet en stor tønne med flytende gjødsel skulle svinge forbi dem. Svingen var imidlertid litt for krapp, og lokket på tønna med gjødsel satt litt for løst. Dermed var ikke den stinkende katastrofen langt unna.

- Sjåføren og dattera ble misfarget og trengte en dusj, opplyste en polititalsmann etter den illeluktende hendelsen, ifølge den tyske avisa Bild.

Ifølge politiet ble både far og datter «dekket fra topp til tå» med flytende gjødsel. Bilen, som før hendelsen hadde en verdi på rundt 45 000 kroner, må trolig også vrakes, skriver Bild.

Men skitt au, det kunne gått verre.

Politiet kunne nemlig melde at ingen ble fysisk skadd i hendelsen. Hvordan det står til med psyken til de involverte etter hendelsen er ikke kjent.

Video

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Riksarkivarens uklarheter

fra instabank

Riksarkivar Inga Bolstad ønsker å berolige leserne etter Gudleiv Forrs innlegg om Arkivverkets digitaliseringsplaner – Forr har nemlig ikke kunnskap om Arkivverkets virksomhet.

Hvis Bolstad mener bekymringene er ubegrunnet bør hun gjøre et forsøk på å forklare dette, i stedet for å øke uklarheten og uroen som er i ute i presse-, forsknings- og historikermiljøene.

Nå har også de tidligere riksarkivarene uttrykt sin bekymring etter å ha lest Arkivverkets budsjettsøknad for 2018. Søknaden kan forstås slik at Arkivverket skal tømme et av sine statsarkiv, digitalisere alt innholdet og deretter destruere det. Jeg tror nok ikke Arkivverket mener det så bokstavelig, men uroen over hva dette innebærer er nå stor.

Gjennom snart ett og et halvt år har Den norske historiske forening (HIFO) sittet sammen med andre brukerorganisasjoner i dialog med Arkivverket. Vi er positive til at digitalisering av arkivmateriale vil gi økt tilgjengelighet for en del brukergrupper. Vi er fullstendig klar over de utfordringer Arkivverket har, både med tanke på forvaltningens arkiver, finansiering og framtidig utvikling av arkivsektoren.

Arkivsektoren, både statlig og privat, har et stort behov for økt oppmerksomhet som også fører til økte økonomiske rammer.

HIFO er imidlertid bekymret for at det sterke fokuset på digitalisering av arkivmateriale vil føre til at umistelig fagkompetanse om nasjonens hukommelse forsvinne. Arkivverket står ovenfor et generasjonsskifte blant sine ansatte, og vi er usikre på om rekrutteringen inn i disse fagmiljøene sikres.

Vi savner en forståelse for at fagkompetanse sitter i fingrene og i hodene til de som har forvaltet og kjenner arkivene – den kan ikke erstattes av digitalisering.

Derfor: Fra hvilken periode er det riksarkivaren mener at «digitalisering for destruksjon» skal skje? Hva skal være kriteriene for skillet mellom «originalt materiale av historisk verdi» og det verdiløse, og hvem skal avgjøre det? Hvordan sikrer riksarkivaren rekruttering av historie- og arkivfaglige kompetanse i arkivene? Og vil digitalisering av eldre materiale være den riktige og økonomiske løsningen på Arkivverkets utfordringer?

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Jaglands forslag til fempunktsplan

fra instabank

Mikhail Gorbatsjov sa nylig at det ser ut som om verden forbereder seg på en ny krig.

Dessverre ser det slik ut. USA/Europa og Russland fremmer og dyrker hver for seg fram problemer for motparten. Russland ser ut til å tro at å støtte mørke krefter i vest som ønsker en oppløsning av Europa, vil fremme deres nasjonale interesser. Men to kriger i forrige århundre som påførte dem verdenshistoriens største tap, burde motsi denne logikken.

Europa og USA synes å tro at å svekke Russland gjennom økonomiske sanksjoner vil gjøre dem tryggere. Historien motsier også denne logikken.

Til tross for at begge parter etter hvert er blitt rammet av terror – en terror som i hovedsak skriver seg fra problemene i den arabiske og muslimske verden – dyrker de hver sine egne interesser i denne delen av verden. I stedet for å gjøre noe med grunnproblemene sammen.

Hva er så grunnproblemene?

Den libanesiske forfatteren Amin Maalouf kommer inn på det i sin roman «De forvillede».

Han skriver om de mange krigene i denne regionen: «Hver gang det ble sammenstøt ble araberne slått. Jeg har ikke lenger tall på alle nederlagene de har lidd. Det som er sikkert er at denne rekken av nederlag gradvis har fått den arabiske verden ut av balanse, etter hvert hele den muslimske verden. Ute av balanse i politisk forstand, og i klinisk. Man kommer ikke uskadd ut av en serie offentlige ydmykelser. Alle arabere bærer spor av et dypt traume, meg selv inkludert. Men når dette traumet betraktes fra den andre siden, fra den europeiske siden der jeg nå er blitt tatt imot, så virker det bare uforståelig og mistenkelig.»

Krigene og konfliktene har gjort det mulig for herskerne å beholde makten ved å lede folkets sinne mot «vesten» og Israel. Mangel på reformer og korrupsjon sammen med en befolkningseksplosjon har ført disse landene ut i et sosialt og politisk uføre.

Unge mennesker har ikke hatt noen andre kanaler for å si sin mening enn gjennom selvmordsbomber – mot dem som de var opplært til å ha som sine fiender, nemlig Israel og USA. Seinere – som følge av krigen i Syria og bombingen i Libya – mot europeerne, inkludert Russland.

Historien og verden av i dag slik den fortoner seg for muslimsk og arabisk ungdom har skapt fremmedkrigerne, et nyttig tilskudd til IS og al-Qaida. Nå rammes alle.

I stedet for å stå sammen om å bekjempe en felles trussel, har det såkalte «vesten» og Russland skaffet seg hver sine stedfortredere i spillet om Syria. Men de har valgt å overse sannheten om sine venner.

En som kjenner forholdene i Syria og området rundt veldig godt (fordi han lever der), sa til meg for ei tid siden: Det finnes ikke en «hvit» sjel i krigen i Syria. Alle er skurker. Det er blitt en krig om makt og penger. Og narkotika.

Narkotikaen er viktig. Den må til for at lederne skal få barn og unge mennesker til å ofre seg. Den gamle lekse som Albert Camus beskrev, gjentar seg altså. «De revolusjonære lederne oppfordrer folk til å ofre seg for saken, enten det er en religion eller politisk idé. Men det er alltid andre menneskers liv de snakker om, ikke sine egne.»

Så, hva skal man gjøre for å rette opp denne tragiske situasjonen?

Jeg foreslår følgende plan, som synes urealistisk og naiv, men som likevel bygger på det nødvendige: USA og Russland må vekk fra konfrontasjonspolitikken.

For det første: USA og Russland blir enige om aldri mer å bryte internasjonal lov, dvs. aldri mer gå til militæraksjon uten godkjennelse i FNs sikkerhetsråd. Krigen i Syria er bare en fortsettelse på en lang rekke ensidige militæraksjoner fra stormaktenes side som har skapt en total mistillit mellom dem – fra russernes invasjon i Afghanistan og amerikanernes invasjon i Irak til Nato-bombingen i Libya som gikk lenger enn det Sikkerhetsrådet hadde blitt enig om. Bombingen av byer i Syria, bruk av kjemiske våpen og nå sist amerikanernes bombing av militærbasen i Syria er bare en forlengelse av denne tragiske historie.

Den har ført til handlingslammelse av FNs sikkerhetsråd. Rådet har ikke vært i stand til å gjøre det som står i FN-pakten: Sikre fred og stabilitet på vegne av alle medlemslandene.

Tanken bak å gi stormaktene vetorett i Sikkerhetsrådet var riktig. Den skulle hindre at en av dem kunne ta seg til rette. Dette er etter hvert blitt misbrukt som argument for nettopp å gjøre det.

Derfor bør de vende tilbake til den opprinnelige betydningen, nemlig å ikke gå til militæraksjon uten at alle de fem faste medlemmene har gitt samtykke.

For det andre: USA og Russland erklærer at de stanser all bombing i byer og tett befolkede områder. Dette fører bare til at sinnet øker i befolkningen og oppslutning om radikale grupper styrkes. Dessuten er slik bombing forbudt etter folkeretten.

For det tredje: De utarbeider en felles plan om hvordan IS og al-Qaida kan drives tilbake. Samtidig sender de sine fly over de IS-kontrollerte områdene, som i stedet for å slippe bomber, slipper flygeblad med tilbud om fritt leide til alle krigerne som ønsker å forlate områdene.

For det fjerde: De blir enige om å avlyse et nytt våpenkappløp gjennom forhandlinger. Kappløpet har allerede startet: Nato med sin utplassering av styrker og våpen østover, russernes svar med fornying av kjernefysiske våpen.

Et amerikansk svar er i ferd med å bli utformet. Denne militariseringen av verdenspolitikken vil gå på bekostning av nødvendige tiltak for sosial utvikling og integrering særlig i Europa og Russland. Og pengebruken vil hindre nødvendige tiltak for å lindre nød og en økt flyktningstrøm fra landene rundt Middelhavet og på den andre siden av Sahara.

For det femte: Tilliten som blir skapt gjennom slike tiltak må brukes til å få til en forhandlet løsning på konfliktene i området.

Naivt! Ja. På den annen side, dagens konfrontasjon mellom USA/Europa og Russland kan ikke fortsette uten fare for en ny krig. Derfor bør en ny «detente» søkes, tilsvarende den man fikk i stand midt under den kalde krigen. Da fantes det rasjonelle ledere som skjønte at konfrontasjonen mellom øst og vest kunne føre til gjensidig destruksjon. Vi fikk Willy Brandts østpolitikk, avtalene om Berlin og Sikkerhetskonferansen i Helsinki.

I dag er årsakene til konfrontasjonen annerledes enn under den kalde krigen, men trolig enda farligere. Midlene til å styre vekk fra den er imidlertid de samme: politisk mot og lederskap.

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Den farlige kildejakten

fra instabank

Vi befinner oss i ei tid der mange stiller spørsmål ved medienes uavhengighet og evne til å fange opp nye signaler i samfunnet. Da er det viktig at de etablerte mediene holder fast på verdier og prinsipper som er grunnlaget for maktkritikk, og som er helt nødvendige for å avdekke forhold som ikke tåler dagens lys. Kildevernet er blant de aller viktigste av disse verdiene. I Vær varsom-plakaten beskrives kildevernet som absolutt, som et «grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn» og som «en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon». Opplysninger om en kildes identitet kan bare skje når kilden uttrykkelig har inngått en avtale som åpner for det. Alle pressefolk kjenner disse reglene, og vet at kildevernet er absolutt.

Derfor er det oppsiktsvekkende og svært bekymringsfullt at ledelsen i TV2 har satt i gang en aggressiv intern jakt på kilder. Klappjakten, der både advokater og IT-folk er engasjert, begynte etter at Dagens Næringsliv publiserte innholdet i en intern rapport som viser at TV2 var på vei mot et historisk underskudd. At TV2s sjefredaktør Olav T. Sandnes oppfatter lekkasjen som både belastende og illojal, er forståelig. Å starte kildejakt i eget hus er derimot en overreaksjon som kan få store konsekvenser. Også mediebedriftene må tåle lekkasjer som er negative for omdømmet og som utfordrer ledelsens forfengelighet. Her i Dagbladet er vi ikke helt ukjent med hvordan det virker.

Mye viktigere enn ubehaget, er forsvaret av kildevernet. Medienes forretningsidé er jo nærmest basert på lekkasjer fra makta. Fra de politiske nettverkene, fra næringslivet og organisasjonene. Lekkasjer av ulik karakter er sentrale i avdekkingen av nesten alle skandaler og samfunnssvakheter som pressen avslører. De vil tørke inn hvis varslere og andre kilder opplever at de kan bli utlevert til offentligheten. Varslernes juridiske vern er fremdeles svakt. Desto viktigere er det at mediene fastholder at kildevernet er ubrytelig.

I denne sammenheng spiller det ingen rolle om TV2 hevder den opptrer som bedrift og ikke som redaksjon. Kildejakten ledes av sjefredaktøren. Signalet som sendes ut er at kildejakt er både legitimt og nødvendig. Det er loddrett i strid med de standpunkter presseorganisasjonene har markert. Der arbeides det for et sterkere kildevern og et lovforbud mot etterforskning av kilder, slik de har i Sverige. TV2 må avblåse kildejakten og pressens organisasjoner må på nytt presisere at redaktørstyrte norske medier er forpliktet av kildevernet.

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Er vi ikke alle lykkejegere?

fra instabank

Jeg regner med at du, i likhet med meg, har hørt ordet «lykkejeger» Hva forbinder du med dette ordet? Hvorfor forbinder så mange ordet «lykkejeger» med noe negativt? Er det på grunn av politikernes bruk av ordet «lykkejeger»?

Hvis vi ser på definisjonen av «lykke» så er det «…en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.»

En jeger er en person som jakter på noe.

Så egentlig er en «lykkejeger» en person som jakter på lykke. Kan dere si dere uenig i den definisjonen?

Hva er galt, med en person som søker lykke? Søker ikke vi alle etter lykke? Vil vi ikke alle ha det beste her i livet?

Hvorfor er det slik at ordet lykkejeger har fått en negativ betydning?

Er vi alle lykkejegere? Alle vi som søker etter lykke?

For er ikke det ett av menneskenes høyeste ønske? Å finne lykke? Er ikke det ett av våre grunnleggende behov, søken etter ett lykkelig liv?

Flyktninger blir ofte omtalt som lykkejegere. Mennesker som har mistet hus og familie. Mennesker som er offer for krig og vold, fattigdom, sult og klimakriser. Mennesker som ønsker ett bedre liv. Hvem er så da vi til å sette dem i bås? Hvem er vi til å omtale dem på en negativ måte?

Hvem er så vi til å definere hva disse menneskene er?

Kanskje er de lykkejegere, men er vi ikke alle det?

Tuesday, April 11th, 2017 Bil No Comments

Next Entries »