(Dagbladet): Den 17 år gamle gutten som i går ble terrorsiktet etter å ha blitt pågrepet med en gjenstand på 30 x 30 cm på Grønland i Oslo, nekter straffskyld. Han vil bli framstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett klokka 13.30 i dag.
PST har siktet ham for ulovlig befatning med eksplosiver, som går inn under terrorlovgivningen. I dag vil 17-åringen framstilles for fengsling.
- Han vil ikke samtykke til noe fengsling. Det er åpenbart når han ikke erkjenner straffskyld for det han er siktet for, sier hans forsvarer Aase Karine Sigmond til Dagbladet.
- Det han selv forklarer gir ikke noe fengslingsgrunnlag. Det skal være høy alvorlighetsgrad før han kan bli fengslet, og PST har tatt ut siktelse på eksplosiver som er ment å ta menneskeliv, sier Sigmond.
PÅGREPET: Gutten ble pågrepet på stedet med eksplosivene i nærheten. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Hun vil ikke si konkret hva den 17 år gamle gutten har forklart i avhør, men benekter for at han hadde intensjoner om å skade noen.
- Han forklarer at han hadde et objekt, slik det beskrives, som har begrenset skadepotensiale. Det var noe han skulle imponere venner med. Det ligger på nivå med å sprenge kinaputter. Det var ikke intensjonen hans å skade noen. Dette er ikke noe terroranslag. Det er noe helt annet, sier hun.
- Hvordan opplever han nå å være siktet i en så alvorlig sak?
- Han er 17 år. Han er et barn. Han skal ikke sitte i fengsel med mindre det er tvingende nødvendig, og reagerer selvsagt sterkt på det, sier Sigmond.
Hun mener straff for gutten kan være alt fra et mindre forelegg.
- Han er under 18 år, og det skal mye til for fengselsstraff, sier hun.
Hun vet ikke når eller om gutten vil bli avhørt videre i dag. Påtalemyndighetene kan be om at 17-åringen varetektsfengsles i fire uker.
De siste avhørene av gutten ble gjennomført søndag.
Avviser at han er radikal islamist
PST-sjef Benedicte Bjørnland og politiadvokat i PST, Signe Aalling, fortalte på en pressekonferanse i går at gutten er en kjenning av politiet, og at de over en periode har drevet forebyggende arbeid overfor ham. De vil ikke si hvor lang tid det er snakk om, eller hvor langt tilbake dette fant sted. 17-åringen kom til Norge sammen med familien sin i 2010. PST beskrev gutten som en «bekymring i forkant».
- Det er uklart hvorvidt 17-åringen hadde planer om å gjennomføre et terrorangrep. Det er sannsynlig at angrepene i Frankrike, Tyskland, Russland, England og Sverige har en smitteeffekt, sa Bjørnland.
17-åringen knyttes også til en mann som har reist fra Norge for å være fremmedkriger for IS. Også bekjente av gutten ha uttrykt bekymring for ham.
- Han avviser beskrivelsen av at han er en radikal islamist. Han tar avstand fra vold og IS. Jeg kjenner ikke igjen det bildet PST beskriver på bakgrunn av de samtalene jeg har hatt med ham, sier Sigmond.
- PST har gått veldig høyt ut
Sigmond sa samtidig at bekymringssamtalene PST har hatt med ham, ikke dreide seg om han selv.
- At han kjenner en person som har vært i PSTs søkelys har han selv forklart. Det var da han var 15 år, for to år siden. Derfra og trekke en konklusjon og at man selv er samme type, blir å dra det litt langt, sier hun.
Hun bekreftet imidlertid at han skal ha vært i samme idrettsmiljø med en som har vært i PSTs søkelys.
- Det har likevel ikke endret min klient på noen måte. Jeg synes det blir litt overdrevet, og jeg føler PST har gått veldig høyt ut her, sier Sigmond.
ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Hun mistet nesten to år på grunn av skader og fryktet fotballkarrieren var over.
TILBAKE: Maria Thorisdottir på landslaget: Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Nå ser Maria Thorisdottir (23) fram mot seriestart i Toppserien med Klepp – og vil kjempe om medalje i sommerens fotball-EM.
- Det var forferdelig og en skade som kan ødelegge hele karrieren. Det var en vanskelig periode, sier Thorisdottir til Dagbladet.
Hun er datter av håndballandslagets trener Thorir Hergeirsson – men Maria er selv en av Toppseriens aller største profiler.
Nå er hun endelig skadefri og klar til å vise seg fram etter mange tunge stunder.
- Hvis du ryker korsbåndet, så mister du rundt ett år. Det vet alle. Med denne skaden så visste jeg aldri hvor lang tid det ville gå – eller om jeg ville komme tilbake i det hele tatt. Det var tungt. Jeg fikk beskjed om at karrieren kunne være over og det setter ting i perspektiv. Jeg har jobba mye med meg selv og jeg føler jeg ble sterkere mentalt. Jeg har brukt mye tid for meg selv og blitt mer kjent med meg selv. Jeg tror jeg er blitt sterkere av dette, sier 23-åringen.
Stempling
Skaden pådro hun seg i kamp mot Avaldsnes i august 2015 – rett etter VM-sluttspillet i Canada der Thorisdottir var med i troppen. Først nå er smertene og skaden borte.
I VM 2015: Maria Thorisdottir og Maren Mjelde. Foto: Matt Kryger Vis mer
- Jeg ble stemplet på vrista og det røk et leddbånd. Derfor måtte jeg operere. Så ble det et tretthetsbrudd etter skruen som var i foten. Det var kompliserte skader, sier hun.
Landslagsspilleren – med islandsk far – forteller videre:
- Det tok tre måneder før de fant ut at det var leddbåndet som var ødelagt – så fikk jeg feil beskjed om belastningen og det ble for mye som ikke stemte. Jeg er glad det er over nå og gleder meg til en ny sesong med både Klepp og landslaget, sier Thorisdottir.
Toppserien sparkes i gang om ei uke – 17. april. Først skal landslaget ut i privatlandskamp mot Sveits i Skien mandag.
Sist uke falt den norske tenniskometen to plasser til 130.-plass, men mandag gjorde han på nytt et lite hopp i riktig retning. Det kom etter en uke der 18-åringen har spilt Davis Cup på hjemmebane i Stavanger.
Den opplevelsen endte i nedtur for Norge og Ruud. Tennistalentet vant riktignok sin første kamp, men fikk deretter stryk av den danske veteranen Frederik Løchte Nielsen søndag. Nederlaget ga Danmark seieren i Davis Cup-duellen.
Ruud pådro seg i tillegg en ryggskade.
Dersom ikke skaden er til hinder skal 18-åringen etter planen spille en ATP-turnering i Monte Carlo i neste uke.
(Dagbladet): Like før klokka tre fredag ettermiddag kjørte enn mann, identifisert som Rakhmat Akilov (39), rett inn i en folkemengde i Drottninggatan i Stockholm, i en kapret lastebil.
Samtidig befant den belgiske småbarnsmora Maïlys Dereymaeker (31) seg i krysset mellom Drottninggatan og Olof Palmes gate.
Hun hadde akkurat kommet til den svenske hovedstaden, og skulle møte gode venner.
I stedet endte hun som Akilovs første offer, skriver den svenske avisa Expressen.
Skulle møte venner
Avisa har vært i kontakt med Dirk Pieter, som er borgermester i Maïlys hjemby. Han er personlig venn av familien til Maïlys, og sier til avisa at han nylig har snakket med hennes far.
Han forteller at 31-åringen var i Stockholm for å møte venner hun hadde blitt kjent med gjennom sin jobb som psykolog.
- Da angrepet skjedde befant hun seg på stedet. De hun hadde avtale om å møte der hadde ennå ikke ankommet, sier borgermester Pieter til Expressen.
Musikklidenskap
I alt ble fire mennesker drept og 15 skadd i angrepet. Blant de drepte var en 11 år gammel jente.
31 år gamle Maïlys etterlater seg en familie i stor sorg, blant dem en sønn på 1,5 år.
- Det er vanskelig for meg å snakke om hennes død. Jeg fikk høre om det via en venn. Hun spilte fløyte og lærte bort musikk til barn, sier en venn av henne til avisa Sudpresse.
I sin jobb som psykolog jobbet hun hovedsakelig med asylsøkere, ifølge Expressens opplysnionger.
Maïlys kom fra Lembeek i Halle i Belgia, en småby med i overkant av 7000 innbyggere, sør for Brussel.
Tilstått
Mannen som svenske medier identifiserer som Rakhmat Akilov, skal i avhør ha tilstått å ha utført angrepet som kostet fire menneskeliv. Opplysningen kommer fra anonyme politikilder og er så langt ikke offisielt bekreftet.
Natt til mandag gikk politiet til aksjon mot en bedrift i Sollentuna hvor Akilov skal ha vært inne til jobbintervju i 2016.
- Jeg synes det er bra at politiet ikke lar noe være ugjort, men sjekker opp alt. Og han har jo en slags kobling til selskapet ettersom han var inne på intervju, sier bedriftslederen til Aftonbladet.
(Dagbladet): Flere store frivillighetsorganisasjoner langer ut mot Arbeiderpartiet og beskylder partiet for være usolidarisk. Ap får også pepper for å nekte å møte enkelte organisasjoner for å diskutere saken.
Sakens kjerne er omfordeling av tippemidlene. I dag går en fast del av overskuddet fra Norsk Tipping til ti organisasjoner, deriblant Kreftforeningen. Regjeringen vil frata syv av disse ti sin faste årlige tippestøtte, og heller lage en stor pott alle lag og foreninger kan søke på.
Det er Ap sterkt mot. Partiet må derfor tåle kjeft fra Kirkens Bymisjon, Hørselshemmedes landsforbund (HLF) og Norsk epilepsiforbund, som alle ønsker å søke på millionene utvalgte organisasjoner i dag tildeles uten konkurranse.
KRITISK: Henrik Peersen i Norsk epilepsiforbund sier Ap i denne saken bryter med partiets linje om solidaritet. Foto: Norsk epilepsiforbund Vis mer
- Vi er veldig overrasket over at Ap viker fra partiets prinsipp om solidaritet. Det finnes ingen rasjonelle argumenter som understøtter argumentasjonen til Ap, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk epilepsiforbund.
- Permanent skjevfordeling
I 2006 ble spilleautomater fjernet fra butikker og kjøpesentre. Det var da spesielt ti lag og foreninger som tapte store penger, og som kompensasjon ble det innført en overgangsordning hvor disse ti fikk en årlig pengesum fra Norsk Tipping. Til sammen utgjør dette rundt 180 millioner kroner i året.
Selv om det altså er gått elleve år, ønsker altså Ap å gjøre overgangsordningen permanent, men fryse midlene på 2015-nivå.
Peersen mener Ap i praksis ønsker å belønne organisasjoner som gjorde noe «alle i ettertid ser var galt».
- I dag er det ikke en rettferdig fordeling av disse midlene. Departementet foreslår å fordele midlene basert på objektive kriterier. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Så mitt spørsmål til Anette Trettebergstuen er: Hvor lenge er det greit å ha en permanent skjevfordeling av midler?
Nektet Ap-møte
Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund (HLF) støtter opp om Peersens utspill.
- Vi er veldig kritisk til Arbeiderpartiet i denne saken. De følger ikke normale demokratiske spilleregler. Vi har bedt om å få møte Ap og presentere vårt syn i denne saken, men de sa nei, sier Hegre.
Han mener Ap har gitt «den andre siden», altså organisasjonene Trettbergstuen vil sikre penger til, en helt annen behandling.
- Det er uforståelig at Ap kan gå inn for å favorisere ti organisasjoner fordi de en gang hadde automatinntekter. AP og KrF foreslår at disse ti skal få 83 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Slumpen skal vi andre dele, fortsetter Hegre.
Også Kirkens bymisjon er kritisk til Arbeiderpartiet.
- Vi tenker det skal være rettferdighet for frivilligheten. Og vi mener det ikke er riktig å belønne noen organisasjoner fordi de drev med automater, som alle i ettertid ser var galt. Å nullstille fordelingsnøkkelen er helt avgjørende. Vi og mange andre organisasjoner tok et valg om å ikke ha automater, og det ønsker Arbeiderpartiet å fortsatt straffe oss for økonomisk, sier Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i bymisjonen.
Sprengt kalender
Anette Trettebergstuen holder i saken for Arbeiderpartiet, og stiller seg uforstående til kritikken.
- Har Ap nektet å møte organisasjonene som ønsker mulighet til å søke om tippemidler?
- Vi har hatt møte med mange organsiasjoner, blant annet LHL, men har også måttet si nei til noen. Vi forsøker så langt det er mulig å møte alle som ønsker å snakke med oss, men det hadde sprengt kalenderen vår om vi skulle invitert alle de titalls organisasjonene som har bedt om møte om denne saken, sier hun.
- Det er vi lei oss for, men vi har høflig bedt om skriflige innspill, og disse har vi lest og diskutert, fortsetter Trettebergstuen.
Avviser usolidarisk Ap-holdning
Siden Ap ønsker å fryse andelen tippemidler Kreftforeningen og de andre organisasjonene på 2015-nivå, avviser Trettebergstuen også påstanden om at partiet er usolidarisk overfor alle andre lag og foreninger.
- Dermed vil fordelen de ti har hatt, minske for hvert eneste år. Allerede er det sånn at organisasjoner som ikke får fast støtte, får mer til fordeling enn de sju organisasjonene som det er diskusjon om. Og det at potten til andre organisasjoner vil øke for hvert år, mener Arbeiderpartiet rettferdiggjør å ivareta forutsigbarheten for de ti organisasjonene, sier hun.
Stortinget skal ta stilling til fordelingen av tippemidlene – og vedtan enten Arbeiderpartiets eller regjeringens forslag – tidlig i mai.
Den tidligere sandvolleyballstjernen Bjørn Maaseide skal sammen med bankmann Svein Ivar Førland hente inn en kvart milliard kroner til en ny bank i Rogaland.
Maaseide takket nei da han fikk tilbud om å være med Bjørn Kjos på oppstarten av Bank Norwegian, men nå kan forretningsmannen gå navnebroren fra luftfarten i næringen, skriver Stavanger Aftenblad.
Hovedkontoret skal trolig ligge mellom Stavanger og Sandnes, men nedslagsfeltet skal være nasjonalt. Navnet er ikke bestemt ennå.
- Vi skal søke konsesjon før sommerferien, og intensiverer så arbeidet med å få på plass ledergruppen, sier Førland, som skal være administrerende direktør. Han håper å kunne ønske kundene velkommen mot slutten av året eller tidlig i 2018.
Banken springer ut av forvaltningsselskapet Kraft Finans, der Maaseide er en av eierne og Førland er styreformann. Maaseide sier bankplanene er «en naturlig tilnærming» rundt forvaltningsselskapet.
Etter at han la opp på sandvolleyballbanen, har Maaseide satset på næringslivet. Ifølge avisen har han investert 430 millioner kroner i eiendom. Han er daglig leder i sju selskaper og styreleder i tolv, i tillegg til styreverv i ytterligere tolv.
(Dagbladet): I romjula i fjor ble det kjent at «Star Wars»-skuespiller Carrie Fisher (60), som i flere av de populære filmene spilte prinsessen Leia, hadde sovnet stille inn.
Fisher fikk få dager tidligere, på lille juleaften 2016, en hjertestans på et fly fra London til Los Angeles. Hun ble innlagt som følge av den dramatiske hendelsen, og døde på sykehuset.
Fisher var med god margin mest kjent som prinsesse Leia Organa i «Star Wars», og har spilt i «Episode IV: Et nytt håp» (1977), «Episode V: Imperiet slår tilbake» (1981), «Episode VI: Jediridderen vender tilbake» (1983) og «Episode VII: The Force Awakens» (2015).
Mens «Star Wars»-fansen sørget over hennes bortgang, er det nå kjent at Fisher blir å se i både «Episode VIII: The Last Jedi» og en fortsatt navnløs niende film i den megapopulære filmserien. Det melder The New York Times.
Dette er klart etter at Fishers nærmeste etterlatte, Fishers bror og datter, har gitt Disney-konsernet sin godkjenning.
- Fansen fortjener å få se henne. Hun tilhører dem, forklarer bror Todd Fisher.
New York Times mener også vite at Carrie Fischers opptreden i de to neste «Star Wars»-filmene ikke blir CGI-animasjon, men en sammenfatning av scener hun rakk å spille inn til «Star Wars: Episode VII» før hun gikk bort.
- Man spøker ikke med denne arven. Det ville vært som å skrive om Bibelen. For meg er «Star Wars» den hellige gral innen historiefortelling, og man kan ikke tukle med det, sier Todd Fisher videre.
(Dagbladet): Alt var ikke bare fryd og gammen under innspillinga av «The Fate of the Furious» i fjor.
Filmen kommer på kino i USA i april og er den åttende i rekka.
Dwayne Johnson, også kjent som «The Rock», ytret på Facebook sterk misnøye med enkelte av sine motspillere, uten å nevne navn.
«Jeg elsker mine kvinnelige motspillere. De mannlige motspillerne derimot, det er noe annet. Noen er skikkelige mannfolk og profesjonelle, men andre ikke er det. Når du ser film i april og det virker som om jeg ikke spiller i noen av scenene der blodet mitt koker – så er det helt riktig», skrev Johnson blant annet og kalte denne eller disse anonyme mannlige motspillerne «candy asses».
Det ble tidlig konkludert at Johnson siktet mot en annen muskuløs machomann: Vin Diesel. Sistnevnte har hovedrollen i filmen, og er også produsent.
Diesel sier nå at uvennskapet mellom de to ikke er så ille som det kan virke.
- Jeg tror ikke verden virkelig innser hvor nære vi står hverandre, på en rar måte. Enkelte ting er blåst ut av proposjoner. Jeg vet han setter pris på hvor mye jeg jobber for denne filmserien, sier Diesel ifølge USA Today.
Likevel innrømmer skuespilleren at de to hadde problemer.
- Det er ikke alltid lett å være en alfahann. Og her hadde vi to alfahanner. Å være en alfahann kan være en plage noen ganger.
Diesel insisterer også på at han «heier på Dwayne Johnson», men ta samtidig en god porsjon av æren for Johnsons suksess.
- Jeg er den første multikulturelle superstjerna i Hollywood. Før meg fantes de ikke. Å se en annen multikulturell stjerne slå seg opp er noe jeg er veldig stolt av, sier han.
