bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Etter en hard start under premieren 25. mars, gikk det igjen galt igjen for TVNorge-programmet «Lost in time» forrige lørdag.

De tekniske problemene ser også ut til å ha ført til en sterk nedgang i antall TV-seere. Lørdagens program ble ifølge TVNorges egne tall sett av 63.000 seere, mens første program ble sett av 111 000 personer i gjennomsnitt.

Det interaktive konseptet blander spillgrafikk og gameshow-underholdning, ved at TV-seerne skal kunne laste ned en app til telefonen sin for å delta i en virtuell verden. På grunn av tekniske problemer var det ingen av TV-seerne som kom inn i appen, og fikk deltatt i spillet under første program. Publikum hadde også problemer med å komme seg inn i appen da andre program ble sendt, lørdag.

- Det er en litt uheldig utvikling, så den publisiteten TVNorge fikk forrige uke rundt teknologien som ikke fungerte, ser ut til å ha vært stort sett negativ for tv-seingen, sier Morten Wiberg, TV-sjef i mediebyrået Carat.

- Bør vente ti høsten

Han tror ikke at det at de tekniske problemene som fortsatte lørdag, hadde så mye å si for de lave seertallene.

- Tallene ligger ganske jevnt gjennom hele programmet, så det kan virke som at det ikke har påvirket TV-seerne at de ikke kunne spille, sier Wiberg, som nå forventer at TVNorge vurderer om de skal ta programmet av skjermen.

- Jeg tror det kan være lurt å vente med videre spill frem til høsten. Da kan man forsikre seg om at teknologien fungerer. Dette er et kostbart program som skal konkurrere med NRK og TV 2 på lørdager, og da holder det ikke med 65.000 seere, sier Wiberg.

Men han legger til at han har sansen for konseptet.

- Dette programmet er en nyvinning, som kunne skape ltt familiær interesse, og hvor barn kunne være med interaktivt. Det er spennene å trekke den digitale biten inn i TV-seingen, sier han.

Vurderer fremtiden

Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge og DIscovery Networks, sier de vurderer programmets fremtid.

- «Lost in Time» fikk en trøblete start forrige uke, og vi konstaterer at tallene gikk ned fra premieren. Nå tar vi en vurdering av hvordan vi gjør dette fremover, og kommer tilbake til konklusjonen når den foreligger, sier Landsverk.

Kritikk på sosiale medier

Mange hadde problemer med spillopplevelsen lørdag, og uttrykte sin frustrasjon på programmets Facebook-gruppe:

«Etter to lørdagskvelder klar med mobilen er tålmodigheten slutt. Setter heller på lokalradioen neste lørdag», skriver en.

«Dette gidder jeg ikke å bruke tiden min på lenger. Takk for meg! Dette blir nok nedlagt håper jeg», mener en annen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg tror medarbeidere på Spesielle operasjoner utelot å gi informasjon til Eirik fordi de ikke stolte på ham som kollega, sier tidligere spaningssjef i Oslo politidistrikt Torstein Holand.

På tiltalebenken sitter tidligere kollega Eirik Jensen tydelig oppgitt, han rister på hodet.

I dag vitner Holand i rettssaken mot korrupsjons- og narkotiltalte Eirik Jensen.

Holand var en av få i Oslo politidistrikt som visste om «Operasjon Silent», politiaksjonen som tilhørte Asker og Bærum politidistrikt, hvor Gjermund Cappelen ble pågrepet.

- Jeg ble bekymret

Dagen før Cappelen ble pågrepet, hadde politiet tømt hasjlageret hans på Røa. Politiet ville skape uro i miljøet, så miljøet skulle gjøre feil. Så prøver Cappelen å ringe Jensen, sender melding for å avtale et møte. Skriver det er viktig. Møtet ble aldri gjennomført.

- Da ble jeg bekymret. Hvorfor i all verden skal Cappelen ha kontakt med Eirik? sier Holand i retten, som forklarer at man som følge av denne kontakten, kaller inn til et møte.

- Vi får også vite at de (Cappelen og Jensen) har avtalt et møte dagen etterpå. Jeg vil høre hva de snakker om på det neste møtet.

- Vi tilbyr Asker og Bærum romavlytting. Det ble avslått, de etterforsket Cappelen, ikke Eirik Jensen. I ettertid tenker jeg det er litt synd, sier Holand.

Dersom politiet hadde plantet en mikrofon i bilen til Gjermund Cappelen under det avgjørende møtet mellom Cappelen og Jensen 19. desember 2013, ville de kunne fått beviset som kunne dokumentert at politioverbetjent Eirik Jensen var en skurk, eller fått avklart at den betrodde politilederen bare gjorde jobben sin.

Dagbladet har tidligere skrevet at den manglende avlyttingen av Cappelens bil var en gedigen tabbe av politiet i Asker og Bærum, basert på informasjon fra en rekke kilder.

Klager

Holand sier også at han fikk muntlige og skriftlige klager inn på Spesielle Operasjoner (SO), i hovedsak fra hovedveilederkontoret, også teamledere og andre fra avsnittet, da han ble sjef i 2012.

Klagene han snakker om gjaldt Jensen, som på dette tidspunktet hadde en jobb som rådgiver, hvor tanken var at han ikke skulle drive operativ kildevirksomhet på gateplan, ifølge flere vitner.

Holand begynte å følge med på Indicia, politiets etterretningssystem, da han tok over som leder på SO. Da han begynte som leder i 2012, visste han ikke at Jensen hadde informanter eller kilder. Men så kom klagene på at Jensen fortsatt hadde informanter, skrev meldinger i Indicia, selv om han var ansatt på Strategisk stab.

- Jeg stusset på at noen (av meldingene lagt inn i systemet) var skrevet av andre. Blant annet et notat på at gjengmiljøet bevæpner seg. Det var et kritisk notat for oss. Det utløste nærmest handlingsplikt, sier Holand, om notatet som Jensen skal ha fått noen andre til å skrive inn i etterretningssystemet.

Notatet ble jobbet med, men nedgradert. Seinere skjedde Manglerud-drapet i gjengmiljøet.

LES OGSÅ: – Meldte fra om planlagt frap – ble avvist

- Dette notatet gikk på gjengmiljøene generelt, så vidt jeg husker. Jeg har sett i medieomtale av saken, at man kunne forhindret Manglerud-drapet. Det er ingenting som tilsier at det var beskrevet i det notatet der, sier Holand.

- Var det andre liknende hendelser eller andre konkrete Indicia-meldinger?

- Vi satt i en megling med gjengmiljøene, hvor vi hadde stilt opp med et par tre mann. Da har vi notoritet knyttet til det møtet. Da vi var ferdig med gjengmeglingen, går vedkommende og møter Eirik Jensen rett etterpå. Vi har ikke sett noe notat eller notoritet knyttet til det. Det skapte irritasjon, for de som var knyttet til meglingene, sier Holand, som sendte en e-post til sjef for Seksjon for organisert kriminalitet og varslet om Jensens virksomhet:

«Registrerer fortsatt at Eirik Jensen driver med informantvirksomhet. Han har skrevet noen notater i det siste. Eirik har fortsatt registrert sine informanter hos oss. Han synes dessuten å drive informantvirksomheten alene, noe som ikke er bra i det hele tatt. Vi har ikke ansvaret for dette», skriver Holand 14. november 2013, da Jensen var knyttet til Strategisk stab.

Kontakt med Cappelen

Holand forklarer at han leste ut fra meldinger i Indicia at Jensen fortsatt hadde kontakt med Cappelen.

- Han skrev notater knyttet til hasj. Da tenkte jeg at han fortsatt hadde kontakt med Cappelen, sier Holand, og sier at han tolket det som at informasjonen kom fra Cappelen på grunn av detaljnivået.

- Jeg har ikke annet kjennskap til Cappelen enn at jeg har visst og skjønt at han har drevet ganske stort med hasj på 90-tallet, sier Holand, som sier at notatene hadde et innførselsaspekt også.

Ikke hørt om penger

Jensen-forsvarer Arild Holden, spør Holand om han har hørt at Jensen tok imot penger i sin informantvirksomhet.

- Nei, det har ikke jeg hørt, svarer Holand.

- Har du opp gjennom disse åra fått høre at Eirik Jensen var møkkete? spør Holden.

- Nei, sier Holand, som forklarer at Einar Aas, sekssjonssjefen, har brukt det begrepet basert på hva tjenestemenn fra Asker og Bærum har sagt.

Eirik Jensen nekter straffskyld.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Alt handlet om å bygge tillit, finne et bånd mellom oss, og så se hvor det tok oss, sier Alexander Skarsgård til Vanity Fair.

Han forteller om HBO-serien «Big Little Lies» der rollefiguren hans, Perry, utsetter kona Celeste, spilt av Nicole Kidman, for psykisk og seksuell mishandling.

- Det var veldig viktig for oss å finne tilbake til hverandre etter at disse scenene var filmet. Vi gjorde et poeng av det, og vi klemte hverandre etterpå, forteller Skarsgård.

Første møte

Den svenske skuespilleren hadde aldri jobbet sammen med Nicole Kidman (49) før de møttes på settet til «Big Little Lies». Men de hadde en ting felles, begge har spilt i filmer til den kontroversielle, danske regissøren Lars von Trier. Kidman spilte i «Dogville» (2003) og Skarsgård hadde en rolle i «Melancholia» fra 2011.

Og som Skarsgård sier til Vanity Fair, regissøren av «Big Little Lies», Jean-Marc Vallée, arbeider på en liknende måte. Med eksisterende lys, og et håndholdt kamera som bestandig er i bevegelse.

Skarsgård mener at denne måten å jobbe på, gjør det enklere å filme blant annet de følelsesmessige og psykisk krevende scenene, fordi man hele tida kan prøve ut nye ting.

De to tilbragte også litt tid sammen før innspillingen startet, for å bli kjent.

Gråt etter innspillingen

Nicole Kidman har tidligere fortalt til Vouge at hun satt i badekaret og gråt etter innspilling av disse scenene. Og også at ektemannen hennes, Keith Urban, ble knust av å se alle blåmerkene hun kom hjem med.

I serien framstår Perry og Celeste som det vakre og rike paret som har klart å beholde gnistene i kjærlighetslivet. Men bak lukkede dører er virkeligheten en annen. Perry utsetter Celeste for fysisk og psykisk mishandling.

Skarsgård sier de ønsker å vise hvor seksuelt forholdet mellom Perry og Celeste er, hvordan det fører til overgrep og mishandling, men også hvordan Celeste klandrer seg selv for at Perry begår overgrep mot henne.

- Det er en av grunnene til at det tar henne så lang tid å forstå at hun ikke kan være hos ham. Hun elsker ham når han ikke mishandler henne, sier Skarsgård til Entertainment Weekly.

Kanskje sin siste rolle

- Jeg har en følelse av at dette er mitt siste intervju. For etter Perry Wright, kommer jeg aldri til å få en annen jobb. Men helvete heller, det var verdt det, sier Alexander Skarsgård til Entetainment Weekly.

- Og skulle noen trenge en mishandlende drittsekk, så er jeg mannen, avslutter han.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tidlig på morgenen 20. mars ble politiet tilkalt til et boligområde for flyktninger i Fagersjö i Stockholm. Det var en vakt som ringte politiet, etter at en mann hadde satt fyr på sengetøy, og tuklet med vaktens bil.

Scenene som deretter utfoldet seg ble tatt opp på film. Den originalt fem minutter lange videoen er sett over tre millioner ganger på under et døgn, etter at den ble lastet opp på Facebook.

Se den oppsiktsvekkende videoen øverst i saken.

Går til angrep

I videoen ser man hvordan mannen gjentatte ganger går til angrep mot vakten og de tre politibetjentene.

Det første som skjer er at mannen kaster en metallgjenstand mot en personbil. Så plukker han opp en stor stein og løper mot politibilen. Mens han nærmer seg politibilen, med politibetjentene i, kaster han steinen rett mot bilens frontrute.

Da betjentene går ut av bilen, går mannen til angrep.

- Stans der!, hører man en av politibetjentene rope til mannen.

Mannen er tydelig aggressiv, og gir seg ikke uten en heftig kamp. Politibetjentene klarer ikke å holde mannen nede, før han bryter seg ut av grepet og igjen går til angrep.

SVT skriver at redningstjenesten ankom stedet før politiet, men måtte avvente før de kunne gå inn i området.

- Vi kom oss ikke fram til plassen. Vi måtte vente til politiet hadde sikret området, sier Christer Eriksson ved Storstockholms brannvesen.

«Pinlig»

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

I kommentarfeltet under Facebook-videoen står det blant annet: «Skremmende. Ikke rart at folk mister troen på politiet», «utrolig pinlig», «skandale», en annen skriver: «Å se hvor skremt de blir i stedet for å ta mannen, får meg til å undre på hvilken utdanning de har fått».

Politiet sier til Expressen at de ikke kan kommentere scenene som utspiller seg i videoen.

Uklar årsak

Mannen var en beboer i SHIS Bostäder, en stiftelse som tilbyr bosted til personer som av økonomiske og sosiale grunner ikke klarer seg på boligmarkedet. Stedet blir også omtalt som et hjem for flyktninger.

- Det var en leietaker som ble opprørt og aggressiv mot vår innleide vakt. Grunnen er uklar. Han har forsøkt å tukle med vekterens bil, og forsøkt å tenne på noe tøy, forteller Anders Kindberg, direktør for SHIS Bostäder til Expressen.

Ifølge politisjef ved Västberga-politistasjon, Per-Ove Götberg, er mannen siktet for forsøk på mordbrann, skadegjørelse, vold mot tjenestemenn, forsøk på vold mot tjenestemenn, og overfall.

Politibetjentene og vekteren fikk lettere skader, oppgir politiet på sine hjemmesider.

Ikke første brann

Brannpåsettelsen 20. mars var ikke den første i området. 16. oktober skrev Dagbladet at det for andre natt på rad brøt ut en kraftig brann ved et asylmottak i Fagersjö.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Discovery og Eurosport har i formiddag offentliggjort tv-tallene fra helgas kamper på Eurosport Norge, som er en åpen kanal.

Og det er jubel for gode tall, skal vi tro kanalens sportsdirektør.

- I dag blir det kake! En halv million seere på tre kamper og over 60 000 nordmenn som spiller Eliteserien Fantasy, det er vanvittig moro. Får vi 90 000 seere på Vålerenga – Viking på MAX i dag, har vi doblet seertallene for Eliteserien allerede i første runde. Og det kun på de åpne kanalene, sier Jan-Erik Aalbu, sportsdirektør i Eurosport og Discovery Networks.

Slik ble seertallene for de tre kampene som gikk på Eurosport Norge:

• Kristiansund – Molde ble sett av 154 000

• Tromsø – Brann ble sett av 127 000

• Rosenborg – Odd ble sett av 195 000

- Vi har dessverre ikke tilgang til seertall fra tilleggskanalene som ligger hos de norske distributørene, men det vil vi få etter hvert. Da håper vi på mer jubel, sier Aalbu.

476 000 har sett Eliteserien på de tre kampene som gikk på Eurosport Norge. Til sammenligning samlet alle de åtte kampene i fjorårets åpningsrunde til sammen 282 000 seere, ifølge Discovery.

Artikkelen oppdateres.

fra norsk tipping

Politiet i Trøndelag meldte om pågripelsene like etter klokken 5 natt til mandag. Politiet sier til Adresseavisen at de rykket ut til en leilighet på Strinda etter at de mottok en melding like før kl 1 natt til mandag.

- Det var en trusselsituasjon der en person følte at to navngitte personer forsøkte å trenge seg inn i en leilighet, sier operasjonsleder Øystein Sagen. Ifølge meldingen politiet mottok skal de to ha hatt våpen.

- Dette er personer som er omhandlet i våre registre med tilsvarende saker fra før, altså trusselsaker med våpen. På grunn av deres historikk valgte politiet å bevæpne seg, sier Sagen.

Ifølge operasjonslederen ble en av de to pågrepet på åstedet, den andre ble pågrepet på en annen adresse i løpet av natta. Pågripelsene skjedde uten dramatikk.

fra norsk tipping

RAMALLAH/JERUSALEM (Dagbladet): Skydekket lå tungt over Ramallah på Vestbredden da utenriksminister Børge Brende satte seg inn i den svarte Mercedesen som skulle ta han tilbake over grensa til Israel. På under et døgn hadde Brende gjennomført møter med den den palestinske presidenten Mahmoud Abbas og Israels statsminister, Benjamin Netanyahu.

Tilbake på hotellet i Jerusalem tok han seg tid til en statusoppdatering etter et hektisk møtedøgn.

- Det er ingen samtaler mellom partene. Det er ingen politisk prosess og det har det ikke vært på en stund, sier Børge Brende om den betente politiske situasjonen mellom Israel på den ene siden og Palestina på den andre.

Han mener det haster få i gang reelle samtaler rundt en to-statsløsning.

- Det er ikke noe alternativ til en to-statsløsning. Det er fortsatt mulig å få til, men da må det være politisk vilje fra begge parter. Vårt syn er at det må basere seg på grensa fra 1967 og mulig bytte av land, sier Brende til Dagbladet.

Ifølge utenriksminister Brende, er Netanyahu fortsatt forpliktet til en to-statsløsning og vil bremse nye bosetninger.

- Jeg understreket sterkt at nye bosetninger vil underminere muligheten for en to-statsløsning. Det vil svekke mulighetene for fred, sier Brende.

«Den ultimate avtalen»

Raphael Schutz, som er Israels ambassadør til Norge, er også på plass i Jerusalem under Brendes besøk. Han mener USA og Trump-administrasjonen kan bidra til å få fart i dialogene mellom landene.

- Jeg tror det er en sterk ny faktor. Den nye administrasjonen. Det er en dynamisk ny start i USA. Det er villighet til å finne «den ultimate avtalen», men i vårt område er skepsis spillets navn. Vi har forsøkt mange ganger og feilet, men det er en ny gutt i byen. La oss gi Trump tid og mulighet til å finne en løsning, sier Schutz til Dagbladet, når vi møter han i lobbyen på King David hotel i Jerusalem.

Børge Brende håper også at den nye administrasjonen skal ha en positiv effekt på den stillestående prossesen.

- Samtalene med statsminister Netanyahu var viktige, ikke minst etter hans samtaler med president Trump og veien videre når det gjelder muligheten for en to-statsløsning, sier Brende.

Brende mener Israel nå er under press fra den nye Trump-administrasjonen etter at USAs spesialutsending Jason Greenblatt nylig besøkte både Israel og Palestina.

- Det jeg har observert er at Trump-administrasjonen har et ønske om at det skal være fremgang i disse spørsmålene, sier han.

Brende ønsker amerikansk ledelse velkommen.

Manglende tillit

I det timeslange møtet med statsminister Netanyahu var det flere temaer som sto på blokka. Det viktigste for Brende og Norge var kanskje forberedelsene til møte i giverlandsgruppa (Ad Hoc Liason Committee – AHLC) som finner sted i Brussel 4. mai.

- Det går på tilgang til vann, elektrisitet og behandling av kloakk. Det er veldig komplekse spørsmål som må løses for å bedre situasjonen i de palestinske områdene. Det er knyttet til muligheten til å drive næringsvirksomhet og skape nye arbeidsplasser på Vestbredden, sier Brende.

Befolkningen på begge sider av grensene er preget av frustrert resignasjon over den tilsynelatende uløselige konflikten som ofte krever menneskeliv.

- Det er mye frustrasjon og manglende tillit som vi må vinne tilbake. Her har Norge en nøkkelrolle. Å oppnå fred mellom Palestina og Israel er viktig for verden, viktig for Norge, men aller viktigst for israelerne og palestinerne, sier Schutz.

Dialog

Brende mener arbeidet som gjøres i giverlandsgruppa vil være med på å skape dialog og nødvendig tillit.

- Det utgjør det eneste stedet hvor israelere og palestinere faktisk møtes for å diskutere praktiske anliggende mellom de to landene, sier Brende.

Ifølge Brende vil Netanyahu sende en representant på høyt nivå til giverlandsmøtet og at de ser på mulighetene for å gjøre det enklere for palestinerne, men at det i løpet av møtet ikke kom fra noe konkrete tiltak. Det vil bli lagt fram på giverlandsmøtet.

- Vi legger stor vekt på at Israel vil komme med konkrete forslag til tiltak som vil bedre situasjonen for plalestinerne, sier utenriksministeren.

fra norsk tipping

Kaia Storvik i Agenda peker i Dagbladet (23. mars) på en rekke tiltak for å bekjempe svart renhold i folks hjem. i. Det er flott at Agenda er engasjert i å bedre arbeidsforholdene for dem som faller helt utenfor det regulerte arbeidslivet. I et nær helsvart arbeidsmarked for hjemmerenhold er det skremmende mange som står helt uten rettigheter og opplever sosiale dumping.

Det er vanskelig å anslå omfanget av svart renhold i folks hjem, men det er enighet om at problemet øker. Så hva gjør man med dette, utover å konstatere at vi har et problem?

Fint lite, dessverre. Det vil si, det gjøres mye for renhold i proffmarkedet. Her har NHO Service gjennom flere år stått på i samarbeid med Norsk Arbeidsmandsforbund for å bekjempe useriøse aktører i bransjen. Dette har ført til konkrete resultater. Men forbrukermarkedet – renhold i folks hjem – har gått under radaren.

Kaia Storvik nevner gode virkemidler, men hun utelater det kanskje mest effektive av dem alle: Økonomiske incentiver. Sveriges erfaringer med et eget skattefradrag for tjenester i hjemmet er spesielt interessant. Et skattefradrag for tjenester i hjemmet ble innført i 2007. Det omfattet renhold, barnepass og andre tjenester knyttet til hjemmet. Ordningen er svært enkel å benytte seg av for forbrukerne, og den har massiv støtte i befolkningen. Ordningen ble innført for å bekjempe svart arbeid og sikre ryddige arbeidsforhold. Det er bred politisk enighet om de positive effektene av skattefradraget. Sveriges finansminister, Magdalena Andersson fra Sosialdemokratene, har uttrykt at regjeringen kan tenke seg å utvide skattefradraget, blant annet for å få flere flyktninger integrert gjennom arbeid.

Den samfunnsøkonomiske effekten er dokumentert positiv i Sverige. Ifølge Konjunkturinstitutet ville ordningen lønne seg når antallet som gikk fra svart til hvitt arbeid oversteg 10000. Det har det for lengst gjort. Danske og finske myndigheter har konkludert med at de samfunnsøkonomiske effektene er positive. Nye jobber skapes, svart blir hvitt, man får flere skattebetalere og arbeidstakere får sosiale rettigheter.

Ordningen har dessuten endret svenskenes skattemoral, i følge Katarina Nordblom, samfunnsøkonom ved Göteborgs Universitet. I 2006 svarte 17 prosent av svenskene at det var helt galt å kjøpe svarte tjenester. I 2012 svarte 47 prosent det samme.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet er for viktig til å neglisjere et virkemiddel med dokumentert positiv effekt.

fra norsk tipping

Sigrid Hvidsten skriver i Dagbladet 18. mars at Oslo trenger en byarkitekt, angivelig fordi flere signalbygg «skvises» inn på samme område. Hvor har det blitt av helhetstenkingen? spør hun.

Plan- og bygningsetaten har hele tiden tenkt helhet, og i Oslo er dette vårt ansvar og oppgave. Med unntak av Munch-museet, kanskje Norges viktigste museum, og derved egnet som et landemerke, har prinsippet vært å trappe bebyggelsen ned i høyden fra jernbanesporene og ut mot fjorden.

Munch-museet, Havnelageret og Operaen vil danne et storslått fjordbyrom ved sjøen, som blant annet skal ha en park med badestrand og arealer for alternative kulturaktiviteter.

Operaens arkitekter, Snøhetta, tegnet opprinnelig en bygningsrekke mellom Operaen og Tollbodene foran Christian Fredriks plass ved Østbanebygningen. Plan- og bygningsetaten ønsket i stede et raust byrom mellom Jernbanetorget og Operaen.

Jeg er meget fornøyd når jeg nå ser bibliotekets skråstilte fasade reise seg som en byvegg som leder blikket og våre bevegelser mot Operaen.

Lite spennende, men i en kontrasterende form, blir den nye diagonale gata som løper fra der Akerselva krysset Dronning Eufemiasgate.

Sett fra dette punktet vil vi få Havnelageret som en fon mot sørvest.

Operaen var aldri ment som et solitært bygg på en stor åpen flate. Det var heller ikke Rådhuset ment som.

Som Rådhuset vil Operaen ha åpenhet mot fjorden og mot Karl Johans gate, en vil eller være en del av byveven.

Det er det arkitektoniske, helhetlige byplangrepet.

fra norsk tipping

I forrige uke kunne norske medier formidle at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter Høyres uttalelse om at utslipp fra norsk oljeindustri fint kan øke de kommende årene, så lenge utslippene går ned i EU. Faktum er at EUs manglende ambisjonsnivå på klima er en trussel mot verdens klima og natur, og ikke i nærheten av å få Europa på sporet av et utslippsnivå i tråd med Parisavtalen. Den ansvarsfraskrivelsen norske politikere her framviser er hårreisende, fordi det tyder på at norske politikere ikke er oppdatert på hvor dårlig stelt det er med EUs kvotesystem. Eller enda verre: De mener det er ok å koke kloden for å ta opp mest mulig norsk olje og gass.

Det er ikke noe nytt at norske politikere skyver EU og kvotesystemet foran seg for å slippe å gjøre noe her hjemme, dette har vært en gjenganger i norsk klimapolitikk de siste tiårene. Men det går ikke lenger. EUs kvotesystem er skakkjørt, og fører ikke til tilstrekkelige utslippskutt.

I Norge har vi lenge unnskyldt oss med at utslippskutt vi gjør her hjemme vil dukke opp igjen som nye utslipp i Polen. Tiden for slike unnskyldninger er forbi. Grunnen er overflod av kvoter i systemet og at altfor store utslipp er tillatt.

Klimapolitikk er egentlig ganske enkelt. Det handler om at vi må redusere klimagassutslippene slik at vi unngår en overopphetet klode. Og alle utslipp teller. I Paris ble alle verdens land enige om at grensen for hva jorda og vi kan tåle går ved 1,5 til 2 graders global oppvarming. UNEP har med sin Emission Gap Report fra november 2016 vurdert det til at med de tiltakene som er meldt inn fra alle landene i etterkant, tar vi sikte på 3,4 graders oppvarming. Norske utslipp vil være på samme nivå i 1990, 2015 og 2030, hvis framskrivingene regjeringen har lagt fram tidligere fortsatt stemmer. Climate Action Network, som koordinerer 140 miljø- og utviklingsorganisasjoner i Europa, krever at EU må redusere utslippene med 55 prosent i 2030 i forhold til 1990-nivå for å være på linje med Paris. Målet EU har satt seg er 40 prosent. Det er ikke nok.

EU’s kvotesystem har tåkelagt klimapolitikken fordi det er teknisk og lite tilgjengelig for folk flest. Det er hovedvirkemiddelet for industri- og kraftproduksjon i Europa, der virksomhetene som er i kvotesystemet får tildelt utslippskvoter. Ideen er at en høy kvotepris vil føre til at bedriftene vil gjøre alle utslippsfremmende tiltak som er billigere enn kvoteprisen, og kan selge kvotene sine, og dermed går utslippene ned. Samfunnsøkonomene er veldig glade i denne løsningen, fordi det betyr at vi alltid vil ta de billigste tiltakene i Europa. Men for at dette skal føre til at virksomhetene gjør tiltak som reduserer utslipp, må antall kvoter som er ute på markedet være så få at etterspørselen blir stor og prisen høy.

Problemet er at taket på hvor mange kvoter som er på markedet har vært for høyt, og siden man kan ta med seg overskuddskvoter fra år til år, har kvotemarkedet flommet over av overskuddskvoter. Utslippene har med andre ord gått fortere ned i Europa enn det kvotesystemet har tatt høyde for. Utslippsreduksjonene skyldes i hovedsak finanskrisen i 2009, energieffektiviseringstiltak og mer fornybar kraftproduksjon som har erstattet fossile energikilder. Vi har sett kvotepriser nede i fire euro når vi burde sett priser på 40–50 euro for at det skal føre til tiltak som gir utslippskutt.

Politikerne i EU har det siste året forhandlet om ny forpliktelsesperiode for kvotesystemet som skal gjelde i perioden 2021–2030. Men de har ikke maktet å fikse kvotesystemet. Derimot blir det antakelig enda verre fra 2021. Man tar med seg mellom 3,8 og 4,4 milliarder kvoter i overskudd fra perioden 2013–2020.

I tillegg velger man et startpunkt som ikke er der utslippene er, men et langt høyere ett, som fører til at man får to nye milliarder kvoter til i overskudd. Når ny periode starter, har man altså seks-sju milliarder kvoter i banken. Riktignok tok EUs miljøministre grep for å slette mye av overskuddskvotene etter 2024, men det vil alltid være minst 650 millioner overskuddskvoter igjen i systemet, som man kan ta ut når det er behov. Og målet i 2030 er bare fem prosent lavere enn de faktiske utslippene er i 2020. Nå må vi vente til etter 2030 for å håpe at politikerne tar ordentlig grep for å redusere utslipp i Europa. Det betyr at vi har mistet 13 år til med europeisk klimadugnad når vi egentlig bare har fem år igjen dersom vi skal unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming.

Norge har økt sine utslipp de seneste årene og har omtrent dobbelt så store utslipp per person som sine naboland. Mens verden desperat trenger nasjoner som står opp som klimahelter, viser Stortingets største partier at de først og fremst er på lag med oljebransjen. At de i en slik situasjon går ut og sier at vi godt kan øke norske utslipp, tyder enten på en alvorlig mangel på kunnskap, mangel på empati med dem som allerede i dag ikke har et hjem eller mat på bordet på grunn av klimaendringer, eller mangel på ansvar for våre barn og barnebarn.

Høstens valg vil være avgjørende, ettersom de neste årene vil bestemme klodens framtid. Vi har ansvar for å velge politikere som tar klimatrusselen på alvor.

Nina Jensen, leder i WWF Verdens naturfond

Borghild Tønnessen-Krokan, leder i Forum for utvikling og miljø

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og ungdom

Christoffer Ringnes Klyve, leder i Framtiden i våre hender

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace

Einar Tjelle, ass. generalsekr., i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Tuva Krogh Widskjold, leder i Changemaker

Anna Karlson, leder i Spire

Christian Eriksen, seniorrådgiver i Bellona

Håkon Grindheim, politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp

Siv Mjaaland, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna

Aron Halfen, programrådgiver i Caritas

Mathilde Emilie Thue, rådgiver i KFUK-KFUM Global

Finn Bjørnar Lund, nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet

Edel Havin Beukes, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)