(Dagbladet): Deltakerne i reality-serien «Paradise Hotel» måtte fort vende seg til insekter og andre eksotiske krypdyr da de sjekket inn på hotellet i Mexico.
For deltaker Martine Lunde (20) var dette lettere sagt enn gjort, ettersom hun har ekstrem fobi for edderkopper.
- Jeg blir livredd. Jeg løper og begynner nesten å grine bare jeg ser en sånn liten edderkopp hjemme liksom, sier reality-stjerna.
Dagbladet utfordret henne derfor til å møte sin største frykt, nemlig å holde en stor, hårete edderkopp av typen tarantell.
Hun fikk først fjerne edderkoppen fra hånda si etter å ha besvart ti kjappe spørsmål.
Se hvordan det gikk da vi møtte Martine Lunde i Oslo Reptilpark i videoen øverst i saken!
TOK UTFORDRINGEN: Martine Lunde måtte bite tennene sammen da hun fikk edderkoppen plassert i hånda. Foto: Skjermpdump Vis mer
De to deltakerne har beholdt den nære kontakten også etter innspillingen, og overfor Dagbladet røper de at de har hengt sammen nesten hver dag etter at de kom tilbake til Norge.
- Han er en utrolig snill person som bryr seg om andre, og så ser han jo veldig bra ut. Selv om han bor i Bergen og jeg i Oslo, så møtes vi ganske ofte, sier Lunde til Dagbladet.
Om de har blitt kjærester ennå, vil hverken Lunde eller Sæterstøl bekrefte.
- Du kan si at vi dater, ja, har Sæterstøl forklart.
MER ENN BARE VENNER: Martine Lunde og Aleksander Sæterstøl fant tonen da de var partnere inne på «Paradise Hotel». Foto: Kine Falch Vis mer
Mange rare henvendelser
Oslo-jenta sjekket inn på hotellet i andre uka, men var allerede kjent for mange. Martine Lunde har per dags dato 151 000 følgere på Instagram, men antallet var også skyhøyt før hun ble TV-kjendis.
- Det er flere som kontakter meg og spør om de kan kjøpe trusene mine, og mange menn som sender meg nakenbilder. Det er også flere som har spurt om de kan betale for å henge med meg, altså være «suger daddy». Jeg ler bare av det egentlig, det er jo ganske spesielt.
De siste ukene har den al-Qaida-tilsluttede paraplyorganisasjonen Hay’at Tahrir Al-Sham lagt ut videoer der deres krigere angriper syriske regjeringsstyrker i Hama-provinsen med amerikanske TOW antitankmissiler. Dette er stort sett ignorert av vestlig presse, og amerikanske myndigheter ser heller ikke ut til å bekymre seg så mye.
ALLEREDE i 2014 ble det avslørt at Jabhat al-Nusra (Nusrafronten) brukte amerikanske TOW-missiler i sin kamp mot styrkene til Syrias diktator Bashar Assad. Den gang ble det regnet for sannsynlig at Nusra-fronten hadde fått missilene av såkalte moderate syriske opprørsgrupper – som på sin side hadde mottatt dem fra USA. Det samme gjentok seg under kampene om Øst-Aleppo og nå altså i offensiven som Hay’at Tahrir Al-Sham, der den tidligere Nusra-fronten inngår, innledet i mars.
NUSRAFRONTEN skiftet i juli i fjor navn til Jabhat Fateh al-Sham, og deres ledere påsto at gruppas tidligere bånd til al-Qaida var brutt. Det var en sannhet med store modifikasjoner. I januar dannet Nusrafronten Hay’at Tahrir Al-Sham, en allianse mellom flere islamistisk-salafistiske grupper. Denne paraplyorganisasjonen har makta i store deler av Idlib-provinsen og har mange steder innført et beinhardt islamistisk styresett, der det er påbudt for kvinner å gå tildekket, der musikk er forbudt og der kvinner som skal ha begått utroskap, er blitt henrettet. Kristne har måttet flykte, og drusere er blitt tvunget til å gå over til islam. Nancy Okail, leder for tankesmia The Tahrir Institute for Middle East Policy, sier at Syria i dag er blitt «den nyeste og tryggeste havna for al-Qaidas ideologi».
AMERIKANSKE DRONER tar livet al Al-Qaida-ledere i Afghanistan og slipper bomber mot tilholdsstedene til gruppas «lokalkontor» i Jemen (al-Qaida på Den arabiske halvøy). Men i Syria slipper altså disse islamistkrigerne stort sett unna amerikanske angrep, mens Donald Trump som sin forgjenger Barack Obama bruker alle ressursene i kampen mot den såkalte islamske stat, IS. Hva er årsaken?
Først tilbake til TOW-missilene som nå vises fram på internett. De har trolig kommet fra opprørsgruppa Nour al-Din al-Zinki, som tidligere var USA-støttet og som på den tida fikk slike missiler fra etterretningsorganisasjonen CIA. Men en del av disse missilene kan også stamme fra Saudi-Arabia fordi saudiene forsyner islamistiske opprørsgrupper i Syria med både våpen og penger. Donald Trump har et langt nærmere forhold til oljedespotene i Riyadh enn forgjengeren Barack Obama hadde. Men ingenting av dette kan forklare hvorfor USA lar al-Qaida få styrke sin stilling i Syria.
PÅ BAKKEN er alliansene mellom de forskjellige opprørsgruppene som kjemper mot Bashar Assad, ganske så uoversiktlige. Mange av gruppene skifter samarbeidspartnere som andre bytter underbukser, andre er splittet i forskjellige fraksjoner. Selv for CIA kan det nok være vanskelig å vite hvilke grupper som til enhver tid kjemper for hvem. Men det som er sikkert, er at flere av amerikanernes tidligere støttespillere nå har ikledd seg en islamistisk ham. Men USA kan jo ikke vrake alle sine «leiesoldater».
MULIGENS er en av årsakene at Russland og Bashar al-Assad, med iranske og libanesiske sjiagrupper som allierte, både bomber og kjemper på bakken mot Hay’at Tahrir Al-Sham og andre grupper. Men det forklarer overhodet ikke alt. Etter at Bashar Assad av USA er blitt utpekt som ansvarlig for giftangrepet mot landsbyen Khan Sheikhoun i begynnelsen av måneden, endret Donald Trump sitt noe forsonende syn på Assad og vendte tilbake til Obamas linje, der Assad i tillegg til IS var den store skurken. Det vil derfor være i amerikanernes interesse at al-Qaida-gruppene fortsetter sin kamp mot Assad. Men hva med framtida? Hvordan skal amerikanerne forholde seg til et eventuelt styrket al-Qaida i Syria?
Trolig har Pentagons militære strateger jobbet mye med den saken, men jo lenger tida går, desto vanskeligere vil det bli å nedkjempe disse islamistgruppene, som både har terror mot USA og mot resten av Vesten på programmet. Og det henger ikke på greip at USA bekjemper al-Qaidas «lokalkontor» i Jemen, mens de lar «Syria-avdelingen» få operere fritt.
INTERNASJONALE MEDIER har den siste tida vært langt mer opptatt av Iraks visepresident Ayad Allawis uttalelser om at IS og al-Qaida vil alliere seg, enn om faren al-Qaida i Syria utgjør. Allawi hevdet at irakerne hadde avlyttet samtaler mellom de to rivaliserende gruppene. Men det synes lite trolig at en slik allianse vil oppstÃ¥. Begge grupper har ledere som ikke vil ha konkurranse. IS er pÃ¥ retrett, og Al-Qaida pÃ¥ frammarsj. Og hvorfor skulle Hay’at Tahrir al-Sham ta sjansen pÃ¥ et slikt samarbeid – nÃ¥r resultatet trolig blir at deres krigere pÃ¥ bakken i Idlib og andre steder blir mÃ¥l for amerikanske bomber?
(procycling.no): Tre uker har gått siden Alexander Kristoff steg av sykkelen, og avsluttet brosteinssesongen med å bryte Paris-Roubaix.
Mandag er Katusha-kapteinen tilbake i konkurranse, når han starter jakten på sin tredje strake seier i Eschborn-Frankfurt. Rittet er også kjent som Rund um den Finanzplatz, og nordmannen har gode minner fra klassikeren.
I 2014 spurtslo Kristoff hjemmefavoritt John Degenkolb på oppløpet i Frankfurt. Året etter ble rittet avlyst grunnet terrortrusler, men i 2016 gikk nordmannen nok en gang til topps i endagsrittet.
– Jeg har trent i to uker nå, og er vel cirka sånn som jeg pleier å være på denne tiden av året. Det har jo gått bra de siste årene. Nå er jo nivået litt høyere enn det har vært de to forrige gangene jeg har vunnet, sier Kristoff til procycling.no.
– Jeg regner med at det blir ganske hardt. Jeg vil tro at Bora Hansgrohe kommer til å kjøre hardt for å slite ut spurterne for Sagan. Dette rittet er ikke akkurat et hovedmål for meg. Men det er et WorldTour-løp og jeg ønsker å prestere bra, konstaterer Katusha-rytteren.
– Nå er det litt bedre folk på start. Degenkolb er vel kanskje favoritt siden det er på hjemmebane for han. Men han har jo vært her før når jeg har vunnet.
Uten seier på øverste nivå siden 2015
Topplasseringene har vært mange, men Kristoff har ikke vunnet et ritt på sykkelsportens øverste nivå siden 2015-utgaven av GP Plouay. Med oppgraderingen av mandagens tyske ritt følger en ny sjanse til å stanse nordmannens WorldTour-tørke, men hvilket nivå rittet er klassifisert som er ikke det viktigste for vestlandssyklisten.
– Jeg tenker ikke så mye på det. Jeg har allerede fem seire i år. Og det er stort sett de samme rytterne jeg kjemper mot i alle løp. Så om det er WorldTour eller ikke betyr ikke så mye. Det er rytterne som stiller til start som betyr noe, poengterer 29-åringen.
– Men det er viktige WorldTour-poeng å ta med seg om man skulle prestere bra. Så får vi håpe at det blir en seier, det hadde vært kjekt det. Jeg har ikke vunnet på øverste nivå siden 2015. Jeg vant en del løp i fjor, men ikke på øverste nivå.
– Klarer du tre på rad i Frankfurt?
– Vi får håpe det. Jeg føler meg ikke dårligere enn de to andre årene, men nå er kanskje motstanden litt sterkere. Vi får se.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
OS (Dagbladet): I august i fjor skrev Gunnar Virittsekk Håvik på Facebook:
«Hvordan er det, pÃ¥taleansvarlig NN (Dagbladet har fjernet navnet)….., ser du om bremseslangene er hele? Og fungerende førstebetjent XX (Dagbladet har fjernet navnet), er dekkene dine hele?»
Kort tid etterpå kom politiet på døra hans i Os kommune sør for Bergen.
- De tok min og min mors laptop, mitt kamera, FM-radio og tre spionkameraer jeg hadde liggende. Først i november fikk jeg tilbake utstyret, forteller han.
Ved en annen anledning gikk han inn på NAV-kontoret på Os med videokamera. Det gikk ikke lang tid før to politibetjenter kom og arresterte ham.
- Jeg er bløder og har vært det siden jeg var en liten gutt. Polititjenestemennene knep meg så hardt i fingrene at jeg begynte å blø. Jeg krevde å få komme til lege, men de nektet meg. Derfor anmeldte jeg dette forholdet til Spesialenheten for politisaker.
Spesialenheten opplyser at saken ble henlagt.
Konfronterende miljø
Gunnar Virittsekk Håvik tar i mot Dagbladet i sitt hjem i Os. Han tilhører et miljø som er stolte av at de jevnlig konfronterer politifolk og andre offentlige ansatte som utfører arbeidet sitt.
Konfrontasjonene filmes gjerne med mobilkamera, og legges ut på sosiale medier. Filmene ledsages ofte av harde karakteristikker og fullt navn på de omtalte personene. Politi, barnevernsansatte og namsmenn er yrkesgrupper som er utsatte for nettverkets virksomhet.
- VÃ¥rt beste redskap
Selv har Håvik flere ganger dukket opp ropende og filmende i offentlige bygninger, blant annet rettssaler, der han mener det begås urett mot borgere.
- Dere bruker video og fotoapparat når dere aksjonerer. Hvorfor det?
- Video er blitt vårt beste redskap. Det er viktig å kunne dokumentere hva polititjenestemenn sier og gjør mot oss. Vi legger det ut på Facebook og YouTube. Sosiale medier er vår beste arena fordi pressen sjelden eller aldri skriver om disse sakene, og når de gjør det er det nesten alltid på myndighetenes premisser. I sosiale media utveksler vi også strategier og synspunkter i forskjellige saker.
- Rabulist
- Benevnelsen frimenn, inspirert av miljøer i USA som ikke aksepterer statens lover og metoder, blir brukt på miljøet du tilhører. Er du frimann?
- Nei, jeg tar avstand fra betegnelsen. Den er uriktig og stigmatiserende. Jeg er rabulist og samfunnsaktivist og går jeg på barrikadene når jeg ser at det skjer noe som ikke er riktig, når personer blir utsatt for overgrep fra myndighetene. Når noen blir kastet ut fra sine hjem, barn blir fratatt sine foreldre uten god grunn, og folk blir satt i fengsel og blir sittende der, sier Håvik til Dagbladet.
Han samarbeider med flere personer i Trøndelag, blant annet Jørgen Arne Skarsvåg som er dømt til fengsel for brudd på en lang rekke lovbestemmelser. Han er også tidligere dømt for å ha sparket en politimann i brystet slik at han brakk et ribbein.
Kastet ut av retten
- Jeg begynte å følge Skarsvåg på Facebook og jeg så at han ble kastet ut av eiendommen sin i Orkdal da den gikk på tvangssalg. Da han ble stilt for retten, stilte jeg sammen med flere andre i rettslokalene. Domstolsapparatet likte ikke at Skarsvåg skulle få støtte av noen. Oppbudet av sikkerhetsvakter, rettsforvaltere og politifolk var stort. Det stilte omlag 20 vitner mot Skarsvåg, men ingen vitnet for ham.
SOSIALE MEDIA: Gunnar Virittsekk Håvik bruker sosiale media for å publisere sin motstand mot offentlige myndigheter. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vis mer
Skarsvåg ble nylig dømt til to år og åtte måneders fengsel for brudd på en lang rekke lovbestemmelser, blant annet for å motarbeide rettsvesenet.
To år av straffen er ubetinget. Han fikk også besøksforbud mot en rekke personer i Orkdal.
- Hvilket belegg har du for å si at denne dommen er feil?
-Jeg har snakket med Skarsvågs støttespilere og jeg har sett videon av namsmannen og politiet som hiver han og familien ut av gård og hjem. Jeg har ingen tillit til at myndighetene har opptrådt redelig. Og så blir disse myndighetspersonene livredde når Skarsvåg og andre reagerer med sjokk og sinne, sier Håvik.
19. oktober i fjor var Gunnar Virittsekk Håvik i Trondheim tingrett for å støtte en slektning av Jørgen Arne Skarsvåg.
- Da jeg kom til tinghuset sammen med en venn, fikk vi vite at to andre bekjente var nektet adgang til rettssalen. Jeg gikk inn for å følge forhandlingene. Der fikk jeg beskjed fra forsvareren om at jeg måtte gå ut. Jeg sa at jeg var kommet for å bli, men vi ble kastet ut alle sammen.
Håvik har også vært i bråk med politiet i Skien og Lillestrøm når bekjente av ham ble kastet ut av sine hjem fordi eiendommene deres gikk på tvangssalg
- Vi har hatt sivile ulydighetsaksjoner i forbindelse med utkastelsessaker. Jeg har fått bøter i forbindelse med disse sakene, sier Skarsvåg, som også har fått en rekke bøter for trafikkforseelser og manglende bilbeltebruk.
Da Monika-saken gikk for Bergen tingrett, ble han kastet ut av tinghuset fordi han tok bilder og la dem ut på sosiale media.
- Forstår du ikke at oppførselen din kan virke trakasserende og skremmende?
- Jeg forstår at den kan virke ubehagelig, men det er tillatt å filme på offentlig sted i Norge, og det er enda ikke blitt forbudt å være sint. Jeg forstår at jeg spiller et høyt spill, men grensa mi går ved fysiske angrep. Det har jeg aldri gjort. Det er forøvrig synd at nordmenn er blitt en gjeng pingler, ingen tar skade av en krangel, sier Håvik.
55 dager i fengsel
I november 2015 ble han satt inn i 55 dager i Bjørgvin fengsel for å ha nektet å betale bøter på tilsammen 30 700 kroner.
- Hvorfor lager du så mye problemer for politiet og domstolsapparatet?
- Vi har Grunnloven og menneskerettighetene som skal beskytte oss vanlige mennesker, men de blir på mange måter neglisjert. Unger blir fratatt sine foreldre uten gode grunner, folk blir kastet ut av sine hjem og satt urettmessig i fengsel. Jeg forstår at vi legger beslag på store ressurser i politiet, men vi gjør det fordi vi mener politi, påtalemyndigheten, domstolene og barnevernet utsetter folk for overgrep. Vårt mål er å gjenopprette det som ikke har vært riktig behandlet av myndighetene.
- Du har et spesielt mellomnavn, Virittsekk. Hvor har du det fra?
- Kjetil og Kjartan-show som gikk på TV 2 for rundt 10 år siden. De hadde en karakter som het Fritz Virittsekk og som kverulerte om alt mulig. Han var en fantastisk karakter som passer for meg. Jeg håper jeg lever opp til navnet.
Gunnar Virittsekk Håvik viser oss et nytt pass der det nye navnet står skrevet svart på hvitt.
(Dagbladet): Fredag gjennomførte Nord-Korea sin niende rakettoppskytning siden Donald Trump ble innsatt som president i USA.
De mange missilene har ført til sterke reaksjoner fra amerikansk hold.
Dette både i form av militærøvelser på sørkoreansk jord, forsterkede sanksjoner og trusler om kamphandlinger.
Annen politikk enn faren
Likevel har ikke Kim Jong-un stoppet oppskytningene.
Stein Tønnesson, forsker ved PRIO, forklarer Kims atomvÃ¥penpolitikk ved Ã¥ vise til den unge lederens langsiktige politiske mÃ¥l – Ã¥ begrense landets enorme militærbudsjett.
Det er, ifølge Reuters, på rundt en tredjedel av landets totalinntekter.
- I motsetning til faren, Kim Jong-il, som satte militæret høyest, har han tatt til ord for en politikk der han sidestiller militæret med økonomisk utvikling, sier Tønnesson.
Vil avskrekke verden
Virkemidlet den unge lederen har valgt for å nå sitt mål, er, ifølge PRIO-forskeren, å først anskaffe atomvåpen. Etter det, ønsker han å kutte ned forsvarsbudsjettet.
- Hvis bare verden blir overbevist om at Nord-Korea sitter med atomvåpen og kan ramme alle fiender, vil de la være å angripe Nord-Korea, sier Tønnesson om logikken til Kim Jong-un.
Forskeren har liten tro på at USA og Sør-Korea kan true diktatoren til å føye seg.
Militært press fra amerikansk hold, er det nordkoreanske regimet vant med.
- En oppfatning av å konstant være truet har bidratt til at regimet har kunnet overleve med en så streng kontroll over befolkningen, mener Tønnesson som tror at en betydelig del av befolkningen frykter krig.
Samtidig har landet også et klassesystem som baserer seg på lojalitet til diktator Kim Jong-un.
- Familier settes i kategorier etter hvor lojale de er. De høyeste klassene får en rekke fordeler, som det å bo i Pyongyang. Om et medlem flykter, kan hele familien bli deklassifisert, sier Tønnesson.
- Det er et svært rigid og undertrykkende klassesystem, legger han til.
Overrasket verden
Frykt er også noe som preger apparatet rundt Kim. Da diktatoren kom til makta i 2011, var han 32 år.
Det er en sjelden alder for en statsleder.
- Da Kim kom til makten, tenkte mange at han var så ung at han ville komme inn under et formynderstyre. Det viste seg å ikke stemme. Han begynte å flytte rundt på rådgivere, og mens noen ble omskolert, ble andre henrettet, sier Tønnesson.
Forskeren trekker fram diktatorens onkel, Jang Song-thaek.
Jang var lenge en framtredende figur i den nordkoreanske regjeringen, og hadde gode forbindelser til Kina. Likevel forsvant han i desember 2013 – under to Ã¥r etter at nevøen Kim Jong-un kom til makten.
- Han er sin egen herre, og flytter rundt på sine rådgivere. Man kan regne med at det eksisterer en fryktkultur der rådgivere forteller Kim det han ønsker å høre, tror Stein Tønnesson.
Når det gjelder opposisjon i eget land, er den nærmest ikke-eksisterende.
- Ikke internt i landet. I andre land finnes det motstandsgrupper, deriblant en frigjøringsfront som driver en radiostasjon i Sør-Korea. Det finnes også noen ørsmå grupper av koreanske kommunister i eksil i Kina. De ble i sin tid utmanøvrert av Kim Il-sung, sier Tønnesson.
På tross av mangelen på opposisjon, tror ikke PRIO-forskeren at Jong-un er komfortabel med dagens konflikt.
Dette på tross av nye rakettoppskytninger.
- Trusselen er en del av et forhandlingsspill, og jeg tror Kim er villig til å fryse atomprogrammet, sier Stein Tønnesson som også ser nye takter fra USAs side.
- Sitter langt inne
Der George W. Bush og Barack Obama ikke ønsket å sette seg ned med Nord-Korea, har Donald Trump uttalt dette:
- Jeg hadde ikke hatt noe problem med å snakke med ham.
- Trump ser på seg selv som en forhandlingens mester, og har en annen holdning. Kim vil på sin side ha USAs annerkjennelse og en fredsavtale. Den sitter langt inne, sier Tønnesson om den potensielle forhandlingen mellom de to partene.
Viktige Kina
Han tror Kinas press er helt avgjørende for å få dempet konflikten.
Naboen i nord har vært en viktig alliert for Kim-dynastiet og Nord-Korea. Dette både økonomisk og ideologisk.
NÃ¥ misliker imidlertid Kina Nord-Koreas atomopprustning, og har nylig stanset kullimporten fra landet.
- Det viktigste presset nå er presset fra Kina. Det militære presset fra USA, Sør-Korea og Japan er Kim Jong-un vant med, og er noe han vil slå tilbake mot med nye provokasjoner, mener Stein Tønnesson i PRIO.
(Dagbladet): For fire uker siden trodde gravemaskinkjøreren knapt hva han så i leirehaugen i skuffen på gravemaskinen i et skogsområde utenfor Malmö
To menneskearmer stakk ut av jordmassene.
Jobben med å grave ut hustomter i skogsområdet i Nordanå noen kilometer øst for Sør-Sveriges største by ble stanset i to uker.
Anleggsarbeideren hadde gravd fram et forholdsvis godt bevart menneskelik uten hode.
To ukers politiarbeid i det avsperrede tomteområdet ga ikke flere funn, verken av hodet eller noe annet som kunne fortelle hvem den døde var.
Politiet har holdt kortene tett til brystet, blant annet i påvente av DNA-resultater.
Forsvant før jul 2002
Ryktene gikk så sterkt om at det var en 52 år gammel sjubarnsfar som var funnet at politiet har gått ut og benektet at det er han.
Mannen ble kidnappet for et år siden.
Avisa Sydsvenska Dagbladet (krever innlogging) har gode kilder om det mystiske likfunnet, og kopler nå funnet med en 18 år gammel kvinne som forsvant sporløst for mer enn 14 år siden.
Skjønt sporløst: det avkappede hodet til Marua Ajouz ble funnet høsten 2003 i en skog i Hyby utenfor Malmö.
18-åringen forsvant ved juletider 2002, og hennes 21 år gammel ekskjæreste var i flere år mistenkt for drap og partering.
Ekskjæreste mistenkt
Også et par venner av ekskjæresten har vært mistenkt og etterforsket for å hjelpe til med å skjule kroppen og hodet, men politiet har ikke funnet beviser til å ta ut tiltale.
Patrik Nyqvist hos politiet vil foreløpig ikke være mer konkret enn at etterforskerne nå går gjennom savnet-meldinger og uløste krimgåter fra perioden.
Liket som ble funnet mandag 3. april ble pakket inn og båret bort i forholdsvis gjennomsiktig plast.
Kvinnelige trekk
Ifølge Sydsvenska Dagbladets observatører var liket så godt bevart at det var mulig å gjenkjenne kvinnelige trekk gjennom plasten.
Selv om nesten 14,5 år er lang tid, stemmer funnstedet med at liket ikke bør være gått helt i oppløsning.
Det ble funnet på noen meters dyp i leire, som blokkerer tilgang på oksygen og hindrer forråtnelse.
Hvordan kan noen grave ned et lik i flere meter dyp leire i et bebodd område uten at naboer eller forpasserende merker noe?
Tomtegravingen nå skjer i et område der det var arkeologiske utgravinger i perioden da den 18 år gamle kvinnen forsvant.
Arkeologene var nede på flere meters dyp, og hullene ble fylt igjen etterhvert som de var ferdige med å registrere eventuelle funn.
Mystisk bil
Fra den samme perioden har avisa registrert minst to henvendelser til politiet fra naboer som melder om mystisk nattetrafikk pÃ¥ arkeologenes vei ved til utgravingsfeltet. Politiet fikk blant annet beskrivelse – uten registreringsnummer – av en sort BMW som hadde kjørt seg fast i søla.
Likfunnet med gravemaskin 3. april ble gjort i leirmasser som var fylt igjen etter at arkeologene var ferdige med en lang og smal oldtidsgrav.
(Dagbladet): UC Berkeley melder på sin egen hjemmeside Berkeley News, at det nå settes opp kurs i dothraki ved universitetet. Det melder The Independent.
Dothraki er språket til Dothrakiene, krigerne som blir ledet Daenerys Targaryens ektemann Khal Drogo gjennom Essos i første sesong av den populære serien.
Hør dothraki-lydprøven lenger ned i saken.
Språket ble laget spesielt for den amerikanske HBO-serien, som er basert på bokserien til George R.R. Martin «En sang om is og ild». Den første boka kom i 1996, og heter «A Game of Thrones».
Ifølge UC Berkeley vil David J. Peterson, som skapte språket til serien, undervise dothraki gjennom seks uker ved Berkeley til sommeren.
Stor interesse
Peterson, som har en mastergrad i lingvistikk ved UC San Diego, har utviklet språket som har godt over 3.000 ord.
For språknerder og ihuga «Game of Thrones»- fans har det lenge vært stor interesse for å lære språket. Ifølge The Independent ble språkmateriale gjort tilgjengelig i 2014 av utgiveren av egenstudier Living language.
På nettet finnes uofisielle dothraki-ordbøker og ifølge Mashable.com finnes det dothraki-parlører med de mest brukte språkfrasene. Det dukket også tidlig opp Dothraki språk-apper.
Arabisk møter spansk
Å oppfinne nye språk startet som en hobby for Peterson, men etter at han skapte språket til nomadene som gallopperer gjennom «Game of Thrones»-universet, ble språkutvikling hans karrierevei.
- Siden da har jeg jobbet med språk til et dusin andre tv-serier og filmer. Språk er blitt hele mitt liv, sier han til Berkeley News.
Ifølge Peterson er dothraki en miks av arabisk og spansk. Han har tidligere laget en CD og en offisiell guide til å lære Dothraki. I 2015 publiserte han også en guide til å konstruere språk.
Her kan du høre en lydprøve av språket hentet fra Berkeleys hjemmeside. Oversettelsen finner du helt nederst i saken.
I slutten av mars slapp HBO en promovideo for den neste sesongen som inneholder symbolikktunge snutter med hovedkarakterene Cersei Lannister (Lena Headey), Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) og Jon Snow (Kit Harington).
Tv-serien hadde premiere i 2011 på HBO, og siden den gang har det kommet en sesong årlig.
Handlingen i serien utspiller seg i «De sju kongerikene» på de oppdiktede kontinentene «Westeros», «Essos» og «Sothoryos». Dette er et voldelig føydalsamfunn med borgherrer, krigere, tjenestefolk og bønder i en middelalder-setting med dramatiske og overnaturlige innslag.
Millioner av tilhengere venter på den sjuende og nest siste sesongen av HBO-serien «Game of Thrones» som har fått premieredato 16. juli.
(Dagbladet): De første 45 minuttene mellom Manchester United og Swansea på Old Trafford var ikke spesielt underholdende.
Både United og Swansea hadde noen muligheter, men det var noe tamt og dødt over første omgang.
Så, to minutter på overtid av omgangen, ble Marcus Rashford spilt fri av Anthony Martial. Rashford prøvde å runde Lukasz Fabianski, og endte med å falle lett. Likevel pekte dommer Neil Swarbrick på straffemerket.
- Filming
- Patetisk av Rashford. Og det er engelskmennene sin egen mann. Hvis en spanjol eller italiener hadde gjort dette, ville han blitt slaktet fullstendig. Skandaløst dårlig avgjørelse av dommeren, meldte Brede Hangeland i TV 2 sitt studio.
- Det er filming. Det burde vært gult kort til Rashford og utspill fra mål, sa Erik Thorstvedt i samme studio.
Swansea-spillerne var heller ikke spesielt fornøyde med avgjørelsen. Wayne Rooney var uansett sikker som en kodebrikke fra elleve meter, og satte straffen i mål. Det var United-scoring nummer 252 for Rooney.
Frisparkperle
Etter pause skjedde det svært lite i nærheten av de to målene før det var spilt 79 minutter. Da fikk Swansea frispark like utenfor 16-meteren.
Gylfi Sigurdsson traff perfekt, og scoret på Old Trafford for tredje kamp på rad. Nydelig satt av islendingen, som nå har 21 målpoeng for Swansea i Premier League denne sesongen.
DAGENS SWANSEA-HELT: Gylfi Sigurdsson reddet dagen for Swansea med et vidunderlig frispark. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Fernando Llorente burde avgjort kampen på overtid, men klarte ikke å sette ballen i mål fra kort hold.
Det ble ikke flere scoringer på Old Trafford, og dermed tapte United terreng i kampen om topp fire og Champions League-spill neste sesong. Swansea på sin side er stadig under streken.
- Det er veldig tett i bunnen. Vi fokuserer på å gjøre så godt vi kan hver kamp. Vi skal kjempe helt til slutten av sesongen, sa Swansea-trener Paul Clement i et intervju vist på BT Sport etter kampen.
Både Eric Bailly og Luke Shaw måtte ut med hver sin smell. Hvis det var noe United ikke trengte, så var det skader på forsvarsspillere. Fra før var Phil Jones, Marcus Rojo og Chris Smalling alle utilgjengelige til dagens kamp på grunn av skader.
(Dagbladet): Mandag går et av årets mest spektakulære begivenheter av stabelen, nemlig MET-gallaen (også kjent som Costume Institute Gala) i New York.
Hvert år samler kjendiser, modeller og moteprofiler seg på Metropolitan Museum of Art, og hvert år er det et nytt tema som gjestene må forholde seg til.
Ifølge Vogue er det «Comme des Garçons» som er årets tema. Klesmerket ble startet opp av den japanske designeren Rei Kawakubo (74) i 1969.
I løpet av det siste tiåret har MET-gallaen blitt en av de aller største og mest omtalte begivenhetene i New York, og gjestene betaler gladelig nesten 200.000 kr for en billett eller 1,3 millioner for et bord til ti stykker, ifølge New York Times.
IMPONERT: Moteekspert Ingeborg Heldal har hjulpet oss å plukke ut noen av de mest minneverdige antrekkene fra MET-gallaen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Opp gjennom Ã¥ra har det dukket opp flere minneverdige antrekk pÃ¥ den røde løperen – bÃ¥de i negativ og postiv forstand. Vi har spurt moteekspert Ingeborg Heldal (43) om hvilke antrekk som er hennes favoritter.
Temaet det året var «China: Through the Looking Glass».
Ikke alle var like imponert over kjolen «Work»-sangeren hadde på seg, og i sosiale medier trakk fansen en rekke bisarre sammenligninger. Mens noen mente at kjolen lignet på omelett, syntes andre at kreasjonen kunne se ut som en pizzabunn.
Ingeborg Heldal er ikke enig i kritikken, og forelsket seg i kjolen. Guo Pei brukte faktisk to år på å lage kreasjonen.
- Denne kjolen hadde gjort Marie Antionette gul av misunnelse! Den er så overdådig at det nesten er vulgært – men bare nesten! Ikke mange kunne båret en slik kjole, men Rihanna har en uanstrengt holdning som gjør at hun ser «effortlessly striking» ut selv i den mest voldsomme kjolen på rød løper siden den franske revolusjon, sier hun til Dagbladet.
VÃ…GAL: Sangstjerna Rihanna under MET-gallaen i 2015. Foto: NTB scanpix Vis mer
- Ekte klasse
Det samme året var det også en annen kjole som fikk frem hjerter i øynene hos Heldal.
Kjolen var dekket av skinnende stener, og håret var oppsatt i en høy hestehale, som gjorde at man kunne se kjolens åpne ryggparti.
- Dette er alle nakenkjolers mor. Og Queen B bærer den som INGEN andre kunne gjort. Du ser nesten alt, men ikke et øyeblikk ville noen komme på tanken at dette er upassende eller vulgært. DET er ekte klasse, mener Ingeborg Heldal.
Om man går tre år tilbake i tid, var temaet for gallaen «Charles James: Beyond Fashion», og Heldal er ikke i tvil om hvem hun mener at bar den nydeligste kreasjonen.
«Gossip Girl»-stjerna Blake Lively (29) ankom festlighetene i en lyserosa kjole fra Gucci med havfrueslep.
29-åringen hadde enkel styling til, med såkalte Hollywoodkrøller og rosa leppestift.
- Jeg må få slå et slag for den ekte Hollywood-glamouren også. Denne kjolen oser eksklusivitet, og håret og sminken er som hentet ut av en film fra 40-tallet, sier en entusiastisk Heldal.
STRÃ…LTE: Blake Lively gikk for en klassisk Hollywood-look i 2014. Foto: NTB scanpix Vis mer
Søt i blonder
Selv om man kanskje tenker at temaet «Punk: Chaos to Couture» utelukkende ville by på mørk klær og sminke, gjorde filmstjerna Rooney Mara (32) det motsatte.
32-åringen poserte foran blitzende kameraer ikledd en hvit blondekjole med dyp utringning og glidelåsdetaljer. Hun hadde imidlertid rocket opp det hele med mørkerøde lepper.
Heldal er imponert over hvordan «Carol»-stjerna løste kleskoden i kjolen fra Givenchy.
- Hvite blonder kan fort bli litt søtt og tannløst, men her viser Rooney Mara hvordan det kan og bør styles! Elsker den dype utringningen og den nesten goth-inspirerte sminken, sier Ingeborg.
KONTRASTER: Rooney Mara var både søt og tøff i den hvite kjolen fra Givenchy. Foto: NTB scanpix Vis mer
Strålte i gull
Det er ikke akkurat uvanlig at den tsjekkiske modellen Karolina Kurkova (33) stjeler glansen når hun entrer røde løpere.
Det var intet unntak da hun i 2012 dukket opp i en gullfarget kjole av Rachel Zoe. Kreasjonen var fotsid, med lange ermer og åpen rygg.
I tillegg hadde modellen på seg et matchende hodeplagg, som gjorde antrekket enda mer oppsiktsvekkende.
Temaet for kvelden var «Schiaparelli and Prada: Impossible Conversations».
- Dette er så glamorøst og fantastisk at det går helt rundt for meg. Det lange slepet, headpiecen … Det er Great Gatsby-stil på sitt aller, aller beste, sier Heldal.
GULL: Karolina Kurkova fikk antakeligvis lange blikk i paljettkjolen. Foto: NTB scanpix Vis mer
Kom sammen med designeren
Supermodell Kate Moss (43) sparer sjelden på kruttet, og da hun deltok på MET-gallaen i 2009, beviste hun nettopp dette.
Arm i arm med designeren selv, Marc Jacobs (54), ankom modellen den røde løperen med selvtillit og stil. Hun klarte i hvert fall å tolke temaet «The Model As Muse: Embodying Fashion» ganske så presist.
Kjolen var kanskje ikke helt vilt spektakulær alene, men med matchende sko og hodeplagg, stjal hun showet, mener Heldal.
MATCHET: Kate Moss kom sammen med designer Marc Jacobs under MET-gallaen for sju år siden. Foto: NTB scanpix Vis mer
Skilte seg ut
«Sex og singelliv»-stjerna Sarah Jessica Parker (52) er ikke bare stilsikker i den populære tv-serien, men også i virkeligheten.
Da temaet var «AngloMania: Tradition and Transgression in British Fashion» i 2006, møtte hun opp på New York-arrangementet i en kjole fra Alexander McQueen, og hun beviste at hun absolutt ikke er redd for å skille seg ut.
Den berømte designeren, som døde i 2010, var ved hennes side hele kvelden.
- Dette er intet mindre enn et helt ikonisk moteøyeblikk. SJP i tartan-mønstret couture fra Alexander McQueen (R.I.P) med designeren selv som følge … Det er slike øyeblikk moteelskere lever for, skryter Ingeborg.
MØNSTER: Sarah Jessica Parkers kjole fra 2006 var noe litt utenom det vanlige. Foto: NTB scanpix Vis mer
Viste sine lange bein
Også på 90-tallet visste stjernene hvordan de skulle fange oppmerksomheten til pressefotografene.
Den britiske skuespilleren Elizabeth Hurley (51), som på det tidspunktet var sammen med skuespiller Hugh Grant (56), stjal glansen fra sin berømte kjæreste.
Temaet var «Haute Couture», og Hurley var ikledd en hvit kåpe med pelsdetaljer og en lilla kjole med splitt. Det er ikke kjent hvem som har designet antrekket.
- Vi må ALDRI glemme hvor DRONNING Liz Hurley var på den røde løperen! Dette er 90-talls sexy på sitt ypperste, sier Heldal til Dagbladet.
TIDLIGERE STJERNEPAR: Elizabeth Hurley kom arm i arm med sin daværende kjæreste, Hugh Grant. Foto: NTB scanpix Vis mer
