bilindustrien

fra Easyshopper

Det såkalte Særdomstolsutvalget, ledet av juss-professor Hans Petter Graver, har denne uka avgitt sin utredning til justis- og likestillingsminstrene. Utvalget har bl.a. vurdert om det bør oppettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene, og om det skal opprettes en forvaltningsdomstol for utlendingssakene.

I dag avgjøres foreldretvister etter barneloven av tingretten, mens saker om tvang etter barnevernloven avgjøres av særskilte fylkesnemder for barnevern og sosiale saker. Utvalget foreslår at foreldretvistene og barnevernssakene samles i noen tingretter og behandles av tingretten som første instans. Dette vil være en fornuftig reform. Mange av barnesakene handler om store inngrep i privatsfæren, og det er derfor helt nødvendig at det organ som tar avgjørelsene oppfattes som uavhengig og kompetent. Her er tingretten en bedre instans enn fylkesnemdene som er en del av forvaltningen. En slik endring vil øke tilliten til at prosesser og avgjørelser er uavhengige og grundig vurdert. Samtidig løser ikke den foreslåtte reformen de betydelige utfordringene for rettssikkerheten som finnes i barnevernets arbeid. Det er viktig å huske at det er på myndighets- og forvaltningsnivået at rettssikkerheten i praksis er viktigst.

Fra ulike politiske retninger har det kommet krav om å opprette en utlendingsdomstol som skal ta over den klagebehandlingen som i dag foregår i Utlendingsnemda (UNE). Frp vil ha en slik domstol for å begrense adgangen til å begjære omgjøring av avgjørelser. SV vil på den annen side ha en domstol som styrker asylsøkeres rettssikkerhet gjennom bedre innsyn og mulighet til kontradiksjon.

Utvalget argumenterer på en nokså pragmatisk måte. UNE behandlet i 2015 ca. 10000 klagesaker, og det er denne saksmengden som vil gå til en eventuell forvaltningsdomstol. Det innebærer at det meste av forhandlingene vil foregå skriftlig, og ikke på samme måte som dagens domstoler behandler sivile saker. Utvalget peker også på hensynet til politisk styring på området. Det mener dessuten at økt rettssikkerhet kan oppnås gjennom endringer i UNEs klagebehandling.

Det er i seg selv et mål å beholde et så enhetlig domstolssystem som mulig, bl.a. fordi det gir dommerne bred erfaring. Samtidig er det liten tvil om at det er behov for endringer i UNEs klagebehandling, bl.a. når det gjelder muntlige forhandlinger, innsyn i klagebehandlingen og kontradiksjon. Om den sittende regjeringen er interessert i økt rettssikkerhet, gjenstår å se.

fra Easyshopper

Dagbladet har denne vinteren satt søkelys på noe vi i FO har vært bekymret for lenge. Stadig flere ansatte i barneverntjenesten rapporterer om grov netthets, sjikane, trusler eller vold. Vi er glad for at barneministeren endelig innrømmer at dette er et stort problem. Nå håper vi at regjering og kommunenes administrative og politiske ledelse går sammen for å gjøre noe med situasjonen.

Tenk deg at du akkurat har fÃ¥tt ny jobb. Du har brukt tre Ã¥r pÃ¥ en spennende utdanning, og gleder deg til Ã¥ ta fatt pÃ¥ arbeidslivet – eller en ny karrierevei. Da du fÃ¥r den første arbeidsoppgaven gÃ¥r du grundig og samvittighetsfullt til verks. I prosessen rÃ¥dfører du deg med erfarne kolleger som hjelper deg med Ã¥ vurdere hvordan du skal løse den best mulig. Deretter gÃ¥r du hjem, henter toÃ¥ringen i barnehagen og lager middag sammen med samboeren din. PÃ¥ kvelden, nÃ¥r toÃ¥ringen endelig har sovnet, har du omsider tid til Ã¥ logge deg inn pÃ¥ Facebook. Det første som møter deg er en rød firkant med et uvanlig høyt tall. Da du klikker deg videre drar du kjensel pÃ¥ noen navn du jobbet med tidligere pÃ¥ dagen. De har skrevet noe pÃ¥ veggen din, og lagt ut et bilde av deg. Det er flere hundre «likes» og like mange delinger. Personen skriver at noen burde kidnappe toÃ¥ringen din. Selv sier vedkommende at han skal slÃ¥ deg med et balltre.

Slik kan dagen til de som jobber i barneverntjenesten fortone seg. 6 av 10 ansatte i barnevernet har opplevd grove trusler, vold eller netthets. Dette er mennesker som hver dag går på jobb for å beskytte barna våre, og av den grunn blir hetset og truet på nettet. Bare fordi de gjør den jobben de er satt til å gjøre og utdannet til. Kan vi akseptere det?

Noe av det viktigste i et sivilisert samfunn er at vi har folk som beskytter de aller svakeste blant oss. Vi trenger mennesker som i verste fall orker å ta jobben med å frata foreldre barna fordi de har vært utsatt for vold eller annen omsorgssvikt. Vi trenger noen som redder jenter og gutter fra foreldre som forgriper seg på dem seksuelt. Vi trenger mennesker som orker å ta kampen mot voksne som bedriver psykisk terror overfor sine barn, og fortsetter med det overfor de som jobber i barnevernet hvis de griper inn.

Mange av våre medlemmer opplever dessverre å bli stående alene når de opplever netthets og trusler. Når barnevernsansatte i tillegg er overarbeidet på grunn av underbemanning, og ikke føler de får gjort jobben sin godt nok, ender de i et umenneskelig krysspress som i ytterste konsekvens går utover barna. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringen, lokalpolitikere, rådmenn og arbeidsgivere må i mye større grad komme på banen og stille opp for sine ansatte.

Vi er glad for at barneministeren i Dagbladet torsdag 9. mars innrømmer at de har feilet. Nå håper vi i FO å bli invitert inn til rådslag, men aller mest håper vi at noe blir gjort for å endre denne negative utviklingen som har eskalert over lang tid.

Det er helt avgjørende at barnevernet består av dyktige og kompetente fagfolk. Regjeringen må bevilge penger til flere stillinger, kommunene må prioritere barneverntjenesten, og arbeidsgivere må ha rutiner for å ivareta medarbeidere som utsettes for hets. Vi kan ikke leve med at trusler og netthets fører til at omsorgsfulle og kompetente medarbeidere i barnevernet skremmes bort fra yrket sitt.

Å jobbe i barnevernet skal ikke bety at man må finne seg i trusler, sjikane, vold eller netthets. Da får vi et dårligere barnevern. Hvem skal beskytte barna våre hvis ingen orker å jobbe i barnevernet?

Det er på høy tid å beskytte beskytterne.

fra Easyshopper

Da jeg fortalte en kollega at jeg skulle skrive en artikkel om «Høyres sjel», kom svaret umiddelbart: «Den blir kort!»

Nysgjerrigheten lot seg ikke kvele så enkelt. Særlig ikke når pendelen i partiet tilsynelatende er i ferd med å flytte seg litt, fra valgfrihet mot mer statlig styring. Fra verdimessig motivert forsvar av skattekutt til «moderate» skattekutt. Er det valgstrategiske manøvre for å tekkes velgerne i midten, de såkalte lillevelgerne? Eller det en reell bevegelse i partiet på grunnplanet. Er Høyres sjel i bevegelse?

Før forrige valg markedsførte Høyre seg som det nye «arbeidspartiet», og parkerte debatten om kutt i sykelønna. Diskusjonen om karakterer i femteklasse på barneskolen har falt bort og på dette landsmøtet ble det vedtatt 10 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen. Før valget i 2013 vedtok partiet å fjerne fedrekvoten, med et klassisk argument fra høyresidens kartotek: valgfriheten skal være størst mulig. Det er opp til familiene å styre sine liv.

Resultatet er nå klart: andelen menn som tar ut mer enn 10 uker pappaperm har falt fra 34 til 12 prosent. Dermed lød dette fra talerstolen på Høyres landsmøte i går: «Det som var ment å gi valgfrihet, fører til mindre reell valgfrihet. Fedre står forstatt i kryssild mellom hjemmet og arbeidsgiver». Disse ukristelige ord kunne stammet fra en ivrig SV-er, men kom ut av munnen på Tina Bru. En stigende stjerne i Høyre.

Det er tilsynelatende ikke orden på noe lenger. Aftenposten hadde det moro i går ved å be SV-leder Audun Lysbakken lese gjennom Høyres program og markere med gult der hvor han var enig. Det ble mye gult.

At det er stor enighet om mange av de grunnleggende verdiene i norsk politikk, er ikke nytt. Høyre sier også de vil ha små forskjeller, flere arbeidsplasser og muligheter for alle. Det er virkemidlene det strides om. Utjevner vi forskjeller ved mindre adgang til midlertidige stillinger eller ved å satse på utdanning? Stimulerer vi jobbskaping med skatteletter eller ved målrettede statlige grep? Slike ting.

Forvirringen om skillelinjene i politikken oppstår når Høyre plutselig vil trekke alle landets smårollinger inn i statens lune favn, så tidlig som mulig. Når Høyre begynner å flørte med tanken om å gi gratis barnehage og SFO til alle.

Da napper det i ryggmargen hos Høyre-folk. Dissensforslaget på landsmøtet ble også stemt ned. Det hjalp kanskje å ha Kåre Willoch på laget, selve personifiseringen av det som kanskje er Høyres sjel. I sin tale før avstemningen advarte han sterkt mot å kutte barnetrygden som skulle finansiere det hele.

«Høyre er et parti som…» PÃ¥ et landsmøte er det mange som tar ordet og argumenterer sterkt for sitt syn, med henvisning til hva partiet «er». I Høyre er det ganske mange ting.

Sannheten er at Høyre ikke i utgangspunktet er et veldig ideologisk parti. På samme måte som Arbeiderpartiet er en koalisjon, er også Høyres utgangspunkt det samme. Mot et sterkt og dominerende sosialdemokratisk parti har Høyre utviklet seg som en samlende bevegelse på motsatt side, med mange motstridende synspunkter internt.

På landsmøtet har det vært hoiende klimataler, mens politikken som er vedtatt definitivt er moderat. Eggdonasjon deler partiet på midten, uten at det blir kaos av den grunn.

Jan P. Syse var «fanatisk moderat». Den pragmatiske Erna Solberg blir ofte ertet for å være en politisk praktiker, men er egentlig en typisk representant for det samme.

En delegat på landsmøtet som bruker helga på å løpe rundt i gangene for å forsøke å overtale de andre om sine saker, forteller at det er ett argument som fungerer: «Det virker». Han kan variere med et annet: «det virker ikke». Da lyttes det interessert, med middel- og øvre middelklasseperspektivets sans for orden. Pragmatismen henger like trygt som blazerne rundt skuldrene på Høyre-folket.

Høyre har vært gode på å dyrke myten om sin egen ideologi, og har i motsetning til Arbeiderpartiet unge «ideologer» som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Minerva-redaktør Nils August Andresen. Men den praktiske tilnærmingen er likevel den fundamentale. Når unge profiler i partiet skal tøffe seg litt og oppsummere politikken deres, sier de «hashtag helheten».

fra Easyshopper

(Dagbladet): Bor du sør i Norge, har vi en god nyhet til deg: til uka kan du oppleve vÃ¥rlige temperaturer opp mot – og kanskje over – ti grader.

Det er dessverre en hake, forteller statsmeteorolog Anita Ager-Wick ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

- Sørlandet og Østlandet for stort sett opphold, perioder med sol og behagelige temperaturer nesten hele neste uke, men regn med litt vind, sier Ager-Wick.

Hvis du på død og liv skal henge fra deg vinterjakka hjemme, kan det derfor være lurt å ikle seg med en vindjakke, mener meteorologen.

- Temperaturene skyldes stor lavtrykksaktivitet, og det gjelder hele Østlandet og Sørlandet. At temperaturene kan komme opp mot ti grader, og kanskje over, på dagen, er godt mulig, sier Ager-Wick.

Mildvær også i nord

Nord-Norge blir imidlertid ikke helt forbigått av vårværet. Lavtrykket vil også gå nordover, men hvor langt det når, er for tidlig å si.

- Deler av både Nordland og Troms vil nok få smake på mildværet, sier statsmeteorologen Ager-Wick, som selv sitter i Tromsø, og legger derfor til:

- Her har det vært flott vintervær, så her i nord håper vi at temperaturene forblir på minussiden.

For i tillegg til mildere vær, er det også meldt nedbør og vind flere steder i nord. Nordland og Troms er særlig utsatt, forteller meteorologen.

Helgeværet

Og lavtrykket melder seg allerede i helgen. Kombinert med nedbør fra vest og vind fra sør, kan det skape skydekke, kanskje også tåke, i Oslo og Holmenkollen på søndag. Ikke de beste forholdene til det planlagte hopprennet i Norges nasjonalanlegg.

- Dette kan skape tåke, i alle fall muligheter for lavt skydekke. Det gjør seg først og fremst gjeldende tidlig på dagen, så det kan også sprekke opp, sier Ager-Wick.

Slik blir været helgeværet i Norge, ifølge meteorologen:

• Nord-Norge: Lørdag og søndag er det meldt nedbør i form av snøbyger i Nord-Norge. Søndag kommer lavtrykket inn mot Troms og Finnmark fra Nordland. Særlig Nordland fÃ¥r stigende temperaturer i helga. I Troms og Finnmark kommer bygeværet til Ã¥ roe seg, og det kan bli litt sol. I Bodø kan det bli opp mot fire, fem plussgrader pÃ¥ søndag. Nedbøren som er varslet, vil komme som snø i fjellene.
• Midt-Norge: Fra vest kommer det en front som vil gi regn pÃ¥ kysten og snø i høyden. PÃ¥ Vestlandet blir det stort skyet hele lørdagen. Fronten fra vest setter opp et særlig vindfelt. Særlig Vestlandet fÃ¥r merke bÃ¥de vind og nedbør. Det relativt beste været fÃ¥r Møre og Romsdal, som ligger delvis i le for vinden. Der blir det minst nedbør og perioder med sol. Trøndelag kan fÃ¥ av det samme været. OgsÃ¥ i Midt-Norge vil lavtrykket gjøre seg gjeldende.
• Sør-Norge/Østlandet: Lavtrykket fortsetter Ã¥ prege Sør-Norge og Østlandet, og store deler av regionen ligger i le for den verste vinden fra vest. Det kan imidlertid blÃ¥se godt flere steder.

fra Easyshopper

(Dagbladet): Etter at slaget om Aleppo var over på slutten av fjoråret, har Syria-krigen vært mindre i nyhetsbildet. Det betyr ikke at situasjonen er stille i det krigsherjede landet.

- FN er bekymret over voldsopptrappingen i Dera’a-regionen. Kamper mellom ulike grupper gjør at palestinske flyktninger igjen mÃ¥ flykte. Flere palestinere er drept de siste ukene, sier Chris Gunness, talsperson for FN-organisasjonen UNWRA.

IS-kontroll sør-vest i Syria

Bare de siste tre dagene har UNWRA hjulpet mer enn 200 palestinske flyktningfamilier, som hadde flyktet fra landsbyen Jilin, 25 kilometer vest for Dera’a by.

De palestinske flyktningene bor i landsbyer som ligger mellom Golanhøydene og Dera’a. Her har lokale grupper som støtter IS kontrollen, men er stadig i kamper med Assad-kontrollerte styrker. Her bor rundt 3000 palestinske flyktningfamilier, ifølge UNWRA.

- Over 90 prosent av de palestinske flyktningene som bor i Jilin har nå flyktet fra hjemmene siden de voldelige kampene startet 20. februar. To UNWRA-skoler i landsbyen er også stengt, fortsetter Gunness.

Tvunget på flukt

På grunn av de stadige kampene i området, er det en rekke familier som ikke får hjelp fra noen. Ei heller FN.

- Derfor blir noen av flyktningfamiliene tvunget til Ã¥ flykte mot Dera’a. Men turen kan ta over Ã¥tte timer, og er veldig farlig, sier Gunness.

Han viser til at flere sivile syrere og palestinere har blitt drept pÃ¥ veien fra de IS-kontrollerte omrÃ¥dene og til Dera’a.

PÃ¥ flukt for femte gang

Dagbladet var i Syria og Dera’a i januar. Da møtte vi en rekke palestinske flyktninger i et iskaldt og møbelfritt fireetasjers hus.

- De kaller oss Golan-gjengen. For familiene våre flyktet fra Golanhøyden i 1967, da det var krig der, forteller Bahiya AlYousef.

Sjøl er den 51-Ã¥rige kvinnen født pÃ¥ Golan – og er den i huset som har flyktet mest i sitt liv. I hvert fall blant Golan-gjengen.

- Livet er vanskelig, og vi får det verre for hver gang vi flykter. Foreldrene mine fortalte om det gode liv, med hus og hage. Dyr, frukt og grønnsaker. Og bugnende bord. Her har vi ikke en gang bord, sier hun.

Alt blir verre

For hver gang folk flykter pÃ¥ grunn av borgerkrigen i Syria, blir situasjonen verre. Syrernes forventede livslengde har stupt fra 70 Ã¥r før krigen – og til 55 Ã¥r i dag, ifølge FN.

- De fleste flyktningene i Syria har flyktet flere ganger: Først får krigen folk til å flykte til steder i nærheten av sine hjem. Deretter drar folk til venner eller familie, men må ofte flykte igjen. Folks oppsparte midler er brukt opp på veien, og situasjonen for flyktningene er veldig, veldig vanskelig, sa Charmain Mohamed, Flyktninghjelpens Syria-rådgiver, til Dagbladet tidligere i år.

- For hver gang vi flykter, må vi starte på bunn. Vi er over 20 personer her i bygningen, og bare en av oss har jobb. Hun er lærer, og tjener 42 000 syriske pund (88 dollars, journ.anm.) i måneden. Så vi er mye sultne, sier Bahiya AlYousef.

- Optimist

Det syriske Assad-regimet har kontroll over Dera’a by, men er omringet av ulike væpnede grupper, bÃ¥de vest, øst og sør for byen. Da Dagbladet var i byen, merket vi nettopp det. Byens sykehus hadde sandsekker i vinduer for Ã¥ unngÃ¥ at skudd kommer inn. En barneskole hadde bare dager tidligere blitt truffet av en rakett, og flere barn ble drept.

- Sikkerheten er bra i dag. Det slo en rakett inn i bygget vi er i for få dager siden, men nå er det bra. Velkommen skal dere være. Dere er nå ankommet byen som er kjent for alle de gode jordbruksproduktene dere spiser i Damaskus, sa den smilende guvernøren, Muhammad AlHanous.

Han forteller at IS og andre islamske ekstremister er de som skaper problemer i Syria, men har stor tro på at en fred snart vil komme.

- Vi hÃ¥per at krigen snart blir over. Dera’a hadde opprinnelig 450 000 innbyggere. NÃ¥ har vi en halv million flyktninger pÃ¥ toppen. Det sier seg sjøl at alle sliter. Men vi syrere er optimister. Det blir fred til slutt, sier han.

Inntil en fred inntar Syria, ber FN alle parter i Syria-konflikten om Ã¥ la sivilbefolkningen fÃ¥ reise i fred – og fÃ¥ tilgang til mat, rent vann og livsnødvendige tjenester.

- FN gjentar: Alle parter i Syria-konflikten må respektere internasjonale regler for krig. De må beskytte sivile og la dem få reise fritt, i tillegg til at de må få tilgang til helsetjenester, mat og andre livsnødvendige ting, sier Gunness.

Les også:

• Dagbladet i Syria: - Det er ventinga som er verst.

fra Easyshopper

I 15 år slet Mary Clancey med vektøkning, til tross for at hun prøvde å slanke seg. Da hun gikk til legen, fant de en enorm svulst på den ene eggstokken.

Til tross for at den hadde vokst seg 63 kilo stor var kreftsvulsten fremdeles på første stadium. Legene ved Lehigh Valley Health Network i Allentown brukte fem timer på å fjerne svulsten i november i fjor.

Clancey veide 166 kilo da hun ble lagt på operasjonsbordet. Legene fjernet 82 kilo svulst og vev, og halverte vekten til kvinnen.

- Ikke i din villeste fantasi kan du forestille deg noe så enormt, kommenterer hun til tv-stasjonen NBC10.

- Bare fant seg til rette

Drøyt 150 centimeter høye Clancey fra St. Clair i Pennsylvania hadde i Ã¥revis fÃ¥tt beskjed om Ã¥ passe pÃ¥ kostholdet sitt. Vekta fortsatte Ã¥ øke, og hun resignerte og innfant seg med at hun ville forbli en “kort, rund, feit, liten gammel dame”.

Svulsten ga henne ingen smerter.

- Den bare fant seg til rette inni der, sier Clancey.

Hun dro til sykehuset fordi hun fikk problemer med å gå og stå.

Svulsten var da for stor til at kameraet på skanneren klarte å få med hele omfanget av den på ett bilde.

NÃ¥ kreftfri

Kirurgen som hadde ansvaret for operasjonen, Richard Boulay, opplyser at svulsten hovedsakelig besto av vann og hadde en “glatt og ekkel” konsistens.

De trengte et ekstra operasjonsbord for å forsiktig rulle svulsten til side uten at den skulle sprekke.

Clancey er nå kreftfri og fremdeles i prosessen med å venne seg til et nytt liv som slankere, ikke minst finne balansen igjen nå som halve kroppsvekta er fjernet.

(NTB)

fra Easyshopper

(Dagbladet): Rundt klokka 22.00 fredag kveld fikk politiet i Göteborg melding om en eksplosjon i et leilighetsbygg.

Det melder Expressen.

- Vi mistenker at det er bombeangrep, sier Pål Engebretsen, innsatsleder på stedet, til avisa.

Det er ikke kommet meldinger om personskader. Ã…rsaken bak eksplosjonen er heller ikke kjent.

- Vi vet ikke så mye mer enn at det har skjedd en eksplosjon og at inngangsdøra er sprengt i stykker. Vi går ikke inn i trappeoppgangen ennå, og avventer politiets bombegruppe, sier Mats Gränsmark ved svensk AMK i Göteborg.

Følgelig har politiet bestemt seg for å ikke evakuere beboerne i leiligheten inntil bombegruppa har fått undersøkt trappeoppgangen.

Beboerne får imidlertid beskjed om å holde seg innendørs.

- Inngangsdøra er sprengt, sier Bosse Andersson i redningstjenesten overfor Aftonbladet.

Andersson sier klokka 00.20 at redningstjenesten ikke har opplysninger om at noen er skadd.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra Easyshopper

Juventus strammet grepet om seriegullet i italiensk fotball med en dramatisk 2-1-seier over Milan fredag kveld.

Gjestene så ut til å få med seg poeng, men et omstridt straffespark på overtid ga Paulo Dybala sjansen til å bli matchvinner.

Medhi Benatia ga Juventus ledelsen etter en halvtime, men Carlos Bacca utlignet rett før pause, og Milan kjempet hardt for å kunne ta med seg poeng hjem.

I sluttminuttene raknet det. Først ble José Sousa utvist å ha slått etter Kwadwo Asamoah, og så ble Mattia De Sciglio straffet for hans da Stephan Lichtsteiners innlegg traff ham i underarmen.

Dybala sendte straffesparket kaldt i mål forbi tenåringen Gianluigi Donnarumma, som tidligere hadde levert en serie praktredninger som holdt Milan inne i kampen.

Det sene vinnermålet betydde at Juventus tok sin 31. strake hjemmeseier og revansjerte 0-1-tapet i Milano tidligere i sesongen.

Juventus er 11 poeng foran Roma, som spiller søndag. Napoli er ytterligere to poeng bak.

Milan er på 7.-plass, 20 poeng bak Juventus og sju fra den siste plasseringen som gir mesterligasjanse.

(©NTB)

(NTB)

fra Easyshopper

En mann er siktet for å ha hensatt sitt barn i en hjelpeløs tilstand etter at en fire måneder gammel baby døde i Sarpsborg i februar.

Den foreløpige obduksjonsrapporten kunne ikke påvise noen ytre skader, men etter vitnebeskrivelser er faren siktet fordi politiet mistenker at han har etterlatt barnet i en badebalje på badet.

- Vi er ikke sikre på dødsårsaken, men en av hypotesene går ut på at barnet har fått i seg vann, sier politiadvokat Anette Sogn i Øst politidistrikt til NRK.

I forrige uke ble mannen varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud de første to ukene. Sarpsborg tingretts avgjørelse ble anket til Borgarting lagmannsrett, som avviste anken. Siktede og hans advokat har ennå ikke tatt stilling til om de skal anke fengslingskjennelsen til Høyesterett.

- Han mener forklaringen som har kommet, er feil. Han er ulykkelig over det som har hendt, men mener han ikke kan klandres, sier mannens forsvarer, advokat Thorer Ytterbøl.

Det var 16. februar at politiet ble tilkalt til leiligheten i Sarpsborg sentrum.

fra Easyshopper

Det er mangel på prester i den katolske kirke, og pave Frans vurderer nå å lempe på kravet om at prester må leve i sølibat.

Det kommer ikke på tale å åpne opp for frivillig sølibat for katolske prester, men paven sier i et intervju med den tyske avisen Die Zeit at han vurderer å ordinere eldre, gifte menn som lever i områder med prestemangel.

Reformvennlige krefter i den katolske kirke har lenge tatt til orde for å ordinere «viri probati», latinsk for menn som beviselig har «god karakter». Slike menn har en tendens til å være eldre, og de er også ofte gift og har voksne barn.

- Vi må tenke over om viri probati er en mulighet. Vi må i så fall også bestemme oss for hvilke oppgaver de kan settes til, for eksempel i isolerte områder, sier paven i intervjuet.

- Frivillig sølibat bli ofte diskutert i denne sammenheng, særlig i områder med prestemangel. Men frivillig sølibat er ikke løsningen, understreker pave Frans.

(NTB)