bilindustrien

fra Agva

(Dagbladet): Med en tent OL-fakkel i bunnen av bakken, hoppet i dag sju norske utøvere ned Lysgårdsbakken på Lillehammer for å kvalifisere seg til morgendagens hopprenn.

Samtlige sju kvalifiserte seg til tirsdagens renn, og aller best av de norske var Robert Johansson.

Før de ti beste hopperne satte utfor, altså de allerede kvalifiserte, hadde Norge fire utøvere blant de seks beste, etter svært solid hopping.

- Solid skihopp

Robert Johansson lå som nummer to med 151,3 poeng, Andreas Stjernen som nummer tre med 149,1 poeng og Anders Fannemel var nummer fire med 148,9 poeng. På sjetteplass var Johann Andre Forfang med 146 poeng.

Norge lå altså svært godt an til å ta storeslem i kvalifiseringen før de ti beste hoppet. Og selv om de ble skjøvet noe ned av konkurrentene, preget Norge kvalifiseringen svært fortjent.

- Jeg synes det var bra. Rett og slett. Jeg tok meg sammen og synes jeg gjorde et solid skihopp, sa Robert Johansson til NRK etter sitt hopp.

Til slutt ble Johansson nummer fem.

Forlot bakken i sinne

Daniel André Tande var den siste nordmannen ut fra bommen i kveld, med sitt startnummer 69. Han fikk ikke de beste forholdene, og etter å ha landet på 112,5 meter viste han tydelig hva han følte om det.

For Tande smilte sarkastisk mot kameraet, klappet og viste to tomler opp. Trolig for å ha fått grønt lys i håpløse forhold.

- Nei, nei, nei. Hva er det som skjer her, spurte NRKs kommentator, Christian Nilssen da Tande landet på 112,5 meter.

- Applauderer juryen der, Tande, sa Johan Remen Evensen om skihopperen, og sa like etterpå at det kunne være vinden som gjorde ham ustabil like etter at Tande forlot hoppkanten.

Tande tok så av seg skia og gikk forbanna ut av bakken. Etter å ha gitt fra seg skia stormet han ut, lite villig til å vinke en ekstra gang til kameraet etter sine 111,1 poeng.

Fire nordmenn blant de ni beste

For Tom Hilde stemte det heller ikke helt i kveld. Han landet på 124,5 meter og fikk 0,62 minuspoeng for forholdene. Det ga ham en poengsum på 121,1 poeng, men heldigvis kvalifiserte også Hilde seg.

Bak Johansson på femteplassen fulgte Andreas Stjernen som nummer seks, Anders Fannemel nummer sju, Johann Andre Forfang nummer ni, Joakim Aune nummer 23 og Hilde nummer 36. Tande ble nummer 51, men er altså heldigvis forhåndskvalifisert.

Dagens tre beste hoppere var tyskerne Markus Eisenbichler og Richard Freitag, før østerrikske Stefan Kraft.

Morgendagens renn starter klokka 17.00 i Lysgårdsbakken.

fra Agva

DRAMMEN: (Dagbladet): I moskeen til det tyrkiske trossamfunnet i Drammen snakket den tyrkiske politikeren Cuma Icten folkeavstemmingen i Tyrkia.

Han pratet om situasjonen i Nederland, der Tyrkias utenriksminister nylig ble nektet inngang, noe som resulterte i en krass uttalelse fra president Erdogan, hvor han blant annet omtalte nederlanske myndigheter som «fascistisk».

Cuma Icten rettet også søkelyset mot at terrorister og kriminelle som er etterlyst gjennom Interpol i Tyrkia ikke blir utlevert.

På spørsmål fra Dagbladet om han mener at Tyrkia blir motarbeidet av vesten og EU, svarte han følgende:

- Situasjonen i Nederland gjenspeiler underbevisstheten.

- Norge er et unntak

Folk flest i Europa har ikke slike problemer, men fra politisk hold blir vi møtt med andre typer holdninger, mener Cuma Icten.

- Det var tre politiker fra nei-siden som har fått uttrykke seg på alle arenaer, men en kvinne med diplomatpass fikk ikke lov til å komme inn i Nederland eller besøke den tyrkiske ambassaden i landet, sier Icten.

- Har vi noensinne blitt møtt med et slikt diplomati? Uformelt så er det omtrent ti millioner tyrkere i Europa. Disse yter stor økonomisk bidrag til landene som de er i. Vi har aldri ønsket å ha Europa mot oss for hvert skritt vi tar. Norge er et unntak. De andre europeiske landene har valgt å motarbeide Tyrkia. Vi er takknemlige for Norges holdning til ytringsfriheten.

Ikke i Norge for å drive valgkamp

- Vi har tro på at de som har motarbeidet oss før vi ha en mer positiv holdning til Tyrkia etter valget 16. april. Årsaken til at vi er her i Norge er å høre hva tyrkerne her har å si. Vi vil oppfordre våre borgere til å gå til valgurnene, sier Cuma Icten.

Politikeren er medlem av Erdogans parti, AKP og er ifølge seg selv, ikke er i Norge for å drive valgkamp. Han mener det er uetisk og diskutere for eller i mot Erdogan på sitt norgesbesøk, men sier likevel:

- Jeg er medlem av AKP og vil fremme partiets interesser. Uansett om resultatet av folkeavstemmingen blir ja eller nei, så er alle stemmer like viktige.

- Er uttalelsen fra Tyrikas EU-minister, som går på å revurdere flyktningavtalen med EU, relatert til situajsonen i Nederland?

- Det vil jeg ikke kommentere. Det spørsmålet må rettes til den rette minister, sier Icten.

- Vesten har vist sitt sanne ansikt

Recep Tayyip Erdogans forslag om å forandre Tyrkia til en presidentledet republikk, har fått vind i seilene etter at nasjonalistene i parlamentet signaliserte sin støtte til den president Erdogan og partiet AKP.

Erdogan antyder nå at han personlig kommer til å møte opp i EU-land for å delta på valgmøter, ifølge nyhetsbyrået AFP.

- Vesten har vist sitt sanne ansikt de siste par dagene. Det vi nå har sett, er et klart utbrudd av islamofobi, sier Erdogan.

«Bananrepublikk»

Det kan i så fall bidra til enda høyere konfliktnivå mellom Tyrkia og flere EU-land. Søndag kalte Erdogan Nederland for en «bananrepublikk». Dagen i forveien stemplet han Nederland som en nazi-etterlevning og fascistisk.

- Jeg ber internasjonale organisasjoner i Europa og andre steder om å innføre sanksjoner mot Nederland, sa Erdogan.

Den tyrkiske politikeren Cuma Icten er i Norge og skal etter planen på møte med det tyrkiske trossamfunnet i Drammen i dag. Politikeren, som er en av president Erdogans nærmeste støttespillere, sier at det viktigste er at folk møter opp for å stemme, ikke hva de stemmer på.

Folkeavstemning

Bakgrunnen er lørdagens drama der Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu ble nektet å lande i Nederland. Senere på dagen ble den tyrkiske familieministeren Fatma Kaya stanset av nederlandsk politi i Rotterdam og eskortert ut av landet. President Erdogan truet med sanksjoner mot Nederland.

Dersom Erdogan og hans støttespillere vinner folkeavstemmingen, åpner det for at presidenten kan bli sittende gjennom to perioder til, noe som i virkeligheten kan bety at Recep Tayyip Erdogan blir Tyrkias president fram til 2029.

De konstitusjonelle endringene vil også bety at antall folkevalgte reduseres, at statsministerrollen forsvinner og at presidenten vil kunne sette sammen sin egen regjering samtidig som parlamentet vil ha mindre kontroll.

Presidentens tilhengere mener endringene vil føre til et sterkere Tyrkia som ikke lenger vil være begrenset den politiske uroen en koalisjonsregjering fører med seg.

Kritikerne av endringsforslaget mener Tyrkia ender opp som et diktatur under styre av en «sterk» mann.

Den tyrkiske valglovens paragraf 94/A forbyr valgkampanjer i utlandet. Dette gjelder også i tyrkiske ambassader og konsulater.

Ber Tyrkia avstå

EU oppfordrer Tyrkia til å tone ned ordbruken etter å ha sammenlignet Nederland og Tyskland med nazister.

- EU oppfordrer Tyrkia til å avstå fra å komme med overdrevne uttalelser og handlinger som kan gi en risiko for ytterligere eskalering av situasjonen, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini og EUs utvidelseskommissær Johannes Hahn i en felles uttalelse, melder NTB.

Det samme gjør NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

- Solid debatt er en kjerne i vårt demokrati. Men det er også gjensidig respekt. Derfor oppfordrer jeg alle allierte til å vise gjensidig respekt, til å forholde seg rolige og tilnærme seg dette på en avmålt måte for å bidra til å redusere spenningen, sier Stoltenberg, ifølge NTB.

fra Agva

(Dagbladet): Slik endte den første daten til 26 år gamle Carrie-Anne Knox fra Bournemouth i England – med nakkekrage og alvorlige skader på et sykehus etter at bilen hun satt i kolliderte med et tre.

Den «galante» herremannen, som hadde invitert henne med ut på lunsj, stakk av fra stedet for å unngå politiet. Han hadde nemlig allerede mistet førerkortet.

Skulle vise seg fram

Knox, som har to barn, fortalte ifølge The Telegraph i retten at hun nylig hadde kommet ut av et ti år langt forhold i fjor sommer, da 30 år gamle Bradley Van Outen ba henne med ut.

Knox takket ja til å at de to kunne gå ut og spise lunsj sammen, men idet de to skulle kjøre vekk fra restauranten hvor de hadde spist, gikk det galt.

Knox var i ferd med å sette på seg setebeltet, da Van Outen skulle vise seg fram for henne. Han spant rundt på parkeringsplassen, før han mistet kontroll over bilen.

- Vi traff treet, og jeg føyk inn i frontruta. Jeg hadde glass i hodet, og de fant både håret mitt og øyevippene mine i glasset i frontruta. Legene fortalte meg senere at om jeg ikke hadde fått på meg setebeltet delvis, kunne kollisjonen ha drept meg, fortalte hun i retten.

Besvimte

Knox mistet ikke bevisstheten i sammenstøtet, og da hun så ned på armen sin skjønte hun raskt at den var brukket. Men Van Outen virket ikke så opptatt av hvordan hun hadde det. For ham var det langt viktigere å komme seg vekk før politiet dukket opp.

- Han sa: «Beklager, men vi må komme oss bort». Jeg fortalte ham at jeg ikke kunne bevege meg, og at jeg ikke kunne stikke av. Hans side av bilen var ikke like skadet, så han gikk ut, åpnet døra på min side og forsøkte å trekke meg ut etter den brukne armen min.

Smerten ble for mye for Knox som registrerte at Van Outen stakk av før hun besvimte.

- Verste daten

Etter ulykken sliter Knox fortsatt med senvirkninger. Hun har blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, og har mistet jobben hun hadde som frisør.

- Det er definitivt den verste daten jeg ha vært på, og jeg har mistet all lyst på å treffe andre menn. Jeg kommer ikke til å gå på date på en stund.

Van Outen på sin side sa seg skyldig i en rekke forhold, deriblant å stikke av fra et ulykkessted, samt farlig og ulovlig kjøring.

Han ble dømt til to år i fengsel, og har mistet retten til å kjøre i fire år.

fra Agva

Krangelen mellom Tyrkia og Nederland er såpass vill at generalsekretæren i NATO, der begge land er medlem, fant grunn til å be dem roe seg og vise hverandre respekt. Jens Stoltenberg ringte begge lands regjeringer med samme budskap:

- Solid debatt er ei kjerne i vårt demokrati. Men det er også gjensidig respekt. Derfor oppfordrer jeg alle allierte til å vise gjensidig respekt, til å forholde seg rolige og tilnærme seg dette på en avmålt måte for å bidra til å redusere spenningene, sa Stoltenberg.

Når generalsekretæren blander seg inn i denne bitre skuddvekslinga med skjellsord, som ikke har noe med NATO å gjøre, må han frykte for samholdet i alliansen.

- Vi bør fokusere på ytre trusler og utfordringer og på alt som forener oss, ikke det som splitter oss, sa Stoltenberg.

EU har også kastet seg inn. EU må naturligvis forsvare medlemslandet Nederland, men er samtidig fryktelig redd for å komme på kant med Tyrkia, fordi det er Tyrkia som er flomvernet mot en ny strøm av flyktninger.

Utenrikssjefen Federica Mogherini og utvidelseskommissær Johannes Hahn ber president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia om å dempe seg. Hans «nazi»-anklager mot Nederland er langt over streken.

«EU ber Tyrkia om å avstå fra overdrevne uttalelser og handlinger som kan forverre situasjonen ytterligere. Konflikter bør løses gjennom åpen og direkte kommunikasjon», sier de i en felles uttalelse.

Og så, i ettermiddag mandag, rasler Tyrkia med sabelen. EU-ministeren Omer Celik sier Tyrkia «bør revurdere spørsmålet om grensekryssing som er nedfelt i flyktningavtalen som ble inngått med EU 18. mars 2016», melder nyhetsbyrået Anadolu.

Det kan godt være at president Erdogan og hans folk ikke hadde forutsett det oppstyret de satte i gang. Erdogan er først og fremst opptatt av å vinne folkeavstemninga påskedagen om å endre Grunnloven. Hvis han vinner har han sikret seg all utøvende makt og festet sitt grep om landet i mange år framover. Men utfallet tegner til å bli jamnt. Han trenger alle de stemmene han kan få. Derfor har han sendt statsråder og andre ledere i Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) på valgkamp til de mange utvandrede tyrkerne i flere EU-land.

Kanskje hadde lederne i Ankara ikke tenkt så mye på hva som foregikk i Nederland, uansett om de burde ha gjort det. Tyrkiske valgmøter hadde på forhånd vakt strid i Tyskland.

I Nederland tråkket Erdogans utsendinger rett inn i et sårbart politisk tulipanbed. Der er det innspurt valgkampen foran det viktige parlamentsvalget onsdag, hvor den islam- og innvandrer-hatske Geert Wilders truer de etablerte partiene. Erdogans valgkamp blant innvandrede, tyrkiske muslimer kunne være en gavepakke til Wilders.

Lørdag nektet Nederlands liberal-konservative statsminister, Mark Rutte, flyet til den tyrkiske utenriksministeren, Mevlüt Çavusoglu, å lande i Rotterdam. Utenriksministeren hadde tenkt å tale fra balkongen på boligen til den tyrkiske konsulen i Nederlands nest største by. Fra før av hadde ordføreren i havnebyen, sosialdemokraten Ahmed Aboutaleb, lagt ned forbud mot dette folkemøtet. Tyrkia truet da Nederland med straffetiltak dersom Çavusoglu ikke fikk holde tale. «Vi godtar ikke utpressing», sa den nederlandske utenriksministeren, Bert Koenders.

Litt seinere på dagen tok den tyrkiske familieministeren, Fatma Betül Sayan Kaya, seg inn i Nederland fra Tyskland med bil og forsøkte å komme inn i konsulatet. Politiet hindret henne, og det oppsto en demonstrasjon og så sammenstøt. Med eskorte fra politiet ble hun skysset tilbake over grensa.

- Jeg trodde nazismen var død, men tok feil. Nazismen er ennå veldig utbredt i Vesten. Vesten har vist sitt sanne ansikt, tordnet Erdogan fra en konferanse i Istanbul.

«Haag er fascismens hovedstad», buldret han videre. Og han kalte det nederlandske tulipan-kongedømmet for en «banan-republikk». Men Tyrkia og Nederland har altså i NATO underskrevet på å forsvare hverandre militært dersom den ene skulle bli angrepet.

Erdogan krever unnskyldninger fra Rutte. Det får han nok ikke.

- Det er ikke snakk om å be om unnskyldning, det er de som må be om unnskyldning for det som skjedde i går, sa statsminister Rutte søndag.

I Europa skulle det være ytringsfrihet, også for tyrkiske politiske ledere som kommer på besøk. Innenfor EU er dette noe medlemslandene avgjør om de vil tillate. Frankrike har latt det skje. Men samtidig blir Erdogans krav om dette nokså hule når hans politiske motstandere i Tyrkia fengsles og knebles og hindres i å kjempe mot hans forsøk på å innføre president-styre.

Kanskje hadde ikke denne bitre krangelen oppstått om Erdogan hadde ventet til valget i Nederland var over. Men nå, ved å trampe inn i den nederlandske valgkampen, kunne han bakvendt nok hjelpe den fremste fienden av Tyrkia i Nederland, Geert Wildes. Samtidig kunne Erdogan på hjemmebane spille på tyrkisk nasjonalisme mot fiender i EU. Han kjemper for å overtale tyrkerne til å velge en sterk leder, nemlig Erdogan. Hovedfiendene styrker i så måte hverandre.

Men det var statsminister Rutte og utenriksminister Koenders som tok krangelen med Erdogan og hans våpendragere. Kanskje kan dette i valget hjelpe Ruttes konservative og de nederlagsdømte sosialdemokratene, som Koenders tilhører. Politiske likninger har ofte for mange ukjente.

For EU og NATO er imidlertid denne krangelen bare dårlig nytt som må kveles snarest mulig.

fra Agva

(FourFourTwo): Manchester United har ikke tapt på 17 ligakamper, og står bokført med like mange tap (tre) som ligaleder Chelsea og serietoer Tottenham.

Likevel er ikke de røde plassert høyere enn nummer seks i Premier League. I kveld møtes Chelsea og Manchester United i FA-cupens kvartfinale på Stamford Bridge, og i den anledning klarte ikke Chelsea å dy seg.

På fredag kunne du lese følgende på den offisielle hjemmesiden til London-laget:

«Mandagens cupmotstander kan glede seg over en lang rekke ubeseirede kamper som strekker seg tilbake til oktober. Det har løftet dem hele veien fra sjetteplass til sjetteplass. Det forrige tapet var selvfølgelig på Stamford Bridge. Pedros scoring etter 29,6 sekunder i 4-0-triumfen er fortsatt det raskeste målet i ligaen denne sesongen».

Men i dag er det en del som er utelatt, nemlig denne setningen: «Det har løftet dem hele veien fra sjetteplass til sjetteplass». Det er tydelig at skribenten fikk litt kalde føtter, kanskje med tanke på at saken ble omtalt i engelske medier, deriblant Daily Mail og The Independent.

Hevet seg én plass

Fakta er uansett dette: Manchester United har ikke tapt siden stortapet mot nettopp Chelsea 23. oktober. Da lå klubben på sjuendeplass. Siden har det blitt ni seire og åtte uavgjort.

Det er disse poengdelingene som gjør at José Mourinhos mannskap ikke er høyere plassert i ligaen. Trøsten får være at spillet ser mye bedre ut enn tidligere i sesongen.

Manchester United er regjerende FA-cupmester, men skal få det tøft med å vinne igjen denne sesongen. De røde djevlene har kun vunnet 3 av 20 kamper på Stamford Bridge siden 2000.

Manchester United er også inne i en periode med fire kamper på elleve dager. De hadde blant annet en lang reise til Russland før møtet med Rostov i Europa League.

- Det som er vanskeligst er å finne tid til å jobbe, og de har tid til å jobbe, svarer Mourinho på spørsmål om hvor vanskelig det er å vinne Premier League i sin første sesong.

Chelsea-fordel

Chelsea har ikke deltatt i Europa denne sesongen etter en begredelig fjorårssesong. Det mener Mourinho er en fordel for gamleklubben.

- Det er min feil og spillernes feil (at de har kommet langt i Europa League journ.anm.), men realiteten er at han er i en situasjon der han har tid til å jobbe, å hvile, tid til å slappe av, tid til å koble av, tid til å reise, tid til ferie, tid til å reise til USA i noen dager, sier Mourinho, som peker på at Liverpool også hadde den fordelen at de ikke spilte i Europa, da de tapte ligagullet noen kamper før slutt til Manchester City.

Likevel vil Mourinho gi Chelsea skryt, og presiserer at han ikke har noen vonde følelser overfor sin tidligere arbeidsgiver. Portugiseren innrømmer også at FA-cupen ikke har førsteprioritet denne sesongen.

Vinneren av Europa League vil få en Champions League-plass neste sesong, og Manchester United er på ingen måte sikret en topp 4-plassering som vil gi samme plass.

- Det er bare en vanlig kamp for meg. Blir jeg mer lei meg dersom vi taper mot Chelsea enn et annet lag? Nei. Blir jeg gladere om vi vinner mot Chelsea enn et annet lag? Nei, sier Mourinho, som likevel lover å stille med et sterkt lag.

Jager rekord

Chelsea-manager Antonio Conte mener Manchester United har en veldig god stall, og at det blir en tøff kamp i kveld.

- Jeg mener Manchester United, sammen med City, har den beste stallen i ligaen. Fordi de har mange spillere med fantastisk talent og mye vinnererfaring. Og det vil bli en tøff kamp både for oss og dem, sier Conte før kveldens kamp ifølge BBC.

Chelsea jager på sin side klubbens 13. strake hjemmeseier i alle turneringer. Det vil i så fall være ny rekord. Tre ganger har de blå vunnet 12 hjemmekamper på rad, og den ene gangen var det med José Mourinho ved roret.

Arsenal, Tottenham og Manchester City er de øvrige semifinalelagene. Semifinalene trekkes etter kampen i dag.

Chelsea – Manchester United spiller 20.45 i kveld.

fra Agva

De fleste galakser blir med i en gjeng på et eller annet tidspunkt i løpet av livene sine. Men i stedet for å trekkes mot skumle, mørklagte gater, fascinert av det som foregår der på nattestid og brorskapet som finnes der, får galakser gjengtilhørighet gjennom gravitasjonskrefter. Disse kreftene drar galaksene mot hverandre og skaper samhold.

Selv galaksen vår, Melkeveigalaksen, er med i en gjeng. Og ikke nok med det: Melkeveien er en av bøllene. Gjengen går under navnet Den lokale gruppen og består av rundt 50 galakser. Det blir naturligvis bråk.

Du er en ung og lovende galakse; en ansamling av stjerner, støv, gass og mørk materie, med et supermassivt sort hull i midten. For en galakse er det å være i live å produsere stjerner. Stjernene er selve livsgnisten din, og du ønsker å produsere så mange stjerner du kan så lenge som mulig. Det blir et mål på din suksess. Men for at du som en ung galakse skal ha et langt stjerneproduserende liv foran deg, trenger du gass. Massevis av det. Når denne gassen blir presset hardt nok sammen av gravitasjonskrefter, settes fusjonsprosesser i gang. Stjerner fødes og du glitrer av liv.

For å holde det gående vil du stadig trenge tilførsel av gass. Det blir et spørsmål om liv og død, hvor den eneste måten å sikre deg mer gass på, er ved å ta det fra noen andre. Og for å komme nærme nok andre galakser, er gjenglivet det eneste alternativet. Men det er ikke uten risiko.

Du er foreløpig en liten galakse, men du har potensiale. Du dras mot Den lokale gruppen, håpefull om at et gjengmedlemsskap vil sikre deg masse gass i fremtiden. Det er dette som må til for at du skal bli en av de store gutta i universet. Men det er en inngangspris som må betales for galakser som vil være med. Du må ofre mye av det kjæreste du eier: Gassen din. Det er din skjebnes ironi at du må gi slipp på litt gass nå for forhåpentligvis å få mer senere.

Gjengmedlemmene presser gassen ut av deg ved hjelp av deres kraftfulle gravitasjonelle grep, for også de ønsker å leve lange, stjernefylte liv. Du har betalt. Heldigvis lykkes de ikke fullstendig i sitt kvelningsforsøk. Du sitter igjen med akkurat nok stjernedannende materiale til å leve videre. Med en foreløpig mindre lysende fremtid i møte, er det ikke annet for deg å gjøre enn å håpe at inngangsprisen vil være verdt det; at du vil kunne lure til deg den gassen du har mistet, og mer til.

Du er blitt initiert i gjengen og får lov til å bevege deg inn i gjengens territorium for første gang. Gjengmedlemmene farer rundt i store hastigheter og i blant hilser de på hverandre. Men møtene er ikke av den hyggelige sorten. Når galakser som er større enn deg farer tett forbi, river og sliter de i deg med gravitasjonskrefter. Du blir utsatt for flere slike møter. Resultatet er at du som en gang var en flott, liten spiralgalakse blir deformert til en såkalt irregulær galakse. Den irregulære formen vitner om dypttrengende arr fra alle møtene du er blitt utsatt for. Men du bærer disse arrene med en viss stolthet, for gjengmedlemmene har ikke vunnet over deg ennå. Du har fortsatt gass igjen.

Denne forbipasserende trakasseringen har overraskende nok en positiv effekt. De voldsomme møtene fører til at noe av gassen du har igjen etter initieringen blir presset så godt sammen at stjernedannelsen øker. Dette skjer i deler av deg hvor gassen ligger så tynt at den ellers ikke ville klart å presse seg godt nok sammen. For et øyeblikk ser fremtiden litt lysere ut. Men for hver stjerne du produserer, brukes litt mer gass.

Selv når du unngår å støte på de andre medlemmene i gjengen, betyr ikke det at du svever trygt rundt i et tomrom. Gjengens territorium består nemlig av områder fulle av svevende, varm gass, dandert rundt som potensielt farlige gassfeller.

Du fyker rundt i full fart og aner fred og ingen fare når du plutselig møter på et slikt skummelt område. Når du passerer gjennom det, kjenner du at den varme gassen brutalt blåser vekk store mengder av din egen dyrebare gass. Du strippes ned til en enda mer gassfattig galakse, og fremtiden ser igjen mørkere ut.

Så langt har du overlevd å miste store mengder av gassen din under initieringen, blitt deformert til en irregulær galakse, begynt å produsere flere stjerner og blitt strippet for ytterlige mengder gass. På din videre ferd gjennom gjengens territorium er det fortsatt én siste trussel du trenger å bekymre deg for: Gjenglederen Melkeveien.

Melkeveigalaksen henger i sentrum av gjengområdet hvor den gjør akkurat som den vil. Fra din posisjon kan du se at Melkeveien er i ferd med å sluke opp to små galakser, Den store og Den lille magellanske sky. Sakte, men sikkert, spiser Melkeveien seg større og mer fryktinngytende. Og den er hele tiden klar for mer.

Foreløpig sirkler du heldigvis på en trygg avstand. Men du kan ikke stå imot gravitasjonskreftene som drar deg innover mot sentrum til evig tid.

Livet i en galaksegjeng er med andre ord ikke en dans gjennom et fredfullt vakuum. Hver eneste bevegelse utgjør en trussel for livet ditt, og du er avhengig av at det kommer inn nye medlemmer som er mindre enn deg skal du ha en sjanse: Du må gjøre mot de som det er blitt gjort mot deg. Men det er en kamp mot klokken, for du trenger gass fort.

Og slik settes skjebnen din. Der inne, i sentrum hvor Melkeveien rår, vil du slutte å være en selvstendig galakse. Du vil ikke selv bli stor, slik du hadde drømt om i dine unge galaksedager. Men kanskje er det ikke så ille som det virker? Denne kannibaliseringen spiller en viktig rolle i utviklingen av de store galaksene vi observerer i universet i dag, slik som vår egen galakse, Melkeveien. Du vil ikke forsvinne fullstendig, men bli en del av den større galaksen. Du bidrar med gassen og stjernene dine, slik utallige galakser har gjort før deg.

Sammen skaper dere noe stort og vakkert.

fra Agva

Idrettsutøvernes fagforbund NISO mener regelverket må vurderes etter søndagens maratonkamp i ishockey mellom Sparta og Storhamar.

NISO varsler nå at det blir tatt grep for å innhente spillernes synspunkter rundt regelverket i NM-sluttspillet for menn, melder P4.

Søndagens kamp var først avgjort ved 02.30-tiden natt til mandag. Da hadde utmattede spillere vært på isen i over åtte timer.

– Vi vil ta en runde med alle tillitsvalgte og høre om de har noen forslag eller innvendinger på hvordan overtidssystemet er per dags dato. Så får vi eventuelt sende et skriv til forbundet på vegne av spillerne, sier Dan Nygård til radiokanalen.

Han er Stjernen-spiller og samtidig informasjonsmedarbeider i NISO. Nygård peker på at maratonkamper à la søndagens NM-kvartfinale øker risikoen for skader.

Nå åpner han for at regelverket bør endres.

– Én til to perioder overtid før vi tyr til straffeslag og får en avgjørelse, vil kanskje være fornuftig. Men det blir bare spekulasjoner fra min side. Vi får nå først se hva spillerne har å si, sier Nygård til P4.

(NTB)

fra Agva

(procycling.no): Trippel Tour de France-vinner Chris Froome har omsider gjort sin støtte for Dave Brailsford offentlig. Den hardt pressede Team Sky-sjefen har levd i hardt vær etter at britiske antidopingmyndigheter (UKAD) satte laget under etterforskning.

– Uten Dave B er det ikke noe Team Sky, sier Froome i en uttalelse mandag.

Froomes navn var ikke å finne blant støtteerklæringene som mange Sky-ryttere delte på Twitter forrige uke. I sin egen, private uttalelse sier Froome at det vil ta tid før tilliten gjenopprettes.

Brailsford har vært med laget under både Paris-Nice og Tirreno-Adriatico denne uken. Sky-sjefen medelte til ymse medier at han har ikke til hensikt å trekke seg på grunn av den mye omtalte «mystiske pakken» som ble sendt til daværende Sky-rytter Bradley Wiggins. Det er denne forsendelsen som tatt særlig stor plass i UKADs etterforskning.

Brailsford sa pakken inneholdt et ufarlig, slimoppløsende stoff, Fluimicil, men laget har ingen journaler eller loggføringer til å bevise den påstanden. Etter en rekke høringer i det britiske parlamentet uttalte høringsleder Damian Collins at Team Skys ryktet var blitt «revet i filler».

Skuffet over media

– Det er veldig skuffende se hvordan Team Sky er blitt utlevert i media den siste tiden. Det er ingen sann refleksjon av støtteapparatet og rytterne jeg ser rundt meg, sier Froome i sin uttalelse.

– Samtidig forstår jeg hvorfor folk er skuffet over hvordan saken er blitt håndtert. Fremover må vi gjøre det bedre.

– Jeg vil beklage dette på vegne av meg selv og resten av Team Sky-rytterne, som har sterke følelser for sporten vår og å vinne rent. Jeg har tillit til folkene rundt meg og det vi holder på med.

– Med tanke på Dave Brailsford, har han skapt et av de beste idrettslagene i verden. Uten Dave B er det ikke noe Team Sky.

– Han har støttet meg de siste sju årene og jeg er veldig takknemlig for mulighetene. Han har innrømmet sine feil, men rutiner er satt på plass for å unngå nye feil.

– Jeg vet at det vil ta tid før tilliten er tilbake. Men sammen med resten av Team Sky vil jeg gjøre mitt ytterste for at det skjer.

Saken er levert av procycling.no!

fra Agva

Sturgeon lover mandag å handle raskt for å gi skotske velgere en ny sjanse til å løsrive landet og gjøre det uavhengig. I første omgang vil hun neste uke be skotske folkevalgte om grønt lyst til å arrangere en andre folkeavstemning om uavhengighet.

Sturgeon sier at britenes statsminister Theresa May så langt har nektet å inngå kompromisser overfor Skottland i brexit-prosessen. Det er derfor viktig for Skottland å ta aktive steg for å beskytte sine interesser samtidig som regjeringen i London forbereder sin utmelding av EU, framholder førsteministeren.

55,3 prosent stemte nei og 44,7 prosent ja til løsrivelse da skottene gikk til urnene i 2014.

Sturgeons skotske nasjonalistparti SNP, som er to mandater unna å ha flertall i det skotske parlamentet, blåste liv i uavhengighetskampen i fjor sommer. Da ble det et faktum at Storbritannia skal forlate EU.

51,9 prosent av britene stemte 23. juni for brexit, men blant skotske velgere var det et stort flertall som stemte for å bli i EU.

fra norsk tipping

(Dagbladet): 217 minutter og 14 sekunder. Det var tiden Storhamar Dragons brukte på å slå Sparta Warriors på CC Amfi i natt.

- Helt sykt. Lille Hamar er i Guiness nå, sa seierherrenes assistenttrener, Pål Johnsen, etter tidenes lengste, tellende hockeykamp.

Skryt fra Sverige

NM-kvartfinalen vakte også oppsikt utenfor Norge. Aftonbladets Tomas Ros er blant de imponerte.

- Nå er Norge best i hockey. På en måte. Dere er ihvertfall best på å spille lange kamper, sier han overfor Dagbladet.

Ros understreker hvor krevende det er å spille såpass lenge. Vanligvis gir lag bare opp, slår svensken fast.

- Det er ekstremt slitsomt for spillerne, og jo trøttere de blir, jo vanskeligere blir det å holde det gående. Til slutt orker man ikke mer, sier hockeyeksperten.

Hyller målvaktene

Ros trekker særlig fram målvaktene til henholdsvis Storhamar og Sparta – Oskar Östlund og Samuel Ward. Nattas skuddstatistikk på 95–94 til Storhamar viser at de to reddet det aller meste.

Stillingen sto lenge 1-1 etter mål av av Henrik Knold (Sparta) og Erik de la Rose (Storhamar).

- Alle heder til dem, sier Tomas Ros om de to svenskene.

Viktig Storhamar-seier

For Wards del, endte imidlertid kvelden med skuffelse. Han klarte ikke å stoppe Storhamars Joakim Jensen da han satte inn 2-1.

Nattas oppgjør innebærer at Storhamar har vunnet tre kamper mot Spartas to i kvartfinalerunden.

- Det var godt. Jeg måtte ta telling etter fem perioder, og har hatt krampe i begge låra. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er sliten nå, sa matchvinneren om seieren overfor TV 2.