bilindustrien

fra norsk tipping

QUEBEC (Dagbladet): Om to dager er sesongen over for Marit Bjørgen og de andre langrennsløperne i verdenscupen. Da har de stort sett bodd i bagen siden oktober, og for blant andre Martin Johnsrud Sundby har reisebelastningen vært så stor at han valgte å bli hjemme med familien i stedet for å reise hele den lange veien til Canada.

- Nå får jeg dårlig samvittighet, ler Bjørgen, når Dagbladet spør henne om hva hun tenker om saken.

Ikke så stas å reise

For de av utøverne som har familie er det tidvis vanskelig å kombinere all reisingen med et normalt familieliv.

- Jeg syns ikke det var så veldig stas i reise hit, når Marius er hjemme og jeg skal være borte så lenge. Dette er jobben min, og jeg vet at Marius ikke tar noen skade av det. Det er nok verre for meg. Men vi er faktisk flere mødre her som reiser uten sine barn, så da er vi flere i hvert fall, sier Bjørgen.

Den norske superstjerna har prioritert bort mange reiser, og samtidig vært heldig nok til å ha med seg både mann og barn på flere av landslagssamlingene. Under VM i Lahti var både samboer Fred Børre Lundberg og Marius til stede hele tida, og selv om de ikke bodde sammen, fikk Bjørgen tid til familien.

Foreldremøter

Når hun nå reiser på egenhånd møtes de som har barn for å peppe hverandre mens de er på tur.

- Ja, det er litt godt å prate om det. Jeg vil jo si at det er verre for mor enn for far, sånn sett, men som sagt, dette er jobben min, så jeg skal klare å holde ut en uke til. Og så får jeg reise hjem på søndag kveld, dagen før de andre, så det hjelper på det, smiler Bjørgen.

- Jeg får ikke med meg banketten, da. Men jeg vil heller ha Marius enn bankett.

fra norsk tipping

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): – Dette var for ham. Jeg gjorde det han har sagt jeg skal gjøre år etter år, sier en tårevåt Mari Laukkanen på pressekonferansen etter lørdagens jaktstart.

Den finske skytetreneren Asko Nuutinen døde i går etter å ha fått et hjerteinfarkt i Kontiolahti forrige helg.

Nuutinen skulle feire sin 60-årsdag i dag.

- Det føles godt å kunne hedre ham med en seier, sier Laukkanen.

Dette er Laukkanens andre seier i Holmenkollen – også i gårsdagens sprint tok hun det lengste strået.

- Jeg var aldri sikker. Det var i den siste bakken at jeg skjønte det. Jeg har vært sliten og det har vært emosjonelt.

Da Laukkanen gikk i mål, satt hun seg ned på kne og pekte opp mot himmelen. De finske utøverne og støtteapparatet hadde alle sørgebånd for hedre Nuutinen.

– Han var den jeg alltid ringte hvis jeg trengte noe. Han har alltid vært i livet mitt. Han trodde. Det var et følsomt løp for hele teamet, sier Laukkanen til NRK.

Tsjekkiske Gabriela Koukalova kom på andreplass, mens franske Justine Braisaz tok tredjeplassen.

- Godt fornøyd

Marte Olsbu ble igjen beste nordmann med en sjetteplass.

- Jeg er veldig godt fornøyd. Det er veldig gøy å komme på blomsterseremoni, det er jeg godt fornøyd med, sier Olsbu til Dagbladet.

Hun er svært imponert over sin finske kollega.

- Det er kjempeimponerende. Å ligge så langt fremme, å skyte nitten treff i dag når du har det presset. Hun har ikke gjort det så mange ganger, det er kjempekult.

Morgendagens fellesstart er sesongens siste renn. Olsbu er fornøyd med sine prestasjoner i Holmenkollen, men ønsker naturligvis å avslutte knallsterkt.

- Jeg føler jeg har gjort to gode renn nå, men jeg ønsker selvfølgelig å avslutte med en pallplassering. Jeg er motivert til å få til et toppløp.

Norges nest beste ble Tiril Eckhoff med en 18.-plass. Eckhoff måtte gå hele seks strafferunder. Kaia Wøien Nicolaisen avsluttet på 35.-plass, mens Ingrid Tandrevold kom på 49.-plass.

- Bedre muligheter enn på lenge

Med strålende sol over flotte Holmenkollen, var det finske Mari Laukkanen som gikk først ut, da hun vant gårsdagens 7,5 km sprint. Marte Olsbu ble Norges beste med en sjetteplass i går, og gikk ut 51 sekunder etter finnen.

Da Dagbladet snakket med Olsbu i går, var hun veldig glad for å ha et sjeldent godt utgangspunkt før en jaktstart.

- Det gikk veldig bra. Det er et kjempebra utgangspunkt for morgendagen. Det er veldig gode muligheter, bedre muligheter enn det jeg har hatt på veldig lenge i en jaktstart. Jeg gleder meg til å starte litt langt fremme for en gangs skyld, sa Marte Olsbu til Dagbladet i går.

Tiril Eckhoff gikk ut 1.11, Kaia Wøien Nicolaisen gikk ut 1.43, og Ingrid Landmark Tandrevold gikk ut 2.25 bak finske Laukkanen.

fra norsk tipping

Vi har importert mye deilig kultur fra USA de siste åra. Min personlige favoritt er halloween, høytida for skrekkfilm og smågodt. Amerikanernes tradisjoner rundt graviditet og babyer er imidlertid like håpløse som halspastillene deres med antibiotika. Likevel er selveste babydusjen i ferd med å få fotfeste her til lands, også kjent som den dummeste og kjipeste festen gjennom tidene.

La meg forklare babyshower for de gammelmodige og uinnvidde: Det er et utdrikningslag for høygravide damer, der de (ofte barnløse) venninnene lager en fest for en hovedperson som ikke kan drikke og sovner hele tiden. Det betyr at en vellykket babydusj er en skikkelig kjedelig fest, mens en mislykket babydusj er gøy for alle andre enn den man dusjer. Det er også festen for de klissete og romantiske babydrømmene, de drømmene som brister rett før jordmor sier: «Og nå er det på tide å dytte ut morkaka!»

På lekebutikken nærmest meg selger de egne «babyshower-sett» som inneholder ting du utelukkende kan selge til noen som ikke har barn: Et lekkert etui med babyhårbørste i tre og en hvit klut som ikke kan vaskes på mer enn 30 grader. En strålende gave til et vesen som kommer til å ha to og et halvt hårstrå hele første leveår og bæsje ned alt av tekstil. Mange har påpekt at det selges en rekke ubrukelige produkter til oss kvinner, som krem mot strekkmerker.

Men kremer som ikke virker er mye mindre rart enn alt som selges til babyer. Det finnes en masse kvinner med strekkmerker som gjerne skulle sett at de kunne bli borte, og dermed er i målgruppa for krem. Men to tredjedeler av alt som gis bort i gave på babyshower er like langt fra målgruppas behov som en amme-bh med tre puppeskåler ville vært.

Hovedproblemet med babyshower er imidlertid ikke at du lurer folk til å kjøpe overprisede og ubrukelige gaver. Det er at alle vennene til den vordende mor bruker opp energien sin før ungen blir født. Det er etter fødselen venninnen din trenger at du stikker innom med kake. Det kjipe er at babyshower er i ferd med å erstatte en norsk tradisjon som er uendelig mye smartere: Barselgrøt. Et av favorittbildene mine fra oppveksten, er av moren min som står og gråter rørt da nabokona kom med barselgrøt etter at lillesøsteren min ble født.

Mamma fikk en kurv med ferdiglaget for mange dager, nybakt brød og ferdigstekte vafler. Nabokona som kom med kurven ble ikke lenge, men hun tømte bleiebøtta da hun gikk. Det kostet en tiendedel av det en vanlig babyshower gjør, og var uendelig mer satt pris på enn cupcakes med lyseblått storkemotiv.

Hvis du er en av dem som brukte tid og krefter på å lage en skikkelig fin babydusj til venninnen din: Jeg skjønner at du ville gi henne noe fint. Og når filmer og tv-serier og blogger er fulle av fine babyshower-bilder fra USA, er det ikke rart at det blir feiret babyshower her også. Derfor tror jeg det er viktig å snakke om baby og barseltid utenfor den nusselige bobla på mamma-internett. Jeg har en enkel huskeregel for barnefrie venner: Ikke kjøp gaver til babyer. Kjøp gave til mor og far og eventuelle storesøsken. Den beste gaven jeg fikk da jeg kom hjem fra sykehuset var pizzasnurrer. De kunne jeg spise med én hånd og jeg måtte ikke vaske opp noen ting. En annen venninne kom hjem til et kjøleskap fylt opp av blåmugg og spekeskinke.

Dét er presangen sin, det. Jeg vet at det er kjempegøy å gå i lekebutikken, men nyfødte kan nesten ikke se. De har én hobby, og det er hudkontakt.

En av de hippe babybutikkene der jeg bor har håpløs babyshower-gave nr. 1, Conversesko til nyfødte. De fikk mannen min til å forstå at han alltid hadde misforstått Hemingway-teksten: «Baby shoes for sale, never worn». Det viste seg at den ikke var trist i det hele tatt. Det var bare historien om nok et par med nybakte foreldre som har fått erfare at babyer som ikke kan gå ikke trenger kule sko.

fra norsk tipping

QUEBEC (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo (20) gjorde seg selv historisk i går som tidenes yngste vinner av en sammenlagt verdenscup, da han hentet hjem sprintcupen i sesongavslutninga.

Gleden over krystallkula overskygget det bitre semifinaletapet der han kom sist av de fire som trengte målfoto for å avgjøre hvem som gikk til finalen.

- Jeg gjorde det jeg kom for i dag, og det var å sikre sammenlagtseieren. Å klare det er stort, og i tillegg gjorde jeg en bra prolog og får med meg en del bonussekunder, så det ser ikke helt kjørt ut med tanke på sammendraget heller, sier Klæbo offensivt.

Skal kjempe

I de relativt flate løypene på den gamle slagmarken Abrahams sletter i Quebec kan Klæbo henge seg på teten i dagens klassiske fellesstart, og kutte ned på de ti sekundene han har opp til minitourleder Alex Harvey ved hjelp av innlagte bonussekunder.

Klæbo er innstilt på å gå i krigen på den gamle slagmarken for å få dem. Etter at hjemmefavoritten Harvey vant sprinten foran Finn Hågen Krogh, er det de to som er de store favorittene før de to siste distansene.

- Både Finn og Harvey er sterke i både skøyting og klassisk, så jeg er nødt til å være på hugget i morgen og ta bonussekunder hvis det skal være mulig å kjempe helt oppi der. Jeg får bare lade opp og gjøre alt jeg kan for å være med og kjempe, sier Klæbo, og lover kamp til krampa tar ham.

- Jeg skal henge med så lenge jeg klarer, og når det sier stopp, så sier det stopp.

Ubeskrivelig å vinne

Uansett har tjueåringen fått mer ut av både avslutningshelgen og sesongen enn han kunne drømme om på forhånd.

VM-bronsen fra Lahti-sprinten, der regjerende sprintcupvinner Federico Pellegrino vant gullet, ble kraftig revansjert da han erobret sprinttronen med sammenlagtcupen.

- Det er ubeskrivelig. Jeg hadde ikke kunnet drømme om det før sesongen starta, og jeg skjønte vel ikke at det var mulig før vi gikk i Drammen. Da var først da jeg begynte å skru på for at den kula skulle bli min. Alt i alt så er det egentlig en kjempesesong, og det å få med seg den hjem nå betyr mer enn å få gå en finale her.

Herrenes fellesstart starter i dag kl. 18.00 norsk tid.

fra norsk tipping

Det går nesten alltid bedre enn de fryktsomme tror. Heldigvis, ellers hadde det vært ute med oss for lengst. Ungdommen er som regel bedre enn sitt rykte, og mye tyder på at generasjonen som nå vokser opp er på høyde med det aller ypperste nostalgien kan frembringe.

Det er flere måter å måle det på. Skoletester har de siste åra vært en foretrukken metode. De sier vel mest om kvalitet og tilgjengelighet på utdanning. Hvis vi skal følge Maktutredningens måling av nasjonens helsetilstand, er deltakelse i politiske aktiviteter en bedre pekepinn. I 2003 kom maktutrederne med en bekymringsmelding som er gjentatt til det kjedsommelige siden. De varslet om et demokrati i forvitring på grunn av sviktende oppslutning, særlig blant unge. Tidligere i denne måneden kom en ny rapport om Oslo-ungdoms deltakelse i politikk og organisasjonsliv fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Forskerne fant ingen spor til forvitring, tvert om et voksende engasjement blant unge. Det var en aldri så liten friskmelding med flere utropstegn etter. Ungdom deltar mer i frivillige organisasjoner og politiske aktiviteter; valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere har økt markant siste ti år uten endring hos andre velgere. Ungdomspartiene har økt oppslutning. 22. juli-effekten er merkbar, og trusselen fra ekstremister i Europa er fortsatt nær og bidrar trolig til at engasjementet holdes varmt.

I Groruddalen og indre øst, to områder som ofte blir fremstilt i pressen som en kulturell slagmark, seinest forrige lørdag i NRK, er engasjementet helt på topp i hovedstaden. Minoritetsungdom er like engasjert som majoritetsungdom, tross at mange har foreldre som deltar i langt mindre grad. Integreringen går altså i rekordfart på de arenaene som alltid har samlet unge, innen idrett, humanitær virksomhet, politisk aktivitet og musikk.

Særlig minoritetsjentene er engasjert i politikk, i samfunnet, i større grad enn gutta. De skamløse jentene er et glitrende eksempel på det, som mange tøffe jenter har vært før dem.

Dette er ikke hele bildet, men en viktig del siden det peker fremover og viser de som går foran. Det er alltid noen som må gå opp veien andre siden tar som en selvfølge.

Frivilligheten i Norge melder om den samme positive utviklingen. Ferske tall fra frivillig.no, en nettportal som rekrutterer til 850 ulike organisasjoner over hele landet, forteller om en sterk økning i antall nye frivillige. 40 prosent har aldri vært frivillig tidligere, og 30 prosent er under 30 år. Hva er det som skjer? Midt i et dystopisk politisk landskap, preget av frykt og polarisering, vekkes et engasjement basert på tillit og fellesskap. Det skjer ikke bare i Norge.

Etter valget av Donald Trump har det vært en voldsom vekst i frivilligheten, først og fremst i USA, men også i Storbritannia, som ikke har annen forklaring enn at politisk usikkerhet mobiliserer sivilsamfunnet til dyst. Det viser seg gjennom tradisjonell aktivisme som demonstrasjoner og valgkamp. Nederland har ikke hatt så høy valgdeltakelse på mange år. Det skjer gjennom økt støtte til frivillige organisasjoner som arbeider for saker som er truet av en ny politisk orden; slik som klima og miljø, flyktninger og abortrettigheter.

Den historiske kvinnemarsjen i Washington og verden rundt 21. januar i år, var i praksis en demonstrasjon av frivilligheten. Det var det sivile samfunnet som tok til motmæle og sto opp for rettigheter som er truet av makthaverne. Eller de reagerer mot urett som titusener av amerikanere gjorde da de stormet flyplassene i protest mot Trumps innreiseforbud. Det viste seg at folket hadde retten på sin side, og at selv demokratiske valgte statsoverhoder kan overskride sine fullmakter. Tenk det.

I Norge så vi det da en spontan Facebook-aksjon, Refugees Welcome to Norway, samlet titusener til dugnad og grep inn i myndighetenes behandling av flyktninger, ikke bare i protest, men gjennom direkte handling og tiltak. Sosiale medier spiller en nøkkelrolle i en form for aktivisme som både er lokal og global på samme tid. Aktivister verden rundt lærer av hverandre og snakker sammen. I et politisk øyeblikk preget av engstelig nasjonalisme og anti-globalisme, kommer protestene fra en generasjon vokst opp i fri bevegelse og med åpne grenser. Globaliseringens barn støtter verken Trump eller Brexit-lederne.

Frivilligheten fungerer som skoler i demokrati, sa franske Alexis De Toucqueville som skrev om det amerikanske demokratiet på 1800-tallet. Det funker fortsatt i Norge. Men det er ikke sikkert det er de unge som har mest å lære.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Kim, Khloe og Kourtney Kardashian er ekstremt populære på sosiale medier. Søstrene har henholdsvis 94, 64 og 54 millioner følgere på Instagram.

Det gjør dem til yndede samarbeidspartnere for ulike selskaper som ønsker å promotere sine produkter.

Sjefen for det digitale markedsføringsselskapet Talent resources, Michael Heller, forteller i siste nummer av US Weekly at søstrene gjerne håver inn millioner for å reklamere på Instagram.

Selger ut

Heller er mannen bak mange av avtalene som søstrene inngår med ulike merker. Han forteller til magasinet at Kim Kardashian kan tjene 500 000 dollar på å poste et bilde til sine snart 100 millioner følgere på Instagram.

Noe som tilsvarer omlag fire og en halv millioner norske kroner. Khloe og Kourtney på sin side får, ifølge Heller, 250 000 dollar for å dele produktbilder med sine følgere.

At søstrene har påvirkningskraft er åpenbart,og de er både blitt kritisert for å fremme usunne skjønnhetsidealer og å gjøre kvinnelige kurver trendy igjen.

Det kan virke som om mange ønsker å kjøpe produktene søstrene reklamerer for. Heller påstår at produktene søstrene støtter blir utsolgt «med en gang». Ifølge Heller utgjør sponsede poster på Instagram 25 prosent av inntekten deres.

Kjent for å være kjent

Søstrene ble aller først kjent gjennom realityprogrammet «Keeping up with the Kardashians», som er blitt vist på amerikansk TV siden 2007.

Siden den gang har de tjent penger på å være kjente. I tillegg til å tjene penger på reklame på Instagram, dukker de gjerne opp på fester mot betaling, jobber som modeller og programledere.

Kim Kardashian kan skilte med sin egen voksdukke på «Madame Tussaud’s» og har dessuten lansert egne produkter. Alt fra smykker til parfyme og undertøy bærer hennes navn.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Linn Skåbers nye komiserie er av typen du blir fysisk sliten av å se på. Det kan være en god ting. Men ofte er det bare slitsomt.

«Best før» handler om Lena, som fyller førti, mister jobben i en grusom damebladredaksjon, og blir dumpet av samboeren til fordel for en purung kollega. Alt på én dag, og i én episode.

Hun har sett sine bedre dager, som tittelen antyder. Det har dessverre denne sjangeren også.

Endevender salaten

15 år etter premieren på «The Office», skal det godt gjøres å dra pinlighetshumoren til nye høyder. Skåber har forsøkt før, med «Hjerte til hjerte» i 2007, en serie som var svært vanskelig å se på uten en diger sofapute tilgjengelig. Det er de samme folka som står bak «Best før», og her skal det være så flaut at du må massere kjevemusklene etter å ha sett på. Ikke minst er det lett å gremmes av tanken på lignende ting en selv kan ha har gjort og sagt. Var det slik jeg framsto? Det er vondt, og det skal det være.

Men må det være så heseblesende? Skåbers Lena nøyer seg ikke med å tråkke i salaten. Hun hopper i den og endevender den, mens hun spyr ut upassende kommentarer.

Der mange av oss snakker fort når vi blir nervøse, kjører hun på som et ion i en partikkelakselerator. Halvparten av pinlighetene kunne vært unngått hvis bare folka rundt henne hadde turt å be henne holde kjeft litt oftere.

Den andre halvparten hadde vært ute av bildet hvis Lena selv hadde sett litt mer på pute-serier. Da hadde hun visst at du aldri må finne på å ljuge på deg jobb / kjæreste / hjørnekontor for å gjøre inntrykk på noen. Og hvis du skulle komme i skade for å dra en liten, hvit løgn, må du aldri, aldri konkretisere den. Ikke gi liksomkjæresten navn. Ikke vis fram kontoret som ikke er ditt. Hovmod står for fall, alltid, alltid, alltid.

Gjenbruk

Det er en viss folkelig sjarm i det å gjenbruke gamle humorpoenger. Så lenge man ler, trenger ikke alt å være superfresht. Men det er grenser for hvor mange ganger du kan tenke «å nei, ikke det, ikke det» og få rett. Og fortsatt klare å le av det. Etter hvert blir du bare nummen. Det kommer til å gå rett vest, og du vet hvordan, så hvorfor bry seg?

I denne sjangeren er det ikke mulig å slippe den minste, lydløse fis uten å bli oppdaget. Langt mindre en bæsj, som Lena prøver på i første scene, da samboeren kommer inn på badet for å pusse tennene. Forresten et godt eksempel på hvor lite subtil «Best før»-humoren er.

Gode venner

Det skal sies at vi får noen pusterom innimellom, og en forsøksvis hjertevarm eller galgenhumoristisk avslutning på hver episode. Dette takket være et knippe fine folk som står klippefast ved Lenas side, uansett hva hun foretar seg. Kikki Stormo er god som tørrvittig venninne, og Marit Grefberg og Per Tofte har alltid en oppmuntring på lur, som beboere på sykehjemmet Lena får seg jobb ved.

Men det hjelper lite. Som komiserie føles «Best før» omtrent like snedig som Lena er i møte med nye svigerforeldre.

Anmeldelsen er basert på seks av ti episoder.

fra norsk tipping

«Iron Fist» er fjerde og siste superhelttilskudd i Marvels soloserier på Netflix. Senere i år skal han slå seg sammen med med Daredevil, Jessica Jones og Luke Cage, og danne supergruppa «The Defenders». Sikkert et stødig tredjevalg til å redde verden når hverken «Avengers» eller «Guardians of the Galaxy» er tilgjengelige.

Overspilt ondskap

Den foreldreløse krølltoppen Danny Rand (Finn Jones) vender tilbake til familiens forretningsimperie i New York etter å ha vært antatt død i 15 år. Ingen tror at han er den han hevder, og bisnissen er overtatt av barna til foreldrenes forretningspartner, som nå er blitt voksne, onde og har lært seg å overspille. Så da blir det tronkamp i kapitalismens høyborg, da. Selv om den retningsløse Danny virker uinteressert i arven sin. Men samtidig litt interessert.

Kanskje.

Strengt tatt er det vrient å få tak på hva Danny egentlig vil.

Litt som med selve serien, med andre ord.

Danny har bedrevet ekstremvarianten av å finne seg sjæl i østen, og har tatt med seg – foruten aversjon mot sko og såpe – en krigermunk-personlighet og noen overnaturlige kampsportevner (han kan visst fokusere chi’en sin noe innmari og lage en jernknyttneve, og dessuten hoppe ganske høyt, eller noe sånt). Han har lært seg en smått motstridende livsfilosofi om å omfavne sin indre ro, men når ingenting annet funker (dvs. hele tiden), så er det beste alltid et knyttneveslag av jern. Men bare når det er noen som fortjener det, altså. Eller når det blir for kjedelig å løse konflikter ved å meditere.

I det hele tatt er Dannys oppfarenhet og manglende impulskontroll kanskje tidenes dårligste reklame for mindfullness og østlig meditasjon.

Uinspirert

Og det er omtrent det du trenger å vite.

Det store mysteriet her er uansett hvorfor denne serien i det hele tatt finnes. Det er ikke det at den er direkte dårlig, det er mer det at det nesten virker som om serieskaperne har gått inn for å være så uinspirerte som mulig. I løpet av de tre første (timelange!) episodene får vi ikke én minneverdig karakter eller replikkutveksling, og serveres ikke ett eneste ikonisk bilde.

Stjernepondusen i serien står Trinity fra «The Matrix» og han som spilte broren til Boromir i «Ringenes Herre» for.

Jernballer

Det mest beundringsverdige her er i grunnen Netflix’ og Marvels jernballer. Førstnevnte har allerede i flere år gjort sitt for å radbrekke velfungerende sesong- og episodedramaturgi med binge-modellen sin, og etter at superheltfilmer i snart to tiår nå har gitt oss generiske opprinnelseshistorier som fremstår langtekkelige selv i en nitti minutters kinofilm, krever det ganske mye selvtillit å strekke en ny, enda mer generisk en, over 13 timer.

Når samarbeidspartnerne her «perfeksjonerer» episodestrukturen fra «Luke Cage» – det vil si 58 minutter med plottblokking (altså karakterer og hindringer som motarbeider framdriften) uten annen grunn enn å fylle ut episodene, for så å hive på en vilkårlig cliffhanger for å gjøre det hakket mer fristende å la ‘flixen automatisk hoppe videre til neste episode – blir det mer og mer tydelig at disse serienes eksistensgrunnlag i hvert fall ikke er kunstnerisk motivert.

I et zenøyeblikk lirer Danny av seg lykkekakevisdommen «If you want to know the truth, then hold no opinion.» Jeg drister meg likevel til å komme med følgende dom: Hva enn det er Marvel og Netflix prøver på med dette her: det funker ikke.

I disse dager sender FOX serien «Legion», som faktisk er interessert i å utfordre både tv-mediet og superheltsjangeren.

Se den i stedet.

«Iron Fist» anbefales kun for voldsromantikere med sans for overfladisk åndelighet.

(Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.)

fra norsk tipping

(Dagbladet): En politimann er skutt og skadd i en politikontroll nord for Paris, melder det franske inneriksdepartementet, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Tidligere i dag ble en mann skutt på Orly-flyplassen i Paris. Ifølge Sky News setter politiet skytingen av en politimannen og hendelsen på flyplassen i sammenheng.

Der ble en mann skutt og drept av politiet etter å ha forsøkt å ta våpenet til en soldat på flyplassen. Ingen andre skal ha blitt skadd.

Torsdag var det en skoleskyting i den sørlige byen Casse og brevbombeangrepet mot Det internasjonale pengefondet (IMF) i Paris tidligere samme dag.

Myndighetene sendte ut terrorvarsel etter disse hendelsene, men skoleskytingen – der en 16-åring er pågrepet – antas av politiet å være en personlig konflikt.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Martin Johnsrud Sundby kolliderte med en snøskuter under dagens Birkerbeinerrenn.

Verdens beste langrennsløper ledet rennet da kollisjonen skjedde og gikk rett i bakken. Snøskuteren kom i høy fart bakfra mot Sundby. Påkjørselen skjedde i en utforbakke, og Sundby var tydelig irritert etter kollisjonen.

Bildene viser at Røa-gutten regelrett blir påkjørt av snøskuteren. På skuteren var det en videofotograf, og den så ut til å være en del av den offisielle kameraproduksjonen.

Sundby bannet mot sjåføren av snøskuteren.

- Det er ikke bra. Det der er ikke bra, utbrøt NRK-kommentator Ole Kristian Stoltenberg.

Sundby fikk en ny stav etter kollisjonen, som skjedde med 21 kilometer igjen av rennet. Etter seieren i Birkebeinerennet forklarer Sundby uhellet slik:

- Tidvis var det is i kanten. Jeg prøvde derfor å stå der. Det hadde nok ikke skuteren sett for seg. Plutselig kom han i voldsom fart og meide meg ned. Det var kjipt. Jeg brakk staven og gikk med den i en halv kilometer, sier Sundby til NRK.

- Jeg skvatt litt da han plutselig kjørte meg ned. Da var jeg ikke spesielt glad. Heldigvis ble jeg ikke skadet og fikk relativt raskt en ny stav.

Dobbel revansje

Sundby reiste seg og triumferte til slutt foran Petter Eliassen og Simen Østensen på overbevisende vis.

- Jeg er utrolig fornøyd med det. Jeg var skeptisk før start, fordi disse gutta er fantastisk gode til å stake, sier Sundby til statskanalen.

Røa-gutten målte krefter mot stakespesialistene i Birkebeinerennet også for to år siden. Da ble han til slutt slått av Petter Eliassen. Det ga Sundby en vekker og inspirasjon til å dyrke stakesatsingen i enda større grad.

Det satte i gang stakerevolusjonen i langrennssporten. To år senere, altså i dag, fikk Sundby vist utviklingen som har skjedd siden da. For i dag kunne ingen av langløpsspesialistene holde følge med årets vinner av verdenscupen i langrenn.

- Jeg var ikke på dette nivået for to år siden. Dette viser at jeg har tatt store steg siden den gang. Det er ingenting som gleder meg mer enn det, sier Sundby.

Justyna Kowalczyk vant kvinneklassen i Birkebeinerennet på suverent vis, over fire minutter foran Britta Norgren. Masako Ishida kapret 3. plassen, mens Astrid Øyre Slind ble beste norske jente på 4. plass. Hun ble slått med 7.12 minutter av Kowalczyk.