bilindustrien

fra Agva

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan går til frontalangrep mot hele Europa etter de siste ukers diplomatiske hendelser mellom Tyrkia, og Nederland og Tyskland.

- Hvis Europa fortsetter på denne måten, så kan ingen europeer i noen del av verden gå trygt i gatene, sier Erdogan til journalister i Ankara. Det skriver Reuters i dag.

Han la til at Tyrkia ber om at Europa respekterer menneskerettighetene og demokratiet, skriver The Independent.

Uttalelsene kommer etter en turbulent periode for Tyrkia, som har hatt diplomatiske disputter med både Tyskland og Nederland. 11. mars ble Tyrkias familieminister pågrepet i Nederland da hun skulle drive valgkamp i landet.

I starten av mars hevdet Erdogan at Tyskland bruker nazimetoder mot tyrkere.

– Metodene deres er ikke forskjellige fra tidligere tiders nazimetoder. Jeg trodde det var lenge siden Tyskland gikk bort fra slike metoder, sa Erdogan i en tale til kvinnelige tilhengere i Istanbul.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra Agva

(Dagbladet): Matadoren Antonio Romero fra Mexico ble mandag stygt skadd under et stevne i hovedstaden Mexico City.

Tyrefekteren skulle spinne rundt sin egen akse da han mistet balansen, og falt overende.

Oksen, som ifølge YouTube-videoen heter «Caporal», grep muligheten som dukket opp, og stanget Romero i rumpa.

Operasjoner

Det 28 centimeter lange hornet trengte gjennom tyrefekterens tynne bukser, og Romero ble liggende og vri seg i smerter.

Flere andre tyrefektere var raskt på pletten for å distrahere den sårede og sinte oksen, og Romero ble umiddelbart fraktet til sykehuset der det ble klart at han hadde fått omfattende skader i rektum.

Han gjennomgikk allerede mandag flere operasjoner, og ifølge NTR skal tilstanden hans være stabil.

Liknende scener

I april i fjor ble tilskuerne på den tradisjonsrike La Meastranza-arenaen i Sevilla vitner til liknende scener da den 19 år gamle tyrefekteren Andres Roca Rey fikk samme behandling.

Utrolig nok slapp han fra nærkontakten med det over 500 kilo tunge dyrets horn med lettere skader.

Det var ifølge både Daily Mail og Huffington Post tilløp til panikk på arenaen, da dyret løftet 19-åringen opp på sitt venstre horn og ristet ham mens han skrek i smerte.

Andre tyrefektere kom løpende til og distraherte oksen, mens Roca Rey reiste seg opp. Det viste seg at oksens horn bare hadde sneiet låret til tyrefekteren, som så tok en seiersrunde for de frammøtte – dette til øredøvende applaus fra blant annet den spanske kongen Juan Carlos som var på truibunen.

Dette er heller ikke første gang den unge tyrefekteren såvidt slipper unna med helsa i behold. I november 2015 mistet han to fortenner etter at en okse stanget ham i munnen.

«Piraten

For bare en drøy uke siden var det tyrefekteren Juan Jose Padilla det gikk ut over da han gikk i ringen i Valencia.

Padilla, som går under tilnavnet «Piraten» på grunn av sin karakteristiske øyelapp, mistet glassøyet sitt i det harde sammenstøtet, og fikk omfattende skader i det høyre låret og i brystet.

Han fikk umiddelbart tilsyn av helsepersonale på arenaen, før han senere ble flyttet til sykehuset.

Padilla mistet også øyet i tyrefekterarenaen. Det skjedde i Madrid i 2011, og han fikk ytterligere skader da han ikke klarte å unnvike oksen under et stevne i Zaragoza i oktober i fjor. Det skriver El Pais.

Kontroversielt

Tyrefekting er utbredt i den spansktalende delen av verden, og i 2013 fjernet Spania alle forbud mot den kontroversielle underholdningsformen. Dette til tross for at dyrevernere og motstandere av den flere hundre år gamle tradisjonen hadde arbeidet hard for å påvirke de folkevalgte til å stemme nei i avstemningen.

Oppropet til støtte for forslaget om å gjøre tyrefekting til offisiell kulturarv fikk ifølge britiske BBC 590 000 underskrifter.

I november samme år dukket det også opp bilder fra den årlige Toro Jublio-festivalen i landsbyen Medinaceli nordøst for Madrid. Bildene viser okser med det som tilsynelatende ser ut til å være brennende horn.

Dyrevernere slo raskt alarm om festivalen. WEEAC påpeker at Spania er kjent for sin rike kultur og lange tradisjoner, men mener flere av disse medfører dyreplageri mot okser.

- Festivalen handler om å brenne levende okser foran lokale innbyggere og turister. Oksene blir drept for å underholde, og det kan ikke fortsette, skrev de på sidene sine.

Arrangementet skjer årlig i november, og samler opptil 4000 publikummere.

fra Agva

To nye ulver kan felles utenfor ulvesonen, opplyser Miljødirektoratet.

Ulvene kan felles i region 4 og 5, i deler av Akershus og Hedmark. Til sammen er det dermed gitt tillatelse til å felle 20 ulver denne jaktsesongen. Sesongen utløper 31. mars.

De fleste ulvene i Norge holder til i og nær ulvesonen, i regionene som dekker Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold.

Hele kvoten på åtte ulv i dette området er allerede felt.

Direktoratet skriver at de trengte nye opplysninger for å vurdere en utvidelse av kvoten i området.

- Det har blitt dokumentert spor av en til to ulver i Stor-Elvdal kommune utenfor ulvesonen i mars måned, sist 21. mars, samt en ulv i Ringsaker kommune 15. mars. Miljødirektoratet vurderer at dette oppfyller krav om nye opplysninger, heter det i vedtaket.

I regionene som dekker Sør- og Midt-Norge er det fattet vedtak om felling av til sammen ti ulver. Her er det bare felt to ulver denne jaktsesongen.

(NTB).

fra Agva

(Dagbladet): Sangkonkurransen skal i år holdes i Ukrainas hovedstad Kiev.

– Ukrainas sikkerhetstjeneste har gitt russiske Julija Samojlova innreiseforbud i tre år, opplyste sikkerhetstjenesten SBU onsdag, ifølge NTB.

Finalen foregår i Kiev i mai, etter at den tatariske jazz-sangerinnen Jamala fra Ukraina vant i Stockholm i fjor.

Omstridt sangoppdrag

Tidligere i mars ble det varslet at Yuliya Samoylovas opptreden på Krim i 2015 kunne skape trøbbel for den russiske finalisten.

Artisten sang nemlig på Krim i 2015, året etter at Russland annekterte halvøya som Ukraina mener er deres territorium.

27-åringen har selv bekreftet at sangoppdraget fant sted, skriver The Guardian.

Samoylova, som har sittet i rullestol siden barndommen på grunn av en mislykket polio-vaksinasjon, har tidligere uttalt til nyhetsbyrået Interfax at hun ikke ofrer en tanke på hvorvidt hun kommer inn i Ukraina eller ei.

- Min jobb er å synge låta bra, og å forberede meg, uttalte 27-åringen, som nå ikke får mulighet til å framføre låta «Flame is Burning».

- Provokasjon

Ukrainas utenriksminister Pavel Klimkin har tidligere uttalt overfor det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti at det å sende Samoylova til Eurovision-finalen er en provokasjon fra Russlands side.

Aider Muzhdabayev, visedirektør for den krimtatariske TV-kanalen ATR, gikk så langt som å si at Samoylovas deltakelse er et «kynisk og umoralsk grep» av Moskva, skriver The Guardian.

Russisk politiker ønsket boikott

Konfliktnivået melleom Russland og Ukraina ble ikke mindre da Ukraina vant finalen i Stockholm i mai i fjor, med Russland som nummer to.

Ukrainske Jamala vant Eurovision Song Contest i Stockholm med «1944», en låt om deportasjonen av 240.000 krimtatarer under Stalins Sovjet-tid – men budskapet er også blitt oppfattet som kritikk av Russlands annektering av Krim.

Fra Russlands side har politiker i det konservative, russiske regjeringspartiet Forent Russland, Vitaliy Milonov, tidligere oppfordret til Russisk boikott av Melodi Grand Prix i Ukraina.

Ifølge The Moscow Times har politikeren tidligere kontaktet Konstantin Ernst, direktør for Russlands største, statlige tv-selskap Kanal 1, for å få stoppet Russisk deltagelse i sangkonkurransen. Ernst er leder av utvalget som velger hvem som skal representere Russland i årets sangkonkurranse.

I tillegg ville Milonov hindre tv-selskapet i å sende konkurransen på russisk tv. Årsaken er det han kaller «anti-russisk» og «russerfobisk» holdning blant Ukrainske ledere.

fra Agva

(Dagbladet): – Det er ingen som skriver sånn om menn. Det er en nedlatende omtale av kvinner som sniker seg inn overalt, sier Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende, til Dagbladet.

Hun sikter til Dagens Næringslivs restaurantanmeldelse av Lysverket i Bergen, som hun også refser i en kommentar i Bergens Tidende med fronttittel «Hvorfor bruker DNs matskribenter kvinners puppestørrelse for å beskrive restaurantmat?».

Anmelderne oppsummerte anmeldelsen slik: «Det er flinkt, men litt som hun flinke piken i klassen på 168, med b-cup og Jennifer Aniston-hår som jobber og jobber for å få fem i alt, men aldri kommer til å komme inn på medisin».

I kommentaren, som har fått tittelen «Hvorfor bruker DNs matskribenter kvinners puppestørrelse for å beskrive restaurantmat?», stiller Eikefjord spørsmål om det hadde fungert å snu på det; og skrevet setninger som «Du, denne japanske puddingen. Har den ikke litt samme konsistens som en typisk mannlig matskribent? – Jo! Sånn tynnfeit, med litt vel mye over magen. Akkurat som desserten, egentlig: Iskrem på øl.»

- Absurd og sexistisk

- Er dette greit? Selvsagt er det ikke det. Sånne formuleringer ville uansett aldri funnet veien inn i en seriøs restaurantanmeldelse (og hvorfor skulle de det?), skriver Eikefjord.

Til Dagbladet forklarer hun at hun mener den flåsete og plumpe stilen i anmeldelsen ikke gjør det greit å bruke kvinnekroppen på en nedlatende måte.

- Det jeg ønsker å ta opp er, hvorfor bruker man kvinners utseende for å beskrive et måltid. Dagens Næringsliv har endret denne formuleringen i ettertid, uten å skrive en forklaring på hvorfor, så det kan jo tolkes som en innrømmelse av at de selv ikke ville stå inne for den. Men det burde de i så fall forklart, sier hun.

Hun mener restaurantanmelderne har kommet med en absurd omtale, selv om hun presiserer at dette ikke er blant de verste eksemplene som finnes.

- Det å bruke kvinners kropp på en unødvendig og nedlatende måte er sexistisk, sier hun, og trekker frem et annet eksempel fra Dagens Næringsliv, fra avisens portrett av høyesterettsjustitiarius Toril Øie. Her ble Øies kropp omtalt som «liten og kompakt som en lovsamling».

- Toril Øie er blant landets dyktigste personer. Skal hun finne seg i å bli omtalt som en kompakt lovsamling? Dette skjer hele tiden, i alle mulige sammenhenger, sier Eikefjord.

- Useriøs punchline

Eieren av Lysverket, Christopher Haatuft, har også lite til overs for formuleringen, og mener den er useriøs.

- Det er irriterende etter mange år med hardt arbeid, å bli redusert til en lettbeint, humoristisk, lite faglig, subjektiv vurdering, som avsluttes med en useriøs punchline. Hva betyr den? Den betyr jo ingenting, sier han.

Han legger til at de aktivt jobber med å motarbeide det han omtaler som en mannsdominert og tidvis sjåvinistisk kultur på kjøkkenet i restaurantbransjen.

- En skulle tro at journalister bør være like bevisst på dette, sier han.

- Burde vært fjernet

Live Fedog Thorsen, reportasjeleder for Dagens Næringslivs magasin D2 og redaksjonssjef for Smak, skriver i en tekstmelding til Dagbladet at setningen ikke skulle vært publisert.

- Denne bildebruken burde vært tatt bort før trykk, og derfor har vi endret det i ettertid. Som hovedregel har ikke BH-størrelser noe i en restaurantanmeldelse å gjøre, skriver hun.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I Oslo tingrett i dag vitner Einar Aas (56) i korrupsjonssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen.

Aas er leder for Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt og kom fra jobben som krimsjef i Asker & Bærum politidistrikt og overtok jobben den 1. februar 2009.

Avdelingen han bestyrer består av i underkant av 300 ansatte, seks avsnitt pluss Stopp-gruppa.

Politiinspektøren var Eirik Jensens leder fra 2009 fram til Jensen den 1. juli 2013 ble overflyttet til strategisk stab.

Registrert, ikke loggført

I juli 2015 anmodet Spesialenheten Aas om å redegjøre for hvilken informasjon politiet har i sine registre om Gjermund Cappelen som politiinformant.

I retten i dag refererer han fra svarbrevet til Spesialenheten:

- Vi bekrefter at Cappelen var registrert som informant i registeret fra tidlig 90-tallet og fram til 2010, da vi fikk et nytt system for loggføring. Det finnes ingen logger knyttet til ham i registeret i denne perioden.

- Fra 2011 er han ikke oppført som informant, og det er ikke knyttet noen logger til ham som informant, fortsetter politiinspektøren, og forklarer at det da ble innført et nytt system for registrering av informanter.

Cappelen er altså ikke registrert som politiinformant i dette nye systemet.

Jensen mistet innsyn

- Fra da av har vi ikke hatt noen formell informantkontakt mellom Jensen og Cappelen, sier Aas

Han legger til at dette gjør at seksjonen ikke med sikkerhet kan si om Cappelen som informant har bidratt til saker for Oslo-politiet.

Han sier også at Jensen mistet innsyn i systemet der informanter registreres og informantarbeid loggføres da han ble overflyttett til strategisk stab i 2013.

Gjennomgår hendelser

Aktor Guro Kleppe ber Aas beskrive arbeidssituasjonen og ressursene til politiet på konkrete datoer der det har vært sms-kontakt mellom Jensen og Cappelen, eksempelvis i påsken 2011, da påtalemyndigheten mener Cappelen innførte 200 kilo hasj.

Jensen skrev da til Cappelen:

«Nå ser det fint ut. Stille og sol».

I retten bekrefter Aas at det var mindre operativ bemanning i politiet i denne perioden.

- Men det er ikke noe vi kringkaster at vi stenger, sier han.

- Stenger dere på vanlige dager? spør dommer Heger.

- Ikke på vanlige arbeidsdager, svarer Aas.

Var operativ

Eirik Jensen var i en årrekke en av Oslo-politiets mest betrodde medarbeiderne. Han ledet gjengprosjektet X-ray, og ble regnet som en krumtapp i arbeidet mot organisert kriminalitet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet var han også kontroversiell. Han var en av ytterst få sjefer som selv var operativ på gateplan, som holdt kontakten med kriminelle, og pleide sine egne informanter.

Jensen ble fjernet som sjef fra prosjektet i 2011 og overført til en rådgiverstilling på seksjon for organisert kriminalitet.

Jensen fikk så, sommeren 2013, en rådgiverstilling i staben til politimester Hans Sverre Sjøvold. Det var også en prestisjefull jobb, men samtidig en jobb vekk fra gata.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det er de små tingene som kan skape de store problemene på reisen. Men, det er også lett å unngå dem. I alle fall hvis du vet om dem på forhånd og er klar over hvordan du skal unngå dem.

Utgått pass

Har du sjekket utløpsdatoen på passet ditt? Vær klar over at passet kan være ugyldig for den aktuelle reisen selv om det er lenge igjen til utløpsdatoen. Sjekk Utenriksdepartementets reiseside, skriv inn landet du skal reise til og sjekk hvilke passregler som gjelder der.

Bankkortet virker ikke

Visste du at mange bank- og kredittkort har regionsperrer? Disse gjør at kortet ikke virker i de deler av verden hvor det ikke er åpnet for bruk. Dersom du ikke har brukt kortet ditt utenfor Norden før, kan det være smart å sjekke i nettbanken din om kortet er åpen for bruk dit du skal. Du kan også ringe banken for å sjekke eller for å fjerne regionsperren. Husk å sjekke dette før du havner i betalingsproblemer på reisemålet.

Hotellrommet er opptatt

Husk å sjekke om hotellbestillingen din trenger å bekreftes. Dette er blitt uvanlig i Norge, men er fortsatt vanlige mange andre steder. Sjekk dette på bestillingsbekreftelsen. Husk å si i fra til hotellet dersom du vet at du kommer sent frem om kvelden, slik at de ikke frigir rommet ditt til andre. Dersom du har kjøpt rommet via en ekstern bookingside er det dette bookingfirmaet du har en avtale med, men en sen ankomst avtales direkte med hotellet.

Slik bestemmer hotellet hvem som får det beste rommet.

Bagasje på avveie

Dersom du reiser med to flyselskap som ikke samarbeider med hverandre så må du huske å hente bagasjen ved mellomlandingen og sjekke den inn på nytt frem til bestemmelsesstedet. Sjekk bagasjetagen når du sjekker den inn, for å se hva som er angitt som bestemmelsessted.

Feil pakking av håndbagasjen

Ta med et klesskift – inklusiv ekstra undertøy, viktige medisiner, alle reisedokumenter og alle verdisaker i håndbagasjen. Dersom bagasjen din blir forsinket er det deilig å slippe å bruke det første døgnet til å kjøpe inn nye klær. Husk reiseforsikring som dekker innkjøp til nødvendige artikler dersom bagasjen din er blitt borte eller forsinket. Hold deg innenfor flyselskapets vektgrense, ellers blir det kostbart. Så mye kan du ta med deg på reisen.

Her får du ikke hjelp av reiseforsikringen din.

Dyre drosjer

Ikke sett deg inn i en taxi i utlandet uten å ha avtalt prisen på forhånd, eventuelt har avtalt at det skal brukes taksameter. Det kan bli en rådyr fornøyelse.

La gjerne hotellet eller restauranten bestille taxi for deg fremfor å praie en på gata. Dersom du føler deg utrygg så kan du ringe en venn underveis og gjenta gjerne gateadresser som dere passerer. Dette hører også sjåføren.

Svimlende mobilregning

Trodde du at du kunne bruke mobilen til å ringe og surfe på nettet uansett hvor du er? Vær klar over at dette er et tilbud som kun gjelder i EØS-land, og dermed kan du ende med en rekordstor regning dersom du reiser til et land som ikke er med i denne avtalen. Er du i tvil så må du sjekke med telefonselskapet ditt før du reiser.

Dette hotellet lover deg pengene tilbake dersom du blir skilt etter besøket.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Konkurransetilsynet opplyser i en pressemelding onsdag at de har ilagt fire norske forlag til sammen 32 millioner i gebyr for ulovlig samarbeid.

Ifølge Konkurransetilsynet, ved settekonkurransedirektør Mads Magnussen, har Cappelen Damm, Gyldendal, Schibsted Forlag (nå eid av Vigmostad & Bjørke) og Aschehoug samarbeidet om en kollektiv boikott av Interpress, og utvekslet konkurransesensitiv informasjon.

Ifølge Konkurransetilsynet er millionbøtene fordelt på følgende måte:

• Aschehoug – 9,66 millioner kroner.
• Cappelen Damm – 9,1 millioner kroner.
• Gyldendal – 7,88 millioner kroner.
• Vigmostad & Bjørke – 4,56 millioner kroner.

Får millionsmell

Flere av de involverte forlagene er deleiere av distributøren Bladcentralen, som har vært Interpress’ argeste konkurrent. Sistnevnte er nå nedlagt i Norge.

- Forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Vigmostad & Bjørke har brutt konkurranseloven. De har samarbeidet om en kollektiv boikott av distributøren Interpress, og utvekslet konkurransesensitiv informasjon, sier settekonkurransedirektør Mads Magnussen i Konkurransetilsynet i en uttalelse.

- Ville begrense markedet

Tilsynet mener samarbeidet hadde som mål å begrense konkurransen i massemarkedet for bøker. Dette omfatter utsalgsstedene som ikke er bokhandler, slik som kiosker, dagligvarebutikker og bensinstasjoner.

- De fire forlagene står for hoveddelen av leveransene av bøker til norske forbrukere. Boikotten gikk ut på å ikke levere bøker til én av to distributører. Den eneste reelle konkurrenten til Interpress var Bladcentralen, hvor alle de fire forlagene var eiere, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i en pressemelding.

I april 2014 satte Konkurransetilsynet i gang en razzia mot de største norske forlagene. Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug var blant dem som fikk besøk. I juni i fjor ble det varslet om mulig bøtelegging. I dag ble vedtaket overlevert til forlagene.

Aschehoug: – Snudd på hodet

Konsernsjef i Aschehoug, Mads Nygaard, mener imidlertid at saken er «snudd på hodet», og uttaler at forlaget er uenig i vedtaket til Konkurransetilsynet.

- Aschehoug har aldri ønsket å begrense antallet utsalgssteder eller svekke konkurransen i massemarkedet. Reitangruppen nektet fra 2014 Bladcentralen å levere bøker til sine kjeder. Reitangruppen krevde leveranser utelukkende gjennom sin egeneide distributør Interpress, mens Bladcentralen alltid har tilbudt alle kjedene varer, sier Nyggard og fortsetter:

- Til tross for dette har Aschehoug hele tiden levert bøker til Interpress. Vi vil bruke tiden frem til fristen til å gå grundig gjennom vedtaket og bestemme hvordan vi skal ta saken videre.

Cappelen Damm: – Uenig

Administrerende direktør i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, forteller at forlaget nå vurderer hvordan de skal gå videre i saken. Konkurransetilsynet baserer boten på «feil forståelse av faktiske forhold og hendelsesforløp», mener han.

- Vi mener å ha dokumentert at Cappelen Damm ikke har deltatt i noen form for koordinering av hva forlagene skulle foreta seg i forhold til Interpress. Cappelen Damm har ikke levert via Interpress på mange år. Bakgrunnen for dette er at Interpress, etter vår mening, har hatt for høy retur, for høye kostnader og svake administrative rutiner, sier Jenssen.

- Skjedde før vi tok over

Forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, Arno Vigmostad, henviser til Schibsted for kommentar. Vigmostad & Bjørke kjøpte Schibsted Forlag i 2015, og forlagssjefen sier til Dagbladet at det er Schibsted som må betale gebyret fra Konkurransetilsynet.

- Dette gjelder forhold som Schibsted gjorde før vi overtok. Jeg vil legge til at vi var helt avhengig av Interpress for å ha distrubisjon, og at vi også har forsøkt å åpne opp Bladcentralen for flere aktører, sier Vigmostad.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra norsk tipping

- Og jeg i min naivitet som trodde at faktasjekk var utgangspunktet for den journalistiske gjerning, skrev Larsson i et innlegg på Facebook tirsdag kveld, melder NRK.

Bakgrunnen var altså at VG, Dagbladet og NRK samme ettermiddag hadde lagt fram planene om tjenesten Faktisk som skal lanseres før sommeren. Den uavhengige redaksjonen skal blant annet ettergå mediene selv.

Innlegget ble fjernet etter at NRK tok kontakt med Larsson. Da hadde tidligere statssekretær for finansminister Siv Jensen, partikollega André Kolve, allerede skrevet en kritisk kommentar til Larssons utspill.

I Facebook-innlegget fastslo Larsson at Norges såkalte meningsbærende redaksjoner ikke stoler på egne journalisters arbeid, og konstaterte at den 4. statsmakt vil opprette en 5. statsmakt.

- Si meg, dersom vi oppretter faktasjekk for faktasjekkerne, hvem skal sjekke deres fakta? Dette blir absurd og vitner om pressens totale fallitt. Og bare vent, kravet om statsstøtte er like om hjørnet, skriver Larsson.

- Totalt uforståelig

André Kolve var ikke imponert over utspillet og skrev i en kommentar at han i sin «villfarelse» har trodd at én av de viktigste oppgavene til en kommunikasjonsmedarbeider er å oppnå god kontakt med mediene og journalister.

- Jeg vil mene at begge sider taper på at en god dialog og kontakt ikke oppnås og opprettholdes. Den siste tiden har du som er informasjonsleder i Fremskrittspartiet, rettet diverse angrep mot norske journalister og mediehus. Angrep jeg, både som tidligere statssekretær og kommunikasjonsrådgiver i Frp, finner totalt uforståelig, skriver Kolve.

Dette innlegget ble senere slettet, hvorpå Kolve så seg nødt til å publisere både Larssons innlegg og hans egen kommentar på sin egen Facebook -side.

Håper på politikerne

VGs ferske sjefredaktør Gard Steiro sa tirsdag at de tre konkurrentene i det norske medielandskapet nå samarbeider om dette prosjektet i en tid der det offentlige ordskiftet er preget av udokumenterte påstander og noen ganger blank løgn.

- Enkelte politikere anklager tradisjonelle medier for å spre falske nyheter og foretrekker å spre enetale framfor å svare på kritiske spørsmål, påpekte han.

Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen ser det som helt avgjørende at vi i Norge ikke får amerikanske tilstander.

- Vi må bidra til et godt offentlig ordskifte og en sunn og faktabasert samfunnsdebatt. Vi håper virkelig politikerne slutter opp om grunnfilosofien i det vi nå lanserer, sa Markussen.

Det har ikke lykkes NTB å få en kommentar fra Larsson selv eller Frp om denne saken.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): 16. februar ble en asylleder pågrepet og varetektsfengslet siktet for seksuelle handlinger mot 15 barn. Flere av dem skal være asylbarn, og flere under 10 år.

Overgrepene skal ha funnet sted fra 2013.

Mannen, som nå er løslatt fra varetekt, eier asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, men er ikke daglig leder. Han stiller seg uforstående til siktelsen, ifølge politiet og mannens forsvarer.

- Et sjokk

- Vi har hatt møter med personalet, og alle ansatte har fått den informasjonen vi har om saken. Det er menneskelig at vi håper at det som framgår av saken ikke har skjedd. Det er veldig uheldig og trist, sier daglig leder i mottaksselskapene.

- Kom saken som et sjokk?

- Ja, vi er forskjellige, noen tåler mer enn andre, men det var et sjokk. Dette er en trist sak uansett hvordan man snur og vender på det. Uansett om det ender med dom eller ikke for ham, er det en trist sak. Jeg er også preget av dette, sier den daglige lederen, som hevder at den overgrepssiktede mannen svært sjeldent har vært innom mottakene for enslige mindreårige.

- Bodde med foreldrene

Ifølge tilsynsrapporter Dagbladet har fått innsyn i, har ikke mottakene hvor den siktede mannen er deleier alltid forholdt seg til UDIs regelverk.

Det er ikke den overgrepssiktede mannen som har ansvar for den daglige driften av mottakene, ifølge UDI-dokumentene og daglig leder i selskapene.

Dagbladet erfarer at han likevel har hatt en sentral rolle i asylbarns liv i kommunnen. Personer som tidligere bodde på mottak for enslige mindreårige i kommunen, sier at de ofte hadde kontakt med mannen.

Personer som er knyttet til mottaksvirksomheten, sier at barna som skal være rammet av de angivelige overgrepene, bor på det desentraliserte mottaket i kommunen. Her bor asylbarn sammen med sine foreldre. Her skal den overgrepssiktede mannen ha hatt en mer sentral rolle i driften, ifølge Dagbladets opplysninger.

Ikke rutiner for misbruk
I oktober ble det ført tilsyn ved et nyetablert mottak med plass til 35 enslige mindreårige. Mottaket fikk til sammen seks pålegg. Dagbladet får opplyst fra UDI at det bor mellom 18-20 barn på mottaket i dag.

Mottaket hadde ikke tatt initiativ til fast samarbeid med politiet og hadde ikke skriftlige rutiner for håndtering av antatt eller faktisk omsorgssvikt og vold og misbruk.

UDI opplyser at mottak ofte kan få pålegg i oppstartsfasen. Det kan være at mottaket praktisk sett har rutiner på plass, men UDI krever skriftlige rutiner.

- Likevel har vi veldig fokus på at rutiner for omsorgsarbeid er på plass i oppstartsfasen, sier en rådgiver hos UDI.

Det framgår av UDIs tilsynsrapport at mottaket heller ikke hadde en medarbeider med hovedansvar for oppfølgingen av beboere som kan være utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og barneekteskap i henhold til gjeldende regelverk fra UDI.

Dagbladet får opplyst fra UDI at mottaket har fulgt opp påleggene. Daglig leder sier at tilsynet ble gjennomført like etter oppstarten og at det er grunnen til at rutinen ikke var på plass da.

Ikke særkontakt

17. september i fjor fikk et av mottakene fire pålegg fra UDI, et av dem gjaldt særkontakter.

Mottaket har ikke gode nok rutiner på å forsikre seg om at alle enslige mindreårige vet hvem som er deres særkontakt, skrev UDI. En særkontakt skal ivareta den mindreåriges daglige omsorg, sikre at den enslige mindreårige får mulighet til å si sin mening og bli hørt i saker som angår ham eller henne.

Mottaket fulgte så opp pålegget i e-post til UDI og skrev at rutinene var på plass.

Daglig leder i mottaksselskapene svarer at pålegg alltid blir fulgt for å følge UDIs regelverk.

Aktuelt for vitneavhør

Politiadvokaten i det aktuelle politidistriktet sier at rapportene fra UDI ikke er en del av etterforskningen.

Imidlertid vil det bli aktuelt for politiet å ta opp slike forhold under vitneavhør, ifølge politiadvokaten, som holder kortene tett til brystet i saken.

- Vi har et mål om å bli ferdig med etterforskningen til rundt påsketider.