Tyskland har aldri hatt en bedre start på en VM-kvalifisering, men Mats Hummels føler “Die Mannschaft” opptrådte arrogant i 4-1-kampen mot Aserbajdsjan.
Bayern München-stopperen var ikke fornøyd etter søndagens borteseier i Baku. Han mener Tyskland tok for lett på oppgaven.
- Vi tillot Aserbajdsjan å se to klasser bedre ut enn dem er, og vi spilte litt arrogant fotball. Slikt synes jeg ikke er bra. Det gjorde kampen betraktelig tøffere enn den trengte å være, sa Hummels til RTL.
Tyskland slapp inn sitt første mål i Norges kvalifiseringsgruppe da Dimitrij Nazarov utlignet til 1–1 etter 31 minutter. Selv om den regjerende verdensmesteren på langt nær var på sitt beste, var klasseforskjellen uansett stor nok til å dra i land en sikker 4-1-seier.
Under pari
André Schürrle scoret to av målene, mens de to andre kom ved Thomas Müller og Mario Gomez. Schürrle, som søndag startet sin første landskamp siden 2015, vartet også opp med en målgivende pasning.
- Vi måtte jobbe hardt. Duellspillet vårt var for svakt, og vi tapte ballen altfor ofte, men vi tok vare på sjansene i avgjørende situasjoner. Min prestasjon sier mye om selvtilliten (Joachim) Löw gir meg. Jeg kan dra hjem til Dortmund med en god følelse, sa Schürrle.
Den tyske landslagssjefen erkjente også at “Die Mannschaft” har en del å jobbe med.
- Jeg er bare fornøyd med resultatet. Vi har gjort jobben vår, men dette var ikke måten vi ønsket å framstå på. Prestasjonen var ikke i tråd med vår egen standard. Du kunne se at vi ikke hadde spilt kamp på fire måneder, mente Löw.
Perfekt
Tyskland står med full pott (15 poeng) og 20–1 i målforskjell etter fem kvalifiseringskamper. Ifølge OptaJoe er det tyskernes beste start på veien mot et VM-sluttspill noensinne.
Löws lag er fem poeng foran Nord-Irland på annenplass i gruppe C. Norge ligger nest sist på tabellen med stusslige tre poeng. Lars Lagerbäck debuterte som norsk landslagssjef med 0-2-tap borte mot nordirene søndag.
Tysklands neste kvalikkamp er hjemme mot San Marino 10. juni.
(Dagbladet): I går møtte tusenvis av demonstranter opp i flere russiske byer. Demonstrasjonene var rettet mot korrupsjonen i Russland, og kravet var blant annet at landets statsminister Dmitrij Medvedev må gå av.
I Moskva endte demonstrasjonene i rabalder. Politiet sier omkring 500 personer ble pågrepet, mens andre organisasjoner hevder over 900 personer ble pågrepet.
Blant dem var mannen bak demonstrasjonene, den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalny (40), omtalt som president Vladimir Putins verste fiende og farligste motstander.
Mens 7000-8000 møtte opp i Moskva, var demonstrasjonene spredt over hele landet, og et titalls personer ble også arrestert i andre byer.
Korrupsjonsanklager
Navalny oppfodret før helga så mange som mulig å møte opp i anti-korrupsjonsdemonstrasjonene. Resultatet var de største ikke-godkjente demonstrasjonene i Russland på årevis – de forrige etter omfattende valgfusk i 2011 – var også organisert av Navalny.
Demonstrasjonene kommer bare tre uker etter at Navalny ga ut en dokumentar der han anklager statsminister Medvedev for å være involvert i en massiv korrupsjonsskandale. Dokumentaren har i skrivende stund over tolv millioner visninger på Youtube.
Ifølge dokumentaren har statsminister Medvedev brukt et nettverk av veldedige organisasjoner og selskaper registrert i venner og bekjentes navn til å hvitvaske milliarder av kroner. På den måten mener Navalny at Medvedev har skaffet seg luksuspalasser, vingårder i Russland i Italia, to yachter og milliarder av dollar i aksjer.
DRAMATISK: Alexei Navalny har vært en verkebyll for Putin-regimet i flere år med kampanjer på internett. Han ønsker også å stille som presidentkandidat neste år. Foto: AFP / NTB scanpix Vis mer
Andehus
Verdiene overstiger i så fall mange ganger Medvedevs offisielle lønn. Blant annet hevder Navalny at statsministeren har et eget hus til en and på en av eiendommene. Under demonstrasjonene søndag, holdt enkelte av demonstrantene opp bilder av gule badeender.
Andre stilte med grønn ansiktsmaling som en hyllest til Navalny, etter at han ble angrepet med en grønn væske.
En talsmann for statsministeren kaller anklagene mot Medvedev for propagandaangrep, men verken statsministeren selv eller Kreml har kommentert anklagene fra mannen som har ambisjoner om å velte Putin-regimet.
HØYRE HÅND: Dmitrij Medvedev er Russlands statsminister under president Vladimir Putin. Foto: AP Photo/Ivan Sekretarev/NTB scanpix Vis mer
Navalny ble pågrepet av politiet umiddelbart da han kom opp fra T-banen for å delta i demonstrasjonen i Moskvas hovedgate Tverskaja.
«Ned med Putin»
President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov advarte på forhånd mot å delta i demonstrasjonene. Myndighetene kommer til å ta i bruk alle virkemidler for å hindre provokasjoner, het det i en melding fra Peskov ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax. I tillegg informerte Kreml på fredag om at planer om å holde en protest i sentrum av Moskva er en ulovlig provokasjon, skriver Reuters.
Ifølge BBC ble ikke demonstrasjonene vist på russisk statlig TV.
Mens plakater med påskriften «Ned med Putin» ble vist i gatene, ble flere arrestert allerede før demonstrasjonene begynte. Kritikere mener arrestasjonene under de i utgangspunktet fredelige protestene er et forsøk på å kneble ytringsfriheten.
Like etter arrestasjonen kom det en Twitter-melding fra Navalnys Twitter-konto.
- Alle sammen, jeg har det bra. Det er ikke nødvendig å kjempe for å få meg ut. Gå langs Tverskaja. Vårt fokus for dagen skal være kampen mot korrupsjon, skriver han på russisk.
Vil stille mot Putin
Og det var nettopp på internett 40 år gamle Navalny først gjorde karriere. Han var kjent som blogger, og avslørte i det virket korrupsjon i det russiske statsapparatet.
I 2013 fikk Navalny lov til å stille som kandidat til borgermestervalget i Moskva. Der fikk han 27 prosent av stemmene, et oppsiktsvekkende godt resultat.
Etter det omfattende valgfusket ved parlamentsvalget i 2011 organiserte han store demonstrasjoner mot partiet som får president Vladimir Putins støtte, Forent Russland. Han kalte Putins parti for «partiet for skurker og kjeltringer», og klarte å frata partiet mye legitimitet.
Han har også ambisjoner om å stille i presidentvalget i 2018, men kan bli hindret i å stille på grunn av en underslagsdom fra 2012.
Trump-taust i tolv timer
I timene etter arrestasjonene var det imidlertid taust fra Det hvite hus. Den republikanske senatoren Ben Sasse var blant dem som var kritisk.
- Putins «bøllekrati» viser sin fulle kraft. Amerikanske myndigheter kan ikke være tause om Russlands nedsabling av fredelige protester. Amerikanere forventer at våre ledere tar et oppgjør med bøller som krenker de grunnleggende menneskerettighetene, sier han i en uttalelse.
Kravene til et svar fra Trump-administrasjonen kommer i kjølvannet av etterforskningen mot en rekke av Trumps medarbeidere. Både FBI og etterretningskomiteen i Kongressen etterforsker om Trump-ansatte kan ha hatt en rolle i Russlands angivelige innblanding i det amerikanske presidentvalget. Trump har også fått kritikk for å ikke være kritisk nok til Putin-regimet.
Fordømmet
Først over tolv timer etter angrepet, kom et skarpt svar fra amerikanske myndigheter.
- Å pågripe fredelige demonstranter, menneskerettighetsobservatører og journalister er en hån mot kjernen i de demokratiske verdiene. USA fordømmer sterkt at flere hundre demonstranter er pågrepet i Russland, sier talsmann Mark Toner i det amerikanske utenriksdepartementet.
Han sier videre USA er bekymret for pågripelsen av Navalny.
- USA vil overvåke situasjonen og ber Russlands regjering umiddelbart løslate alle fredelige demonstranter. Russere, og alle andre, fortjener en regjering som støtter et åpent marked for ideer, gjennomsiktighet og ansvarlighet i styre og stell, likhet for loven og muligheten til å utøve demokratiske rettigheter uten frykt for represalier, sier Toner.
Ennå vaier det norske flagget mest. Vi ligger i toppen på alle internasjonale målinger som registrerer rikdom, politisk frihet, likestilling, rettsstat, likhet og tillit. Riktignok skrumper vår karbonformue, men vi er vant til at det kommer noe nytt når det gamle faller. Vi er som Bjørnstjerne Bjørnson og velger oss april. Den bærer bud om en ny sommer. Likevel er det mulig å registrere mørkere toner i tidsånden. En ny uro har sneket seg inn. Framtida blir kanskje ikke en forlengelse av nåtida med økt rikdom, mer velferd, gode jobber og trygghet. I stedet bygger det seg opp et komplekst framtidsbilde: Teknologi som avskaffer gode jobber, en klimakrise som ikke er under kontroll, autoritær politikk og høyrepopulisme på frammarsj, folkevandring som utfordrer nasjonalstaten, terror og kriger uten ende, skarpe konflikter når det gjelder kultur, identitet og religion.
Det store – og innlysende – spørsmålet er hvordan vi skal møte slike problemer og utfordringer. Den løpende politikken har tydelige likhetstrekk med kvartalskapitalismen: Neste meningsmåling har stor styringskraft på beslutninger og prioriteringer. Det gir sjelden politisk valuta å løfte blikket og tenke langsiktig. En som likevel gjør det er SVs tidligere nestleder og avtroppende stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell. Han er nå ute med boka «Uro. En historie om Norges framtid» (Kagge forlag). Her trekker han sammen utviklingen innen økonomi, migrasjon og verdispørsmål og viser det på ett stort lerret. Solhjell vil også gi svar, i hvert fall peke ut retninger, på hvordan Norge skal overleve som et samfunn preget av likhet, tillit og solidaritet. Ikke uventet – for oppgaven er i praksis bortimot uløselig – er Solhjell strammest når det gjelder kunnskap og analyse, og mer porøs når det kommer til løsninger. Boka er ingen partipamflett for SV, og Solhjell bruker heller ikke mye tid på å angripe de naturlige fiendene. Mannen er rett og slett opptatt av refleksjon og mulige svar på tidas uro.
Bård Vegar Solhjell peker på at vi står overfor to hovedutfordringer. Den ene er hva vi skal leve av. Klimaendringer og tap av naturmangfold vil skape store endringer i produksjon, teknologi, energiforbruk og ressurs- og arealbruk. Den andre hovedutfordringen er hvordan vi skal leve sammen og danne gode og fungerende fellesskap på tvers av klasse, kjønn, kultur og religion. Det vil kreve store endringer i utdanning, økonomi, integrering, samfunnsdebatt og verdifellesskap.
Solhjell dokumenterer grundig hvordan ulikheten i Norge og verden er økende. 2015 var det første året der den rikeste ene prosenten i verden eide mer enn alle andre til sammen. Åtte enkeltpersoner har like stor formue som den fattigste halvparten av verden. I Norge er halvparten av all formue eid av 10 prosent av befolkningen. Av Norges hundre rikeste har 77 prosent arvet formuen. Dette må sees i sammenheng med inntektene til meget store grupper har falt eller stått stille, og at massearbeidsløshet har bitt seg fast i store deler av Europa. Ingenting tyder på at det vil bli bedre. Roboter og ny teknologi avskaffer flere jobber enn de skaper. Solhjell peker – litt forsiktig – på borgerlønn som et av flere mulige virkemidler. Altså en kontantutbetaling til alle voksne, som man kan leve av uten å være fattig. For meg høres det ut som oppskriften på et organisert klassesamfunn med store ulikheter. Hva vil skje med tillit og stabilitet i et samfunn der noen hundre tusen har mye fritid og liten økonomisk handlefrihet?
Solhjell er best når han drøfter innvandring, kultur og verdier. Han tror ikke på multikulturalisme. Grunnlaget for politisk og økonomisk likeverd ligger i at vi ser på hverandre som individer, ikke som representanter for autonome grupper med normer og regler står over det som er felles i samfunnet. Menneskene kan leve side om side med ulike ideer og uttrykk, men må dele et verdimessig fundament. Solhjell kaller det «moderne nasjonalisme», en retning der integreringen ikke foregår på historiens premisser, men på framtidas Norge. Det er et sted der grunnverdiene må være universelle og gjelde alle som er i Norge. Ingen skal få unntak fra vitenskapelig tenkning eller fra likhet for loven på grunn av kultur eller religion. Den som kommer hit må være del av vårt fellesskap.
Vi lever i ei tid da folkestyret, rettsstaten og liberale verdier er under konstant angrep fra flere hold. Autoritær og antiliberal politikk er på frammarsj i land som Russland, Tyrkia, Ungarn, Polen og USA. I mange europeiske land har høyrepopulistiske partier mangedoblet sin oppslutning. Samtidig er det avdekket store svakheter i vår demokratiske beredskap. Den må rustes opp. Solhjells bok bidrar til det.
Karl-Eirik Kval gjør det lett for seg selv når han kritiserer min analyse av det flerkulturelle Norge med utgangspunkt i en liten flis av ei bok jeg skrev for 27 år siden (Dagbladet 22. mars).
Hadde han valgt andre og nyere kilder, ville han ha kunnet trekke andre konklusjoner. Jeg anbefaler i den anledning særlig boka «Samfunn» fra 2010.
Jeg kan forsikre Kval om at jeg har skiftet oppfatning på en rekke områder etter at «Veien til et mer eksotisk Norge» ble skrevet. Noe annet – for å parafrasere Else Michelet – ville være direkte urenslig. Dessuten er det urimelig å beskylde meg for ikke å ta opp problemer forbundet med innvandring.
Det bør nevnes at veksten i innvandrerbefolkningen har vært betydelig raskere enn antatt i 1990; dersom etterkommere inkluderes, snakker vi om en firedobling på 25 år. Det ville ha vært et mysterium dersom en så rask endring ikke førte til friksjoner i dagliglivet, samt problemer i samfunnsplanleggingen og institusjoner som skole og helsevesen.
La meg nevne noen problemområder. Flere av dem er ikke berørt i den gamle debattboka, som ble skrevet som et optimistisk programskrift, men tas opp, til dels grundig, i senere bøker og artikler, som blant annet problematiserer trygghet, frihet, verdier, rettferdighet, tilhørighet og det vanskelige begrepet integrasjon, i et forsøk på å oppdatere norgeskartet slik at det er forenlig med terrenget i det 21. århundret.
* Kulturelt fellesskap. For å delta i samfunnets felles institusjoner, er det blant annet nødvendig å beherske språket godt.
Både majoritet og minoriteter blir skadelidende dersom det er mange som mangler denne vesentlige formen for kulturell integrasjon.
* Deltakelse i felles institusjoner. Den sosiale integrasjonen gjennom skole, arbeidsliv, organisasjonsliv osv. er avgjørende for å få et godt liv i Norge, og danner grunnlaget for den kulturelle integrasjonen.
Gettoen var med andre ord et morsomt tankeeksperiment, men ingen god idé.
* Bekjempelse av diskriminering og rasisme. For å skape tillit, må mennesker som bor i dette landet oppleve at de ikke blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av utseende, språk, religion eller bakgrunn.
* Nei til multikulturalisme, ja til mangfold. Allerede i 1993 skrev jeg «Kulturterrorismen», som advarte mot å gjøre kulturell identitet til grunnlag for politikk, kort sagt tilbaketrekning i gruppeidentiteter på bekostning av større fellesskap basert på individuelle valg og rettigheter. Mangfold er positivt, men ikke når enkeltpersoner blir skadelidende ved å påtvinges en kulturell eller religiøs identitet de ikke har valgt.
La meg også nevne at jeg, trolig som den eneste i Norge, skrev positivt om David Goodharts kontroversielle essay «Too Diverse?» da det ble publisert i Storbritannia i 2004.
Tidsskriftredaktøren Goodhart mistet mange av sine sympatisører på den britiske venstresiden da han argumenterte for at stor kulturell variasjon kunne bidra til å svekke velferdsstaten, blant annet fordi middelklassen ugjerne ville betale høye skatter dersom de gikk til å finansiere folk de ikke opplevde at de hadde mye felles med.
Og jeg kunne ha fortsatt. Kvals kritikk er urimelig både fordi den baserer seg på en tekst som ble skrevet da verden så ganske annerledes ut enn nå, fordi hans lesning er selektiv og ufullstendig og fordi han underslår at jeg, i likhet med andre som har tatt flerkulturalitet og migrasjon på alvor, ser mange skjær i sjøen, dilemmaer og problemer i årene som kommer. Det kreves en felles innsats, og kanskje en ørliten dråpe optimisme, for at vi skal klare å håndtere disse utfordringene på en måte vi kan være bekjent av – vi som lever i verdens lykkeligste land.
De har alle yrker vi kjenner til. Jeg kommer ikke til å kritisere noen i dette innlegget, men heller rose de jobbene vi tar for gitt i vår hverdag. For det kunne jeg enkelt gjort. Vi snakker om manglende arbeidsstokk, stressende og lange arbeidsdager, mennesker som ser ned på deg og også mye, mye mer.
Kjære bussjåfør, takk for at du kjører meg til og fra skolen hver eneste dag, takk for at du kjører meg til byen etter skolen hver eneste dag. Takk for at jeg har muligheten til å velge og vrake hvilken buss jeg tar når jeg ønsker å komme meg hjem fra byen, når jeg har deltatt på politiske møter. Takk for at du faktisk har valgt denne jobben, noe ikke mange for tiden velger å gjøre. Som gjør at folk som meg og deg kan komme seg til andre siden av byen, i mitt tilfelle Bergen, på ganske kort tid.
Kjære bussjåfør, jeg elsker deg.
Kjære renholdsarbeider, takk for at du vasker klasserommet mitt, på skolen min. Takk for at du plukker opp tyggegummien, ingen andre gadd å plukke opp. Takk for at du gjør at min skole holder seg like ren som alltid. Takk for at du vasker opp skitten til andre på skolen min, og holder toalettet rent.
Kjære renholdsarbeider, jeg elsker deg.
Kjære søppeltømmer, hva skulle jeg gjort uten deg – at du hver uke tømmer bosset i min og alle andres gater. At du gjør en såpass viktig jobb, det er jeg utrolig takknemlig for. Det er en jobb vi andre så vidt tenker på i hverdagen. At du faktisk holder Norges gater like rene og pene som de er i dag. Takk for at du tømmer bosset til hele Norge.
Kjære søppeltømmer, jeg elsker deg.
Dette er yrker vi vet er under hardt press, yrker flere burde velge. Vi bør alle være kjempeglade og utrolig takknemlige for at ikke alle kanskje har lyst å bli advokat, at ikke alle har lyst å bli journalist eller grunder. Misforstå meg rett, du må ikke tro at jeg synes at de tre sistnevnte er mer viktige, da har du ikke forstått hva jeg har skrevet.
Jeg har et sitat på engelsk, som jeg selv har kommet på:
«Those at the top, cannot be on the top without people at the bottom. Unfortunately there is a something called the bottom and the top, it shouldn’t have been that.»
DNB har solgt seg ut av det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Noe av forklaringen er hensyn til urbefolkningen
- Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte. Selv om det har vært forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, er det mye som i våre øyne tilsier at det ikke har vært tilstrekkelig, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i en pressemelding.
Urfolksgruppen Standing Rock blir spesielt trukket fram som samtalepartner.
Stor motstand
Tusenvis av mennesker har demonstrert mot prosjektet. I november engasjerte DNB og de andre bankene som deltok i finansieringen en uavhengig menneskerettighetsekspert som skulle gå gjennom prosjektet.
Sametingspresident Vibeke Larsen møter Oljefondets etiske råd i Oslo mandag – sammen med representanter fra Standing Rock. DNB-exiten blir tatt godt imot.
- Dette er en kjempebra nyhet. Nå er det bare oljefondet som må forstå at også de må respektere urfolks rettigheter, sier Larsen til Aftenposten.
Viktig signal
Klimarådgiver Martin Norman i Greenpeace sier utsalget sender viktige signaler.
- Det er åpenbart at DNB i utgangspunktet aldri skulle gått inn i dette prosjektet. Dette er en historie de må lære av, og nå må de innføre rutiner som sørger for at dette ikke skjer igjen, sier Norman. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom sier de er “utrolig glade” for utsalget.
- Nå er det bare oljefondet som har penger inne i prosjektet fra norsk side. Vi håper de følger etter DNB og dropper investeringene i denne miljøkatastrofen, sier hun.
En person ble berget ut, mens én fortsatt befinner seg inni en stridsvogn som har gått gjennom isen mellom Älvsbyn og Boden i Nord-Sverige.
Personene som ble hentet ut er kraftig nedkjølt. Det er også ytterligere tre personer, som deltok i redningsarbeidet.
- Vi vet at en stridsvogn har navigert feil. Forsvaret sier den har kjørt ned i en elv og sunket til bunns. Fem personer er rammet, og én av dem er igjen under isen, sier redningsleder Trond Olofsson i redningstjenesten til nyhetsbyrået TT.
- Personen har vært under isen lenge. Det ser dessverre ikke veldig bra ut.
Dykkere og minst fire ambulanser er sendt til ulykkesstedet. Vannet er grunt der stridsvognen gikk gjennom isen, og deler av den er synlig fra overflaten.
Stridsvognen deltok på en vinterøvelse sammen med personell fra sju avdelinger i det svenske forsvaret. Rundt 1200 personer deltok i den avsluttende delen av øvelsen Vintersol.
(Dagbladet): Den amerikanske flygiganten United Airlines opplever nå storm på sosiale medier.
Årsaken er at to tenåringsjenter som brukte tights ble nektet å fly med selskapet.
Hendelsen skjedde søndag morgen, da jentene skulle reise med familie fra Denver til Minneapolis. Flynekten ble oppfattet av flere andre passasjerer, som så opptrinnet, og siden har gått ut mot flyselskapet på Twitter.
Firmabillett
Det var Shannon Watts som ble vitne til opptrinnet på flyplassen i Denver. Hun så en familie som var fra seg ved en av flyplassens gater. Da hadde en av de ansatte i flyselskapet United Airlines nektet to tenåringsjenter å gå om bord i flyet fordi de hadde på seg tights.
Ifølge Watts sa kvinnen ved gaten at hun ikke lager reglene, bare følger dem.
Talsperson for flyselskapet Jonathan Guerin bekreftet overfor Washington Post at de to tenåringsjentene ikke fikk komme om bord på flyet. Han forklarer flynekten med at jentene reiste med billetter utstedt til ansatte i flyselskapet.
- De oppfylte ikke kleskoden for å fly på firmabillettene, sier han.
Ifølge han forbyr interne regler for ansatte som benytter seg av tilbudet bruk av tights.
- Ordinære reisende vil ikke bli nektet om de reiser med tights eller treningsbukser.
Måtte bli igjen på flyplassen
Selskapet argumenterer med at de som reiser med gratisbilletter i utgangspunktet representerer reiseselskapet, og at det er opp til de ansatte ved gaten å avgjøre om de reisende er tilstrekkelig kledd.
En annen jente som også gikk i tights ble også først nektet å gå om bord. Jenta, som anslås å være 10-11 år gammel, fikk gå på flyet etter å ha tatt på seg en kjole over antrekket.
Ifølge selskapet ble de to jentene igjen i Denver. Der måtte de gjøre «justeringer» på antrekket, før de fikk gå om bord på det neste flyet til Minneapolis.
I en rekke Twitter-meldinger har flyselskapet United Airlines forsvart at de ikke lot jentene gå om bord på flyet, og har vist til kleskoder- og retningslinjer som gir dem tillatelse til å nekte ombordstigning.
Vitnet til hendelsen, Shannon Watts, som selv var på flyplassen for å fly til Mexico på ferie, er likevel sjokkert.
- Diskriminerende
- Faren hadde på en shorts som ikke rakk ham ned til kneet. Den stoppet noen centimeter over kneet, og det var ikke noen problemer med det, sier hun til New York Times.
Hun er selv grunnlegger av en organisasjon mødre som ønsker strengere våpenregulering, og har fem jentebarn. Hun mener retningslinjene til selskapet er diskriminerende.
- Denne oppførselen er diskriminerende og seksualiserer unge jenter. I tillegg ble familiene involvert skremt og fikk mye trøbbel. Som mor til fire jenter som bruker og reiser i treningsbukser, vil jeg vite: Hvor mange gutter er blitt straffet av samme grunn, skriver hun.
Hun får også stor støtte på sosiale medier. Saken har skapt voldsomt engasjement i USA, og blant de som har kastet seg inn i debatten er skuespiller og aktivist Patricia Arquette.
- Tights er jobbklær for tiåringer. Deres jobb er å være barn, skriver hun på Twitter.
Også den norskættede supermodellen Chrissy Teigen, har kastet seg inn i debatten.
I have flown united before with literally no pants on. Just a top as a dress. Next time I will wear only jeans and a scarf.
- Jeg har flydd United tidligere bokstavelig talt uten bukser. Bare en topp som en kjole. Neste gang skal jeg bare gå med bukse og et skjerf, skriver hun på Twitter.
