bilindustrien

fra norsk tipping

Det er ikke bare positive sider med berømmelse, og det får «Paradise Hotel»-deltaker Grunde Myhrer (20) erfare.

Den ferske reality-deltakeren sjekket inn igjen på luksushotellet forrige uke, etter at han ble stemt hjem allerede dag to av innspillingen.

Myhrers comeback på skandalehotellet i Mexico har imidlertid ikke blitt tatt like godt imot av alle, forklarer han.

- Jeg har blitt ringt opp på telefonen og facetime en rekke ganger og blitt skjelt ut med ord som ikke egner seg på trykk, sier han.

Får ikke fred

20-åringen var den første som røk ut av konkurransen, etter en felles beslutning hos jentene. Det var hovedsakelig etter at han kom tilbake igjen i programmet, at hatmeldingene begynte å strømme inn.

Han sier at mye av hetsen kommer via nettsamfunnet Jodel og Instagram, men at han også opplever at folk kommer direkte bort og peker, ler og slenger stygge kommentarer.

- Det går på utseendet mitt, ting jeg sier, hvordan jeg snakker og hvordan jeg er. Det er alt fra at jeg er en taper, ekkel, creepy, at jeg fortjente å ryke, til mye grovere ting. Noen har også truet at jeg bør se ut av vinduet, fordi de står utenfor, sier han.

- Kommentarene setter seg

Grunde Myhrer forklarer at han har valgt å slette Jodel for å overse noe av hetsen. I tillegg har han gjort telefonnummeret sitt skjult.

- Jeg reagerer egentlig med litt sjokk over at det er mulig å skrive, og ikke minst ringe, til en person og si det som blir sagt. Etter å ha vært på TV i to dager, så tror folk at de kjenner meg og vet hvem jeg er, sier han og fortsetter:

- Hetsen gjør jo helt klart noe med meg. Selvfølgelig tenker man over det man leser, men jeg prøver å unngå og lese mest mulig. Jeg vet at de som ofte skriver slike kommentarer bare er misunnelige og vil rakke ned på meg for å føle seg bedre. Det går jo helt klart inn på meg. Det meste preller av, men det er jo enkelte kommentarer som setter seg, sier han.

Tett oppfølging

Oslo-gutten sier at han likevel ikke angrer på reality-deltakelsen, og mener heller ikke at han blir fremstilt feil på skjermen.

- Etter at jeg kom inn igjen har det helt klart kommet frem mer den «riktige» Grunde enn de første to episodene. At jeg for eksempel snakker mye, vet jeg at jeg kan gjøre. Kanskje ikke så mye som det blir klippet til, men TV3 lager jo en karikatur av meg og forsterker det for å vise hvem jeg er, sier han.

Pressekontakt i TV3, Andreas Framnes, sier at de har tett oppfølging med deltakerne i forbindelse med all oppmerksomheten de får.

- At deltakere i reality-konsepter opplever ris og ros fra tv-seerne er ikke et nytt fenomen – når man blir en offentlig person får plutselig alle en mening om en. Netthets er noe gjestene på «Paradise Hotel» kanskje er mer utsatt for enn andre. Vi har tett oppfølging av alle deltakerne både før, under og etter oppholdet i Mexico, og vi prøver å forberede dem på eventuell sjikane på både nett og det virkelige liv, sier han.

Framnes legger til at deltakerne også får mange beundrere via reality-serien.

- I riktige alvorlige situasjoner anbefaler vi deltakerne å få hemmelig nummer, og i verste fall politianmelde forholdet. Når det er sagt er heldigvis mesteparten av tilbakemeldingene til deltakerne av den positive sorten, og Pærra-fansen er i all hovedsak ekstremt begeistret for deltakerne.

- Ble ikke redd

Grunde er ikke den første i «Paradise»-historien som opplever å få hatmeldinger.

I fjor avslørte blant andre deltaker Henning Djupdal at han fikk stygge kommentarer etter at han røk ut av konkurransen.

- Jeg har fått meldinger som: Du er en drittsekk, helt balleløs. Jeg hater deg, sa Henning til Seoghør.no.

Carl Aksel Berg Jansen, som også var med i fjorårets sesong, kunne røpe at han ofte ble stoppet på gata av folk som ønsket å si sin mening om han.

- Det har vært en del hets, ja. Jeg har blant annet blitt ringt opp av gutter som vil komme og banke meg opp. Men jeg ble ikke redd siden jeg hørte at de var ganske unge, uttalte han.

Drikker ikke alkohol

Da Seoghør.no møtte årets deltakere under premierefesten i Oslo tidligere denne måneden, røpet Grunde Myhrer at han går mot strømmen i reality-serien.

Svømmeren er nemlig avholdsmann, og har også holdt seg unna alkohol under oppholdet på hotellet – som for øvrig er kjent for sine fuktige fester.

- Årsaken til at jeg ikke drikker er på grunn av idretten og helsa. Jeg vil ikke ødelegge kroppen med å drikke alkohol. Jeg har slitt mye med helsa den siste tiden, og vil ikke gjøre det noe verre, sa Myhrer.

«Paradise Hotel» sendes på TV3 mandag til torsdag klokken 22.30.

fra norsk tipping

Høyesterett har avvist anken i den såkalte trippeldrapssaken i Pakistan. Dommen på 21 og 17 års fengsel blir dermed stående.

Aktor, statsadvokat Guro Hansson Bull kaller dommen for banebrytende.

- Det er første gang nordmenn er domfelt for å ha begått drap i utlandet på utenlandske borgere, sier hun til NRK.

Saken dreier seg om et ektepar som ble dømt til 21 års fengsel for å ha beordret drap på svigersønnen, hans bror og hans far i Pakistan. Da dommen falt, sa statsadvokaten at den var et viktig signal om æresdrap.

- Dette er en svært viktig dom. Den gir et veldig sterkt signal om at man kan ikke befinne seg i Norge og så bestille drap i utlandet og tro at man skal komme unna med det. Det går ikke, sa statsadvokat Hansson Bull til NTB da dommen falt i Borgarting lagmannsrett i desember i fjor.

Bestillingsdrap

Trippeldrapet skjedde i Pakistan i mai 2013. Ekteparets svigersønn, hans bror og far ble alle drept med flere skudd.

Påtalemyndigheten mener det norsk-pakistanske ekteparet bestilte drapene etter at datteren i hemmelighet hadde giftet seg uten deres samtykke. Familien skal ha bestilt drapene for å gjenopprette familiens ære.

Ekteparet ble dømt til 21 års fengsel i Oslo tingrett i 2015, mens mannens bror ble dømt til 17 års fengsel. Borgarting lagmannsrett opprettholdt straffene som nå altså blir stående etter at Høyesterett avviste anken.

Ikke formildende

Lagmannsretten understreket at det dreier seg om tre overlagte drap, og at det ikke foreligger provokasjon eller andre forhold på ofrenes side som kan virke formildende.

I norsk rett har ære ingen betydning.

(NTB).

fra norsk tipping

Situasjonen var mandag formiddag uavklart for de to guttene på fem og seks år som falt i Falkumelva i Skien søndag.

Guttene på fem og seks år ble fløyet til Oslo universitetssykehus søndag kveld med livstruende skader. Mandag ettermiddag var situasjonen den samme for guttene.

- Jeg har akkurat vært i kontakt med sykehuset. Jeg kan ikke si noe mer enn at situasjonen er uavklart og alvorlig, sier stasjonssjef Annie Sandersen ved Grenland politistasjon til NTB.

Politiet har så vidt kommet i gang med etterforskningen og har lite informasjon så langt om hva som skjedde da de to guttene falt i Falkumelva søndag.

Fireåring varslet

Sandersen bekrefter at det var en fire år gammel kamerat av dem som varslet sin far om at guttene lå i det kalde vannet.

Faren varslet politiet, som rykket ut til stedet sammen med mannskaper fra Røde Kors.

En av guttene ble plukket opp av en kajakkpadler, mens den andre ble hentet opp av redningsdykkere.

Hva guttene gjorde ved elva vil ikke politiet gå inn på, men de bekrefter at de bor i området.

Livreddende hjelp

- Det ble satt i gang livreddende tiltak etter hvert som guttene ble berget opp av vannet. Det var gutten som ble funnet av dykkerne, som ble berget sist, sier Sandersen.

Søndag kveld opplyste Oslo universitetssykehus at begge guttene hadde livstruende skader da de ble brakt til sykehuset med ambulansehelikopter.

Politiet vet ikke hvor lenge de to guttene hadde ligget i vannet da de ble hentet opp.

- Vi vet særdeles lite nå, i og med at vi ennå ikke har kommet i gang med vitneavhør, sier politistasjonssjefen.

Kriseteamet aktivert

Ordfører Hedda Foss Five (Ap) i Skien sier til Varden at kriseteamet ble koblet inn søndag kveld og følger opp pårørende, barnehagepersonell og ansatte ved skolene hvor søsknene til de to guttene går. Også de som berget guttene opp av vannet, får oppfølging hvis de ønsker det.

NTB.

fra norsk tipping

Lars Lagerbäck fikk en tung debut som norsk landslagssjef. VM-toget er kjørt, men Erik Thorstvedt ber folk løfte blikket. – Vi er i trygge hender, mener han.

Selv om teorien fortsatt er der, forduftet Norges siste VM-sjanse med 0-2-tapet borte mot Nord-Irland søndag kveld. Allerede før 90 sekunder var spilt lå ballen i nettet bak Rune A. Jarstein.

Ikke overraskende haglet skjellsordene på sosiale medier etter nok en skuffelse.

- Jeg ser at Lagerbäck får som hatten passer, men gi nå mannen en sjanse. Nå har vi prøvd ulike trenere og ulike retninger. Gi Lagerbäck fullmakt til å gjøre akkurat som han vil. Det blir langballer og kanskje ikke så pent å se på, men han vet hva som skal til, sier Erik Thorstvedt til NTB.

Den tidligere landslagsmålvakten minner om at Lagerbäck ikke fikk noen god start som Island-trener. Svensken tapte sine fire første kamper på reisen mot det som skulle bli et ekte fotballeventyr.

- Vi er ræva, men det er vi alle enige om. Nå gjelder det å løfte blikket og kutte ut snakk om at Norge ikke har noe i et mesterskap å gjøre. Det går an å snu det. Jeg vil påstå at Island egentlig er et dårligere lag enn Norge, men se hva de har fått til. Om to år kan det hende vi hyller spillerne som i dag slaktes.

2020-EM

Resten av VM-kvalifiseringen blir viktig trening for Norge. Høsten 2018 starter jakten på en sluttspillplass i 2020-EM.

- Nå som vi er sjanseløse på å nå VM, kan Lagerbäck bruke de resterende kampene til å se framover mot neste mesterskap. Norge er i de beste hender, mener Thorstvedt.

54-åringen hadde 97 landskamper for Norge mellom 1982 og 1996. Selv om Lagerbäcks utvalgte aldri ble noen trussel for Nord-Irland, velger Thorstvedt å trekke fram det positive:

- Vi kom maks dårlig ut og var sjanseløse hele veien, men totalt ga vi fra oss bare to målsjanser. Det er egentlig bra. Problemet er at Nord-Irland utnyttet begge to. Det positive er at det ble en stigning i annen omgang. Det er et bra tegn at Lagerbäck klarer å få til det i sin første kamp.

Framtiden

Thorstvedt trekker fram et knippe spillere han tror blir sentrale for Lagerbäck framover. Han peker spesielt på Sander Berge. 19-åringen kom inn og ga Norge et løft det siste kvarteret i Belfast søndag.

- Sander Berge tror jeg er en spiller som kan spille på landslaget de ti neste årene. Mats Møller Dæhli er også en bra spiller, og Martin Ødegaard vil komme inn etter hvert han også. Man skal ikke glemme at Joshua King er en kjempebra spiss, selv om han ikke fikk til stort mot Nord-Irland.

Norges neste kamp er Tsjekkia i VM-kvalifiseringen 10. juni. Deretter venter Sverige til privatlandskamp tre dager senere.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Fredag ble en gutt i ungdomsskolealder sendt til sykehus etter å ha blitt utsatt for vold ved en skole i Nittedal kommune.

I et skriv sendt ut til foreldrene ved skolen på søndag, bekrefter rektor at hendelsen fant sted i storefri, samt at gutten ble hentet av ambulanse og fraktet til sykehus.

«Skolen har over tid hatt utfordring på trinnet der en gruppe elever gjentatte ganger har plaget og dominert medelever både i skolegården og spesielt på sosiale medier. Saken har vært høyt prioritert fra skolens side og flere tiltak har vært iverksatt», står det i skrivet.

Videre opplyser rektoren at de ikke aksepterer hendelser som dette og at de ser svært alvorlig på det som har skjedd.

Gutten skal nå være utskrevet fra sykehus.

To anmeldelser

Politioverbetjent ved lensmannskontoret i Nittedal, Geir Bakk Anthonsen, bekrefter overfor Dagbladet at forholdet er anmeldt.

- Vi har mottatt anmeldelse både fra mor og fra Nittedal kommune. Begge anmeldelsene kom i dag. Det er snakk om utøvelse av vold, men vi har ikke fått noen legeerklæring, så jeg kan ikke si noe om skadeomfang.

Anthonsen sier at en mistenkt er oppgitt i forbindelse med anmeldelsene, men sier at de ikke har hatt noen inne til avhør ennå.

- Vi planlegger seansene, og avhør kommer til å finne sted så snart som mulig.

Har hatt problemer

- Vi har hatt utfordringer spesielt på ett trinn, og vi har jobbet hardt opp mot disse problemene. Da vi har fått melding om at elever ikke har det bra, har vi satt igang en rekke tiltak for å bedre situasjonen. På fredag ble en elev innlagt på sykehus etter en voldsepisode, og Nittedal kommune besluttet i samråd med skolen å anmelde saken til politiet, sier rektor ved den aktuelle skolen til Dagbladet.

Rektoren forteller at både skolen og kommunen må sørge for at det er trygt å oppholde seg på skolen.

- Vi ser at tiltakene vi har satt igang ikke har hatt den effekten vi ønsket, og da må vi sette igang andre tiltak. Jeg har vært rundt i alle klassene på det berørte trinnet i dag, og har gitt en redegjørelse til elevene. De har selv også tatt initiativ til en markering, hvor de uttrykker at dette ikke er noe de aksepterer at skjer.

- Vi er dypt fortvilet

Også ordfører i Nittedal kommune, Hilde Nysten Thorkildsen (Ap), forteller til Dagbladet at det har vært utfordringer i ungdomsmiljøet på skolen.

- Vi ble umiddelbart orientert om dette på fredag, og det har vært en kontinuerlig dialog mellom kommunen og skolen i helga. Det er en utfordrende situasjon på skolen, og det er allerede blitt iverksatt en rekke tiltak. Disse tiltakene har ikke vært gode nok, noe som gjør at vi nå går enda tyngre inn for å få en slutt på dette en gang for alle. Sånn skal ikke unger i Nittedal ha det. Punktum, sier ordføreren.

Hun opplyser at temaet ble tatt opp på det siste FAU-møtet som fant sted for noen uker siden.

- Kommunen har også levert en formell, skriftlig anmeldelse, og beslutningen om det ble tatt umiddelbart. Dette finner vi oss ikke i. Nå tenker jeg mest på dem som er involvert, samtidig som jeg ser at det er gledelig at elevene i dag har tatt initiativ til en markering og hvor de sier at de ønsker et trygt skolemiljø. Vi er dypt fortvilet over dette, og har koblet inn alt vi kan koble inn, sier Hilde Nysten Thorkildsen.

Thorkildsen kommer til å orientere om saken på kommunestyremøtet som finner sted klokka 17.30 i ettermiddag. Flere lokalpolitikere Dagbladet har vært i kontakt med har varslet at de kommer til å kreve svar på spørsmål omhandlende hendelsen.

Innkalt til ekstraordinært FAU-møte

FAU-leder på den aktuelle skolen sier at FAU har vært kjent med at det har vært utfordringer i ungdomsskolemiljøet over lengre tid, og at temaet har blitt tatt opp på FAU-møter.

- Det er en veldig komplisert og alvorlig situasjon. Vi har fått en redegjørelse fra rektor, og vi vet at det har blitt iverksatt tiltak. Det har åpenbart eskalert nå den siste tida, og jeg som FAU-leder har full tillit til at rektor har sett på situasjonen som svært alvorlig allerede før hendelsen på fredag fant sted. Dette er komplisert, og mye skjer på sosiale medier. Skillet mellom skole og fritid er ikke så skarpt som det en gang var, så disse utfordringene har skolen, skoleeierne og foreldrene et ansvar for å løse sammen. Alle parter må samles og diskutere hva som kan gjøres for at skolemiljøet bedres generelt.

FAU-lederen opplyser at det er innkalt til ekstraordinært FAU-møte i morgen, hvor også kommuneledelsen er invitert.

fra norsk tipping

Bør unge friske gå rundt og kjenne til sitt eget blodtrykk eller kolesterolverdi? På selve Valentindagen 14. februar hadde Dagsrevyen et innslag hvor unge, friske mennesker ble spurt om de hadde sjekket hjertet sitt i det siste eller om de kjente til eget blodtrykk. Foranledningen var at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke hadde spurt hva folk visste om egne risikofaktorer for framtidig sykdom. Foreningen var skuffet over svarene, for få visste om sin egen såkalte risiko for framtidig hjerte- og karsykdom.

En av de unge kvinnene som ble intervjuet, svarte at nei, hun hadde aldri sjekket hjertet sitt, «er det noe man bør gjøre da?». En annen svarte klokt at hun ikke hadde gjort det fordi hun følte seg frisk.

La det være sagt med en gang: Det er ingen grunn for friske mennesker å gå og sjekke verken det ene eller det andre, dersom man ikke går og kjenner på noe spesielt, eller har observert eller merket noe man er bekymret for. Såkalte helsesjekker av friske har ikke vist å ha effekt på verken sykelighet eller død.

Kun helt unntaksvis, hvor det foreligger opphopning av noen spesielle sykdommer i slekta, kan det være lurt å sjekke seg i blant. Det eneste voksne, friske kvinner bør kontrollere seg for, er celleprøve fra livmorhalsen.

Men det er mange som lever av å selge falsk trygghet. Man kan knapt gå inn i et apotek uten å bli bombardert av oppslag med spørsmål om du har sjekket deg for ditt eller sjekket deg for datt, det være seg blodtrykk, kolesterol, blodsukker, blod i avføring, tarmundersøkelse eller hva det måtte være. Det er ett motiv bak dette, nemlig at apotekeierne skal tjene penger.

Kommersielle aktører annonserer også fra tid til annen om at man ikke skal stole på egen opplevelse av å kjenne seg frisk. Man bør sjekke seg for å være sikker.

Sludder. Ingen legeundersøkelse kan noen gang gi garanti for helse i morgen.

Menneskekroppen er noe annet enn en bil. Kroppen vår er en levende organisme med en mengde selvregulerende og selvhelbredende mekanismer.

Det er publisert en rekke undersøkelser som viser dette. En av dem ble publisert i British Medical Journal i 2014. Her ga helsekontroller av friske verken effekt på totaldødelighet eller sykelighet av hjerte- og karsykdommer.

Forfatterne antyder to hovedforklaringer på dette. For det første går folk til legen sin oftere enn noen gang, og fastlegene har allerede fanget opp dem som har høyrere risiko for framtidig sykdom og død når de oppsøker legen av andre årsaker. Det er ofte ansett som en integrert del av en legekonsultasjon. For det andre har bruk av medisiner for å forebygge fremtidig sykdom også sine uheldige bivirkninger. Summen av dette gjør at det ikke er noen nettogevinst av å sjekke seg ekstra.

På toppen av dette, er det også slik at de som velger å gå til helsekontroller, som gruppe ofte har en høyere sosioøkonomisk status og med det en lavere risiko for hjerte- karsykdom enn gjennomsnittet.

En artikkel i Tidsskriftet for den norske Legeforening tilbake fra 2013, basert på en stor undersøkelse i 2012, viser også det samme. Helsekontroller gir ingen helsegevinst. Forskerne kom til at helsekontroller ikke ga noen positiv effekt verken på sykelighet, sykehusinnleggelser, bekymring, sykefravær eller uførhet.

Som fastlege opplever jeg et økende antall personer som kan betegnes «worried well», bekymrede friske. Jeg møter ofte personer som har googlet sine symptomer og plager, og kommet fram til at det passer med en alvorlig sykdom, det være seg matallergi, slag eller kreft. Eller noe annet skummelt. Og det er saktens ikke så rart, løssalgsaviser og kulørt presse flommer over av advarsler om livsfarlige sykdommer som kan komme uten forvarsel, såkalte «silent killers». Alt er farlig, og det er derfor viktig å sjekke seg.

Problemet er bare at tidlige symptomer på alvorlig sykdom ofte er umulig å skille fra hverdagslige, ufarlige plager dersom man oppsøker lege for tidlig.

Og paradoksalt nok: Normale prøvesvar skaper ikke trygghet. En stor undersøkelse i 2013 viste at normale testresultater ikke har noen effekt på pasienters bekymring for sykdom, angst for sykdom eller varighet på symptomer dersom undersøkelsene ble gjort uten god grunn, eller som det heter på fagspråket: ved lav pretest sannsynlighet for alvorlig sykdom.

Det blir lett slik jeg erfarte med en mannlig pasient for en stund tilbake. Jeg hadde latt meg overtale til å rekvirere en MR undersøkelse fordi han var særdeles engstelig for alvorlig sykdom til tross for at symptomene ikke pekte i en slik retning. MR undersøkelsen var som forventet, normal. Da han var i ferd med å forlate kontoret, snudde han seg og spurte: hvor lenge varer forresten en MR?

Jeg spurte hva han mente, undersøkelsen hadde tatt 17 minutter. Nei, hvor lenge kan jeg stole på at MR undersøkelsen holder seg normal? Et år? En måned? En uke?

Ja, nettopp. Hvem kjenner morgendagen?

fra norsk tipping

(Dagbladet): De norske landslagsgutta gikk på nok en smell mot Nord-Irland i Belfast i går kveld da de tapte 2-0.

Med det forsvant alt håp om et VM-mirakel, og Norges nye landslagssjef, Lars Lagerbäck, var ikke overrasket.

- Historien gjentar seg, jeg har aldri vunnet en den første landskampen med noe landslag jeg har trent, så den tradisojen går videre, sier en opplagt landslagssjef på flyplassen i Belfast.

Da TV2-reporter Davy Wathne lurer på hva Lagerbäck selv mener gikk galt, smiler han svaret:

- Har du mye programtid?

For lojale mot mønsteret

I natt så Lagerbäck kampen en gang til. Det ga ham noen svar han ikke umiddelbart plukket opp på stadion underveis i kampen.

Først og fremst fordi spillerne har brukt mye tid på å lære seg teoriene Lagerbäck legger til grunn for hvordan de skal spille.

- Jeg syns kanskje at de var for lojale mot mønsteret vi skulle spille i. Det gjorde at vi ble litt for passive den første halvtimen, sier Lagerbäck.

Etter den halvtimen sto det allerede 2-0 i Belfast, og kampen var i realiteten over. Fram til da hadde Norge produsert ett tverrliggerskudd fra Alexander Søderlund, men det var også alt.

Det ble ikke all verdens etterpå heller.

- Jeg tror ikke jeg har opplevd en kamp med så få målsjanser som denne, sier landslagssjefen.

- Det er en hel del å jobbe med, det kan man trygt si, fortsetter han.

Godkjent bakover

Nå er det halvannet år til den neste landskampen av betydning for Norge. Det betyr at Lagerbäck får tid til å bygge et lag som forhåpentligvis skal være med og kjempe om en EM-plass i 2020, men svensken har ambisjoner om mer glede før den tid.

- Vi må huske på at vi skal vinne fotballkamper før den tid uansett. Det er den mentale biten som vi ser i begynnelsen av kampen, det sitter i hodet på spillerne, sier Lagerbäck om landslaget som aldri vinner fotballkamper lenger

Lagerbäcks fasit sier godkjent defensivt, ikke godkjent offensivt.

- De skaper nesten ikke en målsjanse utenom de to de scorer på, så på det settet er det godkjent. Vi skal ikke bare se negativt på det, jeg syns vi gjør en bra match. Men vi var ikke bra i det hele tatt på siste tredelen av banen. Vi skaper ingen målsjanser, så vi var absolutt ikke bra nok der.

fra norsk tipping

(Finansavisen): 35 prosent avkastning på eiendomsporteføljen bidro sterkt til at egenkapitalen i Johan H. Andresens Ferd vokste fra 26,6 til nær 29 milliarder i fjor.

Rekordår i eiendom

- 2016 ble det beste året for Ferd Eiendom noensinne, sier Carl Brynjulfsen, direktør for Johan H. Andresens eiendomssatsning, til Finansavisen.

Fjoråret avkastning på hele 35 prosent ligger langt over selskapets gjennomsnitt på 10 prosent siden etableringen i 2007, og 15 prosent de siste fem årene.

Og veksten stammer fra egen stue, nærmere bestemt Tidemannsbyen der Tiedemanns Tobakksfabrikk holdt til i gamle dager. Boligprosjektet ligger på en av Ensjøs mest attraktive tomter, og planen er en variert bebyggelse med to- til femroms leiligheter i fire til syv etasjer. I tillegg skal det bygges rekkehus.

Et fantastisk 2016 er tilbakelagt, men Brynjulfsen tror ikke på noe reprise i år.

- Det tror jeg nok ikke, selv om vi har hatt en god start på 2017 også, sier Brynjulfsen til Finansavisen.

Comeback i Stavanger

Ferd-direktøren tror ikke pristoppen er nådd, og venter comeback for oljeindustrien i Stavanger.

- Det virker fortsatt å være stor interesse for å investere i eiendom generelt, både kontor og boligprosjekter. Prisingen er generelt høy, så det er utfordrende å finne gode investeringsobjekter. Det siste vi kjøpte var Weatherford-kombibygget på Forus i Stavanger i fjor høst. En investering i 26.000 kvadratmeter. Vi har tror aktiviteten i oljesektoren vil ta seg opp og smitte over på verdiutviklingen for dette bygget, sier Brynjulfsen til Finansavisen.

Andre økonominyheter:
Eiendomsmegler: Boligprisene kan doble seg i løpet av noen år
Advarsel: Det finnes en rekke feil i boligskatten

fra norsk tipping

Det ble en i overkant tøff start for «Lost in Time», det interaktive konseptet som kombinerer spillgrafikk og gameshow-underholdning ved at seerne skal laste ned en mobilapp for å delta i en virtuell verden.

På grunn av tekniske problemer fikk ingen deltatt i spillet som TVNorge håpet skulle appellere til hundretusener av nordmenn.

- Jeg skulle ønske vi kunne skru tida tilbake, sier Eivind Landsverk, programdirektør TVNorge og Discovery Networks.

Verst tenkelig start

- Men det er bare å børste av seg støvet og prøve igjen. Det er dessverre ikke første gang vi støter på denne typen utfordringer, neppe heller siste, sier TVNorge-sjefen videre i en pressemelding.

TVNorges nye lørdagssatsing «Lost in Time» fikk en verst tenkelig start da serveren som håndterer spillene knelte en halvtime før premieren.

Dermed fikk ingen være med og kjempe om den store pengepremien hjemme fra stua. Det satte også sitt preg på seertallene. Men ikke alle kjøper TVNorges forklaring, som Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, etter at storsatsingen «Lost in time» fikk tekniske problemer under første program.

Håper på opptur

- Vi startet på en stigende kurve, men seertallene faller naturlig nok når teknikken kneler. Spill-appen har vist seg å være kjempepopulær, og gikk rett inn på topplisten på App Store. Det er derfor leit at det ble en slik start på programmet, sier Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge og Discovery Networks.

- Vi har samtidig fått mange positive tilbakemeldinger på selve programmet, og håper på en opptur neste helg.

- Det er viktig å ta litt risiko i denne bransjen, og vi må jobbe på for å drive utviklingen av både formater og teknologi, sier Eivind Landsverk.

Opplevd fadeser før

I starten av programmet var 140 000 seere innom, men i snitt var det 111 000 som valgte å se hele første episode.

- Det er skrekkelig dumt å svikte så mange av våre engasjerte seere, men vi må bare brette opp ermene og jobbe på videre.

- Jeg er så gammel at jeg opplevde noe av det samme også for 27 år siden. Da vi lanserte Casino, falt nemlig telefonnettet sammen og vi ble hudfletta av både seere og presse. I dag er vi i en digital tid, og noe lignende skjer igjen. Den gangen klarte vi å snu det fra fiasko til suksess, så la oss håpe at den historien gjentar seg.

- Men akkurat nå føles det pinlig og dumt, sier Landsverk.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det siste året har Hollywood-stjerna Amber Heard (30) skapt et utall overskrifter, etter at det ble kjent at hun hadde brutt med ektemannen Johnny Depp (53).

For noen år siden var det imidlertid en helt annen privatsak som ga Heard oppmerksomhet i media.

I et intervju med nettstedet AfterEllen i 2010 kom Heard ut av skapet, etter å ha dukket opp på et arrangement sammen med sin daværende kjæreste – kunstneren Tasya van Ree (40).

Den gang tolket flere medier dette som at Amber Heard var lesbisk, deriblant MTV News og Huffington Post. Seinere er det imidlertid blitt klart at filmstjerna, som var i et forhold med Depp fra 2012 til 2016, er bifil.

- Så innså jeg alvoret

Da Amber Heard deltok på en konferanse i regi av tidsskiftet The Economist i New York torsdag, tok hun tilhørerne med seks og et halvt år tilbake i tid. Ifølge SkyNews fortalte 30-åringen at hun ikke tenkte så mye over legningen sin den gang.

- Når jeg hører noen snakke om at jeg kom ut av skapet, synes jeg det er morsomt siden jeg aldri var i skapet, sa hun.

Ifølge «The Danish Girl»-stjerna har hun aldri skjult seksualiteten sin, og hun understreker at hun faktisk aldri gjorde en stor greie ut av det å «komme ut». Da en journalist spurte henne om det direkte, den gangen i 2010, svarte hun bare «ærlig» og «impulsivt».

- Så innså jeg alvoret i det jeg hadde gjort, la hun til på Pride & Prejudice-konferansen.

Filmstjerna opplevde nemlig at «avsløringa» hennes gikk utover skuespillerkarrieren hennes, i negativ forstand.

- Jeg begynte å forstå hvorfor så mange mennesker – studiosjefer, regissører, rådgivere, agenter, produsenter – hvorfor alle var så beinharde på at dette ikke skulle være merkelappen som står foran navnet mitt, sa hun videre, før hun fortsatte:

- Det gikk ikke lang tid før jeg ble «åpent lesbiske» Amber Heard, fremfor skuespiller Amber Heard.

Kjente ingen andre i samme situasjon

Dette er for øvrig ikke første gang skuespilleren har snakket om utfordringene ved å være noe annet enn heterofil kvinne i Hollywood.

I et intervju med The Times i 2015, sa Heard at hun følte seg litt alene i denne posisjonen da legningen hennes ble offentlig kjent.

- På den tida visste jeg ikke om noen andre i samme situasjon som meg, som også jobbet som kvinnelig hovedrolleinnehaver, sa hun til avisa, ifølge People.

I samme intervju understreket «The Rum Diary»-stjerna at hun synes det er frustrerende at folk blir satt i bås etter hva slags legning man har.

- Jeg vil ikke måtte fornekte seksualiteten min for å være meg. Men jeg ville ikke måtte bli definert av den heller. Jeg er grunnleggende motstander av å forsøksvis endre meg selv for å være akseptabel eller populær. Jeg gir fa*n. Jeg kjemper, men jeg burde ikke trenge å gjøre det, sa hun den gang.

Voldsanklager, besøksforbud og pengekrangel

Det siste året er det som nevnt den opprivende skilsmissen, fremfor legningen sin, Amber Heard har fått mest oppmerksomhet for.

Nyheten om bruddet mellom henne og Johnny Depp slo ned som en bombe i Hollywood i mai 2016, og bilder av det som angivelig var en forslått Heard gikk verden rundt.

Stjerna fikk innvilget et midlertidig besøksforbud mot ektemannen, og en real mediestorm fulgte – der Heard og Depp rettet ulike anklager mot hverandre.

I august ble det inngått forlik i skilsmissesaken, og resultatet ble at Depp møtte betale sju millioner dollar – nesten 60 millioner kroner – i erstatning til Heard.

Samtidig trakk hun søknaden om besøksforbud – og voldsanklagene.

Bråket stoppet imidlertid ikke der. Da det ble kjent at hun skulle få pengesummen, var hun raskt ute med å fortelle at hver krone skulle gå til veldedige formål.

Det gjorde de også, ettersom Depp besluttet å donere pengene direkte til formålene Heard hadde valgt seg ut. Dét falt ikke i god jord hos Heard, som mente at han lurte seg unna.

- Om Johnny ønsker å endre resultatet av forliket, må vi insistere på at han donerer den fulle mengden av 57 millioner kroner til veldedighet, het det i en uttalelse fra en talsperson i Heards apparat i slutten av august.

Ved å donere pengene direkte til organisasjonene fikk Depp nemlig en slags skattelette, som vil si at han i realiteten betalte mindre penger enn hva han skulle. Ifølge uttalelsen betalte Depp bare halvparten av pengene som resultat av denne regelen.

Etter mye diskusjon og forhandling fram og tilbake mellom partenes advokater, ble skilsmissepapirene endelig signert i midten av januar i år.