bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) opplevde i dag mange bilføreres store skrekk da hun ble stoppet av politiet.

Ap-politikeren kjørte bil på strekningen mellom Notodden og Kongsberg da politiet plutselig vinket henne til siden i 60-sonen.

- Politiet lurte på om jeg forsto hvorfor de hadde stoppet meg. Jeg tenkte det var en rutinekontroll og svarte: «Nei. Jeg regner med at dere skal se vognkort og førerkort», sier hun til Dagbladet.

- Brutal beskjed

Politiet kunne imidlertid fortelle at hun hadde kjørt altfor fort. Vågslid hadde blitt målt til 86 kilometer i timen i en 60-sone. Resultatet: Førerkortet ble beslaglagt på stedet.

- Det er en brutal beskjed å få, at man ikke får kjøre bil de neste tre månedene. Jeg fikk imidlertid lov til å kjøre tilbake til leiligheten i Oslo, der jeg egentlig skulle.

Den angrende synderen forteller at hun var uoppmerksom, men sier at det ikke finnes noen unnskyldning.

- Det er sterkt beklagelig og selvfølgelig pinlig. Sånt skal ikke skje, og jeg skulle gjerne ønske jeg ikke hadde gjort det. Man skal aldri være uoppmerksom i trafikken, og det finnes ingen unnskyldning for å kjøre for fort. Jeg må bare akseptere det og ta reaksjonen som kommer, for loven er lik for alle, forteller hun.

Vågslid delte selv nyheten på Facebook. Der hun skriver at «det er ikkje noko ana å gjere enn å legge seg heilt flat. Dette skulle eg ikkje ha gjort». Hun sier selv at det var helt naturlig å dele nyheten med sine følgere.

- I dag, så er vi politikere veldig aktive i sosiale medier. Vi skryter og er stolte over alt som er positivt, men vi kan ikke bare være solskinnspolitikere. Vi får være ærlige og åpne om det som ikke er så bra. Jeg ser på Facebook at folk tilsynelatende setter pris det, forteller hun.

- Familien stiller opp

Nå må stortingspolitikeren belage seg på hjelp fra familie, venner og offentlig kommunikasjon for å komme seg rundt.

- Det løser seg. Familien stiller opp for meg. Det problematiske er at jeg har brutt vegtrafikkloven. Dette får være en dyr lærepenge, sier hun.

Hvor dyr den blir, vet hun foreløpig ikke.

- Politiet kunne ikke si hvor mye jeg må betale, men det blir et forelegg. Hun slipper også å kjøre opp på nytt etter de tre månedene, forteller hun.

Vågslid forteller at hun har blitt stoppet i en rekke rutinekontroller, men aldri for en fartsovertredelse.

- Det var premiere på opplevelse. Jeg har blitt stoppet i mange rutinekontroller, for jeg kommer fra et fylke der vi kjører mye bil. Men dette var første, og forhåpentlig siste, gang jeg opplever noe slik.

Lærepengen oppsummerer hun slik:

- Man må skjerpe seg når man kjører bil. Det må jeg og mange andre. Vi må være mer oppmerksomme. Det er derfor politiet har kontroller, og det er bra.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Hun ble stjerne over natta etter gjennombruddet i kultfilmen «Scarface» på starten av 80-tallet, skuespiller Michelle Pfeiffer (58).

Stjernerollen ble starten på en flere tiår lang Hollywood-karriere for Pfeiffer, som også har dukket opp i kritikerroste filmer som «The Fabulous Baker Boys», «Batman Returns», «Ladyhawke» og «Dangerous Minds».

Så, i 2013, ble det stille.

Familien foran

Mang en spekulasjon og ryktestorm seinere røper Pfeiffer omsider hvorfor hun har valgt å holde en lavere profil de siste fire åra.

Og nei, det er verken sammenbrudd, sykdom eller et forsøk på å slippe unna offentligheten:

- Filminnspillingene måtte passe med barnas timeplan, i forhold til innspillingsted og hvor lenge jeg var borte. Etter hvert ble jeg så selektiv at ingen ville hyre meg. Og så gikk tida, forklarer 58-åringen i aprilutgaven av magasinet Interview.

Pfeiffer er mor til adoptivdattera Claudia Rose (23) og sønnen John Henry (22), som hun har med manusforfatterektemannen David E. Kelley (60).

Selv om barna allerede var i tenåra da skuespillermora valgte å ta en pause fra Hollywood, er det altså ingen tvil om at Pfeiffer tar mammarollen på alvor.

Sektmedlem

58-åringen returnerte til filmlerretet med full styrke i januar, med dramafilmen «Where Is Kyra?», og har flere filmpremierer i vente.

Pfeiffer understreker at hun har hatt godt av et avbrekk.

- Nå ønsker jeg virkelig å jobbe, fordi jeg vet at jeg har mulighet, sier hun.

58-åringen skapte overskrifter da hun i 2013 fortalte om hvordan hun i tida før gjennombruddet i 1983, var medlem av en sekt som angivelig bare levde på «luft og sollys».

Det var ikke før Pfeiffer begynte å date sin første ektemann, skuespiller og regissør Peter Horton, at hun forsto at hun var medlem av sekten.

- Vi pratet med et tidligere sekt-medlem (i forbindelse med en film Horton skulle spille i, journ.anm), og han beskrev den psykologiske manipuleringen. Det var da det gikk opp for meg, sa hun til The Telepraph.

Horton og Pfeiffer var gift fra 1981, før de skilte seg syv år senere, i 1988. Skuespilleren giftet seg med sin nåværende ektemann i 1993.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Klokka 15.10 i ettermiddag fikk Bodø Radio meldinger fra et fiskefartøy utenfor Lofotodden. De meldte om bruk i propellen, og ønsket bistand fra redningsskøyte.

15.55 fikk Bodø Radio melding om at mannskapet var reddet opp fra vannet. Båten sto ikke til å redde. Det var NRK Nordland som først omtalte saken.

- Mannskapet hadde det bra, men var både medtatt og nedkjølt. De fikk kaffe og pledd, før vi kjørte dem til land, forteller styrmann Johan Leandersson ombord på redningsskøyta «Det Norske Veritas», som endte opp med å berge de tre.

- Strøm og høye bølger

Bodø Radio tok kontakt med redningsskøyta og med et Sea King redningshelikopter. Redningsskøyta var det først.

Se video øverst i saken.

Fiskeskøyta lå med ene sida under vann, og synet som møtte dem var svært dramatisk.

- På vei ut til båten måtte vi sakke ned farten. Det var så mye strøm og høye bølger. Da vi ankom så vi at de tre i mannskapet hadde tatt på seg redningsdraktene, og klamret seg fast til den ene siden av båten. Vi skjønte at det var lenge til helikopteret kom fram, og at vi måtte redde ut mannskapet selv, forteller styrmannen til Dagbladet.

Leandersson og mannskapet hans ba fiskerne oppe i vannet én etter én. Deretter dro de dem opp med kasteline.

- Det gikk heldigvis veldig bra. Det var en svært vellykket redningsaksjon, fastslår Leandersson.

- Dramatisk

Redningsaksjoner i Lofoten-området er ikke uvanlig på denne tida av året. Skeien er i området, og det er mye båter og fiskebruk ute på havet.

- Jeg har ikke vært her i hele vinter, men på den tida jeg har vært her, har det vært en del redningsaksjoner. Men ingen så dramatiske som denne, sier Leandersson.

Bodø Radio, eller Hovedredningssentralen Nord-Norge, har ikke konkrete tall på antallet redningsaksjoner i år, men redningsleder Rune Danielsen forteller til Dagbladet at det har vært en del andre dramatiske redningsaksjoner denne vinteren.

- Det er alltid dramatisk når mannskapet havner i vannet. Og det har vært flere slike redningsaksjoner i nord denne vinteren. På denne tida av året når vi som regel en topp i antallet redningsaksjoner, sier Danielsen.

På tross av at mannskapet kom seg trygt inn til land under dagens redningsaksjon, måtte de se på at fiskeskøyta deres gikk under.

- Det var ikke sjans til å berge båten. Fiskebruk lå og fløt rundt båten, og vi kunne ikke komme for nær den, ettersom at det var en fare for at vi også skulle få det i propellen, forklarer styrmann Leandersson på «Det Norske Veritas».

fra norsk tipping

Tennisstjernen Caroline Wozniacki har seier i blikket i WTA-turneringen Miami Open. Dansken nærmer seg en plass blant de ti beste på verdensrankingen.

Wozniacki (26) er klar for kvartfinale i Miami etter seieren mot venezuelanske Garbiñe Muguruza (23). 26-åringen har blikket rettet mot trofeet.

– Når du er så nære, så vil du selvfølgelig vinne turneringen, sier Wozniacki til Ekstra Bladet.

Dansken har fortsatt til gode å vinne en tittel i 2017, selv om hun har tatt seg til finale i to WTA-turneringer. Finaletapene ergrer henne fortsatt litt.

– Spesielt siden jeg føler at jeg har hatt sjansene (til å vinne). Jeg mener selv at jeg kunne ha gjort det litt bedre. Det er skuffende. Men jeg kan ikke klage over to finaleplasser, sier hun.

26-åringen er foreløpig rangert som nummer 14 i verden, men en plass blant de ti beste nærmer seg stadig.

– Jeg spiller veldig godt om dagen. Fortsetter det slik, så får jeg flere sjanser til å vinne titler. Forhåpentligvis får jeg trofeet her i Miami, og så må jeg fortsette å gi meg selv muligheten til nye triumfer, sier Wozniacki.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Leder for Norges største muslimske menighet vil ut av Islamsk Råd etter ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Andre trossamfunn diskuterer hva de skal gjøre. Tirsdag kveld sier Norges største muslimske trossamfunn at de har besluttet å si takk og farvel til Islamsk Råd:

- Flere moskeer har gitt signal om utmeldingsprosess, men det som er sikkert er at Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina melder seg ut av Islamsk Råd, sier Senaid Kobilica til VG.

Ifølge TV 2 satt fem av de største muslimske trossamfunnene i Norge tirsdag kveld i krisemøte for å diskutere om de vil fortsette å være medlemmer av Islamsk Råd Norge (IRN) eller ikke. Nå har altså Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina bekreftet at de vil melde seg ut.

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, ønsker ikke å kommentere saken før han har fått en direkte henvendelse fra Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina.

- Vi kan først kommentere en sak, når vi får en henvendelse direkte fra organisasjonen, sier han til Dagbladet.

Han legger likevel til følgende:

- Vi er en demokratisk organisasjon, der vi må tåle å leve med uenigheter og uenighetskultur.

Tirsdag ble det kjent at Hasic (32) er ansatt som Islamsk Råd Norges nye administrasjonskonsulent. Hun har markert seg i samfunnsdebatten som en sterk forsvarer av det ansiktsdekkende sløret som hun selv ikler seg.

Senaid Kobilica, sjefsimam for den største muslimske menigheten i landet, er opprørt etter ansettelsen av Hasic, skriver Filter Nyheter.

«Islamsk Råd Norge får fortsette videre uten Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge om bord! Uakseptabel vending!!!», skriver han på Facebook, og lenker til en lederartikkel i VG , der ansettelsen karakteriseres som en «bevisst provokasjon» fra Islamsk Råd.

fra norsk tipping

Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen, pluss over 800 andre har sørget for at det blir deltakerrekord under NM i langrenn del 2 på Gålå.

– Dette er svært gledelig. Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen til flotte dager på Gålå, sier rennleder Audun Skattebo.

Norgesmesterskapet åpner med lagsprint torsdag.

Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug og flere av de andre norske landslagsløperne har meldt sin ankomst.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Skottland går inn for å avholde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia, som et resultat av britenes brexit. Det melder nyhetsbyrået Reuters.

Skotske parlamentarikere stemte i dag over spørsmålet, og ga som ventet førsteminister Nicola Sturgeons støtte i hennes forslag om å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia.

69 medlemmer av forsamlingen stemte tirsdag for forslaget, mens 59 stemte mot. Dermed har de gitt Sturgeon et mandat til å søke tillatelse fra det britiske parlamentet i London, om å få holde en ny folkeavstemning.

Dagens avstemning i det skotske parlamentet skulle etter planen vært holdt sist onsdag, men ble utsatt etter angrepet utenfor parlamentet i London.

Før en ny folkeavstemning kan bli en realitet, må også den britiske regjeringen i London gi grønt lys for folkeavstemningen. Bakgrunnen for Sturgeons ønske er den utbredte skotsk misnøyen med Storbritannias løsrivelse fra EU, skriver NTB.

fra norsk tipping

ZOTTEGEM (procycling.no): Alexander Kristoff gikk rett i lagbussen etter å ha blitt nummer syv på den første etappen av Driedaagse De Panne. Heller ikke denne gangen klarte han å bli med da det avgjørende bruddet gikk.

Da Philippe Gilbert og Luke Durbridge, som til slutt ble nummer én og to på etappen, støtet seg opp fra hans gruppe til bruddet i tet, var ikke Kristoff i stand til å følge. Så da avgjørelsen falt på De Muur i Geraardsbergen, var Katusha-rytteren allerede for langt bak.

- Jeg forsøkte å henge meg på Gilbert, men jeg klarte det ikke. Jeg var ikke god nok, erkjenner Kristoff overfor procycling.no.

- Håpet på en bedre plassering

I mange kilometer dro lagkameratene hans gruppe to i et håp om å hente inn bruddet, men jobben de la ned var forgjeves. Etter å ha holdt avstanden stabil på rundt et halvminutt, begynte de etter hvert å tape tid til Gilberts gruppe.

I et siste forsøk på å komme seg opp til tetgruppen, rykket Kristoff fra lagkameratene sine. Han fikk med seg fem-seks andre ryttere, men de klarte aldri å komme nærmere enn 25 sekunder.

- Samarbeidet var ikke perfekt, men alle var veldig slitne, sier Stavanger-syklisten.

Da Gilbert rykket opp muren i Geraardsbergen for andre gang, var alt håp ute.

- Vi hadde alle muligheter til å henge med, men jeg var ikke god nok. Da ble det som det ble. Gilbert var litt for sterk i dag, sier Kristoff, som innrømmer:

- Jeg hadde håpet på en bedre plassering.

- Resultatene taler for seg

Det hadde også sportsdirektør Torsten Schmidt, som ikke var særlig imponert over kjøringen til Katushas kaptein.

Etter tirsdagens syvendeplass, og skuffende resultater i både E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem, innrømmer tyskeren at han er bekymret for Kristoffs form.

- Jeg vet ikke hva som er galt med Alex, jeg er ikke treneren hans. Men når du ikke vinner sykkelritt, og du ikke har uhell, går det ikke på annet enn kapasitet. Resultatene i år taler for seg, sier Schmidt.

Sportsdirektøren er brutal, men ærlig, som Kristoff selv har for vane å være. Det var han også etter målgang i Zottegem.

- Jeg hadde håpet å kunne henge med de beste. Jeg har gjort det de to siste årene, men i år mangler jeg kanskje litt, sier Katusha-rytteren.

Usikker på formen

Fem dager før ett av sesongens hovedmål, Flandern rundt, vedgår 29-åringen at han er usikker på egen form.

- Jeg er ikke helt der jeg burde være, men det er fortsatt noen dager igjen til Flandern rundt, sier Kristoff.

- Hva skal du gjøre for å komme opp på det nivået du har vist i Flandern de siste årene? spør en NRK-journalist.

- Det er litt sent å gjøre så mye nå. Jeg får bare kjøre, så får vi se hvordan det går, sier Kristoff, som vant det belgiske monumentet i 2015 og ble nummer fire i fjor.

Skal toppe formen senere

Trener og stefar Stein Ørn, kan imidlertid røpe at man i år har forsøkt å toppe formen til stesønnen litt senere enn før.

- Så får vi se om vi rekker å toppe formen til rett tid, men jeg er usikker altså, vedgår Ørn overfor proycling.no.

- Hvorfor skal han være senere i form i år?

- Noen mente at det var nødvendig for at han skulle være freshere inn til disse løpene.

- Hvem mente det?

- Det er forskjellige meninger i ulike miljøer om hvordan man bør trene. Nå har vi prøvd dette, så får vi se om det går bra.

- Er du bekymret for formen før Flandern og Roubaix?

- Bekymret og bekymret. Man må huske litt på bakteppet her også. For to år siden vant han løp etter løp før Flandern rundt, før han vant det også. Men da var det et fravær av Fabian Cancellara. Peter Sagan var ikke i nærheten av den formen han er i nå, heller ikke Greg Van Avermaet. I tillegg er Philippe Gilbert tilbake som en av verdens beste, analyserer Ørn.

Samtidig påpeker han at rittscenariene utspilles på en annen måte i år.

- Vi har fått en annen form for strategisk utvikling i rittene. Angrepene skjer mye tidligere, slik at de aller sterkeste blir sittende i fremste gruppe og kjøre. Da sier det seg selv at når de dårligere sitter i gruppene bak, blir det svært vanskelig å kjøre de inn.

Et klassisk eksempel kom i dag da første gruppe kom løs når det var 70 kilometer til mål. I denne gruppen satt ikke Kristoff, som måtte jage bak. Der gjorde nordmannen mye av jobben selv, men ble sjanseløs mot monsterkreftene til Gilbert som passerte målstreken et drøyt minutt før nordmannen.

Jakter etappeseirer

Men akkurat nå er Flandern rundt fortsatt et lite stykke unna. Det gjenstår forsatt tre etapper av Driedaagse De Panne, og Kristoff har et mål om å kjempe om seieren på to av dem.

- Det er jo to etapper som passer meg noenlunne bra. Men det pleier å bli samlet spurt og Kittel er jo her, så det blir vanskelig, men jeg skal prøve, sier han.

Etter å ha tapt 58 sekunder, pluss bonussekunder, til Philippe Gilbert på tirsdagens etappe, anser han kampen om sammendraget for å være kjørt.

- Jeg vinner jo ikke i sammendraget nå, så jeg bare prøve å få meg noen etappeseirer, sier Kristoff, som ligger ett minutt og elleve sekunder bak belgieren i sammendraget.

Sportsdirektør Schimdt er enig.

- I sammendraget er det for langt opp nå, så det vil nok bli fokus på etapper heretter, sier han.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

fra norsk tipping

Det er mange som ser verden i rødt og blått, og som tror andre gjør det også. Som avislesere, tv-tittere og samtalepartnere ser de etter tegn og markører, etter noe som skal røpe hvor de andre hører hjemme. Det er de som er særskilt opptatt av å kunne plassere merkelappene «høyrevridd» og kanskje særlig «venstrevridd», som prismet folk skal forstås gjennom. I Facebook-polariseringens tid kan det virke som om denne gruppen er økende. Det blir vanligere å se på mediene som politisk part og propaganda, snarere enn reportere og analytikere. I samme gjeng finnes de som ser anerkjennende tilbake mot partipressen, ut fra en tanke om at den var «ærligere».

Dette er sinnelaget blant kravene om flere «høyrevridde», blant de som skriver allmennkringkastede vitser så vel som de som skriver aviskommentarer. Sist ut er Aftenpostens Frank Rossavik, som skriver om behovet for veie opp for ballasten mot babord i skuta som er den norske kommentatorstanden. Både Rossavik og partipressenostalgikerne synes å ha til felles at politisk ståsted er en definerende egenskap, at ideologi er området der det er viktigst å ha et mangfold.

Problemet med etterlysningene av et bestemt politisk ståsted, blant morofolk eller mediefolk, er at det baserer seg på et falsk premiss, nemlig at dette er mer styrende for hvordan den enkelte utfører jobben sin enn de andre egenskapene deres. Men det er ganske mange som har et politisk syn som er vagt og vinglete, som er drevet av noe helt annet i sin politiske interesse enn å støtte en side i en ideologisk kamp, og som er fascinert av helt andre sider ved styre og stell. For dem ville en flagging av politisk tilhørighet innebære en ubekvem stillingstagen, som ikke ville stemt overens med hvordan de så på verden eller jobben sin. I ideen om at noen skal hyres for å være en «høyresidekommentator» eller «høyresidekomiker» ligger dessuten en eim av forpliktelse, som er i strid med friheten man bør ha for å kunne gjøre en slik jobb godt. Det kan bli bindende. Og de som skal kritisere eller karikere makthavere, skal ikke være bundet. De skal stå fritt til å tenke sine egne tanker, påtale toskeskap hvorenn den finnes, sparke i alle retninger, ha ulike ståsteder i ulike saker og endre det mentale kartet sitt når terrenget forandrer seg. Idealet bør ikke være å få flere kommentatorer fra en bestemt politisk leir, men å få inn flere som er distanserte og uavhengige.

Når det er sagt: Det har vært en utfordring for kommentatorstanden at en del har kommet inn i den ikke bare fra en bakgrunn som reportere, men fra forskjellige former for aktivisme. Dette preger nok fremdeles helhetsinntrykket, selv om yrkesgruppen har blitt mer mangfoldig etter hvert. Mediehus vil naturligvis også være preget av formålsparagrafene sine på lederplass.

Imidlertid er det høyst diskutabelt om «venstrevridd» er den mest presise beskrivelsen av noen samlet slagside. Om det er noe som forener kommentatorene, er det kanskje heller et slags urbant-liberalt grunnsyn, som gjør at de, selv om de er uenige seg imellom, sjelden forfekter tradisjonsorienterte, verdikonservative ståsteder. Mange mediehus var for sene til å forstå, og gi uttrykk for empati med, de intense grasrotopprørene, ofte fra mer grisgrendte strøk, som har satt slikt preg på den politiske debatten det siste året. Fremskrittspartiet er de som er mest høylydte i mediekritikken, men deres egne, rett-fra-milt-og-lever-stil er uhyre tabloidvennlig og har sikret dem oppslag etter oppslag i flere tiår. Antagelig har trofaste Krf’ere større grunn til å føle seg misfortått og feilrepresentert. De bråker bare mye mindre med det.

Mediene har helt klart noe å vinne på å spørre seg selv med jevne mellomrom om det er vesentlige perspektiver og stemmer de ikke behandler med tilstrekkelig alvor og empati. Det gjøres imidlertid ikke gjennom å bestille nye sett med skylapper, men gjennom å sikre at det er mulig å bevege hodet fra side til side.

fra norsk tipping

Svein-Erik Edvartsen får ikke dømme i norsk toppfotball før «tilliten» mellom ham og Norges Fotballforbund er gjenopprettet.

Det sier Nils Fisketjønn, leder for konkurranseavdelingen i Norges Fotballforbund (NFF), til Nettavisen.

– Vi har en situasjon der det har oppstått gjensidig manglende tillit mellom Svein-Erik Edvartsen og dommerseksjonen. Inntil den er etablert igjen, så dømmer ikke Svein-Erik Edvartsen i norsk toppfotball, sier Fisketjønn til Nettavisen.

Edvartsen, som debuterte som dommer i VM-kvalifiseringen forrige uke, ble overraskende nok ikke satt opp til å dømme første serierunde i Eliteserien som starter til helgen. Fisketjønn bekrefter at det er en pågående personalsak som ligger bak avgjørelsen. Han vil imidlertid ikke si noe til Nettavisen om hva denne «mistilliten» kommer av.

– Dette er noe som har oppstått inn mot seriestarten. Vi jobber daglig med å få gjenopprettet tilliten, sier Fisketjønn videre.

Edvartsen var selv til stede under mandagens kick-off for Eliteserien. Flere spillere og trenere har konfrontert ham med saken.

– Flere kapteiner og trenere kom bort til meg og spurte om hvorfor jeg ikke skal dømme serieåpningen. Samtidig ble det uttrykt at de håpet å se meg tilbake snart. Jeg så jo ikke det komme, men det er i hvert fall de hyggeligste tilbakemeldingene jeg kunne ha fått, sier Edvartsen til Nettavisen.

Nå er det også klart at Edvartsen mister sin mentor, tidligere toppdommer Rune Pedersen, etter et samarbeid som har vart i hele 13 år.

- Jeg synes det er synd, men jeg er alltid lojal mot de beslutninger som treffes, sier Edvartsen til Nettavisen, og bekrefter samtidig at Pedersen ikke lenger er hans oppsatte mentor.

(NTB)