I det heldigitale 2017, er det vanskelig å si hva som skiller et ordinært album fra en spilleliste. Likevel er det altså dette «More Life» beskrives som, sammen med et ønske om å kunne være selve soundtracket til livet ditt.
Drake
Best når han ikke tøffer seg.
Plateselskap
OVO
Akkurat det kommer disse låtene aldri til å bli for meg, og da spesielt grunnet mangelen på en solid, rød tråd.
Drake vil mye, og også er flink til det meste, men hopper som regel av før man virkelig har fått satt seg inn i en stemning.
Men igjen, det er kanskje det som er poenget med «playlist»-formatet?
Canadieren er på sitt beste når han sper opp sine stadig mer stadardiserte raplåter med afrobeat-lek og sørafrikansk house-inspirasjon på «Madima Riddim»/«Get It Together», flipper J. Lo i «Teenage Fever», og minner oss om sommeren med solvarme «Passionfruit».
Til tross for mange fine øyeblikk, savner jeg likevel en Drake-utgivelse som virkelig engasjerer fra start til slutt.
I MANGEL av vanlig form har Petter Northug den siste tida lagt seg til en uvant kald kynisme. Den funker i overskrifter og på nettavstemninger, men kler ham ellers svært dårlig. For som Marit Bjørgen minnet om for et par år siden, er Petter som type egentlig en «stille og beskjeden gutt».
Gjennom de mange årene som langrennsportens folkekonge har den beskjedenheten ikke alltid vært lett å se for oss utenforstående. Men den har vært til å ane.
I og rundt sporet har Petter vært storkjeftet, frekk og vittig. Samtidig har denne breiale guttehumoren hatt strøk av et slags forsonende lag. Det er vel derfor han underveis er blitt så populær i Sverige, og år for år har skaffet seg en posisjon i sporten der han kan si hva han vil og mest bli møtt med smil og forsonende latter.
For de fleste er Petter Northug trivelig uansett.
DERFOR er det ganske uforstålig hvorfor han selv de siste ukene har begynt å utnytte denne posisjonen ved å spille opp til applaus for sin egen storhet og be om latteliggjøre de andres påståtte uduglighet:
Trives virkelig en stille, beskjeden gutt ved kynisk å prate etter vindretningen hos det norske sportspublikummet? .
Akkurat det er et spørsmål Petter Northug mest av alt skal stille seg selv.
FOR i intervjuet med Dagbladet i går der han utfordret landslagssjef Vidar Løfshus, gikk det helt galt. Ikke fordi Petter sutret over at han ble urettferdig behandlet i laguttaket til Tour de Canada på grunn av et dårlig personlig forhold til Løfshus, men fordi han misbrukte det å være folkets egen skikonge til å tråkke på en som ligger nede:
- Vidar Løfshus har tråkket opp sin egen grav denne sesongen, sa Petter til Dagbladet, og hintet til landslagssjefens utsatte posisjon hos det norske sportspublikummet etter et turbulent år med klønete uttalelser til ulike medier:
- Jeg trenger derfor ikke si så mye mer egentlig, forklarte Petter, men den store underholderen hadde for en gang skyld sagt alt for mye.
I hevnen på Løfshus skortet det på vanlig medmenneskelighet, og da var det ikke noe moro lenger.
MEN var det en sleivete stygg uttalelse eller et bevisst utspill?
Vidar Løfshus jobb som landslagssjef har Northug ingen som helst innflytelse over. Landslagssjefen har kontrakt til over VM 2019, men orker kanskje ikke lenger enn til og med den kommende OL-sesongen på grunn av all belastningen på familien.
Skiledelsen ønsker seg åpenbart en mer diplomatisk sportssjef, og ser at Løfshus sliter med å takle dels urettferdig kritikk uten å slå tilbake. Samtidig er han administrativ flink og har i årevis levert fabelaktige sportslige resultater. Når helheten skal evalueres i løpet av våren, får derfor Vidar Løfshus sannsynligvis selv avgjøre om han ta trøkket med å jobbe videre.
Den avgjørelsen er helt upåvirket av Northugs utspill, og det vet Petter.
Det eneste han kan sette i spill ved å provosere, er sin egen landslagsplass.
PETTER NORTHUG har en spesialsydde avtale med Norges Skiforbund som gjelder en sesong til. Han fikk den for et par år siden fordi det ble umulig for Skiforbundet å holde ham utenfor VM -og OL.
Etter planen skal han melde seg til tjeneste igjen på landslaget til sesongstart seint på høsten. Om det ikke er det han forsøker å unngå ved bevisst å provosere fram et brudd:
For helst vil Petter Northug konkurrere i OL neste vinter som privatløper tatt ut på det norske landslaget på grunn av gode nok resultater.
Slik blir det ikke. Det kommer ingen streng offentlig reprimande eller utvisning fordi han har skjelt ut ledelsen. Vidar Løfshus har allerede svart på utspillet ved lakonisk å takke Petter for at han mener at Løfshus etter vrakingen som landslagssjef er dugende i en annen jobb, og slik i det minste tillegger sjefen sin enkelte gode egenskaper.
Det var et klokt svar. Ute blant folket er Løfshus sjanseløs mot Sirkus Northug når det gjelder popularitet. Da er det like greit å leke med, og ta alvoret ansikt til ansikt.
FOR det går ikke an å bygge noe solid landslag med løpere som snakker hensynsløst gjennom mediene om ledere eller trenere i landslagsmiljøet. Over tid vil et system der løperne hevder retten til å ta ut seg selv og vrake lagkameratene, ødelegge det treningsfellesskapet som de siste sesongene har gjort herrelandslaget til verdens desidert beste.
Da blir det bare destruktivt når Petter Northug bruker Facebook-sida si til interne stikk med spørrekonkurranse om «Hvor mange individuelle OL -eller VM-gull i seniorsammenheng har herretroppen som Vidar Løfshus tok ut til Tour de Canada»
Og det er egentlig ikke Løfshus han rammer mest.
For lite er tristere enn det kynisk å prate ned andre for å oppnå noe selv.
(Dagbladet): Stjerneparet Marc Anthony (48) og Jennifer Lopez (47) var gift i ti år før ekteskapet tok slutt i 2014.
Siden da har eksparet, som deler ansvaret for tvillingene Emme og Max (9), valgt å beholde vennskapet. For mens Hollywood stadig pumper ut «stygge skilsmisser» og «bitre brudd», har Anthony og Lopez gitt uttrykk for at de fortsatt har et nært forhold, både profesjonelt og privat.
Hemmeligheten? Den har visstnok Marc Anthony.
- Jenta mi
- For å komme overens med en kvinne, må man skilles, medgir musikeren i et intervju med underholdningskanalen Extra.
Med den noe uortodokse påstanden refererer Anthony til nettopp Jennifer Lopez, som artisten, ifølge ham selv, har et bedre forhold til enn noen gang.
NÆRT VENNSKAP: Jennifer Lopez og Marc Anthony sammen på Latin Grammy Awards i Las Vegas i november i fjor. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
- Vi har jo hengt sammen fra dag én. Hun er jenta mi, og kommer alltid til være en del av livet mitt, sier han.
Anthony forteller at han for tida hjelper Lopez med hennes kommende musikkalbum. «Det beste hun har laget til nå», skryter 48-åringen.
- Hun legger karrieren sin i mine hender, og det er et stort ansvar. Men ingen kjenner henne på samme måte som jeg gjør.
Gift på ny
Det er Jennifer Lopez tilsynelatende enig i.
I et tv-intervju med talkshow-vertinne Kelly Ripa (46) tidligere i uka, konstaterte hun at skilsmissen har vært «bra for familien».
- Jeg og Marc er bestevenner. Vennskapet har blitt enda sterkere etter at vi begynte å jobbe sammen, sa hun, ifølge US Weekly.
Både Lopez og Anthony har gått videre på kjærestefronten etter skilsmissen. Førstevnte hadde et av-og-på forhold med den 18 år yngre danseren Casper Smart i flere år, før de gikk hvert til sitt i fjor høst.
Nå er popstjerna koblet til basketballspilleren Alex «A-Rod» Rodriguez.
Marc Anthony har på sin side rukket å gifte seg på ny etter bruddet med Lopez – med den 20 år yngre modellen Shannon De Lima (28). Ekteskapet tok imidlertid slutt før jul.
Hvorvidt det betyr at han har fått et bedre forhold til sin siste ekskone også, er ikke godt å si.
Ingen kan uansett beskylde den latinamerikanske sangeren for å ligge på latsida. Han har allerede funnet kjærligheten på ny, denne gang med 27 år yngre Mariana Downing, som han viste fram på den røpe løperen tirsdag kveld.
(Dagbladet): Det er mye finvær i vente denne helga. Østlendingene får finværet først, så får vestlendingene etter hvert også en smakebit på våren. Verst blir det for nordlendingene.
- Mot helga bygges det opp et høytrykk over Sør-Norge, som gir fint vær, særlig på Sør- og Østlandet, sier Aurora Stenmark, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt.
Temperaturene vil stige flere steder framover. Søndag og mandag blir de fineste dagene og det kan bli opp til 15 grader i lavlandet i Sør-Øst.
Vestlandet får mer nedbør og skyer, men mot slutten av helga blir det bedre der også. Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane kommer best ut, mens det i Møre og Romsdal og Trøndelag vil komme mer regn.
Todelt med blanding i midten
Været i landet blir todelt denne helga, med fint i sør og verst blir det for folket i nord. Et lavtrykk mellom Nordkapp og Svalbard kan gi mye nedbør der.
- Høytrykket i Sør-Norge vil trykke lavtrykkene lenger nord, og det vil gå ut over Nord-Norge. De får det ikke spesielt vårlig, med mer vind og nedbør, sier meteorologen.
Det vil komme snøbyger og vind i stiv til sterk kuling.
For Trøndelag i midten blir det dermed svært varierende vær.
Hvor lenge godværet – og det mindre gode været – blir værende, er det høytrykket som avgjør. Finværet kan være over allerede på tirsdag flere steder, mens for Østlandet ser det ut til å vare framover.
Mildere temperaturer
Det er store variasjoner mellom temperaturene på dagtid og nattestid om dagen, med relativt høye temperaturer på dagtid og null til fem grader på nattestid.
Meteorologisk institutts definisjon på vår er: «Den perioden i året der gjennomsnittlig døgtemperatur ligger mellom 0 og 10 grader, og at temperaturtendensen samtidig er stigende gjennom perioden».
- Vil det si at det er vår nå?
- Det ser ut som at søndag og mandag absolutt blir en smak av skikkelig vår. Vår er jo en årstid hvor vi har litt av det meste, det kan være snø, regn, sol og litt av hvert. 14-15 grader tyder på at det er skiftende, sier meteorolog Martin Granerød.
Nok en gang er det de norligste fylkene som kommer dårligst ut, med temperaturer på null til tre grader på dagtid, og det vil bli enda kaldere til uka.
- Det blir et stort temperaturskille mellom Sør-Norge og Nord-Norge, sier Granerød.
På søndag stiller vi klokka én time fram til sommertid. Mandag passerte vi vårjevndøgn, som vil si at natt og dag er like lange.
Vind og snø i fjellet
Selv om det blir fint i lavlandet, skaper vind og snø trøbbel i fjellet i helga.
Meteorologisk institutt melder på Twitter at dersom man skal kjøre til hytta på fredag, må man være obs på mye vind, snø og snøfokk i fjellet om kvelden og natt til lørdag.
Fredag morgen starta men én stengt fjellovergang og kolonnekjøring på to.
Det er nå kolonne over Hardangervidda og riksvei 13 over Vikafjellet. Fylkesvei 50 Hol-Aurland skal være helt stengt, melder NRK.
Vind og snø fører til snøfokk og dårlig sikt. Ifølge meteorologen kan det bli vanskeligere kjøreforhold utover dagen, kvelden og natta.
(Dagbladet): Lagerbäck & Co. har trent i London den siste uken, men tar turen videre til Belfast fredag. På pressekonferansen i London offentliggjorde landslagssjefen at Omar Elabdellaoui blir visekaptein. Hull-proffen er veldig glad for sjansen.
- Det føles godt. Jeg er glad og stolt av å være en del av kapteinsteamet. Jeg har vært litt smådårlig og stått over en trening, men nå det føles godt, forteller Norges visekaptein.
Lagerbäck har fortalt at han vil ha én eller to visekapteiner, og Lagerbäck avviser ikke at det kan komme enda en ny visekaptein inn i kapteinsteamet.
- Jeg vil kjenne gruppen mer, men jeg vil tro vi får en til. Det er bra hvis man er litt flere, så fort det er noe i gruppen vil jeg at det ikke bare én skal trenge å komme til meg, sa svensken.
I GANG: Lars Lagerbäck og Per Joar Perry Hansen på trening i forbindelse med landslaget i fotball sitt møte med Nord Irland til helga. Foto : Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
- Alt blir annerledes
Visekaptein eller ei, nå fokuset er på Nord-Irland. Det blir et nytt landslags som går på banen i Belfast.
- Vi skal være mer direkte. Når jeg har ballen vet jeg hva spissen skal gjøre. Er det rom bak er det vi søker, og komme oss raskest mulig fremover. Er det tid til å holde på ballen skal vi gjøre det.
- Det er mye nytt på hvordan vi skal fremstå som lag. Det har vært mye informasjon, og alt blir annerledes, forteller Elabdellaoui.
Hull-backen har hatt en lang reise for å komme opp på det nivået han er på nå. I Hull City er nordmannen veldig fornøyd.
- Det er positivt. Jeg kom til et lag som slitt, hatt opp- og nedturer, men vi henger med. Personlig gått ganske bra, og det er veldig positivt så langt.Det har vært en lang, lærerik og tøff reise for å komme på det nivået jeg trenger å spille.
Holde nullen
Lagerbäck har vært tydelig på defensivt fokus under landslagssamlingen, og øyner seierssjanse hvis de klarer det mot Nord-Irland.
- Holder man nullen i fotball, har man store sjanser for å vinne. Den som scorer først vinner 60-65% av kampene. Det mentale blir viktig for oss. Vi skal ikke komme ut og være forsiktige og passive. Vi må gå ut med holdninger og dominere kampen, fortalte svensken.
Vår landslagskeeper, Rune Almenning Jarstein, satser alltid på å holde nullen.
NUMMER 1: Jarstein er i form, og blir etter alle solemerker å se fra start i søndagens VM-kvalifiseringskamp. Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
- Vi må opptre godt defensivt, og være mer aggresiv foran mål. Vi har spillere som i form, og har troen mot Nord-Irland, sa en optimistisk Jarstein.
Elabdellaoui derimot vil ikke gi Norge favorittstempelet, men vil slå unnenfra.
- De er favoritt siden de ligger foran på tabellen, så blir det vår oppgave å slå dem.
VM-kvalifiseringskampen spilles i Belfast på søndag.
(Dagbladet): Som datter av en verdenskjent og styrtrik skuespiller er det kanskje lett å tenke at Corinne Foxx (23) har det litt bedre enn alle oss andre.
For i motsetning til resten av oss, som bare kan drømme om å vokse opp blant røde løpere, verdensstjerner, glitter og glamour, er Jamie Foxx’ eldstedatter – enten hun vil det eller ei – født inn i rampelyset.
Men skal vi tro Corinne selv, er ikke en oppvekst i et Hollywood-hjem, i hvert fall ikke hennes, så ekstravagant som en kanskje skulle tro.
- Var et kjedelig barn
- Mange tror barndommen min var fylt opp av yachter, dyr shopping, filmpremierer, overdådige middagsselskap og barnepiker i flertall. Vel, jeg må skuffe dere der. 99 prosent av tida var jeg et kjedelig barn, skriver Foxx i et lengre innlegg hos Refinery29, der hun reflekterer rundt prisen av å være berømt.
FAR OG DATTER: Jamie og Corinne Foxx sammen på en Golden Globe-fest i november 2015, på samme tid som hun ble utpekt til Miss Golden Globe 2016. Foto: Pa Photos / NTB scanpix Vis mer
23-åringen, som akkurat er ferdig med college, vil på ingen måte kalle seg selv berømt. Hun ønsker likevel å dele erfaringer fra et kjendisdatterliv, rettet mot berømmelsesjegere – som hun selv mener det er altfor mange av.
- Stadig oftere hører jeg folk som sier: «Jeg ville gjort hva som helst for å bli berømt». Det ser kanskje fint ut fra utsiden, men i virkeligheten tror jeg enhver kjendis ville gjort hva som helst for å få én «normal» dag.
Foxx understreker at hun ikke undervurderer fordelene som følger med å være kjent, men at det handler om måten man håndterer det på.
- I stedet for å tenke hvor langt opp du skal, tenk heller på hva du skal gi på veien.
Debutantball og gjev tittel
Selv om Corinne Foxx snakker ned sin egen berømmelse, har hun utvilsomt fått oppleve sin andel med glamorøse øyeblikk.
I 2014 var hun blant debutantene på Bal des Débutantes i Paris, og ifølge Paris Match åpnet hun ballet sammen med pappa Jamie.
- At Corinne er med på debutantballet i Paris fyller meg med stolthet, sa Foxx til Paris Match den gang.
PÅ OSCAR: Far og datter sammen på Oscar-løperen i 2005. Foto: Mike Blake / Reuters / NTB scanpix Vis mer
Finanstidsskiftet Forbes utpekte ballet til en av verdens heteste fester i 2005. Arrangementet samler inn penger til veldedighet, og hvert år er det mellom 20 og 25 unge kvinner – oftest fra berømte familier – som deltar.
- Faren min, han er litt emosjonell. Han vil ikke innrømme det, men han hadde tårer i øynene og var så glad på mine vegne, for at jeg liksom fikk min egen greie nå, sa Corinne Foxx til People da tittelen ble kjent.
Og på premieren til storfilmen «Dreamgirls» i 2006, stod hun ved farens side på den røde løperen. Og samtidig fikk Corinne, som den gang var 12 år gammel, et stjernemøte de fleste bare kan drømme om: På motsatt side av faren stod nemlig popikonet Beyoncé Knowles (35), som spilte mot Jamie Foxx i filmen.
I GODT SELSKAP: Corinne på «Dramgirls»-premieren sammen med pappa Jamie Foxx og popstjerna Beyoncé Knowles i desember 2006. Foto: Mario Anzuoni /Reuters / NTB scanpix Vis mer
Holder kortene tett til brystet
Selv om Corinne Foxx så smått har fulgt i farens skuespillerfotspor, med et par mindre roller, er det lite som tyder på at hun har planer om å bli like stor i Hollywood som ham.
På Instagram-profilen sin presenterer hun selv i hvert fall som modell, framfor som skuespiller.
Da Jamie Foxx var på besøk hos Oprah Winfrey i 2013, valgte han for øvrig å holde kortene tett brystet om hvem som er Corinnes mor.
- La for alle del ikke folk få vite hvem du dater. Det er mottoet mitt. Jeg forteller ikke hvem som er mora til mine barn, fortalte han den gang.
På sin offentlige Instagram-konto er 23-åringe Corinne tilsynelatende mindre opptatt av å verne om privatlivet sitt enn det faren er.
Der har hun blant annet delt flere bilder av kjæresten, Austin Lantero, og bilder fra eksotiske reisemål som Grand Cayman, Singapore og Bali.
Jamie Foxx har også en yngre datter, Annalise (8).
MIDT i en vintersesong der Karsten Warholm , Amalie Iuel, Jacob Ingebrigtsen og flere unge norsk stjerner imponerer, er det denne helgen kampvotering om å bli friidrettspresident. Valgkomiteen vil kaste den sittende presidenten Tore Hordnes, og ber tinget i stedet velge Ketil Tømmernes. Men dette forslaget kommer til å bli møtt med benkeforslag på fortsatt tillit til gamlesjefen.
Likevel er dette ingen bitter maktkamp:
- Et sunnhetstegn for en demokratisk organisasjon, sier Hordnes selv som gleder seg over at tinget i Bergen har flest delegater siden denne sportens norske gullalder midt på 1990-tallet.
DET er et bra utgangspunkt for en debatt om hvordan friidretten best kan forvalte sin stadig økende popularitet. For det er en klassisk sport i bemerkelsesverdig utvikling som samles:
I løpet av de ti siste årene har rekrutteringen av jenter og gutter til friidrett økt med vel 37 prosent.
I aldersgruppen fra 6 til 19 år er det nå nesten 40 000 utøvere helt likt fordelt mellom kjønnene. Det viser at norsk friidrett har lyktes med sin viktigste prosjekt; det å få unger til å hygge seg med sport.
SÅ er utfordringen å lage en bra felles økonomi ut av denne brede framgangen. Friidretten har mistet sin hovedsponsor og slitt med å skaffe nok penger sentralt til elitesatsingen. De felles sponsorinntektene er på rundt 8 millioner; altså langt lavere enn et middels norsk eliteserielag i fotball. Det er her den tidligere landslagssjefen Ketil Tømmernes kommer inn som valgkomiteens forslag som ny president for eventuelt å få mer kommersielt ut av de mange nye, unge frontfigurene.
Mens driftige Tore Hordnes i tiår har lagt ned en imponerende innsats som frivillig lokalt i Bergen, forbindes Tømmernes med sterke enkeltresultater i sin sjefsperiode på landslaget fra 2003 til 2009. Hordnes på sin side styrket sist år jobben med å bygge opp et felles landslagsmiljø ved å ansette den anerkjente alpinkapasiteten Håvard Tjørholm som ny sportssjef, og kan med rette tro på en ny generasjon med mulighet for bra internasjonale resultater.
Dette er altså ikke en enkel duell mellom topp og bredde.
SPØRSMÅLET er hvem av disse to kandidatene som tinget tror bygger og profilerer norsk friidrett best. Med flere unge stjerner med svært gode holdninger har sporten skaffet seg en ny sjanse til å konkurrere jevnere i mediene med ski og fotball.
Her framstår Karsten Warholm helt spesiell. 21-åringen som i vinter har løpt 400 meter innendørs på en av verdens raskeste tider, representerer den nærheten friidretten trenger mellom lokalt barnearbeid og utvikling av topputøvere.
Warholm er svært bevisst på sin tilhørighet til driftige Dimna Idrettslag, og samlet stinn brakke i Ulsteinhallen under NM innendørs der han satte ny norsk rekord med 45.96. Da blir det helst mer rask framgang når dette unike talentet kommer ut og konkurrerer internasjonalt på den nye satsingsøvelsen 400 meter hekk.
OGSÅ der er Warholm et godt bilde på friidrettens utfordringer. Som ung 10-kjemper har han lenge unngått spesialisering for å beholde treningsgleden.
Det er denne skjøre balansen mellom det å hygge seg med trening og krav til oppsiktsvekkende resultater som friidrettsfolket skal diskutere på dette tinget.
Da er det bra at det skjer i åpenhet og med to kandidater som respekterer hverandre.
Stortingsrepresentant Njåstad skriver at De Grønne er «på løgnernes side» fordi vi foreslår at norsk statsborgerskap skal være endelig, slik det er ellers i Norden. Han gjør seg dummere enn han er.
Så klart skal det straffes om en lurer myndighetene – også når grunnen er god. Njåstad selv ville fort hatt grunner til å skjule identiteten sin, om han var på flukt fra forfølgelse. Det viktigste er at UDI har gode rutiner for å avklare identitet og oppholdsgrunnlag når noen søker om asyl. Det har de i dag, men slik har det ikke alltid vært. De som først og fremst rammes av regjeringens pågående utvisningskampanje, er folk som kom til Norge for lenge siden. De har med tiden fått sterk tilhørighet til Norge, og har gjerne fått jobb og barn her.
I sin iver etter å straffe hardt, klarer ikke Frp å tenke klart. Statsborgerskap er ikke noe du skal gjøre deg fortjent til. Du har rett på statsborgerskap der du har tilhørighet, og bør ikke fratas passet, uansett hva som skjedde for syv eller 27 år siden.
Å miste statsborgerskap er ikke straff, skriver Njåstad. Så klart er det straff å landsforvise hele familier, rive dem vekk fra hjemmet og livet sitt – en straff som hører hjemme i middelalderen. Norge gjør nå til og med mange mennesker helt statsløse, i strid med folkeretten. De står igjen papirløse, hjemløse og jobbløse, i praksis identitetsløse, etter mange år i Norge.
I motsetning til Frp, er De Grønne opptatt av å støtte opp om menneskerettigheter. Vi jobber for at alle mennesker skal ha et statsborgerskap – som medfører både rettigheter og plikter. Bryter du en lov, så skal du straffes – men du skal ikke kunne fratas statsborgerskapet.
Europa har helt siden 2001 opplevd en rekke blodige islamistiske terroraksjoner som enten har rammet blindt, eller rammet spesifikke ikke-muslimske individer og mål. På dagen i dag derimot, for akkurat ett år siden, opplevde Europa antageligvis sin aller første islamistiske terroraksjon rettet mot et muslimsk individ. Den skotsk-pakistanske ahmadiyyamuslimen, Asad Shah, ble myrdet av en fanatisk sunnimuslim fordi Shah visstnok hadde «vanæret» islam. Selv om morderen påsto at motivet var Shahs angivelige påstander om egen profetstatus, et uhyrlig motiv like fullt, så er det opplagt at drapet på Shah var et direkte resultat av pakistansk islamistisk sekterisme importert til Skottland.
Shah og hans familie hadde ironisk nok kommet til Skottland for beskyttelse grunnet forfølgelsen ahmadiyyamuslimer er utsatt for i Pakistan. Denne pågående massive og morderiske forfølgelsen er både av statlig og ikke-statlig art. Den ikke-statlige undertrykkelsen begås ikke bare av terrorgrupper av salafistisk opphav, men også av sunnimuslimer som anses som fredelige, deriblant barelvimuslimer. Ifølge den amerikansk-pakistanske legen og menneskerettighetsaktivisten Kashif N. Chaudry, blir disse stadig mer radikalisert. Dette er et varsko ettersom barelvimuslimer utgjør majoriteten i Pakistan. Shahs morder var også tilhenger av Mumtaz Qadri, politimannen og barelvimuslimen som myrdet den pakistanske politikeren Salman Taseer, grunnet dennes kritikk av den pakistanske blasfemiloven.
Kan noe lignende skje i Norge? Blant de mer ekstreme islamistiske og sekteriske grupperingene finner vi Khatme Nubuwwat – en leverandør av hatpropaganda til vestlige muslimer. Denne bevegelsen har spesifikt ahmadiyyamuslimer som skyteskive, og skaper med sin retorikk et generelt hatsk klima som fører til islamistiske drap på ahmadiyyamuslimer. Hittil har de tilsynelatende unngått norske mediers søkelys, til tross for at de jevnlig blir invitert til Norge. Dunya News, en 24-timers pakistansk tv-kanal som når ut til store deler av den pakistanske diasporaen, Norge inkludert, kunne på Facebook rapportere at Muslim Senter Furuset i Oslo avholdt den «årlige Khatme Nubuwwat» – konferansen i november 2016. Bevegelsen er heldigvis fortsatt obskur i Norge, i motsetning til i Storbritannia, hvor den har egen moské som base.
Det som er foreløpig er en mer aktuell problemstilling, er såkalte unge «moderate muslimer» som sprer islamistisk gift i lukkede grupper på sosiale medier. Måten dette gjøres på er mer underfundig, ettersom giftsprederne også prøver å fremstå som moderate. Den politiske og religiøst funderte demoniseringen av ahmadiyyamuslimer har et underliggende voldspotensial også her til lands. Islamister tilhører den ytterste høyrefløyen politisk sett, og i en tid hvor islamofobien er på fremmarsj så vil ahmadiyyamuslimer være dobbelt utsatt. De er ikke bare utsatt for sekteriske og islamistiske muslimers vrede, men også ikke-muslimske høyreekstremister. Ahmadiyyamenigheten ble da også rammet av det som var blant de første terroraksjonene i Norge etter krigen, da deres moske på Frogner i Oslo ble utsatt for et bombeangrep av en høyreekstremist i 1985.
Flere og flere har begynt å innse at terrorismen i Pakistan har et sekterisk opphav. Den pakistanske journalisten Kunwar Khuldune Shahid konkluderer helt korrekt at Pakistan må akseptere ahmadiyyamuslimer som muslimer for å vinne sin kamp mot Jihadisme. Den pakistanske ambassadøren har til og med bedt norske myndigheter om å overvåke moskeenes pengebruk etter at en barelvi-imam deltok i støttemarkeringa for den islamistiske morderen Mumtaz Qadri og den pakistanske blasfemiloven i Oslo, hvor ahmadiyyamuslimer også fikk gjennomgå verbalt. Dette henger sammen med at blasfemilovgivningen i Pakistan strafferettslig kriminaliserer ahmadiyyamuslimers religionsfrihet, og islamister og sekteriske muslimer bruker ofte hatet mot ahmadiyyamuslimer til å mobilisere for blasfemiloven.
Her bør PST og sivilsamfunnet være føre var. Khatme Nubuwwat og deres ideologiske kloninger må holdes under oppsyn. Heldigvis er det ikke slik at alle som erklærer ahmadiyyamuslimer som «vantro» er voldelige, men det er rimelig å tro at disse står i fare for å bli radikalisert i en langt høyere grad, da dette standpunktet svært ofte går hånd i hånd med reaksjonære verdier og bokstavtro islam. Spørsmålet om ahmadiyyamuslimer erkjennes som muslimer eller ikke er derfor selve lakmustesten på om respondenten er moderat eller ikke.
Det er ikke bare nyheter fra utlandet om islamisters myrderier som gir islam et veldig dårlig rykte. I det dagligdagse livet i Norge har «moderate» muslimer som diskriminerer og sprer sekterisme en lang større injurierende kraft enn ekstremister i Langtvekkistan. Ideer spiller en overveiende stor rolle, og den islamske verden hadde neppe vært preget av nesten daglige terroraksjoner hvis sekterismen og islamismen hadde vært et marginalt problem.
Både islamister, sekterister og høyreekstremister prøver å splitte opp våre samfunn i «oss» og «dem». Å føre en effektiv kamp mot islamofobi og islamisme er umulig hvis ikke muslimer som helhet forsvarer menneskerettighetene, uavhengig av kjønn, legning og religiøs tilhørighet. Dette krever at muslimer må bli langt mer inkluderende enn det de er i dag. Dette innebærer igjen at sunnimuslimer og andre aksepterer ahmadiyyamuslimer som muslimer, og som en del av det islamske mangfoldet.
Foreningen Ilmr arbeider imot alle former for høyreekstremisme, og er under oppstart.
I Stavanger tingrett ble en mann dømt for to voldtekter. Han fikk lavere straff enn normalstraffen og erstatningen ble satt lavere enn ellers, fordi de fornærmede var prostituerte. Begrunnelsen var at krenkelsen av den seksuelle integriteten er av en «noe annen karakter» enn ellers når de fornærmede hadde sagt seg villige til å selge sex. Gjerningspersonen hadde i begge tilfeller avtalt at kvinnene skulle komme hjem til ham for å ha sex mot et avtalt beløp. Han ville ikke betale og valgte heller å voldta kvinnene.
JURK mener det beror på en utdatert og moralistisk oppfatning dersom voldtektene skal anses som mindre krenkende fordi de fornærmede var prostituerte. Dette har heller ikke forankring i lovens forarbeider som dommen viser til, hvor det fremheves at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot noens seksuelle integritet og at dette er tilfelle for alle voldtekter. Motivasjonen for i utgangspunktet å ville ha sex kan være så mangt, og bør ikke endre hvordan man vurderer straffverdigheten hvis det senere utvikler seg til en voldtektssituasjon.
For å underbygge sitt standpunkt viste tingretten videre til en dom fra Gulating lagmannsrett som på dette tidspunktet ikke var rettskraftig. Den er for øvrig nå opphevet av Høyesteretts ankeutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil. Dette er en rettskildebruk som ikke er holdbar.
Av de rettslige argumentene som står tilbake viser tingretten til en høyesterettsdom fra 2003. Det som imidlertid ikke kommer frem i tingrettens vurdering er at høyesterettsdommen viser til at en persons seksualmoral eller seksuelle adferd ellers, ikke skal ha betydning for straffeutmålingen eller vedkommendes vern mot voldtekt. Det er omstendighetene ved den konkrete straffbare handlingen som skal vurderes. Høyesterett uttaler også at man ikke skal ha noe annerledes rettslig vern fordi man er prostituert. Etter vår mening kan ikke denne dommen tas til inntekt for et så bastant standpunkt som tingretten tar.
Saken skal opp til ny behandling for Gulating lagmannsrett i april, og det blir interessant å se hvordan disse spørsmålene vurderes.
