bilindustrien

fra norsk tipping

Den norske redningsbåten «Siem Pilot» er nå lastet med 900 mennesker og en død person. De reddet sjøl 133 mennesker fra en gummibåt som holdt på å synke, og fikk overført hundretalls av personer fra et italiensk marinefartøy og et sivilt lasteskip.

- Midt om natta reddet vi 133 mennesker fra en gummibåt som var i ferd med å synke, og klarte heldigvis å få alle ombord i egne fartøy før båten ble så dårlig at den sank, forteller Kjell Jan Kverme, styrkesjef på den norske båten.

Fra ille til enda verre

Det nye i den kyniske menneskesmuglingen mellom Libya og Italia, er at smuglerne plasserer enda flere mennesker i gummibåter. Båtene er i enda dårligere tilstand enn tidligere, og er fylt med enda mindre drivstoff enn før.

- I 2014 var gjennomsnittet mennesker i de 10-12 meter lange gummibÃ¥tene 90 mennesker. NÃ¥ er det vanlig med 160 personer. Før hadde gummibÃ¥tene tykkere gummi – og hadde flere luftkamre. NÃ¥ har de kun ett luftkammer, og med mye tynnere gummi. Smuglerne i Libya importere disse fra Kina, forteller Izabella Cooper i Frontex til Dagbladet.

- Både vi og det forrige teamet opplevde akkurat det Cooper sier. Du blir bare trist når du ser hvordan kyniske bakmenn utnytter mennesker i vanskelig situasjon, sier Kverme.

Over 20 land

Akkurat nÃ¥ er «Siem Pilot» lastet med 900 personer, og en død. Migrantene og flyktningene er fra over 20 ulike land, men halvparten er fra afrikanske land. I tillegg er rundt 35 prosent fra nord-afrikanske land som Libya, Egypt, Algerie og Marokko – og rundt 15 prosent fra asiatiske land, hvorav flest fra Bangladesh.

- Den døde personen blir nå undersøkt. Personen var død ved ankomst «Siem Pilot», og vi vet ikke hvor den kommer fra. Vi jobber med å nøste opp det nå, sier Kverme.

Passasjerene er sultne, slitne og bærer ifølge Kverme preg av å ha vært ute på havet i mer enn tre døgn.

- Endel av dem får medisinsk behandling og vi følger godt med. Folkene er ved godt mot og er glade for at de er blitt reddet, sier Kverme.

Kamp mot klokka

Det er første gang at innsatslederen ved Oslo politidistrikt, Kjell Jan Kverme, er styrkeleder på den norske båten.

- Redningsaksjonen av den overfylte gummibåten var en kamp mot klokka, men det gikk heldigvis bra denne gangen, på grunn at et veldig dyktig mannskap som klarer å holde hodet kaldt. Alle jobbet veldig bra sammen, sier Kverme.

Han og de andre på den norske båten har vært på tokt i snart to uker, og er dermed halvveis i fireukers-perioden.

- Det er vondt å se utslitte barn, gravide, og folk med medisinske problemer og skader, som har blitt sendt til havs i en båt som aldri ville klart å nå Europa. Dette gjør noe med oss, men vi prøver å snu det til noe positivt: Vi har reddet disse menneskene, og gjør vårt for å behandle dem best mulig så lenge de er her på båten, sier Kverme.

Leter etter bakmenn

I tillegg til å redde mennesker i nød, skal også mannskapet på «Siem Pilot» vokte grensa inn til EU og forsøke å skaffe til veie opplysninger som gjør at menneskesmuglere og bakmenn blir tatt.

- Vi har noen under oppsikt, men ikke anholdt noen. Men det er viktig for oss å hente inn mulig informasjon som gjør at bakmennene skal bli tatt, forteller Kverme.

I morgen tidlig antas «Siem Pilot», mannskapet og de 900 migrantene og flyktningene å ankomme den italienske øya Sardinia.

Dobbelt så mange

Flere har tatt den livsfarlige turen over Middelhavet fra Libya til Italia enn tidligere: Antallet migranter som har ankommet Italias kyst har mer enn doblet seg i forhold til for ett år siden, melder Frontex. I februar nådde nær 9000 mennesker Italia, mens 13440 personer har tatt turen i 2017.

- Dette er en veldig bekymringsfull trend, men det er for tidlig å si om 2017 vil bli et nytt rekordår for Libya-Italia-ruta, slik fjoråret var det. At så mange har reist nå, kan rett og slett skyldes at værforholdene har vært gunstige, sier Izabella Cooper, talsperson i Frontex.

Også på «Siem Pilot» har mannskapet hatt travlere dager enn for ett år siden.

- Ja, det er jo flere som er blitt sendt ut i forhold til i fjor, bekrefter Kverme.

Flest fra Bangladesh

Hittil i år er det ifølge Frontex flest mennesker fra afrikanske Guinea og Bangladesh i Asia som har ankommet Italia. De fleste afrikanerne forteller at de har reist landeveien til Libya, skal de fleste bangladesherne ha kommet til Libya med fly.

Les også:

• «Siem Pilot» er lastet med menneskene ingen vil ha
• Arrestasjonen: Her blir de tatt
• «Siem Pilot» redder unge kvinner pÃ¥ havet: Mistenker mange er pÃ¥ vei for Ã¥ selge sex i Europa
• - Hvis kyniske smuglere fortsetter Ã¥ sende sÃ¥ mye folk, har vi ett problem
• Her er flyktningtragedien et faktum

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det er en kjent sak at en rekke berømte Hollywood-stjerner er uttalte kritikere av USAs nyeste president, Donald Trump (70).

Berømtheter som Oscar-vinner Meryl Streep (67), popikon Madonna (58) og stjerneartist Katy Perry (32) er bare et lite knippe av dem som har uttrykt sin motstand mot landets 45. president.

Og Hollywood-motstanden mot Trump ble tema da Tim Allen (63) gjestet talkshowet til Jimmy Kimmel (49) forrige uke Рmen skuespilleren klarte ̴ tr̴kke ganske s̴ kraftig i salaten.

I programmet påpeker Kimmel at Allen, som fortsatt er mest kjent for 90-tallsserien «Ti tommeltotter», var til stede under Trumps innsettelsesseremoni i januar, ifølge CNN.

- Som Tyskland på 1930-tallet

63-åringen begynner dermed på en utbroderende forklaring på hvorfor han overvar presidentens innsettelse, før programlederen avbryter ham ved å si lattermildt: «Jeg angriper deg ikke!»

- Vel, det blir man i denne byen! Jeg tuller ikke, du må være veldig forsiktig på disse kanter, svarer Tim Allen.

Skuespilleren og komikeren legger til at det ikke er lett å vise noen som helst form for Trump-støtte i Hollywood:

- Du blir banket opp hvis du ikke tror pÃ¥ det samme som alle andre tror pÃ¥. Dette er som Tyskland pÃ¥ 1930-tallet. Jeg vet ikke hva som skjedde. Hvis man ikke er en del av gruppa: ‘Du vet hva vi mener er rett’ … Vel, jeg har kanskje et problem med det. Jeg er komiker, jeg liker Ã¥ være pÃ¥ begge sider, sier han hos «Jimmy Kimmel Live».

Uttalelsene til Tim Allen vekker latter blant publikum i tv-studio, men etter at sekvensen fra programmet fant veien ut i offentligheten, har han måttet tåle kraftig kritikk.

- Har du gått fra vettet?

Ifølge CNN og Variety krever Anne Frank-senteret i New York en unnskyldning fra Allen, som de siste åra har spilt i komiserien «Last Man Standing».

I et innlegg på Facebook tar senteret kraftig avstand fra utsagnene til tv-stjerna, og siterer Steven Goldstein, som er direktør for Anne Frank Center for Mutual Respect:

- Tim, har du gått fra vettet? Ingen i Hollywood i dag utsetter deg eller noen andre for det nazistene påtvang jødene på 1930-tallet: Verdens ondeste program for umenneskeliggjøring, fangenskap og brutalitet på massenivå, implementert av en hel nasjonal regjering, som opptakten til utslettelsen av nesten et helt folk.

Goldstein avslutter med Ã¥ oppfordre Allen til Ã¥ «komme ut av bobla si» og beklage overfor det jødiske folk – og alle andre som ble utpekt som mÃ¥l av nazistene.

I skrivende stund har ikke Tim Allen kommentert kritikken fra Anne Frank-senteret.

Sammenlignet Trump med Hitler

Tidlere er for øvrig president Donald Trump blitt sammenlignet med nazistenes øverste leder, Adolf Hitler, av Anne Franks stesøster, Eva Schloss (87).

- Det vil være en total katastrofe dersom Donald Trump blir den neste presidenten i USA.

- Jeg mener han oppfører seg som Hitler ved å fyre opp under rasisme, skrev Schloss i en kommentar i Newsweek, i forbindelse med den internasjonale holocaustdagen i 2016.

Eva Schloss ble venn med Anne Frank i Amsterdam, etter at familiene deres hadde flyktet fra Nazi-Tyskland. I mai 1944 ble Schloss og resten av familien fanget av tyskerne og sendt til Auschwitz, der hennes far og bror døde.

Anne Frank og resten av familien ble sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz bare mÃ¥neder senere, i august 1944, fordi de var jøder. Anne ble deretter flyttet til Bergen-Belsen, hvor hun døde – bare 15 Ã¥r gammel – etter at det brøt ut en tyfusepidemi i leiren vinteren 1944/1945.

Etter sin død ble Anne Frank verdenskjent for dagboka hun skrev mens hun og familien gjemte seg i Amsterdam under andre verdenskrig.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Det stemmer! Vi skal tilbake med fire programmer i anledning TV 2s 25-Ã¥rsjubileum, sier tv-personlighet, forfatter og næringslivsmann, Arne Hjeltnes, til Dagbladet.

I dag ble det kjent at et av de mest populære programmene på norsk TV kommer tilbake til høsten.

- Samme oppskrift

«Gutta på tur» med Arne Hjeltnes, Arne Brimi, Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang holdt på mellom 1995 og 2002, og hadde også et spesialprogram med Kong Harald i 2010.

- Vi følger samme oppskrift, og det blir Arne Brimi som tar grytene denne gangen også, fleiper Hjeltnes.

- Det blir moro. Planen er å ta tre turer i Norge, og en tur i utlandet. Hvor er ikke bestemt, men vi skal ha med oss interessante folk på veien. Vi driver jo med andre ting nå, så dette blir et spennende avbrekk i hverdagen, fortsetter han.

- En del av retrobølgen

- Det er populært å tråkke opp gamle tv-stier om dagen?

- He he, det er det. Slengbuksene er tilbake, og nå er vel vi også en del av retrobølgen. Vi skal ha med oss litt av det gamle, det må vi ha, men vi skal definitivt lage nye programmer. Det blir mat, natur og gode opplevelser, sier Hjeltnes.

«Gutta på tur» var svært populært, og rundt 800 000 nordmenn fulgte konseptet da det gikk på TV 2. Hjeltnes, Brimi, Dæhlie og Ulvang har vært på godt over 40 turer sammen hittil.

Brøt med TV 2

Ulvang og Dæhlie bestemte seg i 2002 for å bryte samarbeidet med TV 2.

Bakgrunnen var feilaktige påstander om doping under OL i Lillehammer som kom fram i dokumentarprogrammet «Rikets tilstand».

- Det er skader som i utlandet er så å si er helt uopprettelige, sa Dæhlie den gangen.

fra norsk tipping

SARPSBORG (Dagbladet): Det kom som et sjokk på langrennsverden da Ingvild Flugstad Østberg sa til Dagbladet at hun vurderer å legge opp etter søndagens sesongavslutning i Canada.

Utspillet var oppsiktsvekkende av flere årsaker: Østberg er bare 26 år, har hatt enorm framgang de siste årene, endte som nr. 3 i verdenscupen sammelagt denne sesongen, har en OL-sesong i vente kommende sesong og blir da forhåpentligvis gjenforent med sin gode lagvenninne Therese Johaug på landslaget.

Fire dager etter sjokkbeskjeden har Gjøvik-jenta fortsatt seg ikke bestemt seg om hun orker å fortsette etter den tunge sesongavslutningen, som startet med skuffelsen i Lahti-VM.

Langrennsdronning og lagvenninne Marit Bjørgen er imidlertid sikker på at Østberg kommer til å forlenge langrennskarrieren.

- Ingvild har vært veldig skuffet etter VM. Hun var veldig skuffet etter søndagen også. Jeg håper virkelig ikke at hun har planer om å legge opp. Det tror jeg heller ikke. Hun har jo hatt en fantastisk sesong, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Du tror ikke hun oppriktig vurderer å legge opp?

- Nei, hun har ingen grunn til å legge opp. Jeg tror ikke hun seriøst vurderer det. Ingvild blir veldig skuffet når ting ikke går som planlagt. Når hun får ting litt på avstand, er hun nok med neste år også, spår 36-åringen.

Bjørgens støtte

Østbergs melding kom som et lyn fra klar himmel. Bjørgen har aldri tidligere hørt snakk om en mulig karriereslutt allerede nå.

- Det er ikke noe Ingvild har snakket om, men hun gir jo alt og har et inderlig ønske om å lykkes. Ingvild er en som blir veldig skuffet når det ikke går som hun vil. Hun trenger å få det på avstand. Spesielt VM var tungt for henne, forteller Bjørgen til Dagbladet.

- Jeg prøver å støtte henne som godt jeg kan og ta fram det som har vært veldig positivt. Noen gang er det vanskelig å finne det positive, men det kommer nok etter hvert når Ingvild får litt tid, håper Rognes-jenta.

Iversen: – Hun har hatt det litt som meg

Det samme tror og hÃ¥per Emil Iversen. Han hadde – i likhet med Østberg – en strÃ¥lende sesong fram til det skar seg i Lahti-VM. OgsÃ¥ Iversen slang ut kommentarer om at han ikke hadde noe lyst til Ã¥ gÃ¥ mer pÃ¥ ski. De utspillene angret han raskt pÃ¥.

- Jeg tror ikke på Ingvild i det hele tatt. Hun har hatt det litt som meg og ikke fått ut det beste da det gjaldt som mest, men har hatt veldig mange gode renn tidligere i sesongen som man må bruke positivt. Men det er klart hun blir lei seg når det går dårlig. Da sier hun en del ting hun ikke mener, sier Iversen til Dagbladet.

- Det minner litt om hvordan du har hatt det og ting du har uttalt?

- Ja, jeg har sagt en del ting jeg ikke mener selv. Sånn er det. Man legger livet i det. Da er det greit å miste hodet litt etter rennet. Det kan bli mye følelser og tanker rett etterpå, men når man får summet seg, skjønner man at det kanskje ikke var så smart sagt.

Iversens råd til Østberg

25-åringen fra Meråker gir Østberg følgende råd for å slå tilbake:

- Ingvild bør sette på noen skirenn fra Tour de Ski på skjermen, blant annet fra Davos og se da hun var verdens beste skiløper. Det er nok smart å se på de gode stundene mer enn det siste som har skjedd, oppfordrer Iversen.

Han er selv nådeløs i skildringen av sin egen sesongavslutning. Heller ikke i Kulåssprinten i går kveld ble det suksess.

- Jeg har ikke vært så dårlig på ski på fem-ti år. Det er kjedelig, men nå er heldigvis sesongen ferdig. Jeg får prøve å se på det som var bra, fram til og med lagsprinten i VM da jeg falt. Det er tungt, men jeg får bare prøve å glemme det og revansjere meg neste år, sier 25-åringen.

- Hvorfor har sesongavslutningen blitt en så stor skuffelse?

- Jeg fikk meg en knekk i VM og mistet mye selvtillit. Da mistet jeg litt av min greie: å ha det artig når jeg går på ski. Jeg har mistet litt gnisten etter VM. Det har vært tungt, men når mai kommer, skal jeg revansjere meg. Jeg gleder meg til neste år og få dette på avstand, forteller Iversen.

- Det er brutalt å kjenne at toppnivået kan være så høyt, men at de ikke fungerer når det gjelder. Men jeg har kommet meg over det og satser på å slå sterkere tilbake neste sesong. Da er målet å kjempe om pallplass sammenlagt i verdenscupen og ta medalje i OL, sier Meråker-gutten, som håper Flugstad Østberg vil gjøre det samme.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Minst fire personer, inkludert gjerningsmannen, er drept etter gårsdagens terrorangrep i London. Først meide en bil ned fotjgengere på Westminster-brua, før angrepsmannen gikk ut av bilen og angrep en politimann ved parlamentet med en kniv. Gjerningsmannen ble så skutt og drept.

Politimannen Keith Palmer (48) er blitt identifisert som den knivdrepte politimannen. Nå er også identiteten til en kvinne som ble drept av bilen på brua kjent.

Aysha Frade (43) identifiseres av en rekke spanske medier som ett av ofrene. Den spanske avisa La Voz de Galicia var den første til å identifisere kvinnen.

Spansklærer

Frade er britisk statsborger, og skal være født i England. Hun har en rekke familiemedlemmer i Spania, som ble varslet om dødsfallet i går.

Ifølge spanske medier hadde kvinnen to døtre på åtte og elleve år. Hun var på vei for å hente barna på skolen da hun ble påkjørt på Westminster-brua og siden døde av skadene, skriver Sky News.

Kvinnen jobbet på DLD College i London, og skolen har bekreftet dødsfallet overfor avisa The Independent.

- Vi er sjokkerte og triste. Alle våre tanker går til hennes familie. Vi vil komme med all støtte vi kan til dem i tida som kommer for å håndtere det forferdelige tapet, sier skolens rektor Rachel Borland til avisa.

Skolen ligger like ved Westminster-brua, og Aysha Frade ledet spanskavdelingen ved skolen, melder The Telegraph.

Ifølge London Evening Standard jobbet hun som spansklærer. Avisa siterer lokalpolitikeren Andres Hermida, i Betanzos nordvest i Spania, der familien hennes kommer fra – pÃ¥ følgende:

- Våre kondolanser går til Ayshas familien. En kvinne opprinnelig fra Betanzos ble drept i London, sier han.

Politimann drept

Om lag 40 personer ble skadd i angrepet, flere av dem er utenlandske statsborgere. Blant dem er tre franske skoleelever som var på London-tur med klassen sin, fem sørkoreanske turister, to rumenere og en mann fra Portugal.

Ifølge norsk UD er det lite som tyder på at nordmenn ble rammet.

Det var under en pressekonferanse sent tirsdag kveld at assisterende politisjef Mark Rowley slapp navnet til 48 år gamle Keith Palmer.

- Han var ektemann og far. Han forventet å komme hjem igjen etter endt skift, og han skulle også kunne forvente å komme hjem igjen, sa Rowley.

Flere politikere gir tirsdag kveld uttrykk for sorg og takknemlighet overfor Palmer.

- Jeg har kjent Keith i 25 år. Vi tjenestegjorde sammen i artilleriet før han ble politi. En flott mann, en venn. Jeg er knust. Mine tanker er med familien, vennene og kollegene til Keith Palmer. En modig mann, skriver parlamentsmedlem James Cleverley på Twitter.

Politijakt

Politiet skal kjenne identiteten til gjerningsmannen, som ble skutt og drept på stedet. I dag ble imidlertid sju personer pågrepet i en aksjon i Birmingham.

Ifølge BBC skal mannen ha leid bilen som ble brukt i angrepet i Birmingham. Politiet mener gjerningsmannen handlet alene, og at han var inspirert av internasjonal islamistisk terror.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg skammer meg overhodet ikke over boka, men jeg har absolutt ingen ønske om at folk skal vite hvem som har skrevet den.

Hun ler over telefonen. Forfatteren som kaller seg Emilie Edland deler bare noen ytterst få detaljer om seg selv. Hun er 31 år, og hun har en master i litteraturvitenskap.

- Er det tabu å skrive erotikk?

- Jeg tror folk tenker sitt. Enda så seksualisert samfunnet vårt er blitt, liker vi å være private. Det ville føltes ubehagelig om naboen skulle vite hva jeg har skrevet, og tar du kapitlene ut av kontekst, er det jo ren porno.

Sex på universitetet

«Et sted på grensen» heter boka. Nora Adler-Ruud heter hovedpersonen, som har det til felles med forfatteren at hun studerer litteratur på universitetet.

Nora vil være sterk. Hun vil ha full kontroll, hvilket hun har, ifølge seg selv, men egentlig er hun ei jente som ikke aner hva hun skal gjøre med livet sitt. Det er så mange veier å velge. Så velger hun seg litteraturprofessor Nicholas West. Mørk, vakker og tilbaketrukken. Forlovet med en annen, men helt klar for å dele kropp og begjær med flere kvinner.

- Dette er ikke jordbærmus av Aune Sand. Det var viktig for meg å skrive de erotiske skildringene i et direkte språk. Det skal tenne leseren.

Det er ingen tilfeldighet at hovedpersonen i Edlands roman heter Nora. Ibsen selv figurerer i boka som en kollektiv medboer, han snakker fra grava: «Hva driver du med Nora? Er du ikke kommet lenger?»

Alene hjemme

Det eneste Edland hadde lest av erotisk litteratur før hun skrev selv, var «Fifty Shades of Grey». Hun ble skuffet. Kjente seg ikke igjen i kvinnerollen, syns det var lite realistisk, men skjønte at folk ønsker seg erotikk. Det kunne være moro å prøve selv, tenkte hun.

- Hvordan var det å skrive sexscenene?

- Jeg måtte være i et spesielt modus. Måtte være alene hjemme, og legge fra meg alle andre tanker. Hvordan ville jeg selv reagert i sånne situasjoner, tenkte jeg.

- Mange forfattere mener sexscener er noe av det vanskeligste å skrive, hva tenker du?

- Det ble viktig for meg å ikke bruke klisjeer. Jeg syns ikke det er noen vits i å bruke blomstrende metaforer for kjønnsorganene. Kall en spade for en spade. Noe annet blir pinlig å lese. Men jeg syns det var moro.

- Og inspirasjonen, hvor hentet du den?

- Fra eget hode.

Anonyme forfattere

«Et sted på grensen» gis ut av Juritzen forlag som har en erotisk roman til på trappene denne våren. Seinere i år kommer den første boka i trilogien «Kitty-rapporten». Og forfatteren bak er Anonym.

«Anonym er en norsk, markant kulturpersonlighet, dramatiker oppført på alle landets største scener, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bøker», skriver forlaget på egen nettside.

Tidligere i vinter kom boka «Chicks o’hoi. En norsk jentes bekjennelser» ut pÃ¥ Kagge forlag. Og om ikke det er en ren erotisk roman, sÃ¥ er her ingen mangel pÃ¥ sex. Den unge jenta elsker Ã¥ ha sex, gjerne med begge kjønn, eller Ã¥ se pÃ¥ at andre har det. Og bokas forfatter er A.N.P. fra Oslo.

Ingen må vite

- Jeg har en heltidsjobb som vanskelig lar seg forene med å være erotisk forfatter, sier Emilie Edland.

- Erotisk litteratur er i tiden, og jeg tror litteraturen kan være sunn, som en motpol til den grafiske framstillingen av sex man får på skjermen. Mange ønsker nok tenning gjennom lesing.

- Har du fortalt foreldrene dine om hva du skriver?

- Nei, jeg tror ikke det ville gått så bra. Jeg må ærlig innrømme at de ville mislikt det sterkt, så jeg er glad de ikke vet. De eneste som har fått vite noe, er et par gode venninner, og forlaget selvfølgelig.

Til tross for at det er blitt mer stuereint å lese erotisk litteratur, og å snakke om at man gjør det, kan ikke Edland se for at hun noen gang kommer til å stå fram som erotisk forfatter.

- Jeg er fryktelig glad i privatlivet mitt, og kan ikke se for meg noe verre enn å tilhøre en offentlighet, sier hun.

fra norsk tipping

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): – USAs politikk er Ã¥ ødelegge og utslette denne barbariske gruppen. Det skal vi gjøre, sier USAs utenriksminister Rex Tillerson da han Ã¥pnet konferansen som samler utenriksministere fra 68 land i koalisjonen for Ã¥ bekjempe Den islamske staten (IS).

Budskapet fra Tillerson er helt i tråd med Trumps løfter fra valgkampen, hvor han sa at han ville «bombe helvete ut av IS».

- Det er mange problemer og utfordringer i regionen, men å bekjempe IS er USAs førsteprioriet i Midtøsten, sier Tillerson.

- Tydelig framgang

Norges utenriksminister, Børge Brende (H), og Nato-sjef Jens Stoltenberg er også til stede på møtet.

- Trump har sagt at han ønsker å trappe opp ytterligere. Og han har gode resultater å vise til. Det har vært tydelig framgang i kampen mot IS. Men amerikanerne har også varslet at de sender flere soldater til Syria blant annet, sier Brende til Dagbladet.

Han beskriver møtet i det amerikanske utenriksdepartementet i Washington D.C. som et viktig strategimøte.

- Viktige områder er tatt tilbake fra IS. Der må vi gå inn med stabilisering for folk må føle at de får det bedre slik at det ikke blir enkelt for IS å ta dem tilbake igjen. Så blir det viktig å se hvordan vi nå kan lykkes med ikke bare å drive IS ut av Mosul, men også å ta Raqqa tilbake. Så lenge IS dominerer store geografiske områder, vil de ha skatteinntekter, oljeinntekter og inntekter til å bedrive sin terror videre, sier Brende.

- Norge viktig

Han mener det er viktig at framgangen som nå skjer, må fortsette, og at koalisjonen viser at den står samlet.

- Tillerson vil akselererer kampen mot IS ytterligere. Dette er en prioritering fra Trump-administrasjonen. Han ønsker større bidrag når det gjelder stabilisering og i kampen mot IS. Der er det stor takknemlighet til Norge og våre bidrag. Vi er en viktig militær bidragsyter. Vi er en viktig bidragsyter også for stabilisering.

- Er Norge en viktig del av Trumps strategi for å bekjempe IS?

- Det går an å si at Norge viderefører sitt viktige bidrag i kampen mot IS slik vi gjorde under Obama-administrasjonen og som vi nå gjør under Trump-administrasjonen.

fra norsk tipping

Det er ingen ende på Norges internasjonale triumfer. Det siste er at den FN-publiserte undersøkelsen World Happiness Report har kåret Norge til «verdens lykkeligste land». Vi slår i år det yndige landet i sør, Danmark, på målstreken og passerer også lykkejegere som Island, Sveits, Finland og det omstridte Nederland. På lykkefronten gjør det gamla och fria Sverige det omtrent like bra som i skipsporet og havner på en tiende plass.

Rapporten slår fast at Norge holder sitt høye lykkenivå «på tross av, ikke på grunn av sin oljerikdom». Man har åpenbart forventet at vi nordmenn skulle bade i penger og forvandle landet vårt til et Sodoma og Gomorra. Men der har det edle folkeferdet i nord overrasket. Vi lar oss ikke affisere av at pengene strømmer inn. Vår høye moral holder vi i hevd. Et eksempel for verden, rapporten påpeker at nordmenn «har høy grad av tillit, et felles mål, generøsitet og et godt styresett». Kvaliteter som «omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet» blir fremhevet. Det er fra andre man skal høre det.

Vi tåler nok dette også uten å forfalle til selvgodhet og seiersrus. Måtte den beste vinne, som vi sier. Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten. Lykken er bedre enn forstanden. Måtte hell og lykke følge oss. Så levde de lykkelige alle sine dager. Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det. Du er din egen lykkes smed. Aldri har vi det bedre enn nå lykkeliten kommer til verden, og lykken gror som gresset bak do.

Popgruppa The Vanguards sa det treffende allerede i 1966: «Hør et råd fra en venn/vis forsiktighet og gå frem/med forsiktige steg/og hvis alt nå går bra/får du den du vil ha/og da får du gå lykkeveien/ja da får du gå lykkeveien». Hvem skulle tro at det bare skulle gå 50 år før disse skarpsindige spådommene ble innfridd. For å si det med Ibsen i «Rosmersholm»: «Lykke, det er først og fremst den stille, glade trygge følelse av skyldfrihet.» Eller den samme Ibsen, i «Samfunnets støtter»: «Dette slit på kontoret var det en ren lykke at komme bort fra.»

fra norsk tipping

Da jeg studerte på Blindern var jeg innom Karrieredagen flere ganger. Det var ikke lett å vite hva en kunne bruke en statsvitenskapsutdannelse til og jeg søkte inspirasjon og veiledning. Et år var jeg bortom et av de store selskapene og fortalte hva jeg studerte og fikk svaret: «Ja, da passer du vel til en jobb innen HR, Human Resources.» Logikken er forståelig: Samfunnsvitere studerer mennesker og anses derfor for å være flinke med mennesker.

Historien kommer til meg da jeg leser debatten rundt den ventede humaniorameldingen, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte hovedpunktene fra, på Universitet i Oslo onsdag.

Alle ser ut til å være enige om at humaniora er viktig og at humanister må bli flinkere til gjøre seg relevante, men få forstår hva humaniora er. En snakker om humanioras egenart, men blander inn samfunnsvitenskap når en skal forklare fagenes relevans. Og det minner om Karrieredagen: De studerer jo mennesker, så da vil det jo være relevant for det meste vi gjør.

Men humanioras relevans kan spisses inn mer enn som så. Migrasjonsutfordringer, eksistensiell risiko, store globale ulikheter, robotrevolusjonen og generell kunstig intelligens, er blant våre viktigste utfordringer, og her kan vi ikke gjøre framskritt uten at humanioras perspektiver får spille en stor rolle.

Hva er bevissthet, kausalitet, intelligens, skjønnhet, identitet, rettferdighet, godt, mennesket og hva er verdt å bevare? Hvordan skal goder fordeles, samfunnet organiseres, og hvilke institusjoner fremmer kunnskapsutvikling? Og hvordan kan vi leve et godt liv?

Jo flere muligheter vi får og jo lenger teknologien kommer, jo mer relevante blir mange av disse spørsmålene. Likevel sliter humaniora med imaget.

Røe Isaksen kunne ikke love mange flere millioner for å bøte på det. Poenget var snarere å koble humaniora på de eksisterende finansieringskanaler, og tilpasse disse den humanistiske forskningen. Statsråden ville også hjelpe til å åpne forskningstidsskriftene. Det er på høy tid. At ikke forskningen som publiseres er tilgjengelig for alle når en så stor andel av forskningen allerede er finansiert av det offentlige, er en skandale. Språkfagene skal hjelpes og utdanningene skal gjøres mer arbeidslivsrelevante.

Men mesteparten må forskere og studenter gjøre selv. Humanioras innsikter er som Røe Isaksen påpekte en underutnyttet ressurs. Slik trenger det ikke være. Humanister bør f.eks. gjøre seg tilgjengelig for teknologiselskaper.

Forskere bør ta en større plass i det offentlige ordskiftet og se til Future of Humanity Institute i Oxford for inspirasjon til tverrfaglig miljøbygging.

Og universitetene bør ikke miste seg til arbeidslivsrelevansen. Læres studentene til å bli gode forskere innen sitt fag, vil de også bli solide og etterspurte arbeidstakere. Selv utenfor HR

fra norsk tipping

Like før jul i fjor åpnet Bergens første og landets andre sprøyterom. Bakgrunnen var høye overdosedødsfall og et ønske om å redusere faren for smitte og dødsfall og økt trygghet og verdighet. Problemet er at loven hindrer oss i å hjelpe alle de som trenger det – siden det kun er lov å injisere heroin.

NÃ¥r en heroinavhengig oppsøker sprøyterommet med et ønske om Ã¥ røyke heroin, som er langt mindre helseskadelig enn Ã¥ injisere den, vil han fÃ¥ beskjed om Ã¥ forlate rommet og røyke heroinen utenfor. Slik er lovverket. PÃ¥ vei ut døren vil han derimot – paradoksalt nok – passere plakater og informasjonsbrosjyrer om Helsedirektoratets SWITCH-kampanje som skal pÃ¥virke de rusavhengige til Ã¥ røyke heroin.

SWITCH-kampanjen er et viktig tiltak i den nasjonale overdosestrategien «Ja, visst kan du bli rusfri, men først må du overleve». Det er et paradoks at vi har et lovverk som undergraver denne strategien. Det er trist og frustrerende både for de som trenger hjelp, og for de fagfolkene som mot sine egne faglige anbefalinger, er nødt til å avvise de rusavhengige. I tillegg blir mange avvist fordi de er avhengige av andre stoffer enn heroin. Dette sammenfaller også med rustrendene vi kjenner fra Bergen.

Da sprøyteromsloven ble vedtatt i 2004 var det færre heroinavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) enn det er i dag. Som en positiv konsekvens av dette har andelen som bruker heroin blitt redusert i samme tidsrom. Andre rusmidler har derimot vært på fremmarsj, særlig stoffer som amfetamin.

I Bergen kommune viser statistikken vår at bruken av særlig amfetamin og metamfetamin har økt fra 2002 til 2015, mens heroin har hatt en nedadgående trend fra 2011.

I sprøyteromsloven er målgruppen definert som «mennesker med en langvarig narkotikaavhengighet», men både loven, og den tilhørende forskriften, er så rigide at de utelukker mange mennesker i målgruppen fra faktisk å benytte seg av tiltaket. Det er beklagelig. Mange rusavhengige er avhengige av andre stoffer enn heroin, og disse har det samme behovet for trygghet og verdighet. Dette må reflekteres i lovverket. Det får stortinget anledning til å gjøre noe med denne uken.

Stortingets helsekomite skal torsdag behandle et forslag fra Venstre og Ap. Her foreslås det to helt nødvendige endringer i sprøyteromsloven:

• Det mÃ¥ Ã¥pnes for andre inntaksmÃ¥ter enn bare injisering.
• Det mÃ¥ Ã¥pnes for andre stoffer enn bare heroin.

Disse endringene har bred faglig støtte. Helse Bergens Avdeling for rusmedisin, Bergensklinikkene og Kirkens Bymisjon er blant de som har sendt skriftlige høringsinnspill til stortinget, og alle ber om at det gjøres slike endringer.

Min sterke oppfordring og forventing er at stortinget stiller seg bak dette forslaget. Det vil være i tråd med de endringene som har funnet sted i sammenlignbare land i Europa. Danmark åpnet i 2012 for brukerrom, og Tyskland, Nederland og Sveits har alle lovverk som åpner for ulike inntaksmetoder og ulike stoffer, og alle kan vise til gode resultater.

En human rusomsorg fordrer innsats på alle områder, fra forebygging og behandling, til bolig, boopfølgning og hjelp til å mestre livet etter rusen. Men det trengs også skadereduserende tiltak, som et fullverdig brukerrom. Ingen av delene står i motsetning til hverandre.

En human rusomsorg møter den enkelte brukeren der han eller hun er i livet akkurat nÃ¥. Jeg hÃ¥per at han som ble avvist pÃ¥ sprøyterommet i Bergen i desember snart kan fÃ¥ komme inn. Og at de som ønsker Ã¥ innta andre stoffer enn heroin kan fÃ¥ gjøre dette i rene, varme og trygge lokaler – hvor de ogsÃ¥ kommer i kontakt med helse- og sosialfaglige personell. For noen kan det i beste fall være første steg mot endring pÃ¥ sikt, inntil da mÃ¥ vi gi dem den tryggheten de fortjener.

Ja, visst kan de bli rusfrie, men først må de overleve.