Antall registrerte gonorétilfeller i Norge er nær femdoblet i løpet av de siste ti årene, viser tall fra Folkehelseinstituttet
I fjor ble det diagnostisert 1 096 gonorétilfeller i Norge mot 851 tilfeller i 2015. Ifølge Folkehelseinstituttet er antall registrerte gonorétilfeller i Norge nær femdoblet i løpet av de siste ti årene.
Spesielt sterk har økningen av gonoré vært blant kvinner i Norge, hvor meldte tilfeller er firedoblet på få år.
- Gonoréforekomsten i den generelle befolkningen har nå nådd et nivå der vi frykter at vi igjen kan stå overfor en mer omfattende spredning av gonoré i Norge slik de nå opplever i mange andre land, blant annet i Danmark og Sverige, sier Øivind Nilsen, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.
Av de 1 096 tilfellene var det 876 menn og 220 kvinner. Av mennene var 598 smittet homoseksuelt, mens 276 var smittet heteroseksuelt. Økningen av gonoré i 2016 ses særlig i Oslo og Akershus.
Thailand, Tyskland og Spania
I Norge er det registrert flest smittetilfeller i Oslo, ikke veldig oppsiktsvekkende i forhold til folketall.
Det hyppigste smittestedet i utlandet for menn er Thailand for heteroseksuelle menn og Tyskland og Spania for homofile menn.
30 kvinner ble smittet i utlandet, og de ble smittet i 22 ulike land. Hyppigste smitteland var Tyrkia med fem tilfeller.
- Antibiotikaresistente gonokokker er et raskt økende problem, og internasjonalt er det nå stor bekymring for resistenssituasjonen i lys av den økende forekomsten av gonoré, sier Nilsen.
Også i Norge er det allerede påvist tilfeller der gonorébakterien har utviklet resistens mot dagens standardbehandling.
(Dagbladet): Astrid Uhrenholdt Jacobsen går ikke verdenscupavslutningen i Quebec i Canada. Heming-jenta falt stygt på tremila i Lahti-VM, men fullførte med intense smerter og tok en heroisk bronsemedalje.
Etter bragden klarte Jacobsen knapt å gå. Hun haltet i målområdet og fortalte Dagbladet at den intense kampen mot smertene var mye verre enn kampen om medaljene.
Derfor sto hun over sprinten i Drammen, men prøvde seg likevel på tremila i Holmenkollen på søndag. Det gikk ikke bra. Smertene var intense, men Jacobsen fullførte likevel. Nå viser det seg at hun har konkurrert med et brudd i hofteregionen.
Når de i onsdagens episode møter Ron Richard Nilsestuen (29) fra Hobøl, blir de likevel overrasket.
- Jeg tror aldri jeg har sett så mange ubetalte regninger før, innrømmer forbrukerøkonom Magne Gundersen i programmet.
Har 75 inkassokrav
Pengene til Nilsestuen har i stedet gått til usunn mat, ting til bilen og nettshopping.
Totalt har han 75 krav fra kreditorer, og lønnstrekkene står i kø. Gjelden er på drøye 200.000 kroner.
SJOKK: Ron Richard sier til Seoghør.no at det var tøft å bli konfrontert med gjelden sin i ukas episode av «Luksusfellen». Foto: TV3 Vis mer
- Det er helt utrolig at det går an å drite seg så loddrett ut, sier Nilsestuen i programmet.
Til Seoghør.no forteller han at det til tross for de tøffe tilbakemeldingene var godt å få besøk av «Luksusfellen».
- Det var veldig godt å få besøk av «Luksusfellen». Det var godt å få rydda opp.
- Men hvorfor tror du økonomien ble som den ble?
- Jeg har slitt med psyken i flere år, så det har vært vanskelig å ta innover seg. Når jeg har vært nede har jeg bare gjemt unna alt og ikke klart å ta det innover meg, sier han.
BILENTUSIAST: Det er blant annet ting til bilen pengene til Nilsestuen har gått med til. Foto: TV3 Vis mer
Stort forbruk
For å gjøre det mer virkelig for Ron Richard Nilsestuen hva han har brukt penger på, setter ekspertene i gang med å peke ut de forskjellige tingene for ham.
Alt i fra dyre brannstiger kjøpt på kreditt, til utallige pølsekjøp på bensinstasjonen, flere bøter og netthandel.
I dag har 29-åringen tatt grep når det gjelder pengebruken.
- Jeg har solgt unna litt ting, og har fortsatt litt ting ute. Jeg har også sagt opp streamingtjenester jeg ikke bruker, og kuttet ned på det meste.
- Istedenfor å kjøpe en pølse på bensinstasjonen i arbeidstiden har jeg med meg matpakke, legger han til.
FÅR HJELP: Det er økonom Magne Gundersen og psykolog Robert Speare som hjelper Ron Richard Nilsestuen på rett kjøl i «Luksusfellen». Foto: TV3 Vis mer
Trengte fast jobb
I programmet kommer det fram at Nilsestuen jobber midlertidig som trafikksikrer og montør.
Foran kameraene tar han seg derfor en prat med sjefen for å prøve å få seg en fast jobb. Dét var ikke enkelt.
- Det blir veldig rart å sette seg ned og ta en slik prat med sjefen. Det har jeg aldri gjort før, forteller han.
I dag har Ron Richard Nilsestuen fast jobb og inntekt, og han benytter muligheten til å skryte av «Luksusfellen»-ekspertene for hjelpen han har fått. Også familie og venner har vært til stor støtte for ham.
- Samtalene både foran og bak kamera har hjulpet meg veldig. De har tatt seg tid til å prate med meg, også utenfor kamera. Det er jeg takknemlig for, og jeg angrer ikke på deltagelsen. Jeg anbefaler virkelig alle som føler de trenger hjelp med økonomien å delta, sier han til Seoghør.no.
(Dagbladet): SVs landsmøte til helga markerer begynnelsen på valgkampen for det tidligere regjeringspartiet.
En kampklar partileder Audun Lysbakken møtte pressen i dag. Han lovet velgerne et SV som skal sørge for at Arbeiderpartiet ikke faller nesegrus for sin nye sentrumsflørt: Ifølge Lysbakken er SV beste håp for dem som ønsker et tydelig venstresidepreg på landets regjering. De som vil ha rødfargen inn i regjering må stemme SV, ifølge Lysbakken.
- Valgkampen vil skal føre blir et oppgjør med den økende ulikheten. Mange føler økende uro. Erna Solberg snakket om ulikhet igjen og igjen under Høyres landsmøte, men uten å ha noen tiltak. Erna Solberg snakker om økende ulikhet som om det er en naturkatastrofe vi politikerne ikke kan gjøre noe med, åpner Lysbakken.
Skatteøkning
Han presenterer så et 35-punkts program for «et mer rettferdig Norge». Planen er tiltak for å bekjempe fattigdom og skape en mer rettferdig fordeling av ressursene, lover Lysbakken.
- Det handler om å øke inntektene for de aller fattigste. Det handler om å ta tak i det mest forsømte i norsk politikk for tida. Det handler om å ta tilbake kontroll av arbeidslivet vårt. Det handler om å stoppe salg av viktige ressurser, for eksempel når det gjelder salg av fiskeriressursene. Og det handler om å ta et oppgjør med profitt på velferdstjenestene våre, forklarer partilederen.
I partiets plan slås det blant annet fast at SV vil beskatte Norges rikeste mer, mens partiet vil senke skattene for «dem som har minst».
Vil gjøre Jonas mindre kjedelig
Lysbakken sier han vurderer mulighetene til et regjeringsskifte som gode, men at det er to vidt forskjellige regjeringsalternativ på sentrum-venstre: Ett med SV og ett uten SV.
- Enten har vi en situasjon der Ap, Sp og KrF har flertall alene, eller så vil Arbeiderpartiet være avhengig av støtte fra SV i tillegg. Dermed står valget mellom å være kjedelig i sentrum eller søke forandring med SV, har Lysbakken tidligere fortalt, og lagt til at en Arbeiderparti-regjering blir «kjedeligere uten SV».
Partiet har gjennomgått et enormt fall i popularitet de siste ti årene. Ved stortingsvalget i 2001 fikk partiet 12,5 prosent oppslutning. To år senere, ved kommunevalget, var oppslutningen 12,4 prosentpoeng. På enkelte målinger de årene lå partiet opp mot 20 prosentpoeng oppslutning før fallet kom rundt inngangen til den rødgrønne regjeringsperioden.
- Dette er første gang på mange år at SV går til valg som et parti i vekst, slo Lysbakken fast.
Partiet har nå det høyeste medlemsstallet på ti år.
- Vårt mål er å bli så store at vi får en regjering der SV spiller en viktig rolle, fortsatte han.
Vender sperregrensa ryggen
Lysbakken tok over som partileder i 2012 og skulle løfte partiet mot gamle høyder. Den snuoperasjonen har foreløpig latt vente på seg. SV har fått 4,1 prosent oppslutning ved landets tre siste valg, og sett sperregrensespøkelset i hvitøyet på mange målinger mellom valgene.
Men nå ser Lysbakken en fugl føniks-tendens i partiet han leder: SV er på vei til å reise seg fra asken, mener han.
Fire hovedkrav til Jonas
SV innleder landsmøtet med å stille hovedkrav for gjennomslag for å gi forpliktende støtte til en eventuell rødgrønn regjering.
Klimasatsning hvor vern av Lofoten, Vesterålen og Senja er sentralt.
Et skikkelig løft for barnetrygden, for å bekjempe ulikhet og barnefattigdom.
En nasjonal norm som sikrer flere lærere.
Profittfri velferd innen barnehager, barnevern og asylmottak, samt sykehjem.
- Vedtak av disse hovedkravene er det viktigste vi skal gjøre på landsmøtet. Vi er fast bestemt på å kaste regjeringa. Vi mener regjeringa ødelegger det beste ved Norge. Men så har vi tenkt å stille klare krav hvis vi skal gå i samarbeid med Arbeiderpartiet til høsten, sier Lysbakken.
Partilederen understreket at SV måtte få gjennomslag for helheten i disse fire punktene dersom et forpliktende samarbeid med Gahr Støre skal bli en realitet.
- Det er ingen som skal ta SV for gitt. Vi stiller ingen betingelse for å felle den regjeringa som sitter nå, men vi kommer til å stille betingelser for å gå inn i et forpliktende samarbeid.
Nestleder Snorre Valen presenterer de fire hovedkravene nærmere.
- Jeg har fått to oppgaver av Audun før landsmøtet. Den ene er å klippe meg. Den andre er å sørge for at disse kravene blir vedtatt, fleipet Valen.
Han understreket at de fire kravene ikke er en utfyllende liste.
Sprintlandslagstrener i langrenn, Arild Monsen, forteller om store trafikale problemer for langrennsteamet som forflytter seg fra Montreal til Quebec.
På WhatsApp-en som er opprettet for den kommende verdenscupavslutningen skriver Monsen at hans reisefølge har brukt vel 11 timer på å tilbakelegge 40 kilometer på veien opp fra Montreal til Quebec. Ved 11-tiden onsdag formiddag (norsk tid) hadde de fortsatt 240 kilometer igjen å kjøre på veier som ikke akkurat er godt brøytet.
Ifølge NRK er det er det norske smøreteamet, to trenere og Pål Golberg som er værfast i bussen fra Montreal til Quebec. Også sveitseren Dario Cologna er om bord i den samme bussen.
Resten av de norske landslagsløperne ankom Quebec allerede tirsdag, men Golberg får ingen optimal oppladning.
Det har vært snøstormer i området den siste tiden, men ifølge værmeldingene skal disse gi seg i løpet av de nærmeste 24 timene.
Det er meldt om normalt kaldt vintervær med temperaturer mellom minus sju og minus tolv grader på dagen fra torsdag til søndag.
Verdenscupavslutningen i Quebec innledes med sprint fredag. Minitouren fortsetter med klassisk fellesstart lørdag og jaktstart i fri teknikk søndag.
(Dagbladet): Den eksentriske islamfiendtlige lederen i Frihetspartiet (PVV), Geert Wilders, er på alles lepper før dagens valg i Nederland.
Han vil melde Nederland ut av EU, eurosamarbeidet og stenge moskeer og forby koranen. Resultatet for han og Frihetspartiet kan gi gode indikasjoner på høyrepopulismens potensial i Europa i etterkant av Brexit og valget av Donald Trump. Men tendensen for Wilders ser ikke bra ut i timene før valgurnene åpner klokka 07.30 i dag.
Peilingwijzer, som er en sammenstilling av flere nederlandske meningsmålinger, viser at det bare har gått én vei for Wilders parti på meningsmålingene de siste ukene: nedover.
Ifølge målingene ble PVV landets største parti foran det regjerende liberalkonservative VVD i november i fjor. Den posisjonen holdt de på snittmålingene fram til slutten av februar i år, før det stupte nedover.
Da hadde PVV en oppslutning på drøye 16 prosent på snittmålingene. I går, dagen før valget, var oppslutningen på 13,7 prosent. I motsetning har det regjerende VVD en oppslutning på 17,2 prosent.
Den nederlandske kringkasteren NOS anslår at partiet kan få 21 av 150 seter i Andrekammeret basert på snittet av målingene mot, 26 seter for VVD.
På enkeltmålinger ser det enda verre ut. Instituttet I&O Research gir Wilders’ PVV en oppslutning på bare 10 prosent dagen før valget, den samme oppslutningen partiet fikk under valget i 2012. Med det resultatet får PVV bare 16 seter i Andrekammeret. Også den siste målingen fra Ipsos er dårlig nytt, og gir PVV 20 seter.
- Wilders’ parti kollapser dagen før valget, heter det i en Twitter-melding fra Europe Elects.
- Partiet hans faller som en murstein dagen før valget, skriver nettavisa De Dagelijkse Standaard.
Samtidig er det en stor andel velgere av de snaue 13 millioner stemmeberettigede som ikke har bestemt seg for hvilke av de 28 partiene de kommer til å stemme på i valget. Ifølge de siste meningsmålingene ligger 15 av dem an til å komme inn
Velgere fornøyd med Tyrkia-håndtering
Et viktig bakteppe denne uka, har vært den opphetede konflikten mellom Nederland og Tyrkia. Diplomatisk krise og steile fronter mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Nederlands statsminister Mark Rutte har overskygget det meste av verdensbegivenheter denne uka.
Det virker nederlenderne å være fornøyd med. Rutte og Nederland nektet to tyrkiske ministre i å holde valgtaler foran en folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia i april.
- Det er støtte blant velgere av alle partier for hvordan Mark Rutte håndterte krisen med Tyrkia, kommenterer I&O meningsmålingen sin.
62 prosent støtter Ruttes handlinger i konflikten, også 59 prosent av velgere av Wilders’ parti PVV.
Den siste debatten
I går kveld ble den aller siste valgdebatten holdt.
Der sto innvandring og nasjonalisme høyt på dagsordenen, skriver NTB.
Mens høyrepopulisten Geert Wilders langet ut mot islam og argumenterte for at Nederland slett ikke er for alle, etterlyste lederen for landets grønne venstreparti, Jesse Klaver, mer medfølelse med flyktningene. Han rettet først og fremst skytset mot statsminister Mark Rutte, som tilhører høyrepartiet VDD.
- Jeg ønsker ikke at landet ledes av en som er stolt av at vi ikke lenger gir flyktninger en varm velkomst når de trues av krig og vold, sa den 30 år gamle partilederen.
Under en partilederdebatt tirsdag kalte Wilders Arbeiderpartiets slagord «Nederland tilhører oss alle» for «sludder og Woodstock-poesi fra folk som har røykt vannpipe for lenge».
Arbeiderpartiets leder, Lodewijk Asscher, som har sittet i regjering med Rutte, svarte med å si at Wilders er en mann med «10 000 twittermeldinger og ingen løsninger».
Norge var ikke tomt da våre første forfedre en gang kom hit. Det var fullt av liv. Bare ikke mennesker. Fisk og andre dyr levde sine liv i fjordene og innsjøene. Mengder av forskjellige dyr hadde for lengst slått seg ned i kantene av isbreene. Fugler av alle slag fylte både vannet, luften og jorda.
Når vi ikke engang var her først, hvorfor tror vi da at landet bare er vårt.
Det er ikke slik at vi fant opp eiendomsretten. Også mange dyr har sine revir, jakt- og beiteområdene de verger om, de beskytter. Men dette tok vi aldri hensyn til. Vi tok det vi ville ha.
PROFESSOR: Dag Øistein Endsjø, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Vis mer
Det handler ikke bare om hva vi bruker til jordbruk, bebyggelse og infrastruktur. Selv i utmarken må alle andre vike for våre interesser. Og med hvilken rett?
Vi ser med forferdelse på hvordan samer, indianere, australske aboriginer og andre folkeslag en gang ble fratatt landet sitt og stadig fordrevet til mindre og mindre områder.
Men vi ser ikke hvordan vi selv gjør akkurat det samme. Men det handler jo bare om dyr? Hva gjør vel det?
Jo mer vi lærer om dyr, desto mer ser vi at det ikke er noen vesensforskjell mellom dem og oss. De har følelser, språk, forskjellige kulturer og bruker redskaper. De har personlighet, viser empati, blir sinte, glade og fortvilte, akkurat som oss. Så hva gir oss retten til å oppføre oss som om vi har enerett på absolutt alt?
«Ecocide» er et nyere juridisk begrep, og betyr altså drapet på hele økosystemer. Det har utgangspunkt i at også andre vesener enn oss selv har grunnleggende rettigheter. Og nettopp fordi alle vesener er avhengige av hverandre, er det følgelig selve økosystemet som ikke kan skades uten videre.
Bak hele konseptet ligger et mer underliggende prinsipp. Jorda hører til alle som bor her. Ikke bare vi mennesker, men alle levende vesener. Det setter spørsmålet ved hele vår selverklærte eiendomsrett over alt og alle.
Det er noe av det samme konseptet vi finner i Bernkonvensjonen, som Norge allerede er bundet av. Her blir det slått fast at alle landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr er fredet, dersom det ikke særskilt er åpnet for jakt eller fangst. Konvensjonen opererer også med egen kategori av «strengt beskyttede dyrearter», som inkluderer både ulv, jerv, bjørn og gaupe. Her er jakt bare tillatt når det dreier seg om «alvorlig skade» (serious damage) på avlinger, husdyr eller eiendom, for å bevare annen natur eller på grunn av helse og sikkerhet.
Noe sånt finnes nesten ikke, og følgelig er nærmest all jakt på truede rovdyr i Norge i strid med Bernkonvensjonen.
I en forvirret misforståelse av at å slakte ned rovdyr er distriktspolitikk, slåss politikere i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet om å være mest mulig naturfiendtlige. Fordi andre distriktsaker som nedlagte sykehus, politidistrikt og tvangssammenslutning av kommuner trekker velgere, tror disse politikerne at den høylytte distriktsminoriteten av velstående skogeiere og skyteglade jegere representerer flertallet.
Men meningsmåling etter meningsmåling viser at det massive flertallet, både i Norge generelt og i rovdyrsonene, ønsker rovdyr. Det er rovdyrvern som er virkelig distriktspolitikk. Og hvorfor skal ulvene og de andre rovdyrene nesten utryddes?
Dette handler ikke om at de tar levebrødet fra oss eller truer oss. Nei, men om «kultur, økonomi og rekreasjon», som Klima- og miljødepartementet presiserer i forarbeidet til sitt hastverksarbeid av en ny naturmangfoldlov. Dette er begrep som departementet har hentet ut av Bernkonvensjonen, men i total strid med samme konvensjon. For dette er ikke noe som kan brukes som grunn til å drepe truede dyrearter.
Når man ser nærmere på hva regjeringen mener er «kultur, økonomi og rekreasjon», ser man at forståelsen av dette er ganske så spesiell.
Rekreasjon handler om at vi skal få gå absolutt hvor vi vil uten å se snurten av et rovdyr, at vi skal kunne slippe hundene våre løs hvor som helst. Og at man tar hensyn til folks fullstendig irrasjonelle frykt for å ha rovdyr i nærområdet.
Og for dette skal truede dyr ikke engang ha livets rett. For dette fordriver vi dem bort fra deres eget land.
I en verden hvor dyrene er mer truet enn noensinne på grunn av klimaendringer, tap av arealer og regelrett nedslakting, tar vi som verdens rikeste land nå lederrolle i å drepe truede dyrearter og vise minimal respekt for alle andre dyr. Se til Norge, look to Norway, ingen dreper dyr som oss. Vår egoisme er total.
Fotballidiot: Kristiane M. Krystad, student. Vis mer
Jeg er en fotballidiot. Jeg roper, griner, banner og hyler til den herlige runddansen kalt fotball. Dette hender gjennomsnittlig én gang i uka i månedene august til mai. Annethvert år strekker idiotien seg utover sommeren også. Da har jeg ikke inkludert Copa America.
Men det finnes en annen type fotballidiot og det er han jeg vil sette fokus på nå. Og ja, jeg skriver «han» fordi i min erfaring er det en han. Alle kjenner nok «han» igjen. «Han» er den som alltid skal prate mest og høyest, bare sånn i tilfelle de bakerst i lokalet ikke hørte den sinnssykt morsomme spøken hans.
«Han» er den som ingen vil sitte ved siden av på puben, fordi alle er der for å se fotball, men den som sitter nærmest han må sitte og le høflig og nikke anerkjennende hele kvelden til vitsene hans. Og de er det mange av. Vitsene kommer servert med en øredøvende latter som høres til puben i nabokommunen.
Det er lov å ønske å bli sett og hørt, og det er lov å ønske at folk skal synes du er morsom. Men, det er ikke greit når det går utover andre.
Å komme med sitater fra nazismen og rope «dommeren må være homofil» er ikke greit. Selv om det er åpenbart at personen ikke har peiling på hva han sier halvparten av tiden, er det ikke greit. Når tyskeren Emre Can tar innkast reagerer man ikke med å si «arbeid macht frei». Når du snakker så mye (og så høyt) at du ikke klarer å tenke over hva som faktisk kommer ut av kjeften din – da er det kanskje på tide å snakke mindre, eventuelt holde kjeft.
Mandag 27. februar var en trist kveld for Liverpoolsupportere. Liverpool tapte 3–1 mot Leicester og har falt utenom topp fire i engelsk Premier League. Men det som var enda tristere den kvelden var å sitte og høre på «han» spy ut det ene og det andre uten at noen reagerte. «Han er bare sånn» fikk jeg beskjed om da jeg spurte noen hva som var greia med dette mennesket.
Jeg har venner av alle filer, og har hatt de med på fotballkamp. Heldigvis ikke denne kvelden. Det er ikke greit at folk sitter og roper ut ting som nevnt ovenfor bare fordi «de er sånn».
Det er greit å være fotballidiot, men med vekt på fotball og ikke idiot.
Det har nokså subtilt foregått en intens politikk i kulissene når det gjelder «kvinnehelse». Sakens kjerne er at noen politikere ønsker å overføre omsorgen for all reproduktiv helse fra fastlege til jordmor. Argumentasjonen har vært som et ekko fra jordmorfagforeninger, der det understrekes at det er jordmor som er ekspert på kvinners helse.
FASTLEGE OG SPESIALIST: Kari Løvendahl Mogstad, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Referansegruppen for barns helse, NFA Vis mer
«Jordmor er den eneste nødvendige helseaktøren i friske kvinners liv, og vi representerer en unik kontinuitet». Dette er sakset fra kampanjen #JordmorKan. Det kan ikke stå uimotsagt, og må oppklares og korrigeres.
Det er nokså drøyt å flagge at man som yrkesgruppe er den eneste nødvendige helseaktøren for en såkalt frisk kvinne.
FASTLEGE OG SPESIALIST: Tone Dorthe Sletten, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Referansegruppen for barns helse, NFA Vis mer
Fastlegeordningen i Norge er unik i verdenssammenheng, og har siden starten som prøveordning på 1990-tallet vært en suksess. Grunnideen er at alle har rett til sin fastlege, noe som skulle sikre kontinuitet og en helhetlig medisinsk omsorg.
Det vises ofte til det negative; at en del kommuner har ustabil legedekning, lange ventetider, travle leger, og så videre. MEN, undersøkelser viser at fastlegene er godt likt og at folk har tillit til dem.
FASTLEGE OG SPESIALIST: Nils Ivar Leraand, fastlege og spesialist i allmennmedisin Vis mer
Fastlegeordningen er på topp blant folks tilfredshet med offentlige tjenester. Den kommer også godt ut på undersøkelser innen svangerskapsomsorgen, selv om det forbigås når jordmødre jevnlig beskriver den som for dårlig her til lands.
Vi har per i dag en av verdens beste helsetjenester for gravide, svært lav barnedødelighet og stort sett fornøyde gravide. Så begge yrkesgrupper gjør en god og trygg jobb.
LEGE OG HELSEPOLITIKER (H): Jana Midelfart Hoff, fraksjonsleder Helse og Sosialkomiteen Bergen kommune Vis mer
Det er heller ingen forskning som tilsier at kvaliteten blir bedre om man overfører celleprøvetaking fra lege til jordmor.
Så til enkelte politikeres iver om at kvinnehelse bør overføres til jordmor. Både de og jordmødrene begrunner dette med at jordmor er ekspert på den friske kvinnen og hennes kropp, og at det derfor er både billigere og bedre at hun kommer dit for alt som er friskt.
Men man kan dessverre ikke dele opp en kropp i frisk og syk, verken hos kvinner eller menn. For å kunne vurdere hva som er sykt må man ha bred erfaring i å vurdere det friske, og omvendt.
Fastleger har brukt sju og et halvt år på å tilegne seg kunnskap og erfaring gjennom utdanning, både om en frisk og syk kropp, og de fleste fastleger er i tillegg spesialister i allmennmedisin med fem års etterutdanning. De har en svært allsidig kompetanse, også på kvinners helse. Det vil svekke, snarere enn styrke kontinuiteten å dele opp helsetilbudet.
Det er langt fra å være ekspert på svangerskap og andre friske tilstander, til å få samme helhetlige medisinske kompetanse som fastleger har.
Forebyggende og «medisinsk» helse henger sammen og kan ikke deles opp. Det vises til Sverige og en «kvinnehälsovård» med jordmor som krumtapp, men snakkes ikke om at de ikke har en fastlegeordning. Det kommer hyppig delegasjoner fra Sverige for å lære av vårt helhetlige og kontinuitetsbærende system, fordi det ikke fungerer tilfredsstillende der. Og hvor er forskningen om at «alt» i Sverige er så bra?
I dag er fastlegen den eneste som ser hele mennesket helhetlig i en stadig mer fragmentert tjeneste. Spillet som foregår dreier seg om mer enn at #jordmorkan. Fastleger er lei av å høre at de ikke har tid, ikke er lavterskeltilbud, at enkelteksempler forteller hvor dårlige de er, av å forties, og av å høre at andre vil ha oppgavene deres fordi legene visstnok har mer enn nok av andre oppgaver. Har noen spurt fastlegene?
Det finnes løsninger for å få en bedre fastlegetjeneste, men å ta bort en så stor og viktig del av den er både historieløst og uforsvarlig, aller mest for kvinnene.
Det som foregår nå er en potensiell rasering av hele fastlegeordningen. Vær ærlig om det, men da har vi en helt annen debatt!
Verdens helseorganisasjon anser seksualisert vold og overgrep som et folkehelseproblem. Norske undersøkelser viser at hver fjerde kvinne og hver tiende mann har vært utsatt for seksuelt krenkende atferd før de fylte 16 år. Dette er alarmerende tall.
Derfor er det prisverdig at psykologene John-Filip Lundhaug Strandmoen og Øyvind Sandsether engasjerer seg i spørsmålet om bruk av seksualiserte dukker av barn representerer risiko for nye overgrep mot barn.
PSYKOLOGSPESIALIST: Pål Grøndahl. Foto: Aurora Nordnes, psykologisk.no Vis mer
Dessverre velger forfatterne å kritisere mine uttalelser på grunnlag av et enkelt intervju i Dagbladet 3. mars som inngangsvinkel for sitt innlegg. Hadde de lest flere av de intervjuene jeg gjorde for Nettavisen, NRK og TV2 samme dag ville de sett at jeg uttalte meg mer nyansert enn det de legger til grunn.
Det jeg uttalte var at for enkelte kan slike dukker muligens virke forebyggende mot overgrep mot barn. For andre kan derimot dokkene bli et springbrett til ytterligere overgrep. Jeg presiserte at vi ikke har tilstrekkelig forskningsmessig kunnskap om dette.
De hevder å ha forskningsmessig belegg for at bruk av seksualiserte barnedokker vil øke risikoen for overgrep. De skriver blant annet at: «I selvrapporteringsstudier bekrefter mange av dem som har brukt bilder og filmer med seksualiserte framstillinger av barn, at de også har begått overgrep mot barn». Det er flere problemer her. De mener at bruk av dukker representerer samme risikofaktor som å ha sett overgrepsfilmer. Hvordan vet de det?
De skriver at «mange» med enkel tilgang til overgrepsmateriale også begår seksuelle overgrep. Men hvor sterk sammenhengen er opplyser de ikke. Forfatterne bruker uttrykk som «mange» og «noen». Det er upresist.
Forfatterne refererer ikke til en eneste studie som dokumenterer klar sammenheng mellom bruk av seksualiserte dukker og økt risiko for overgrep. De framkaster psykologiske læringsteorier som argumentasjon. Men teori er ikke vitenskapelig kunnskap.
Vet vi at bruk av dukker vil øke risiko for overgrep? Vet Kripos noe vi andre ikke vet?
Forfatterne tillegger meg feilaktig antakelser om «katarsis teori», det vil si at bruk av dukker vil føre til lettelse av behovet for overgrep mot barn. Hvor har de det fra?
I debatter er det vanlig å ta en polarisert posisjon og ikke rikke seg en tomme. Jeg gjør likevel et lite forsøk. I Dagbladets intervju ser jeg at mine uttalelser kan framstå som bastante. Jeg burde vært nøyere med sitatsjekken. Jeg er heller ikke prinsipielt uenig med forfatterne i at noen kan få økt risiko for overgrep ved bruk av seksualiserte dukker. Men det gjelder neppe alle.
Å engasjere seg i debatter og å gi uttrykk for standpunkt knyttet til pedofili og seksuelle overgrep mot barn er som å stikke hånda inn i et vepsebol. Andre responser jeg fikk på intervjuene jeg ga 3. mars, var at de var for preget av forbehold. En kan ikke gjøre alle til lags i slike debatter og de vinnes sjelden i media.
Engasjement er viktig. Men det er beklagelig når vi som jobber med overgrepsproblematikk, som terapeuter, forskere eller etterforskere bruker tiden til å kritisere hverandre. Vi bør heller samarbeide for å bringe fram viktig og vitenskapelig basert kunnskap.
