bilindustrien

fra norsk tipping

Gardermoen (Dagbladet): Norsk politi skal fortsatt være ubevæpnet som hovedregel, mener Høyre.

Men «når trusselsituasjonen medfører et ekstra sterkt behov for å beskytte befolkningen og viktige samfunnsinstitusjoner, eller på steder og objekter som er særlig terrorutsatt, kan det tillates generell bevæpning av politiet.»

- Det har skjedd mye på sikkerhetsområdet siden forrige landsmøte. Jeg er mot generell bevæpning, men vi bør ha en lavere terskel for bevæpning i spesielle situasjoner. Trusselbildet blir stadig mer alvorlig. Det gjør at vi må gi politiet mulighet til å være bevæpnet på bestemte trafikknutepunkter og ved store arrangementer, ut fra en faglig vurdering og konkret analyse av trusselsituasjonen, sa Werp til Dagbladet før landsmøtet.

Werp og Høyres justisfraksjon i Stortinget foreslo generell bevæpning av politiet «på steder og objekter som vurderes som særlig terrorutsatt».

Flere fylkeslag kom med lignende forslag. Om beslutningsmyndigheten om bevæpning av politiet på gitte steder og av bestemte objekter skal legges til politidirektoratet eller til det enkelte politidistrikt, bør vurderes nærmere, sier Werp.

Utreder bevæpning

Et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle vil i slutten av mars komme med en evaluering av erfaringene med bevæpning og komme med råd om framtidig bevæpningsordning.

- Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder endret trusselbildet, gjør det nødvendig å utrede behovet for om politiet skal være bevæpnet på mer permanent basis. Utredningen skal danne et faglig godt grunnlag for fremtidig valg om bevæpningen av norsk politi, heter det i mandatet.

Framskutt lagring

Fra november 2014 til februar 2016 var politiet midlertidig bevæpnet med bakgrunn i et skjerpet trusselbilde.

Etter endring av våpeninstruksen i oktober 2013 har politiet i dag såkalt framskutt lagring, det vil si at våpenet er oppbevart i politiets kjøretøyer, og operativ leder kan gi klarsignal om bevæpning.

Overskuddsinformasjon

Landsmøtet vedtok å sikre strenge begrensninger på oppbevaring og bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll og gjennomgå reglene for oppbevaring og bruk av slik informasjon.

Landsmøtet avviste en dissens om å «gjeninføre kravet om at bruk av overskuddinformasjon fra kommunikasjonskontroll forutsetter at informasjonen omhandler forhold som ville gitt grunnlag for kommunikasjonskontroll i første omgang.»

fra Easyshopper

(Dagbladet): – De snakker om demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Våre såkalte europeiske venner har strøket på eksamen.

Det sa Tyrkias statsminister, Binali Yildirim, etter at barne- og familieminister Fatma Kaya ble stoppet av politiet i Rotterdam lørdag.

Dette kun 30 meter unna byens tyrkiske konsulatet, ifølge nederlandske medier.

- Denne bygningen tilhører landet mitt, og jeg er en minister i det landet, skal Fatma Kaya ha sagt til en politimann, ifølge NOS.

- Sterke represalier

I natt meldte nederlandske myndigheter at Kaya blir eskortert til Tyskland, noe som førte til store demonstrasjoner.

Der skal demonstranter ha kastet flasker, for så å angripe politibiler, før politiet brukte vannkanoner for å bryte opp folkemengden.

Ifølge Associated Press lover Yildirim nå represalier mot Nederland.

- Det vil komme sterke represalier som følge av behandlingen landet har gitt tyrkiske ministere med diplomatisk immunitet, sier Yildirim om hendelsene som startet med at utenriksminister Mevlut Cavusoglu fikk flynekt.

Kan få utvidet makt

Cavusoglu og Kaya skulle drive valgkamp for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Nederland. Dette i forkant av en folkeavstemning i april der presidenten kan få utvidet makt, blant annet ved hjelp av tyrkere bosatt i andre land.

- Tyrkiske myndigheter har truet med sanksjoner. Det gjør det umulig å komme fram til en løsning. Av den grunn har Nederland gjort det klart at statsrådens landingstillatelse er trukket tilbake, skrev Nederlands statsminister Mark Rutte i en melding som vekket Erdogans vrede.

Provoserte Merkel

Tyrkias president har kalt nederlenderne for «nazi-etterkommere» og «fascister». Det har fått Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, til å reagere.

- Nazisammenligninger fører bare vondt med seg, fordi de ufarliggjør overgrepene som nazistene faktisk begikk, sier Merkel, ifølge CNN.

Hun er også kritisk til måten Tyrkia bedriver politikk på, og la vekt på de store forskjellene mellom landet og EU.

- Disse store forskjellene henger sammen med hvordan et reelt demokrati fungerer og hvorvidt det følger sine egne lover. De henger også sammen med ytringsfriheten i Tyrkia, mener Angela Merkel.

fra Easyshopper

I boka mi «Hvem skal bygge landet» beskriver jeg hvordan sosial dumping i flere bransjer nå har utviklet seg til regelrett arbeidsmarkedskriminalitet. I en situasjon der vi trenger sterkere fagforeninger og mer kontroll, har Høyre-Frp-regjeringen valgt motsatt vei: De har svekket arbeidsmiljøloven og fagbevegelsen, deregulert arbeidsmarkedet og åpnet opp for mer midlertidige ansettelser. De har også fått kritikk for sin svake og mangelfulle innsats mot arbeidslivskriminaliteten. I morgen behandler for eksempel Stortinget Riksrevisjonens knusende dom over regjeringens innsats. Og ifølge regjeringen selv melder alle kontrolletatene om at arbeidslivskriminaliteten er «blitt mer omfattende, grovere og mer sammensatt» på Høyres og Frps vakt.

Utviklingen er dessverre ikke overraskende. Både Høyre og Frp har stemt imot alle de viktigste tiltakene mot sosial dumping, helt siden begynnelsen av 1990-tallet. Da stemte Høyre og Frp mot det kanskje viktigste enkelttiltaket av dem alle, nemlig allmenngjøring. Det var LO og Arbeiderpartiet som kjempet frem loven som gjorde det mulig å allmenngjøre tariffavtalenes bestemmelser, slik at man fikk lagt et «lønnsgulv» i bransjer der sosial dumping er utbredt. For LO hadde dette vært en forutsetning for å slutte seg til EØS-avtalen, men loven møtte sterk motstand. Høyres daværende stortingsrepresentanter Kristin Clemet (nå leder av Civita) og John G. Bernander (senere NHO-sjef) representerte partiet i kommunal- og miljøvernkomiteen, som behandlet lovforslaget. Bernander definerte «såkalt sosial dumping» som «faren for at arbeidstagere fra europeiske lavkostland skulle kunne ta arbeid her til gunstigere betingelser enn det norsk arbeidskraft kan tilby.» Ordvalget var neppe tilfeldig. Det som for noen fremstår som dårligere vilkår og brutalisering, fremstår for andre som gunstigere og mer fleksibelt.

Fremskrittspartiets talsmann i saken, Pål Atle Skjervengen, hevdet på sin side at allmenngjøring ville «hindre enhver konkurranse fra folk som f.eks. enten er veldig unge og ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, eller som kommer fra et annet EØS-land, f.eks. portugisere, som måtte være vant til noe lavere lønnsnivå hjemme, hindre at de skal få lov til å komme inn på arbeidsmarkedet til en konkurransedyktig pris – eller lønn, om man vil.» Slik ville Arbeiderpartiet «ødelegge en av de mest positive effektene ved det indre marked (…) hvor man også kunne konkurrere direkte på lønnsnivå. Den muligheten blir nå borte i Norge, og da går vi glipp av noe av det beste med hele EØS-avtalen».

Fremskrittspartiets representant mente at «dersom arbeidstagere fra andre EØS-land (…) kan bidra til å presse kostnadsnivået i Norge ned ved å jobbe til litt lavere lønn, ser jeg på det utelukkende som en fordel.»

Da loven om allmenngjøring til slutt ble vedtatt i 1993, var det etter sterk motstand fra borgerlig hold, også i pressen. Høsten 1992 hadde Dagens Næringsliv slått an tonen på lederplass:

«Meget bevisst er et nytt begrep introdusert i EØS- og EF-sammenheng: Sosial dumping. Det gir assosiasjoner om menneskelige tragedier og uansvarlig politikk. Det leder tanken hen på fattige innvandrere som skal arbeide for lønninger under eksistensminimum i rike land. I virkeligheten dreier det seg om arbeidskraftens konkurranseevne. Nok en gang viser politikere at de egentlig ikke aksepterer de ideer som ligger til grunn for det europeiske samarbeidet. (…) I prinsippet er det (…) ingen forskjell på å frakte portugisere til Norge for å bygge et hus og å importere et ferdighus fra Portugal.»

På lederplass klaget Aftenposten over at loven var «skreddersydd for LO», og kronikkredaktør Kjell Hanssen skrev at:

«For å møte det frie arbeidsmarkedet forsøker man nå å forhindre at det skal virke i Norge. En ny lov skal forby at utlendinger driver «sosial dumping» med seg selv – dvs. arbeider for lavere lønn enn nordmenn.»

Den norske høyresiden var forent i sin motstand mot allmenngjøring som virkemiddel – helt på tvers av interessene til mange av de seriøse arbeidsgiverne. Da Bondevik II-regjeringen evaluerte loven i 2005, mottok de for eksempel en felles høringsuttalelse undertegnet Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund, Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes landsforbund, Byggmesterforbundet, Norske rørleggerbedrifters landsforening, Norske anleggsgartnere og Norske murmestres landsforening. Arbeidsgiverne skrev blant annet:

«Vi ser på Lov om allmenngjøring av tariffavtaler som det viktigste redskapet til å sikre anstendige lønns- og arbeidsforhold for utlendinger som oppholder seg i Norge og dessuten til å sikre ordnede forhold i den norske byggenæringen. Vi ønsker en byggenæring med bedrifter som er i stand til å by sine medarbeidere – både utenlandske og norske – anstendige vilkår og gode arbeidsplasser.»

Uten en allmenngjøringsordning vil importen av arbeidskraft kunne trekke etter seg en lang rekke uheldige virkninger, herunder styrke uheldige tendenser som vi ser i dag. Vi ønsker å unngå at arbeidstakere i byggenæringen blir en sosial og økonomisk ‘lavkaste’, med de problemer dette medfører for næringen, samfunnet og enkeltmennesker. Vi ønsker videre å demme opp for uheldige endringer i bedriftsstrukturen og driftsmåtene i næringen. Press på lønnskostnadene gjør det vanskeligere å drive med fast ansatte og kan føre til oppblomstring av ‘svart’ arbeid.

I motsetning til andre land der det har vokst frem store lavlønnssektorer av «arbeidende fattige», har vi i Norge møtt denne utviklingen med politiske tiltak og en målrettet innsats for å gi arbeidsinnvandrerne rettigheter og få dem fagorganisert. Det gjør oss til en sjelden fugl i et Europa der kappløpet mot bunnen har tiltatt i styrke de siste årene, og hvor «atypiske ansettelser» er blitt det typiske. Men vi er ikke skjermet mot denne utviklingen – tvert imot.

Fordi den urettferdige konkurransen om sikkerhet, lønn og arbeidsforhold er så sterk, og fordi de useriøse aktørene er så tilpasningsdyktige, har det hele tiden vært nødvendig å fylle på med nye tiltak. Under Stoltenberg II-regjeringen kom det derfor hele tre handlingsplaner mot sosial dumping, med en rekke tiltak som bidro til å bekjempe utviklingen. Den siste handlingsplanen kom helt på tampen av forrige stortingsperiode, og rakk aldri å bli satt fullt ut i livet. Deler av den ble til og med reversert, som fagforeningenes kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie. Etter at Høyre og Frp tok over i 2013 har arbeidet for et seriøst arbeidsliv enten blitt satt i revers eller på pause. Som Byggmesterforbundets Frank Ivar Andersen har sagt, så har vi nå mistet en hel stortingsperiode i kampen mot sosial dumping.

Vi ser også at den norske allmenngjøringsordningen ikke fungerer godt nok, og at det i enkelte bransjer foregår en uakseptabel lavlønnskonkurranse. Derfor kreves det et forenklingsarbeid som gjør redskapet mer effektivt. I tillegg må bemanningsselskapene reguleres strengere, løsarbeiderkontraktene deres avskaffes – og det organiserte arbeidslivet styrkes. Alt dette har Arbeiderpartiet foreslått, men Høyre og Frp har – nok en gang – stemt imot. Det er alvorlig for norsk arbeidsliv. Men det er også noe vi kan gjøre noe med ved høstens stortingsvalg.

fra Easyshopper

Alle som er ansatt ved hoffet må underskrive en livslang taushetserklæring. Dette er kronen på verket for lukkethetskulturen som omslutter hoffet, og effektivt hindrer innsyn for omverdenen. Det som kanskje var ment å sikre de kongelige et snev av privatliv, har i stedet blitt noe som garanterer at kritikkverdige forhold aldri blir kjent.

Dette er en enorm, og naiv, tillitserklæring til kongen og hans omgivelser. En tro på at vår gode konge og hans følge vil holde orden i eget hus. Behandle alle skikkelig, følge lover og regler og ikke falle for fristelsen til å utnytte systemet til sin egen fordel.

Dagbladets avsløringen av hvordan de kongelige har brukt hoffets ressurser til sine private eiendommer, selv om Stortinget bevilget midlene til de offentlige eiendommene, er beviset på at systemet har feilet. Dette er ikke omstridt. Stortinget har slått fast at praksisen må opphøre, og har bedt om mer åpenhet.

De kongelige har i praksis overført verdier fra offentlig eiendom til privat eie. Kongefamilien har en privatøkonomi, og denne har de kunnet styrke ved kjøp av flere private eiendommer som de sannsynligvis ikke ville hatt råd til å holde seg med slik bevilgningene fra Stortinget er i dag.

Praksisen har pågått i årevis uten at noen har reagert. Verken fra innsiden, fra Riksrevisjonen som har et noe større innblikk i pengebruken eller fra pressen som knapt får innsyn i noe som helst. Dagens brev fra «en lakei» ved hoffet hevder at avsløringene Dagbladet har gjort, kun er toppen av isfjellet. Det kan vi levende forestille oss. Det vi har skrevet og omtalt har vært grundig dokumentert, ved hardt tilkjempet innsyn i det lille som er åpent og ved systematisk kartlegging med datastøttet journalistikk.

Vi har ikke basert våre avsløringer på anonyme kilder. Når vi i dag velger å publisere innlegget fra en anonym kilde med tilknytning til hoffet, er det fordi vedkommende er å betrakte som en varsler. Vi kjenner identiteten. En person som ikke kan nå fram med sin kritikk på andre måter enn dette. Som forteller om intriger og maktspill og en dysfunksjonell organisasjon. Brevet er et varsko om at kongehuset må åpne opp dørene, slik at makta ter seg.

Gårsdagens sak i Dagbladet om hvordan kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved slottet har ringt avisas kilder, er et eksempel på hvordan maktmisbruket utspiller seg i det daglige. Det viser ukulturen som kan oppstå i en opphøyet organisasjon som er skjermet fra kritikk, der de på innsiden kan manipulere og manøvrere fordi tilgangen på informasjon er så ulikt fordelt.

Varslerinstituttet er en avgjørende sikkerhetsventil i et demokratisk samfunn. To av våre mest kjente tilfeller de siste årene er er Robin Schaefer-saken fra Bergen og Jan Erik Skogs varsel om kritikkverdige forhold i busselskapet Unibuss. En av de mest omfattende korrupssaker i Norge. Begge fikk Fritt Ords pris i 2015.

Når kritikken ikke når fram, er vi avhengige av enkeltpersoner som viser mot og trosser indre justis. Samvittighetsfulle menneskers lojalitet ligger hos samfunnet og vår felles interesse, ikke hos systemet.

fra Easyshopper

(Dagbladet): President Donald J. Trump hevdet lørdag i forrige uke at Barack Obama hadde overvåket ham under valgkampen.

- Er det lovlig for en sittende president å avlytte en presidentkandidat før valget, spurte Trump i en av flere meldinger på Twitter.

Siden den gang har ikke Det hvite hus kommentert grunnlaget for anklagene.

Nå krever imidlertid etterretningskomitéen i Representantenes hus at presidenten utdyper sine påstander, ifølge NTB.

Nyhetsbyrået skriver at politikerne har bedt om beviser innen mandag.

Obama avviser anklagene

Beslutningen til komitéen kommer etter at Obama benektet å ha overvåket Trump. Dette gjennom talsmann Kevin Lewis:

- En grunnleggende regel i Obama-regjeringen var at ingen tjenestemann i Det hvite hus noensinne blandet seg inn i uavhengig etterforskning ledet av Justisdepartementet, heter det i uttalelsen, blant annet er gjengitt av ABC News.

- Som en del av den praksisen, beordret verken president Obama eller noen annet stabsmedlem i Det hvite hus overvåking av noen amerikansk borger. Å antyde noe annet, er rett og slett usant, hevder Lewis videre.

- Det vil bli bevist

Trump selv skal ha vært rasende da han framsatte påstandene.

Under et helgeopphold i Florida, traff Trump Christopher Ruddy – redaktør av det konservative nettstedet NewsMax.

Til Washington Post sa Ruddy at Trump fortalte ham følgende: «Dette vil bli etterforsket. Alt vil komme ut. Det vil bli bevist at jeg har rett».

- Han var rasende. Jeg har aldri sett ham så sint, uttalte Ruddy til avisa.

Comey utspørres

Tidligere FBI-direktør James Comey skal på sin side ha bedt USAs justisdepartement om å tilbakevise Trumps utsagn.

Dette ifølge New York Times.

Comey har ennå ikke kommentert disse opplysningene. Han kommer til å bli utspurt i forbindelse med saken senere denne måneden, ifølge NTB.

Utspørringen av Comey kommer samtidig som han skal svare på spørsmål angående granskingen av Russlands rolle i fjorårets valgkamp.

fra Easyshopper

Politi og hundrevis av demonstranter barket natt til søndag sammen utenfor det tyrkiske konsulatet i Rotterdam. Politiet brukte vannkanoner mot mengden.

Tyrkerne protesterte mot behandlingen av den tyrkiske familie- og sosialministeren Fatma Kaye tidligere på dagen.

Demonstrasjonen var i mange timer en stille protest fra over tusen mennesker utenfor konsulatet. Noen skal imidlertid ha kastet flasker og angrepet politibiler, som så ble trukket tilbake. Politiet sendte inn ridende politi med batonger, hunder og vannkanoner i et forsøk på å bryte opp demonstrantene.

Eskortert ut

Familieminister Kaye var i Tyskland for å delta på politiske møter da hun lørdag bestemte seg for å kjøre til Nederland i bil.

Dette etter at nederlandske myndigheter nektet flyet med hennes regjeringskollega utenriksminister Mevlut Cavusoglu å lande i Rotterdam tidligere samme dag.

Hun ble først stanset av grensepolitiet idet hun krysset grensen fra Tyskland i bil lørdag. Deretter ble hun holdt tilbake av politiet da hun forsøkte å komme inn på det tyrkiske konsulatet i Rotterdam senere.

Hun ble ifølge nederlandske medier bedt om å forlate landet, men nektet i flere timer å gå ut av bilen utenfor konsulatet. Natt til søndag ble hun flyttet over i en annen bil og ført vekk med politieskorte.

- Hun er på vei fra Rotterdam til Tyskland. Hun blir tatt til grensen og utvist, uttalte byens ordfører Ahmed Aboutaleb kort tid etter.

Uønsket

Den svært anspente situasjonen mellom Nederland og Tyrkia startet da nederlandske myndigheter nektet Cavusoglu å delta på et politisk møte på det tyrkiske konsulatet i Rotterdam.

Bakgrunnen for møtet er den tyrkiske folkeavstemningen i april der det skal stemmes over om president Recep Tayyip Erdogan skal få utvidet makt.

Cavusoglu dro i stedet til Metz i Frankrike, der han skal ha møte på konsulatet der søndag, med franske myndigheters tillatelse.

Tyrkia har truet med sanksjoner mot Nederland, og president Erdogan har kalt nederlenderne for “nazi-levninger og fascister”.

Tyrkisk UD kalte lørdag Nederlands chargé d’affaires inn på teppet for å overlevere en formell protest mot behandlingen av landets utenriksminister.

Kort tid etter kunngjorde det tyrkiske utenriksdepartementet i Ankara at den nederlandske ambassadøren til Tyrkia ikke får vende tilbake til Tyrkia med det første.

Ambassadøren er for tiden på reise utenfor Tyrkia.

Mer bråk

Tidligere i uka måtte Cavusoglu avlyse et planlagt valgmøte i Hamburg, noe som fra tysk hold ble begrunnet med dårlig brannsikkerhet i lokalet der møtet skulle finne sted.

Forrige uke avlyste lokale myndigheter i Tyskland flere andre lignende møter. Også her var den offisielle begrunnelsen hensynet til sikkerhet og kapasitet. Også i Østerrike og Sveits har myndighetene satt ned foten for tyrkiske statsråder som ville holde politiske møter.

Foran det nederlandske generalkonsulatet i Düsseldorf i Tyskland protesterte rundt 300 mennesker mot behandlingen av tyrkiske politikere den siste tiden. Ifølge tysk politi var det snakk om en fredelig demonstrasjon. De hadde rundt 150 betjenter og helikopter på stedet, der det ble vaiet med tyrkiske flagg og sunget “Nederland er nazister”.

(©NTB)