bilindustrien

fra Easyshopper

Helt siden tenåra var pappa deprimert. Jeg og lillebroren min var livbøyer som holdt ham oppe. Til slutt holdt selv ikke den livbøyen. Han greide til slutt ikke det å leve mer og tok sitt eget liv i mai i fjor.

I ettertida har det vært vanskelig. Vanskelig fordi det er vondt når noen du er glad i velger å avslutte livet. Vanskelig fordi du tenker at du kunne gjort og sagt mer. Vanskelig fordi det å snakke om selvmord fortsatt er tabubelagt. Vi må kunne tørre å snakke åpent om temaer som er vanskelige, slik at det kan bli litt enklere for dem som sliter psykisk – men også for oss som står igjen etter selvmord.

Jula 2015 ble faren min dårlig. Han var så dårlig at han fortalte meg midt på natta at han hadde et ønske om å dø. Han fortalte meg at han var lei av å krangle med seg selv. At han ikke taklet det å leve.

Det er selvsagt en umulig situasjon for en 24 år gammel ung mann. Jeg har ingen medisinsk kompetanse og kunne bare være til støtte for faren min.

Jeg valgte å ringe AMK. De svarte at siden faren min hadde drukket alkohol, kom de mest sannsynlig ikke til å hjelpe. Jeg kom i kontakt med en turnuslege, men ble blankt avvist og bedt om å eventuelt komme dagen etter med faren min.

Igjen satt jeg alene med en far som var suicidal, uten å vite hva jeg skulle gjøre. Det føltes tungt å bli avvist av spesialisthelsetjenesten. Det føltes tungt å sitte igjen alene. Det føltes tungt å sitte igjen i håpløshet og følelsen av å ha hele verden på sine skuldrer. Jeg hadde ingen medisinsk kompetanse til å ivareta faren min, som trengte hjelp.

Fem måneder etter denne hendelsen greide pappa etter flere forsøk å ta sitt eget liv. Jeg bærer ikke noe nag til spesialisthelsetjeneste eller noen andre. Jeg er heller ikke ute etter å kritisere eller å ta noen. Jeg skriver dette innlegget i håp om mer åpenhet rundt selvmord, og belyse at det kan være behov for mer kunnskap om psykisk sykdom i spesialisthelsetjenesten.

Vi får aldri vite om faren min ville vært i live om han hadde fått hjelp den natta. Jeg er ikke så sikker på om det ville vært tilfelle, og det er heller ikke poenget. Poenget er at det ville føles litt bedre for meg som etterlatt. Jeg ville følt at faren min fikk hjelp i en akutt situasjon. I stedet sitter jeg igjen med en følelse av et helsevesen som til dels sviktet faren min og en følelse av at jeg sviktet pappa. At jeg ikke gjorde nok.

Nå er det litt for seint for alt. For seint å gi den siste klemmen. For seint å si at jeg var glad i ham. For seint å si at han var verdens beste pappa.

Kanskje mer kunnskap og mer åpenhet rundt psykisk helse kan bidra til at vi gir bedre hjelp til de som sliter psykisk. I tillegg burde man kanskje involvere pårørende mer. Det kan hende at ikke alle forteller alt, og at pårørende også kan ha informasjon som kan gjøre behandlingen bedre. I ettertid ser jeg at pappa ikke sa alt til sin psykolog. Kanskje pårørende kan bidra til at behandlingen blir enda bedre.

Jeg har bestemt meg for å være åpen og snakke om pappas sykdom og død. Først og fremst gjør jeg det for min egen del for å bearbeide sorgen, men også for å bidra til økt åpenhet om det å slite psykisk og selvmord. Økt åpenhet vil gjøre det lettere for oss som er igjen etter selvmord. Fortsatt er selvmord og psykisk sykdom et tabu.

Jeg tror pappa levde så lenge han greide. Jeg tror at større åpenhet og kanskje litt mer forståelse fra spesialisthelsetjenesten og kunnskap om psykisk sykdom kunne ha hjulpet pappa.

Vi har fortsatt en stor vei å gå for mer åpenhet og forståelse for psykisk sykdom, men også for hvordan vi ivaretar pårørende. Forhåpentligvis vil framtida være litt mer lys og litt mer enkel for dem som sliter psykisk.

Det skylder vi pappa og tusenvis av andre.

fra Easyshopper

Det såkalte Særdomstolsutvalget, ledet av juss-professor Hans Petter Graver, har denne uka avgitt sin utredning til justis- og likestillingsminstrene. Utvalget har bl.a. vurdert om det bør oppettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene, og om det skal opprettes en forvaltningsdomstol for utlendingssakene.

I dag avgjøres foreldretvister etter barneloven av tingretten, mens saker om tvang etter barnevernloven avgjøres av særskilte fylkesnemder for barnevern og sosiale saker. Utvalget foreslår at foreldretvistene og barnevernssakene samles i noen tingretter og behandles av tingretten som første instans. Dette vil være en fornuftig reform. Mange av barnesakene handler om store inngrep i privatsfæren, og det er derfor helt nødvendig at det organ som tar avgjørelsene oppfattes som uavhengig og kompetent. Her er tingretten en bedre instans enn fylkesnemdene som er en del av forvaltningen. En slik endring vil øke tilliten til at prosesser og avgjørelser er uavhengige og grundig vurdert. Samtidig løser ikke den foreslåtte reformen de betydelige utfordringene for rettssikkerheten som finnes i barnevernets arbeid. Det er viktig å huske at det er på myndighets- og forvaltningsnivået at rettssikkerheten i praksis er viktigst.

Fra ulike politiske retninger har det kommet krav om å opprette en utlendingsdomstol som skal ta over den klagebehandlingen som i dag foregår i Utlendingsnemda (UNE). Frp vil ha en slik domstol for å begrense adgangen til å begjære omgjøring av avgjørelser. SV vil på den annen side ha en domstol som styrker asylsøkeres rettssikkerhet gjennom bedre innsyn og mulighet til kontradiksjon.

Utvalget argumenterer på en nokså pragmatisk måte. UNE behandlet i 2015 ca. 10000 klagesaker, og det er denne saksmengden som vil gå til en eventuell forvaltningsdomstol. Det innebærer at det meste av forhandlingene vil foregå skriftlig, og ikke på samme måte som dagens domstoler behandler sivile saker. Utvalget peker også på hensynet til politisk styring på området. Det mener dessuten at økt rettssikkerhet kan oppnås gjennom endringer i UNEs klagebehandling.

Det er i seg selv et mål å beholde et så enhetlig domstolssystem som mulig, bl.a. fordi det gir dommerne bred erfaring. Samtidig er det liten tvil om at det er behov for endringer i UNEs klagebehandling, bl.a. når det gjelder muntlige forhandlinger, innsyn i klagebehandlingen og kontradiksjon. Om den sittende regjeringen er interessert i økt rettssikkerhet, gjenstår å se.

fra Easyshopper

Dagbladet har denne vinteren satt søkelys på noe vi i FO har vært bekymret for lenge. Stadig flere ansatte i barneverntjenesten rapporterer om grov netthets, sjikane, trusler eller vold. Vi er glad for at barneministeren endelig innrømmer at dette er et stort problem. Nå håper vi at regjering og kommunenes administrative og politiske ledelse går sammen for å gjøre noe med situasjonen.

Tenk deg at du akkurat har fått ny jobb. Du har brukt tre år på en spennende utdanning, og gleder deg til å ta fatt på arbeidslivet – eller en ny karrierevei. Da du får den første arbeidsoppgaven går du grundig og samvittighetsfullt til verks. I prosessen rådfører du deg med erfarne kolleger som hjelper deg med å vurdere hvordan du skal løse den best mulig. Deretter går du hjem, henter toåringen i barnehagen og lager middag sammen med samboeren din. På kvelden, når toåringen endelig har sovnet, har du omsider tid til å logge deg inn på Facebook. Det første som møter deg er en rød firkant med et uvanlig høyt tall. Da du klikker deg videre drar du kjensel på noen navn du jobbet med tidligere på dagen. De har skrevet noe på veggen din, og lagt ut et bilde av deg. Det er flere hundre «likes» og like mange delinger. Personen skriver at noen burde kidnappe toåringen din. Selv sier vedkommende at han skal slå deg med et balltre.

Slik kan dagen til de som jobber i barneverntjenesten fortone seg. 6 av 10 ansatte i barnevernet har opplevd grove trusler, vold eller netthets. Dette er mennesker som hver dag går på jobb for å beskytte barna våre, og av den grunn blir hetset og truet på nettet. Bare fordi de gjør den jobben de er satt til å gjøre og utdannet til. Kan vi akseptere det?

Noe av det viktigste i et sivilisert samfunn er at vi har folk som beskytter de aller svakeste blant oss. Vi trenger mennesker som i verste fall orker å ta jobben med å frata foreldre barna fordi de har vært utsatt for vold eller annen omsorgssvikt. Vi trenger noen som redder jenter og gutter fra foreldre som forgriper seg på dem seksuelt. Vi trenger mennesker som orker å ta kampen mot voksne som bedriver psykisk terror overfor sine barn, og fortsetter med det overfor de som jobber i barnevernet hvis de griper inn.

Mange av våre medlemmer opplever dessverre å bli stående alene når de opplever netthets og trusler. Når barnevernsansatte i tillegg er overarbeidet på grunn av underbemanning, og ikke føler de får gjort jobben sin godt nok, ender de i et umenneskelig krysspress som i ytterste konsekvens går utover barna. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringen, lokalpolitikere, rådmenn og arbeidsgivere må i mye større grad komme på banen og stille opp for sine ansatte.

Vi er glad for at barneministeren i Dagbladet torsdag 9. mars innrømmer at de har feilet. Nå håper vi i FO å bli invitert inn til rådslag, men aller mest håper vi at noe blir gjort for å endre denne negative utviklingen som har eskalert over lang tid.

Det er helt avgjørende at barnevernet består av dyktige og kompetente fagfolk. Regjeringen må bevilge penger til flere stillinger, kommunene må prioritere barneverntjenesten, og arbeidsgivere må ha rutiner for å ivareta medarbeidere som utsettes for hets. Vi kan ikke leve med at trusler og netthets fører til at omsorgsfulle og kompetente medarbeidere i barnevernet skremmes bort fra yrket sitt.

Å jobbe i barnevernet skal ikke bety at man må finne seg i trusler, sjikane, vold eller netthets. Da får vi et dårligere barnevern. Hvem skal beskytte barna våre hvis ingen orker å jobbe i barnevernet?

Det er på høy tid å beskytte beskytterne.

fra Easyshopper

Da jeg fortalte en kollega at jeg skulle skrive en artikkel om «Høyres sjel», kom svaret umiddelbart: «Den blir kort!»

Nysgjerrigheten lot seg ikke kvele så enkelt. Særlig ikke når pendelen i partiet tilsynelatende er i ferd med å flytte seg litt, fra valgfrihet mot mer statlig styring. Fra verdimessig motivert forsvar av skattekutt til «moderate» skattekutt. Er det valgstrategiske manøvre for å tekkes velgerne i midten, de såkalte lillevelgerne? Eller det en reell bevegelse i partiet på grunnplanet. Er Høyres sjel i bevegelse?

Før forrige valg markedsførte Høyre seg som det nye «arbeidspartiet», og parkerte debatten om kutt i sykelønna. Diskusjonen om karakterer i femteklasse på barneskolen har falt bort og på dette landsmøtet ble det vedtatt 10 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen. Før valget i 2013 vedtok partiet å fjerne fedrekvoten, med et klassisk argument fra høyresidens kartotek: valgfriheten skal være størst mulig. Det er opp til familiene å styre sine liv.

Resultatet er nå klart: andelen menn som tar ut mer enn 10 uker pappaperm har falt fra 34 til 12 prosent. Dermed lød dette fra talerstolen på Høyres landsmøte i går: «Det som var ment å gi valgfrihet, fører til mindre reell valgfrihet. Fedre står forstatt i kryssild mellom hjemmet og arbeidsgiver». Disse ukristelige ord kunne stammet fra en ivrig SV-er, men kom ut av munnen på Tina Bru. En stigende stjerne i Høyre.

Det er tilsynelatende ikke orden på noe lenger. Aftenposten hadde det moro i går ved å be SV-leder Audun Lysbakken lese gjennom Høyres program og markere med gult der hvor han var enig. Det ble mye gult.

At det er stor enighet om mange av de grunnleggende verdiene i norsk politikk, er ikke nytt. Høyre sier også de vil ha små forskjeller, flere arbeidsplasser og muligheter for alle. Det er virkemidlene det strides om. Utjevner vi forskjeller ved mindre adgang til midlertidige stillinger eller ved å satse på utdanning? Stimulerer vi jobbskaping med skatteletter eller ved målrettede statlige grep? Slike ting.

Forvirringen om skillelinjene i politikken oppstår når Høyre plutselig vil trekke alle landets smårollinger inn i statens lune favn, så tidlig som mulig. Når Høyre begynner å flørte med tanken om å gi gratis barnehage og SFO til alle.

Da napper det i ryggmargen hos Høyre-folk. Dissensforslaget på landsmøtet ble også stemt ned. Det hjalp kanskje å ha Kåre Willoch på laget, selve personifiseringen av det som kanskje er Høyres sjel. I sin tale før avstemningen advarte han sterkt mot å kutte barnetrygden som skulle finansiere det hele.

«Høyre er et parti som…» På et landsmøte er det mange som tar ordet og argumenterer sterkt for sitt syn, med henvisning til hva partiet «er». I Høyre er det ganske mange ting.

Sannheten er at Høyre ikke i utgangspunktet er et veldig ideologisk parti. På samme måte som Arbeiderpartiet er en koalisjon, er også Høyres utgangspunkt det samme. Mot et sterkt og dominerende sosialdemokratisk parti har Høyre utviklet seg som en samlende bevegelse på motsatt side, med mange motstridende synspunkter internt.

På landsmøtet har det vært hoiende klimataler, mens politikken som er vedtatt definitivt er moderat. Eggdonasjon deler partiet på midten, uten at det blir kaos av den grunn.

Jan P. Syse var «fanatisk moderat». Den pragmatiske Erna Solberg blir ofte ertet for å være en politisk praktiker, men er egentlig en typisk representant for det samme.

En delegat på landsmøtet som bruker helga på å løpe rundt i gangene for å forsøke å overtale de andre om sine saker, forteller at det er ett argument som fungerer: «Det virker». Han kan variere med et annet: «det virker ikke». Da lyttes det interessert, med middel- og øvre middelklasseperspektivets sans for orden. Pragmatismen henger like trygt som blazerne rundt skuldrene på Høyre-folket.

Høyre har vært gode på å dyrke myten om sin egen ideologi, og har i motsetning til Arbeiderpartiet unge «ideologer» som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Minerva-redaktør Nils August Andresen. Men den praktiske tilnærmingen er likevel den fundamentale. Når unge profiler i partiet skal tøffe seg litt og oppsummere politikken deres, sier de «hashtag helheten».

fra Easyshopper

(Dagbladet): Bor du sør i Norge, har vi en god nyhet til deg: til uka kan du oppleve vårlige temperaturer opp mot – og kanskje over – ti grader.

Det er dessverre en hake, forteller statsmeteorolog Anita Ager-Wick ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

- Sørlandet og Østlandet for stort sett opphold, perioder med sol og behagelige temperaturer nesten hele neste uke, men regn med litt vind, sier Ager-Wick.

Hvis du på død og liv skal henge fra deg vinterjakka hjemme, kan det derfor være lurt å ikle seg med en vindjakke, mener meteorologen.

- Temperaturene skyldes stor lavtrykksaktivitet, og det gjelder hele Østlandet og Sørlandet. At temperaturene kan komme opp mot ti grader, og kanskje over, på dagen, er godt mulig, sier Ager-Wick.

Mildvær også i nord

Nord-Norge blir imidlertid ikke helt forbigått av vårværet. Lavtrykket vil også gå nordover, men hvor langt det når, er for tidlig å si.

- Deler av både Nordland og Troms vil nok få smake på mildværet, sier statsmeteorologen Ager-Wick, som selv sitter i Tromsø, og legger derfor til:

- Her har det vært flott vintervær, så her i nord håper vi at temperaturene forblir på minussiden.

For i tillegg til mildere vær, er det også meldt nedbør og vind flere steder i nord. Nordland og Troms er særlig utsatt, forteller meteorologen.

Helgeværet

Og lavtrykket melder seg allerede i helgen. Kombinert med nedbør fra vest og vind fra sør, kan det skape skydekke, kanskje også tåke, i Oslo og Holmenkollen på søndag. Ikke de beste forholdene til det planlagte hopprennet i Norges nasjonalanlegg.

- Dette kan skape tåke, i alle fall muligheter for lavt skydekke. Det gjør seg først og fremst gjeldende tidlig på dagen, så det kan også sprekke opp, sier Ager-Wick.

Slik blir været helgeværet i Norge, ifølge meteorologen:

• Nord-Norge: Lørdag og søndag er det meldt nedbør i form av snøbyger i Nord-Norge. Søndag kommer lavtrykket inn mot Troms og Finnmark fra Nordland. Særlig Nordland får stigende temperaturer i helga. I Troms og Finnmark kommer bygeværet til å roe seg, og det kan bli litt sol. I Bodø kan det bli opp mot fire, fem plussgrader på søndag. Nedbøren som er varslet, vil komme som snø i fjellene.
• Midt-Norge: Fra vest kommer det en front som vil gi regn på kysten og snø i høyden. På Vestlandet blir det stort skyet hele lørdagen. Fronten fra vest setter opp et særlig vindfelt. Særlig Vestlandet får merke både vind og nedbør. Det relativt beste været får Møre og Romsdal, som ligger delvis i le for vinden. Der blir det minst nedbør og perioder med sol. Trøndelag kan få av det samme været. Også i Midt-Norge vil lavtrykket gjøre seg gjeldende.
• Sør-Norge/Østlandet: Lavtrykket fortsetter å prege Sør-Norge og Østlandet, og store deler av regionen ligger i le for den verste vinden fra vest. Det kan imidlertid blåse godt flere steder.